2 Korinterbrev 11:21
Til min skam sier jeg dette, som om vi har vært svake. Men i det som noen våger, (uten at jeg mener det alvorlig,) det våger også jeg.
Til min skam sier jeg dette, som om vi har vært svake. Men i det som noen våger, (uten at jeg mener det alvorlig,) det våger også jeg.
Til skam sier jeg det, som om vi hadde vært svake. Men hva enn noen drister seg til — jeg taler dåraktig — det drister også jeg meg til.
Til skam for meg sier jeg det: vi var svake. Men i det som noen våger—jeg taler i dårskap—våger også jeg.
Til skam for oss sier jeg: Vi har vært svake. Men det noen våger (jeg sier det i dårskap), det våger også jeg.
Jeg taler når det gjelder skam, som om vi har vært svake. Men uansett hvor noen er modig, (jeg taler dumt,) er jeg modig også.
Jeg snakker i forbindelse med skam, som om vi har vært svake. Men hvor som helst noen er modig (jeg snakker tåpelig), er jeg også modig.
Til skam sier jeg dette, at vi sto svakt der; men det som noen er dristig av — jeg taler i tåpelighet — det er jeg også dristig av.
Jeg taler etter vanære, som om vi hadde vært svake. Men hvor andre er dristige (jeg taler i dårskap), der er jeg også dristig.
Jeg sier dette med skam, som om vi skulle ha vært svake. Men det noen våger å skryte av — i dumhet snakker jeg nå — det våger også jeg.
Jeg taler om dette til vanære, som om vi var svake. Men hva noen enn våger seg på (jeg taler som i dårskap), det tør jeg også.
Jeg taler om den kritikk og forakt vi har møtt, som om vi var svake; men der noen er dristige (jeg taler kanskje tåpelig), er jeg også dristig.
Til min skam må jeg si at vi var svake til å gjøre slike ting. Men om noen andre våger å rose seg av noe (jeg snakker nå i dårskap), våger også jeg.
Til min skam må jeg si at vi var svake til å gjøre slike ting. Men om noen andre våger å rose seg av noe (jeg snakker nå i dårskap), våger også jeg.
Det sier jeg til min skam, som om vi var svake. Men det enhver våger å gjøre (jeg sier det i dårskap), det våger jeg også.
To my shame, I must admit that we were too weak for that! Yet whatever anyone else dares to boast about—I am speaking like a fool—I also dare to boast.
Til vanære sier jeg, som om vi var svake. Men hvor noen er frimodige (jeg taler i dårskap), der er jeg også frimodig.
Til Skam siger jeg dette, at vi (deri) vare svage; men det hvoraf Nogen er dristig, — jeg taler i Daarlighed — er og jeg dristig af.
I speak as concerning reproach, as though we had been weak. Howbeit whereinsoever any is bold, (I speak foolishly,) I am bold also.
Jeg taler om tilkortkommenhet, som om vi har vært svake. Men der andre våger, (jeg taler dåraktig,) våger jeg også.
I speak concerning reproach, as though we were weak. But in whatever anyone is bold—I speak foolishly—I am bold also.
I speak as concerning reproach, as though we had been weak. Howbeit whereinsoever any is bold, (I speak foolishly,) I am bold also.
Som en form for nedsettelse sier jeg at vi har vært svake. Men hva noen enn måtte være djerv i (jeg taler i tåpelighet), så er jeg også djerv.
For å nedverdige meg selv sier jeg dette, som om vi var svake. Men hva enn noen er modig i, sier jeg i dumskap: også jeg er det.
Jeg taler til min egen skade, som om vi hadde vært svake. Men der noen er dristige (jeg taler i dårskap), er jeg også dristig.
Jeg sier dette for å skamme oss, som om vi hadde vært svake. Men hvis noen opphøyer seg (jeg snakker som en tåpelig person), vil jeg gjøre det samme.
I speak by way of disparagement, as though we had been weak. Yet {G1722} whereinsoever {G302} any is bold (I speak in foolishness), I am bold also.
I speake as concernynge rebuke as though we had bene weake. How be it wherin soever eny man dare be bolde (I speake folisshly) I dare be bolde als
I speake concernynge rebuke, as though we were weake.Wherin so euer now eny man darre be bolde (I speake folishly) therin darre I be bolde also.
I speake as concerning the reproche: as though that we had bene weake: but wherein any ma is bold (I speake foolishly) I am bold also.
I speake concernyng reproche, as though we had ben weake: Howbeit, wherin soeuer any man is bolde, (I speake foolishly) I am bolde also.
I speak as concerning reproach, as though we had been weak. Howbeit whereinsoever any is bold, (I speak foolishly,) I am bold also.
I speak by way of disparagement, as though we had been weak. Yet however any is bold (I speak in foolishness), I am bold also.
in reference to dishonour I speak, how that we were weak, and in whatever any one is bold -- in foolishness I say `it' -- I also am bold.
I speak by way of disparagement, as though we had been weak. Yet whereinsoever any is bold (I speak in foolishness), I am bold also.
I speak by way of disparagement, as though we had been weak. Yet whereinsoever any is bold (I speak in foolishness), I am bold also.
I say this by way of shaming ourselves, as if we had been feeble. But if anyone puts himself forward (I am talking like a foolish person), I will do the same.
I speak by way of disparagement, as though we had been weak. Yet however any is bold (I speak in foolishness), I am bold also.
(To my disgrace I must say that we were too weak for that!) But whatever anyone else dares to boast about(I am speaking foolishly), I also dare to boast about the same thing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Er de hebreere? Jeg også. Er de israelitter? Jeg også. Er de Abrahams sette? Jeg også.
23Er de Kristi tjenere? (I uforstand taler jeg) mer enn jeg; i arbeid mer enn de, i piskeslag overmåte, i fengsler mer enn de, i dødsfeller ofte.
16Jeg gjentar: La ingen tro at jeg er uforstandig; men hvis dere mener det, kan dere gjerne se på meg som uforstandig, så jeg også kan skryte en smule.
17Det jeg nå sier, sier jeg ikke i Herren, men som i mangel av forståelse, i denne rosingen.
18For mange roser seg etter kjødet, så vil også jeg skryte.
19For dere som er forstandige, tåler tålmodigere oppførsel.
20For dere tolererer det, hvis noen undertrykker dere, hvis noen fortærer dere, hvis noen tar imot noe fra dere, hvis noen hever seg over dere, eller hvis noen slår dere i ansiktet.
10Derfor er jeg tilfreds i svakheter, i forakt, i nød, i forfølgelser, i trengsler for Kristi skyld; for når jeg er svak, da er jeg sterk.
11Jeg har vært en tosk i å skryte; det var dere som tvang meg! For jeg burde ha vært anbefalt av dere; jeg mangler ikke noe i forhold til de mest anerkjente apostlene, selv om jeg ikke er noe.
5For jeg anser ikke at jeg mangler noe i forhold til de overordnede apostlene.
6Men selv om jeg ikke er så flink til å snakke, er jeg ikke ukjent med kunnskap; ja, i alt har vi vist oss frem til dere.
7Har jeg gjort en synd ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli hevet opp, siden jeg forkynte Guds evangelium for dere helt gratis?
10Vi er tåpelige for Kristus skyld, men dere er kloke i Kristus; vi er svake, men dere er sterke; dere er ærefulle, men vi er vanærede.
11Frem til nå lider vi hunger, vi tørster, vi er nakne, vi blir slått, og vi lever urolige liv.
1Jeg, Paulus, ber dere om dette gjennom Kristi milde og vennlige væremåte; han som er ydmyk når jeg er fraværende, men frimodig når jeg er til stede.
2Jeg ber om at når jeg ikke er til stede, skal dere ikke la deres mot og tillit i troen føre til at jeg må tale strengt til dem som tenker at vi handler ut fra vår menneskelige natur.
29Hvem er svak, og jeg er ikke svak? Hvem faller, og jeg brenne ikke?
30Om jeg må rose meg, vil jeg rose meg i min svakhet.
7Dømmer dere bare etter det ytre? Hvis noen tror de tilhører Kristus, bør de tenke over dette igjen: slik som Kristus er, slik er også vi.
8For dersom jeg vil rose meg over vår myndighet, som Herren har gitt oss for å bygge opp, og ikke for å rive ned dere, vil jeg ikke føle skam.
9For jeg ønsker ikke å bli ansett som om jeg ville skremme dere gjennom brevene.
10Det sies at brevene er tunge og sterke, men når det gjelder vår tilstedeværelse, fremstår vi svake, og vår tale anses for ringe.
11La den som er slik, vite at vi er det vi står for i brevene, selv når vi ikke er til stede; slik er vi også i handling når vi er til stede.
12Vi tør ikke sammenligne oss med dem som skryter av seg selv; de måler seg selv opp mot sin egen standard og forstår ikke.
5Over denne mannen vil jeg skryte, men om meg selv vil jeg ikke skryte, annet enn i mine svakheter.
6For hvis jeg ønsket å skryte, ville jeg ikke vært en tosk; jeg sier sannheten: men jeg holder meg tilbake, så folk ikke skal vurdere meg mer enn det de ser eller hører fra meg.
1Jeg skulle ønske dere kunne vise meg litt toleranse: vær tålmodige med meg!
8Derfor, selv om jeg har stor frimodighet i Kristus til å befale deg det som er riktig,
12Det jeg nå gjør, vil jeg også gjøre for å fjerne enhver anledning for dem som ønsker å finne en grunn for å konkurrere med oss i det de skryter av.
4Selv om jeg har grunn til å stole på kjødet, om noen tror de kan stole på det, har jeg enda mer grunn:
2Men selv om vi tidligere hadde lidt og blitt mishandlet, slik dere vet fra Filippi, viste vi mot til å forkynne Guds evangelium for dere til tross for mange vanskeligheter.
11Enten jeg eller de, slik forkynner vi, og slik har dere trodd.
14Og mange av brødrene i Herren, inspirert av mine lenker, tør å tale Guds ord mer frimodig og uten frykt.
4Jeg har stor frimodighet overfor dere, og jeg er stolt av dere; jeg er fylt av glede, og jeg gleder meg midt i all vår nød.
14For hvis jeg har skrytt noe om dere overfor ham, så har jeg ikke blitt skamfull; men slik vi alltid har talt med dere i sannhet, ble også vår stolthet over Titus bekreftet.
10Så sant Kristi sannhet er i meg, skal ikke denne ros bli stengt for meg i Akhaia.
20Derfor er jeg en ambassadør i lenker, for at jeg kan tale med frimodighet, som er nødvendig for meg å tale.
11Jeg er bekymret for dere; kanskje har jeg arbeidet forgjeves blant dere.
12Bli som jeg er, for jeg er som dere; kjære brødre, jeg ber dere, dere har ikke gjort meg noe galt.
3For dere søker bevis på Kristus som taler gjennom meg, han som ikke er svak blant dere, men som er sterk midt i dere.
4For hvis makedonerne kommer sammen med meg og finner dere uforberedte, vil vi føle skam.
20I henhold til min lengsel og håp om at jeg ikke vil bli til skam, men at Kristus vil bli stor i legemet mitt, enten ved liv eller død.
22Jeg ble som de svake, for å vinne de svake; jeg er blitt alt for alle, så jeg kan redde noen.
15Som til kloke sier jeg: Vurder selv det jeg sier.
15Men jeg har skrevet til dere, brødre, mer direkte, for å minne dere om dette, på grunn av den nåde som ble gitt meg av Gud,
13Hva er det som gjør at dere er svakere enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg ikke har vært en byrde for dere? Tilgi meg denne urett.
13For jeg taler til dere hedninger, så lenge jeg er hedningenes apostel, ærer jeg mitt embete:
12Vi anbefaler ikke oss selv på nytt for dere, men gir dere grunn til å være stolte av oss, slik at dere kan ha noe å svare dem som skryter av sitt ytre utseende, men som ikke har et rent hjerte.
13For om vi handler uten betenkeligheter, er det for Gud; men om vi oppfører oss med fornuft, er det for dere.
25For Guds dårskap er klokere enn menn, og Guds svakhet er sterkere enn menn.