Apostlenes gjerninger 16:29
Og han ba om lys, sprang inn, ble redd og falt ned for Paulus og Silas.
Og han ba om lys, sprang inn, ble redd og falt ned for Paulus og Silas.
Han ba om lys, sprang inn, skalv og kastet seg ned for Paulus og Silas.
Han ba om lys, sprang inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas.
Han ba om lys, sprang inn, og skjelvende kastet han seg ned for Paulus og Silas.
Da ba han om lys, sprang inn og ble skjelvende, og falt ned for Paul og Silas.
Da kalte han på lys, sprang inn, og falt ned for Paulus og Silas.
Da ba han om lys, skyndte seg inn og kastet seg skjelvende foran Paulus og Silas.
Så ba han om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas,
Han ba om lys, løp inn og kastet seg skjelvende for Paulus og Silas.
Vaktene ba om lys, løp inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Deretter kalte han etter lys, og løp inn i fengselet. Han kom skjelvende inn og falt ned foran Paul og Silas.
Da ba han om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Da ba han om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Da tok han lys, sprang inn, og skjelvde, kastet seg ned for Paulus og Silas.
The jailer asked for lights, rushed in, and trembling with fear, he fell down before Paul and Silas.
Fangevokteren ba om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas,
Men han begjærede et Lys, og sprang ind og kastede sig skjælvende ned for Paulus og Silas.
Then he called for a light, and sprang in, and came trembling, and fell down before Paul and Silas,
Han ba om å få lys, og løp inn, skalv av frykt og falt ned foran Paulus og Silas.
Then he called for a light, ran in, and fell down trembling before Paul and Silas.
Then he called for a light, and sprang in, and came trembling, and fell down before Paul and Silas,
Fangevokteren ba om lys og sprang inn, og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Han bad om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Han ba om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Da ba han om lys, løp inn og kastet seg skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Then he called for a lyght and sprange in and came tremblynge and fell doune before Paul and Sylas
He called for a lighte, and sprange in, and trembled, and fell at the fete of Paul and Sylas,
Then he called for a light, and leaped in, and came trembling, and fell downe before Paul and Silas,
Then he called for a lyght, and sprang in, and came tremblyng, and fell downe before Paul and Silas,
Then he called for a light, and sprang in, and came trembling, and fell down before Paul and Silas,
He called for lights and sprang in, and, fell down trembling before Paul and Silas,
And, having asked for a light, he sprang in, and trembling he fell down before Paul and Silas,
And he called for lights and sprang in, and, trembling for fear, fell down before Paul and Silas,
And he called for lights and sprang in, and, trembling for fear, fell down before Paul and Silas,
And he sent for lights and came rushing in and, shaking with fear, went down on his face before Paul and Silas,
He called for lights and sprang in, and, fell down trembling before Paul and Silas,
Calling for lights, the jailer rushed in and fell down trembling at the feet of Paul and Silas.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Og han førte dem ut og sa: "Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?"
31Og de sa: "Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus."
32Og de talte til ham Herrens ord, og til hele hans hus.
33Og han tok dem med seg den samme natten, vasket sårene deres og ble døpt med det samme, han og hele sitt hus.
34Og han førte dem opp i huset sitt, beredt et måltid for dem, og gledet seg sammen med hele sitt hus fordi han hadde trodd på Gud.
35Men dagen etter sendte myndighetene bud med vokterne og sa: "Løs disse mennene."
23Og etter at de hadde påført dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og befalte fengselsvokteren å ta godt vare på dem.
24Da han hadde fått denne ordren, kastet han dem i det indre fengselet og fastsatte føttene deres i stokken.
25Men midt på natten ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.
26Men plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnlaget for fengselet ble rystet; og med det samme åpnet alle dørene seg, og alle lenker ble løst.
27Og fengselsvokteren våknet, og da han så at dørene til fengselet var åpne, trakk han sverdet og ville ta sitt liv, for han trodde at fangene hadde stukket av.
28Men Paulus ropte med høy stemme: "Gjør deg ikke noe vondt, for vi er alle her!"
37Men Paulus sa til dem: "De pisket oss offentlig uten dom, og vi er romerske borgere; nå vil de slippe oss ut i hemmelighet? Nei, tvert imot; la dem selv komme og føre oss ut."
38Vokterne rapporterte dette til myndighetene, og de ble redde da de hørte at de var romere.
39Og de kom og ba dem, førte dem ut og bad dem om å forlate byen.
40Da de var kommet ut av fengselet, gikk de inn til Lydia; og da de så brødrene, oppmuntret de dem og dro.
15Da hun og hennes hus ble døpt, ba hun: "Hvis dere anser meg for troende på Herren, kom inn i huset mitt og bli der." Og hun presset oss.
16Det skjedde at mens vi var på vei for å be, møtte vi en tjenestepike som hadde en spådomsånd.
17Hun fulgte etter Paulus og oss, og ropte: "Disse menn er Guds tjenere, den Høyeste, og forkynner oss veien til frelse."
18Dette gjorde hun i mange dager. Men Paulus, opprørt, snudde seg og sa til ånden: "Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn å dra ut fra henne." Og den dro ut med en gang.
19Men da herrene hennes så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget foran myndighetene.
9Denne mannen hørte Paulus tale; og da Paulus så på ham og forsto at han hadde tro på å bli helbredet,
10sa han med høy røst: "Stå opp og gå!" Og han spratt opp og begynte å gå.
11Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, hevet de stemmen sin og snakket på lykajonsk og sa: "Guder som har blitt mennesker har kommet ned til oss!"
6Skjelvende og redd spurte han: "Herre, hva ønsker du at jeg skal gjøre?" Og Herren sa til ham: "Stå opp og gå inn i byen, så skal du få beskjed om hva du må gjøre."
3Mens han var på vei til Damaskus, kom plutselig et lys fra himmelen som strålte over ham.
4Og han falt til jorden og hørte en stemme si til ham: "Saul, Saul, hvorfor jager du meg?"
9Og om natten fikk Paulus et syn; en mann fra Makedonia sto foran ham og ba: "Kom over til Makedonia og hjelp oss!"
10Da han hadde sett synet, straks søkte vi å dra over til Makedonia, overbevist om at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.
14Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine i et uttrykk for nød, og sprang inn i mengden og ropte.
16Mannen som hadde den onde ånden kastet seg over dem og overmannet dem, så de måtte fly, nakne og blodige, ut av huset.
17Dette ble kjent for alle jøder og grekere som bodde i Efesos, og frykt kom over dem alle, og Herrens navn ble ansett som stort.
10Men Paulus gikk ned, falt over ham, og omfavnet ham og sa: "Vær ikke urolige; hans liv er i ham."
32Og han tok straks med seg soldater og offiserer, og løp ned til dem; da de så tribunen og soldatene, holdt de opp med å slå på Paulus.
33Da gikk tribunen bort til ham og grep ham, og befalte at han skulle bindes med to kjeder; og han spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
8Og han spratt opp, sto oppreist og begynte å gå, og gikk inn i tempelet sammen med dem, hoppende og priste Gud.
6Da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus, rundt middagstid, skjedde det plutselig et strålende lys fra himmelen som omfavnet meg.
7Jeg falt til jorden, og jeg hørte en tydelig stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
30Hele byen ble opprørt, og det oppsto en folkemengde; og de grep Paulus og dro ham ut av tempelet, og umiddelbart ble dørene stengt.
18Straks falt noe som lignet skjell fra øynene hans, og han fikk synet tilbake; han reiste seg opp og ble døpt.
28Da han så Jesus, ropte han ut og falt ned for ham og sa med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Guds Sønn, Den Høyeste? Jeg ber deg, plag meg ikke.
8Det var mange tent lamper i rommet der de var samlet.
11Da jeg ikke kunne se på grunn av lyset, ble jeg ført av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
13Midt på dagen, på veien, så jeg, konge, et lys fra himmelen som var sterkere enn solens stråler, som skinte rundt meg og de som var med meg.
7Se, en engel fra Herren sto ved ham, og et lys skinte i rommet. Han traff Peter i siden og vekket ham og sa: «Reis deg raskt!» Og lenkene falt av hendene hans.
9De som var sammen med meg, så lyset, men de ble redde og hørte ikke stemmen til ham som snakket med meg.
18Offiseren tok ham med seg og førte ham til kommandanten og sa: "Den fangen Paul har kalt meg og bedt meg ta med denne unge mannen til deg, for han har noe viktig å si deg."
9Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: "Vær ikke redd, men tal, og vær ikke stille;"
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble helt overrasket.
11Og det kom stor frykt over hele menigheten og over alle som hørte disse ordene.