Apostlenes gjerninger 28:2
Men innbyggerne var vennlige mot oss: De hadde tent et bål og ønsket oss velkommen, på grunn av regnet og kulden.
Men innbyggerne var vennlige mot oss: De hadde tent et bål og ønsket oss velkommen, på grunn av regnet og kulden.
De innfødte viste oss uvanlig stor vennlighet; de tente et bål og tok imot oss alle på grunn av regnet og kulden.
De innfødte viste oss en uvanlig stor vennlighet: De tente et bål og tok imot oss alle, fordi regnet hadde satt inn og det var kaldt.
Øyboerne viste oss en uvanlig stor vennlighet; de tente nemlig et bål og tok imot oss alle, på grunn av regnet som hadde satt inn og kulden.
De barbariske folket viste oss ikke lite vennlighet; for de tente et bål og tok imot oss alle, på grunn av den regnfulle værmeldingen og kulden.
Og folkene på øya viste oss stor vennlighet; de tente et bål og tok imot oss alle på grunn av den regnfulle dagen og kulden.
De innfødte viste oss stor vennlighet, for de tente et bål på grunn av regnet som kom, og kulden, og tok imot oss alle.
De innfødte viste oss uvanlig stor vennlighet; de tente nemlig et bål og tok imot oss alle, fordi det begynte å regne, og fordi det var kaldt.
De innfødte viste oss usedvanlig stor vennlighet, for de tente et bål og tok imot oss alle, på grunn av regnet som kom og kulden.
De innfødte viste oss stor vennlighet; de tente et bål og tok imot alle sammen på grunn av regnet og kulden.
Det barbariske folket viste oss stor vennlighet: De tente et bål og tok imot oss alle, på grunn av regnet og kulden.
Folket der viste oss usedvanlig stor vennlighet; de tente et bål og tok imot oss alle på grunn av det regnet som falt, og på grunn av kulden.
Folket der viste oss usedvanlig stor vennlighet; de tente et bål og tok imot oss alle på grunn av det regnet som falt, og på grunn av kulden.
De innfødte viste oss usedvanlig vennlighet. De tentet et bål for oss alle på grunn av det regnet som var over oss, og på grunn av kulden.
The local people showed us extraordinary kindness. They lit a fire and welcomed all of us because it was raining and cold.
De innfødte viste oss uvanlig stor vennlighet, for de tente et bål og tok imot oss alle på grunn av regnet som hadde kommet og på grunn av kulden.
Men Barbarerne viste os ikke liden Menneskekjærlighed; thi de modtoge os alle, idet de optændte en Ild formedelst Regnen, som overfaldt os, og formedelst Kulden.
And the barbarous people shewed us no little kindness: for they kindled a fire, and received us every one, because of the present rain, and because of the cold.
De innfødte viste oss stor vennlighet; de tente et bål og tok imot oss alle, på grunn av det kraftige regnet og kulden.
And the native people showed us unusual kindness, for they kindled a fire and welcomed us all, because of the rain and the cold.
And the barbarous people shewed us no little kindness: for they kindled a fire, and received us every one, because of the present rain, and because of the cold.
De innfødte viste oss en sjelden vennlighet; de tente opp et bål og tok imot oss alle, på grunn av regnet og kulden.
De innfødte viste oss usedvanlig stor vennlighet, for de tente et bål og tok imot oss alle, på grunn av det ulende regnet og kulden.
Og øyboerne viste oss en usedvanlig vennlighet; de tente et bål og tok imot oss alle på grunn av det nåværende regnværet og kulden.
Folkene som bodde der var usedvanlig vennlige mot oss. De laget et bål og tok oss inn, for det regnet og var kaldt.
And the people of the countre shewed vs no lytell kyndnes: for they kyndled a fyre and receaved vs every one because of the present rayne and because of colde.
As for the people, they shewed vs no litle kyndnesse: for they kyndled a fyre, and receaued vs all because of the rayne that was come vpo vs, and because of the colde.
And the Barbarians shewed vs no litle kindnesse: for they kindled a fire, and receiued vs euery one, because of the present showre, and because of the colde.
And ye straungers shewed vs no litle kyndnesse: for they kyndled a fyre, and receaued vs euery one, because of the present rayne, and because of the colde.
And the barbarous people shewed us no little kindness: for they kindled a fire, and received us every one, because of the present rain, and because of the cold.
The natives showed us uncommon kindness; for they kindled a fire, and received us all, because of the present rain, and because of the cold.
and the foreigners were shewing us no ordinary kindness, for having kindled a fire, they received us all, because of the pressing rain, and because of the cold;
And the barbarians showed us no common kindness; for they kindled a fire, and received us all, because of the present rain, and because of the cold.
And the barbarians showed us no common kindness; for they kindled a fire, and received us all, because of the present rain, and because of the cold.
And the simple people living there were uncommonly kind to us, for they made a fire for us, and took us in, because it was raining and cold.
The natives showed us uncommon kindness; for they kindled a fire, and received us all, because of the present rain, and because of the cold.
The local inhabitants showed us extraordinary kindness, for they built a fire and welcomed us all because it had started to rain and was cold.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da de kom til bevissthet, forsto de at øya het Melita.
3Da Paulus samlet en haug med kvister og la dem på ilden, kom en slange ut fra varmen og bet han i hånden.
4Da innbyggerne så slangen hengende fra hånden hans, sa de til hverandre: "Utvilsomt er denne mannen en morder; for selv om han er reddet fra havet, lar ikke rettferdigheten ham leve."
5Men han ristet slangen av hånden og led ingen skade.
6De ventet på at han skulle bli syk eller plutselig falle død ned; men etter lang tid, da de så at ingenting mer skjedde med ham, endret de mening og sa at han var en gud.
7I nærheten av dette stedet var det en høytstående mann på øya, ved navn Publilus; han tok imot oss og viste oss stor gjestfrihet i tre dager.
9Da dette skjedde, kom også de andre syke fra øya og ble alle helbredet:
10De hedret oss med mange gaver; og da vi skulle seile, ga de oss det som var nødvendig.
11Etter tre måneder seilte vi på et skip som hadde ligget i havn ved øya, et skip fra Alexandria, med symbolet for Dioskurerne.
12Vi ankom Siracusa og tilbrakte tid der i tre dager.
26Men vi må gå på land på en bestemt øy.
27Men da det var blitt den fjortende natten, da vi ble drevet omkring i Adriaterhavet, oppdaget sjøfolkene land om natten.
14Der fant vi brødre og ble bedt om å bli hos dem i syv dager; og slik kom vi til Roma.
15Fra Roma hørte brødrene om oss og kom ut for å møte oss ved Appius Forum og Tre Tavern; da Paulus så dem, takket han Gud og fikk ny styrke.
14Men lite senere kastet en stormvind som kalles Euroklydon seg over dem.
15Da skipet ble drevet av stormen og de ikke kunne motstå vinden, lot de skipet flyte med strømmen.
16Og da vi kom til en liten øy som het Klauda, hadde vi nesten ikke styrke til å kontrollere skipet.
17Da de fikk tak i det, brukte de hjelpemidler for å binde sammen skipet; de fryktet at de kunne havne på sandbankene, så de begynte å dra.
18Etter at stormen rammet oss kraftig, begynte de i de påfølgende dagene å kaste ut lasten.
19Og den tredje dagen kastet de ut utstyret fra skipet.
20Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og stormen lå ikke lite over oss; all håp om at vi skulle bli frelst, ble tatt fra oss.
21Da de hadde vært uten mat lenge, sto Paulus midt i dem og sa: 'Menn, det var nødvendig at dere hørte på meg, og ikke seilte fra Kreta, som har ført til denne skaden og tapet.'
12Og siden havnen ikke var egnet for vinteropphold, mente de fleste at vi burde seile videre derfra, dersom de klarte å nå inn til Phoenix for å vinterlagre, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.
43Men hundremannen, som ønsket å redde Paulus, hindret dem fra dette; han befalte de som kunne svømme, å kaste seg over bord og komme seg til land.
44Og de andre, noen av dem på planker, og noen av dem på deler av skipet. Og slik skjedde det at alle kom seg til land.
17Da vi kom til Jerusalem, ble brødrene glede over å ta imot oss.
6Der fant hundremannen et skip fra Alexandria som seilte til Italia, og han tok oss om bord.
7Etter mange dager med langsom seiling, og etter at vi knapt hadde nådd Cnidus, fordi vinden ikke tillot oss å seile, seilte vi forbi Kreta, nær ved Salmo.
8Og etter å ha passert nærheten av den, kom vi til en havn som het Kalos Limenes, som hadde nærheten av en by som het Lasaea.
18Og med dette klarte de knapt å stanse folkemengden fra å ofre til dem.
41Men da de kom til et sted hvor to hav møttes, ranet de skipet, og forsiden stod fast, mens akterenden brakk av bølgenes kraft.
3Neste dag kom vi til Sidon. Julius viste godhet mot Paulus og lot ham dra til vennene sine for å få hjelp.
4Deretter seilte vi derfra og forbi Kypros, fordi vindene var imot oss.
14Etter at han møtte oss i Assos, tok vi ham ombord og kom til Mitylene.
29Og de fryktet for at de skulle falle på stunt, og kastet fireanker fra akter og ønsket at dagen skulle komme.
30Og da sjøfolket ønsket å flykte fra skipet, og hadde senket livbåten i havet, under påskudd av å ville kaste anker fra for.
37Men Paulus sa til dem: "De pisket oss offentlig uten dom, og vi er romerske borgere; nå vil de slippe oss ut i hemmelighet? Nei, tvert imot; la dem selv komme og føre oss ut."
21De sa til ham: "Vi har hverken fått brev fra Judéa angående deg, eller noen av brødrene som har kommet hit har rapportert eller sagt noe ondt om deg."
11Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, hevet de stemmen sin og snakket på lykajonsk og sa: "Guder som har blitt mennesker har kommet ned til oss!"
12Og de førte gutten levende tilbake, hvilket ga dem stor oppmuntring.
39Da det ble dag, kunne de ikke gjenkjenne landet; men de så en bukt med sandstrand, og de planla å forsøke å føre skipet inn dit.
7Han var sammen med prokonsulen Sergius Paulus, en forstandig mann; denne innkalte Barnabas og Saulus, og ønsket å høre Guds ord.
14Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine i et uttrykk for nød, og sprang inn i mengden og ropte.
12Hele menigheten ble stille og hørte på Barnabas og Paulus som fortalte om alt det Gud hadde gjort med under og tegn blant folkene gjennom dem.
7Vi seilte deretter fra Tyros og kom til Ptolemaida, og da vi hilslet på brødrene, tilbrakte vi en dag der.
38Når så vi deg fremmed og tok deg inn? Eller naken og kledde deg?"