Galaterbrevet 3:17
Dette sier jeg: En avtale som er bekreftet av Gud i Kristus, kan ikke oppheves av loven som kom 430 år senere, så den skulle gjøres ugyldig.
Dette sier jeg: En avtale som er bekreftet av Gud i Kristus, kan ikke oppheves av loven som kom 430 år senere, så den skulle gjøres ugyldig.
Dette sier jeg: Den pakten som tidligere er stadfestet av Gud i Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig, så løftet settes ut av kraft.
Dette vil jeg si: En pakt som på forhånd er stadfestet av Gud med tanke på Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig, så den opphever løftet.
Dette sier jeg: En pakt som tidligere er stadfestet av Gud, med sikte på Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig, så løftet blir satt ut av kraft.
Og dette sier jeg: Den pakt som ble bekreftet av Gud i Kristus, kan ikke annulleres av loven som kom etter, fire hundre og tretti år etter; slik at den ikke kan gjøre løftet til intet.
Og dette sier jeg: Pakt som ble bekreftet av Gud i Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig, slik at den kan avskaffe løftet.
Jeg sier dette: En pakt som på forhånd er gjort gyldig av Gud om Kristus, kan ikke loven, som ble gitt 430 år senere, gjøre ugyldig, slik at den opphever løftet.
Og dette sier jeg, at pakten, som var bekreftet av Gud i Kristus, loven, som kom fire hundre og tretti år etter, kan ikke annullere, så den skulle gjøre løftet til intet.
Dette sier jeg, en pakt som Gud allerede hadde stadfestet med Kristus, blir ikke opphevet av loven som kom fire hundre tretti år senere, så løftet skulle gjøres ugyldig.
Dette sier jeg: En pakt som tidligere ble bekreftet av Gud i Kristus, kan ikke loven, som ble gitt fire hundre og tretti år senere, oppheve, slik at løftet blir til ingen nytte.
Og dette sier jeg: den pakt som Gud fastsatte i Kristus, kan ikke bli opphevet av loven, som ble innført 430 år senere, slik at løftet ikke lenger får virkning.
Dette vil jeg si: Pakten som tidligere ble stadfestet av Gud i Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, sette til side, slik at løftet settes ut av kraft.
Dette vil jeg si: Pakten som tidligere ble stadfestet av Gud i Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, sette til side, slik at løftet settes ut av kraft.
Dette sier jeg: En testamente som tidligere er blitt stadfestet av Gud, blir ikke opphevet av loven som kom fire hundre og tretti år etter, slik at løftet settes til side.
This is what I mean: The law, introduced 430 years later, does not set aside the covenant previously established by God and thus cancel the promise.
Dette sier jeg, at loven, som kom 430 år senere, ikke opphever Guds pakt som tidligere var stadfestet, så løftet skulle bli uten virkning.
Men dette siger jeg: Den Pagt, som forud er stadfæstet af Gud om Christo, kan Loven, som blev given fire hundrede og tredive Aar derefter, ikke rygge, saa at den skulde gjøre Forjættelsen til Intet.
And this I say, that the covenant, that was confirmed before of God in Christ, the law, which was four hundred and thirty years after, cannot disannul, that it should make the promise of none effect.
Og dette sier jeg: En pakt som tidligere er stadfestet av Gud i Kristus, kan ikke loven, som kom 430 år etter, gjøre ugyldig, så den opphever løftet.
And this I say, that the covenant, which was confirmed before by God in Christ, the law, which came four hundred and thirty years later, cannot annul, that it should make the promise of no effect.
And this I say, that the covenant, that was confirmed before of God in Christ, the law, which was four hundred and thirty years after, cannot disannul, that it should make the promise of none effect.
Dette sier jeg: En pakt, bekreftet av Gud i Kristus, blir ikke opphevet av loven, som kom fire hundre og tretti år senere, slik at den skulle gjøre løftet til intet.
Og dette sier jeg: En allerede stadfestet pakt av Gud i Kristus kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, oppheve, slik at løftet skulle bli gjort intet.
Dette sier jeg: En pakt som allerede er bekreftet av Gud, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år etter, gjøre ugyldig slik at løftet blir til intet.
Det sier jeg: Loven, som kom fire hundre og tretti år senere, kan ikke oppheve en tidligere avtale stadfestet av Gud, og gjøre løftet til intet.
This I saye that the lawe which beganne afterwarde beyonde.iiii.C and.xxx. yeares doth not disanull the testament that was confermed afore of God vnto Christ ward to make the promes of none effect.
This Testament (I saye) which afore was confirmed to Christ warde, is not disanulled (that the promes shulde be made of none affecte) by the lawe which was geuen beyonde foure hundreth & thirtie yeares therafter.
And this I say, that the couenant that was confirmed afore of God in respect of Christ, the Lawe which was foure hundreth and thirtie yeeres after, can not disanull, that it shoulde make the promise of none effect.
This I say, that the lawe which began afterwarde, beyonde foure hundred and thirtie yeres, doth not disanull the testament that was confirmed afore of God, vnto Christe warde, to make the promise of none effect.
And this I say, [that] the covenant, that was confirmed before of God in Christ, the law, which was four hundred and thirty years after, cannot disannul, that it should make the promise of none effect.
Now I say this. A covenant confirmed beforehand by God in Christ, the law, which came four hundred thirty years after, does not annul, so as to make the promise of no effect.
and this I say, A covenant confirmed before by God to Christ, the law, that came four hundred and thirty years after, doth not set aside, to make void the promise,
Now this I say: A covenant confirmed beforehand by God, the law, which came four hundred and thirty years after, doth not disannul, so as to make the promise of none effect.
Now this I say: A covenant confirmed beforehand by God, the law, which came four hundred and thirty years after, doth not disannul, so as to make the promise of none effect.
Now this I say: The law, which came four hundred and thirty years after, does not put an end to the agreement made before by God, so as to make the undertaking without effect.
Now I say this. A covenant confirmed beforehand by God in Christ, the law, which came four hundred thirty years after, does not annul, so as to make the promise of no effect.
What I am saying is this: The law that came four hundred thirty years later does not cancel a covenant previously ratified by God, so as to invalidate the promise.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18For hvis arven kom gjennom loven, så ville ikke den lenger komme gjennom løftet; men Gud ga Abraham arven gjennom løftet.
19Hva var da loven? Den ble lagt til på grunn av overtredelser, inntil det kom det lovede etterkommet; og den ble ordnet ved engler ved en mellommann.
14For at Abrahams velsignelse skulle komme til folkeslagene i Kristus Jesus, og at vi gjennom tro skulle motta løftet om Ånden.
15Brødre, slik jeg sier det i menneskelige termer: Når en avtale er bekreftet av et menneske, kan ingen oppheve den eller legge til noe til den.
16Men til Abraham ble løftene gitt, og til hans etterkommere. Det står ikke: 'Og til etterkommerne,' som om det gjelder mange; men det står: 'Og til ditt etterkomme,' som er Kristus.
13For Abraham og hans etterkommere fikk ikke løftet om å arve verden ved loven, men ved rettferdighet av tro.
14For hvis de som er av loven er arvtagere, da blir troen gjort til ingen nytte, og løftet er opphevet.
15Loven skaper vrede; men hvor det ikke finnes lov, er det heller ikke brudd på loven.
16Derfor er det ut fra tro, for at det skal være etter nåde; slik at løftet skal være fast for hele hans etterkommere; ikke bare for dem som er av loven, men også for dem som er av troen til Abraham; han er far til oss alle,
21Er derfor loven imot Guds løfter? Overhodet ikke! For hvis en lov kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig ha vært av loven.
22Men Skriften har stengt alt under synd, for at løftet om troen på Jesus Kristus skulle bli gitt til dem som tror.
23Før troen kom, var vi innesperret under loven, beskyttet inntil den kommende troen skulle åpenbares.
24Så er loven vår veileder til Kristus, for at vi skal bli rettferdiggjort ved tro.
25Når troen nå er kommet, er vi ikke lenger under oppdrageren.
31Opphever vi da loven ved troen? Ingen ting! Men vi bekrefter loven.
18For en avkallelse skjer når den tidligere ordningen, den levittiske, blir ugyldiggjort, fordi den var svak og udugelig.
19For loven kunne ikke fullføre noe, men en bedre håp er innført ved hvilken vi nærmer oss Gud.
29Og hvis dere tilhører Kristus, da er dere Abrahams etterkommere, og arvinger i henhold til løftet.
17Derfor, da Gud ville vise enda klarere til arvingene av løftet det uforanderlige i sin hensikt, bekreftet Han dette med en ed.
7Så vet dere altså at de som er av tro, de er Abrahams sønner.
8Men Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre folkeslagene ved tro, og forutsa for Abraham at 'Gjennom deg skal alle folkeslag bli velsignet.'
9Således blir de som er av tro, velsignet sammen med den troende Abraham.
10For alle som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse; det står nemlig skrevet: 'Forbannet er enhver som ikke holder fast ved alt det som er skrevet i lovens bok for å gjøre det.'
11At ingen blir rettferdiggjort ved loven for Gud, er åpenbart, for "Den rettferdige skal leve ved tro."
12Men loven er ikke basert på tro; men slik er det: 'Den som handler etter disse tingene, skal leve ved dem.'
4Dere har blitt skilt fra Kristus, dere som søker å bli rettferdiggjort ved loven; dere har falt bort fra nåden.
17For en pakt blir bekreftet ved de døde; for den har ikke kraft mens han som oppretter den, lever.
13For når Gud gav Abraham sitt løfte, svor Han ved det som var større enn Han selv.
21Si meg, dere som ønsker å være under loven, hører dere ikke hva loven sier?
22For det står skrevet at Abraham hadde to sønner, en med slavekvinnen og en med den frie kvinnen.
23For det står skrevet at Abraham hadde to sønner, en med slavekvinnen og en med den frie kvinnen.
13Når han sier 'ny', har han gjort den første gammel. Det som er foreldet og gammelt, er nær ved å bli borte.
20For av lovens gjerninger skal ingen bli rettferdig foran ham; for loven gir bare kunnskap om synd.
21Men nå, uten loven, er Guds rettferdighet blitt åpenbart, vitnet av loven og profetene.
7For dersom den første pakt hadde vært uten feil, ville det ikke vært behov for en annen pakt.
16Men vi vet at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lovens gjerninger, men ved troen på Jesus Kristus. Vi tror også på Jesus Kristus for å bli rettferdiggjort gjennom tro på ham, og ikke ved lovens gjerninger; for ved lovens gjerninger skal ingen kjød bli rettferdiggjort.
6Men han som ikke var av deres slekt, tok tiende fra Abraham, og velsignet ham som hadde de løftene.
9For det ordet om løftet lyder: "Ved denne tid vil jeg komme, og Sara skal ha en sønn."
16som ikke har blitt prest gjennom en lov som gjelder etter kjødet, men gjennom kraften av et uforgjengelig liv.
27Hvor er da skryten? Den er borte. Hvilken lov? Lovens gjerninger? Nei, men ved troens lov.
28Vi regner derfor med at en mann blir rettferdiggjort ved tro, uten lovens gjerninger.
7Hva skal vi så si? Er loven synd? Langt ifra. Men jeg ville ikke ha forstått hva synd var, hvis ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
21Jeg forkaster ikke Guds nåde; for hvis rettferdighet kommer gjennom loven, da døde Kristus for ingenting.