Hebreerbrevet 10:25
La oss ikke forlate våre samlinger, som noen har for vane; men la oss oppmuntre hverandre, så mye mer som dere ser dagen nærme seg.
La oss ikke forlate våre samlinger, som noen har for vane; men la oss oppmuntre hverandre, så mye mer som dere ser dagen nærme seg.
og ikke holde oss borte når vi samles, slik noen har for vane, men tvert imot oppmuntre hverandre — og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.
og la oss ikke holde oss borte fra møtene våre, slik noen har for vane, men la oss oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.
og ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, som noen har for vane, men heller oppmuntre hverandre – og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.
Ikke forsake å samles, som noen har for vane; men oppmuntre hverandre, og så mye mer, jo mer dere ser dagen nærme seg.
Ikke forlate vårt fellesskap, som enkelte har for vane; men oppmuntre hverandre, og så mye mer, ettersom dere ser dagen nærme seg.
og ikke forlater vår egen sammenkomst, slik noen har som vane, men formaner hverandre, og det så mye mer som dere ser dagen nærme seg.
ikke forsømmende vår egen forsamling, slik noen har for vane, men formane hverandre, og det så meget mer som dere ser at dagen nærmer seg.
og ikke forlate vår egen forsamling, slik noen har for vane, men oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser dagen nærme seg.
ikke forsake vår egen forsamling, slik noen har for vane, men oppmuntre hverandre, og det så mye mer ettersom dere ser dagen nærme seg.
Og la oss ikke forsømme å samles, slik noen har for vane, men heller oppmuntre hverandre – desto mer etter hvert som dere ser at dagen nærmer seg.
La oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik noen har for vane, men formane hverandre; og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.
La oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik noen har for vane, men formane hverandre; og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.
Ikke forsøm å møtes, slik som noen har som vane, men oppmuntre hverandre, og desto mer som dere ser dagen nærme seg.
not giving up meeting together, as some are in the habit of doing, but encouraging one another—and all the more as you see the Day approaching.
La oss ikke svikte vår egen forsamling, slik noen har for vane, men oppmuntre hverandre, og dette så mye mer som dere ser dagen nærme seg.
og ikke forlade vor egen Forsamling, som Nogle have for Skik, men formane hverandre, og det saa meget desmere, som I see, at Dagen nærmer sig.
Not forsaking the assembling of ourselves together, as the manner of some is; but exhorting one another: and so much the more, as ye see the day approaching.
La oss ikke forsømme vår egen forsamling, slik noen har for vane, men la oss oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser dagen nærme seg.
Not forsaking the assembling of ourselves together, as is the manner of some, but exhorting one another, and so much the more as you see the Day approaching.
Not forsaking the assembling of ourselves together, as the manner of some is; but exhorting one another: and so much the more, as ye see the day approaching.
og ikke forsømmer vår egen forsamling, slik som noen har for vane, men oppmuntrer hverandre, og så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.
Og la oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik noen har for vane, men oppmuntre hverandre, desto mer som dere ser dagen nærme seg.
og ikke svikte vår egen samling, slik noen har for vane, men oppmuntre hverandre, og desto mer som dere ser dagen nærme seg.
Ikke gi opp møtene våre, slik noen gjør, men styrk hverandre i tro; og alt mer fordi dere ser dagen nærme seg.
and let vs not forsake the felishippe that we have amoge oure selves as the maner of some is: but let vs exhorte one another and that so moche the more because ye se that the daye draweth nye.
and let vs not forsake the fellishippe that we haue amoge oure selues, as the maner of some is: but let vs exhorte one another, and that so moch the more, because ye se that the daye draweth nye.
Not forsaking the felowship that we haue among our selues, as the maner of some is: but let vs exhort one another, and that so much the more, because ye see that the day draweth neere.
Not forsakyng the assemblyng of our selues together, as the maner of some is but exhortyng one (another) and so much the more, as ye see the day approchyng.
Not forsaking the assembling of ourselves together, as the manner of some [is]; but exhorting [one another]: and so much the more, as ye see the day approaching.
not forsaking our own assembling together, as the custom of some is, but exhorting one another; and so much the more, as you see the Day approaching.
not forsaking the assembling of ourselves together, as a custom of certain `is', but exhorting, and so much the more as ye see the day coming nigh.
not forsaking our own assembling together, as the custom of some is, but exhorting `one another'; and so much the more, as ye see the day drawing nigh.
not forsaking our own assembling together, as the custom of some is, but exhorting [one another] ; and so much the more, as ye see the day drawing nigh.
Not giving up our meetings, as is the way of some, but keeping one another strong in faith; and all the more because you see the day coming near.
not forsaking our own assembling together, as the custom of some is, but exhorting one another; and so much the more, as you see the Day approaching.
not abandoning our own meetings, as some are in the habit of doing, but encouraging each other, and even more so because you see the day drawing near.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23La oss holde fast ved bekjennelsen av vårt håp uten å vakle; for han som har lovet, er trofast.
24Og la oss gi akt på hverandre til å oppildne til kjærlighet og gode gjerninger:
12Se til, brødre, at det ikke må finnes i noen av dere et ondt hjerte av vantro, som kan vende seg bort fra den levende Gud.
13Men oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det er kallt 'i dag', for at ikke noen av dere skal bli forherdet gjennom syndens svik.
14For vi er blitt delaktige i Kristus, hvis vi holder fast ved begynnelsen av vårt håp helt til slutten.
15Når det blir sagt: I dag, hvis dere hører hans røst, så forherd ikke hjertene deres, slik som i opprøret.
10som døde for oss, for at vi, enten vi våker eller sover, skal leve sammen med ham.
11Derfor, oppmuntrer og bygg hverandre opp, slik dere også gjør.
26For dersom vi frivillig synder etter å ha mottatt kunnskapen om sannheten, er det ikke lenger noe offer tilgjengelig for synder.
1Vi ber dere, kjære brødre, om deres fokus på vår Herre Jesu Kristi komme og vår samling til Ham.
19Jeg ber dere om å gjøre dette enda mer, så jeg snart kan bli gjenopprettet til dere.
5Og har dere glemt den advarselen som taler til dere som sønner: "Min sønn, ta ikke lett på Herrens disiplin, og bli ikke motløs når du blir irettesatt av ham;"
9La oss derfor ikke bli trette av å gjøre det gode; for i sin tid skal vi høste, dersom vi ikke gir opp.
10Så lenge vi har mulighet, la oss gjøre det gode mot alle, men særlig mot de troendes familie.
1La oss derfor frykte, så det ikke skjer at vi, som fortsatt har mulighet til å komme inn i hans hvile, blir etterlatt.
1Derfor må vi være enda mer oppmerksomme på det vi har hørt, for at vi ikke skal falle bort fra det.
11La oss derfor være ivrige etter å komme inn i den hvilen, så ingen faller bort i samme ulydighet.
9Men vi er overbevist om, kjære søsken, at dere vil vise bedre ting, ting som hører til frelsen, selv om vi sier dette.
10For Gud er ikke urettferdig til å glemme det arbeidet dere har gjort og kjærlighetsgjerningene dere har vist mot Hans navn, ved å tjene de hellige og fortsette med å hjelpe dem.
11Vi ønsker at hver og en av dere skal vise samme iver for å oppnå full visshet om håpet helt til slutten.
17Men i det jeg setter dette i forskrift, kan jeg ikke rose dere, for dere samles ikke til det beste, men til det verre.
5slik er vi mange, ett legeme i Kristus, og hver for seg er vi deler for hverandre.
25Se til at dere ikke avviser ham som taler. For hvis de ikke klarte å unngå straff, da de avviste ham som talte på jorden, hvor mye mer skal ikke vi, som vender oss bort fra ham som taler fra himmelen:
6Så vær ikke passive, som de andre, men vær våkne og edru.
33Derfor, mine brødre, når dere kommer sammen for å spise, ta imot hverandre.
1Slik sett, da vi har så mange vitner som omgir oss, la oss kvitte oss med alt som hindrer oss og den synden som lett fanger oss, og med utholdenhet løpe det løpet som ligger foran oss,
10Vær med hverandre i broderlig kjærlighet; sett hverandre høyere enn dere selv.
18Derfor skal dere oppmuntre hverandre med disse ordene.
13Inntil jeg kommer, hold på med lesning, oppmuntring og undervisning.
16Glem ikke godhet og fellesskap; for slike ofre er Gud velbehagelige.
35Så mist derfor ikke deres frimodighet, som har stor belønning.
2Hver av dere skal, på den første dagen i uken, regelmessig sette av noe hjemme, i samsvar med det han har fått, så det ikke må samles inn når jeg kommer.
40For Gud har forutsatt noe bedre for oss, så de ikke skulle være fullkomne uten oss.
20Men dere, kjære, bygg dere selv opp i deres mest hellige tro, mens dere ber i Den Hellige Ånd,
21Ha dere selv i Guds kjærlighet, mens dere venter på hans nåde som fører til evig liv.
25Derfor, legg av løgnen, og tal sannhet med hverandre; for vi tilhører hverandre.
17Men dere, kjære, husk på de ord som er talt av våre apostler til Herre Jesus Kristus.
19Og som ikke holder fast ved hodet, fra hvilket hele legemet, gjennom leddene og båndene, blir supplert og sammenføyd, og vokser med Guds vekst.
14Derfor, kjære, flykt fra avgudsdyrkelse.
16La oss derfor komme med frimodighet til nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rett tid.
9Jeg har skrevet til dere i brevet at dere ikke skal omgås seksuelt umoralske.
15Se til at ingen sklir ut fra Guds nåde; at ingen bitterhetsrot vokser opp og plager, og mange blir urene ved den.
19Så, brødre, har vi frimodighet til å gå inn i helligdommen ved Jesu blod,
19La oss derfor søke det som bidrar til fred og det som bygger opp hverandre.
17Men vi, kjære brødre, var fraværende fra dere en tid, ansikt til ansikt, men ikke i hjerte, vi lengtet enda mer etter å se deres ansikt.
1Så, mine kjære søsken, ber jeg dere og oppfordrer dere i Herren Jesus, slik dere har lært av oss om hvordan dere skal leve for å glede Gud, slik at dere kan overflod i deres tro.
12Derfor, den som mener han står, må passe på at han ikke faller.
14Vi oppfordrer dere, brødre, til å rettlede de uordentlige, trøste de oppgitte, holde ut med de svake, og være tålmodige med alle.
1Derfor, etter å ha lagt bort de grunnleggende prinsippene om Kristus, la oss gå videre mot fullkommenhet. La oss ikke på nytt legge grunnlaget med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud.