Hebreerbrevet 12:5
Og har dere glemt den advarselen som taler til dere som sønner: "Min sønn, ta ikke lett på Herrens disiplin, og bli ikke motløs når du blir irettesatt av ham;"
Og har dere glemt den advarselen som taler til dere som sønner: "Min sønn, ta ikke lett på Herrens disiplin, og bli ikke motløs når du blir irettesatt av ham;"
Og dere har glemt den formaningen som taler til dere som til sønner: «Min sønn, forakt ikke Herrens oppdragelse, og mist ikke motet når du blir refset av ham.»
Og dere har glemt den formaning som taler til dere som til sønner: Min sønn, forakt ikke Herrens oppdragelse, og mist ikke motet når han refser deg.
Og dere har glemt den formaning som taler til dere som sønner: Min sønn, forakt ikke Herrens oppdragelse, og mist ikke motet når han refser deg.
Og dere har glemt den formaning som taler til dere som til sønner: "Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir rettet av ham;"
Og dere har glemt den oppfordringen som taler til dere som barn: "Min sønn, forakt ikke Herren's disiplin, og mist ikke motet når han irettesetter deg:"
Og dere har glemt formaningen som taler til dere som til barn: Min sønn! Forakt ikke Herrens tilrettevisning, og mist ikke motet når du blir refset av ham.
Og dere har glemt den formaningen som taler til dere som til sønner: Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og bli ikke motløs når du blir refset av ham.
Og dere har glemt formaningen som taler til dere som til barn: Min sønn, forakt ikke Herrens oppdragelse, og mist ikke motet når du blir refset av ham.
Og dere har glemt formaningen som taler til dere som barn: Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir refset av ham.
Og dere har glemt den oppfordring som henvender seg til dere som til barn: «Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og bli ikke motløs når du blir irettesatt av ham.»
Og dere har glemt den formaning som taler til dere som til barn: Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og bli ikke motløs når du blir irettesatt av ham.
Og dere har glemt den formaning som taler til dere som til barn: Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og bli ikke motløs når du blir irettesatt av ham.
Dere har glemt den formaningen som taler til dere som til sønner: «Min sønn, forakt ikke Herrens oppdragelse, og mist ikke motet når du blir irettesatt av ham.»
And you have forgotten the exhortation that addresses you as sons: "My son, do not take lightly the Lord’s discipline, and do not lose heart when you are reproved by Him."
Og dere har glemt den formaning som taler til dere som til sønner: Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir refset av ham.
og I have glemt den Formaning, der taler til eder, som til Børn: Min Søn! agt ikke Herrens Revselse ringe, vær ikke heller forsagt, naar du tugtes af ham;
And ye have forgotten the exhortation which speaketh unto you as unto children, My son, despise not thou the chastening of the Lord, nor faint when thou art rebuked of him:
Og dere har glemt formaningen som taler til dere som til barn: Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og bli ikke motløs når du blir refset av ham.
And you have forgotten the exhortation which speaks to you as to children, "My son, do not despise the chastening of the Lord, nor be discouraged when you are rebuked by him:
And ye have forgotten the exhortation which speaketh unto you as unto children, My son, despise not thou the chastening of the Lord, nor faint when thou art rebuked of him:
Dere har glemt den formaningen som taler til dere som til barn: «Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir irettesatt av ham;
Og dere har glemt formaningen som taler til dere som til sønner: 'Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir irettesatt av ham,
Og dere har glemt oppmuntringen som taler til dere som sønner, Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir irettesatt av ham;
Og dere har glemt oppmuntringen som taler til dere som sønner: Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir irettesatt av ham;
And ye have forgotten the consolacion which speaketh vnto you as vnto chyldren: My sonne despyse not the chastenynge of the Lorde nether faynt when thou arte rebuked of him:
and haue forgotten the consolacion, which speaketh vnto you as vnto children: My sonne, despyse not the chastenynge off the LORDE, nether faynte whan thou art rebuked of him:
And ye haue forgotten the consolation, which speaketh vnto you as vnto children, My sonne, despise not the chastening of the Lord, neither faint when thou art rebuked of him.
And ye haue forgotten the exhortatio, which speaketh vnto you as vnto chyldren: My sonne despise not thou the chastenyng of the Lorde, neither faynt when thou art rebuked of hym:
And ye have forgotten the exhortation which speaketh unto you as unto children, My son, despise not thou the chastening of the Lord, nor faint when thou art rebuked of him:
and you have forgotten the exhortation which reasons with you as with children, "My son, don't take lightly the chastening of the Lord, Nor faint when you are reproved by him;
and ye have forgotten the exhortation that doth speak fully with you as with sons, `My son, be not despising chastening of the Lord, nor be faint, being reproved by Him,
and ye have forgotten the exhortation which reasoneth with you as with sons, My son, regard not lightly the chastening of the Lord, Nor faint when thou art reproved of him;
and ye have forgotten the exhortation which reasoneth with you as with sons, My son, regard not lightly the chastening of the Lord, Nor faint when thou art reproved of him;
And you have not kept in mind the word which says to you as to sons, My son, do not make little of the Lord's punishment, and do not give up hope when you are judged by him;
and you have forgotten the exhortation which reasons with you as with children, "My son, don't take lightly the chastening of the Lord, nor faint when you are reproved by him;
And have you forgotten the exhortation addressed to you as sons?“My son, do not scorn the Lord’s discipline or give up when he corrects you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6For den som Herren elsker, disiplinerer han; han straffer hver sønn han tar imot.
7Hvis dere utholder disiplin, så behandler Gud dere som sønner; for hvem er vel en sønn som ikke blir disiplinert av sin far?
8Men hvis dere er uten disiplin, som alle har del i, da er dere straffebarn, og ikke sønner.
9Videre, da vi hadde våre fysiske fedre som disiplinerte oss, og vi fryktet dem; skal vi så ikke mye mer underkaste oss Faderen til åndene, så vi kan leve?
10De oppdro oss i en kort periode etter sitt eget beste, men han gjør det for vårt beste, for at vi skal kunne ta del i hans hellighet.
11Imidlertid føles all disiplin i øyeblikket ikke som glede, men som sorg; men senere gir den frukt av fred og rettferdighet til dem som er trent opp ved den.
12Derfor, løft opp de hender som henger nedover, og de knær som er svake.
3For tenk på ham som har tålt så stor motstand fra syndere mot seg selv, så dere ikke blir slitne og mister motet i deres sjeler.
4Dere har ikke ennå stått imot helt til blodet i striden mot synd.
4Og dere fedre, ikke irritere barna deres, men oppdrag dem i Herrens opplæring og formaninger.
19Alle jeg elsker, irettesetter og tukter jeg; bli derfor ivrige, og omvend dere.
14Ikke for å skape skam over dere skriver jeg dette, men som mine kjære barn ønsker jeg å veilede dere.
32Men når vi blir dømt, får vi tilbakemelding fra Herren, så vi ikke skal bli dømt med verden.
21Fedre, provokér ikke barna deres, så de ikke blir motløse.
32Men husk de tidligere dager, da dere, som ble opplyst, måtte utholde mange prøvelser.
12For selv om dere skulle være lærere, har dere behov for at noen lærer dere på nytt de grunnleggende prinsippene i Guds ord; dere er blitt avhengige av melk, og ikke av fast føde.
17For dere vet at også etterpå, da han ønsket å arve velsignelsen, ble han avvist; for han fant ikke mulighet for omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
18For dere har ikke kommet til et farlig fjell, og til et som brenner med ild, og til mørke og skygge, og til storm,
1Til de eldre, irettesett ikke, men oppmuntre som en far; de yngre menn som brødre, og de yngre kvinner som søstre.
12Kjære venner, vær ikke overrasket over prøvelsen av ild som skjer blant dere for å teste dere, som om noe uventet hendte.
15Se til at ingen sklir ut fra Guds nåde; at ingen bitterhetsrot vokser opp og plager, og mange blir urene ved den.
11For slik som dere vet, hvordan hver enkelt av dere ble behandlet, som en far behandler sine egne barn,
14som lydige barn, ikke la dere forme etter tidligere uvitenhets begjær;
25Se til at dere ikke avviser ham som taler. For hvis de ikke klarte å unngå straff, da de avviste ham som talte på jorden, hvor mye mer skal ikke vi, som vender oss bort fra ham som taler fra himmelen:
15Når det blir sagt: I dag, hvis dere hører hans røst, så forherd ikke hjertene deres, slik som i opprøret.
6Dere gleder dere over dette, selv om dere nå kortvarig må tåle mange prøvelser: