Hebreerbrevet 7:28
For loven innsetter mennesker med svakhet som øversteprester; men ordet om edsforpliktelsen, som kommer etter loven, er Sønn, fullkomment for alltid.
For loven innsetter mennesker med svakhet som øversteprester; men ordet om edsforpliktelsen, som kommer etter loven, er Sønn, fullkomment for alltid.
For loven gjør mennesker som er underlagt svakhet til yppersteprester, men edens ord, som kom etter loven, innsetter Sønnen, som er gjort fullkommen for alltid.
For loven setter mennesker med svakhet til yppersteprester, men ordet i eden, som kom etter loven, setter Sønnen, som er gjort fullkommen for evig.
For loven innsetter mennesker som øversteprester, mennesker med svakhet; men edsordet, som kom etter loven, innsetter Sønnen, fullendt til evig tid.
For loven innsetter mennesker til overprester med svakhet; men edens ord, som kom etter loven, setter Sønnen, som er innviet for alltid.
For loven utnevner mennesker til høyprester, som er svake; men edens ord, som ble gitt etter loven, utnevner Sønnen, som er evig helliget.
For loven innsatte mennesker med svakheter som yppersteprester, men edens ord, som er senere enn loven, innsatte Sønnen, han som er blitt fullkommen for evig.
For loven gjør menn til yppersteprester som har svakheter; men edens ord, som var etter loven, gjør Sønnen, som er innviet for alltid.
For loven setter mennesker med svakheter som yppersteprester, men ordet om edsbekreftelsen, som kom etter loven, setter Sønnen, som er blitt fullkommen for alltid.
For loven innsetter menn som er mangelfulle som yppersteprester; men ordet av eden, som kom etter loven, innsetter Sønnen, som er fullendt for alltid.
For loven utnevner prester som har svakheter, men edens ord, som kom etter loven, har utpekt Sønnen, som er helliget for evig.
For loven innsatte yppersteprester som hadde svakheter, men edens ord, som kom etter loven, innsatte Sønnen, som er fullkommen for evig.
For loven innsatte yppersteprester som hadde svakheter, men edens ord, som kom etter loven, innsatte Sønnen, som er fullkommen for evig.
For loven utnevner mennesker med svakheter til yppersteprest, men ordet av eden, etter loven, en Sønn, gjort fullkommen til evig tid.
For the law appoints men who are weak as high priests, but the word of the oath, which came after the law, appoints the Son, who has been made perfect forever.
For loven utnevner mennesker som er svake til yppersteprester, men edens ord, som kom etter loven, utnevner Sønnen, som er blitt fullendt for evig.
Thi Loven beskikker til Ypperstepræster Mennesker, som have Skrøbelighed, men Edens Ord, (som er) senere end Loven, (beskikker) Sønnen, den til evig Tid Fuldkommede.
For the law maketh men high priests which have infirmity; but the word of the oath, which was since the law, maketh the Son, who is consecrated for evermore.
For loven utnevner mennesker som er svake til å være yppersteprester; men ordet om eden, som kom senere enn loven, utnevner Sønnen, som er fullendt for alltid.
For the law appoints as high priests men who have weaknesses; but the word of the oath, which came after the law, appoints the Son, who is perfected forever.
For the law maketh men high priests which have infirmity; but the word of the oath, which was since the law, maketh the Son, who is consecrated for evermore.
For loven utnevner menn til yppersteprester som har svakheter, men edens ord, som kom etter loven, utnevner en Sønn, for alltid fullendt.
For loven innsetter mennesker med svakheter som yppersteprester, men edens ord, som ble gitt etter loven, innsetter Sønnen som er blitt gjort fullkommen til evig tid.
For loven utnevner mennesker med svakhet til yppersteprester; men lovens edsavleggelse, som kom etter loven, utnevner en Sønn, gjort fullkommen for evig.
Loven gjør mennesker, som er svake, til yppersteprester; men eden som kom etter loven, gjør en Sønn, i hvem all godhet er fullkomment for alltid.
For the lawe maketh men prestes which have infirmitie: but the worde of the othe that came fence ye lawe maketh the sonne prest which is parfecte for ever more.
For the lawe maketh men prestes which haue infirmitie: but the worde of the ooth, that came sence the lawe, maketh the sonne prest, which is perfecte for euermore.
For the Lawe maketh men hie Priestes, which haue infirmitie: but the word of the othe that was since the Lawe, maketh the Sonne, who is consecrated for euermore.
For the lawe maketh men hye priestes which haue infirmitie: but the word of the oth which (was) after the lawe (maketh) the sonne, whiche is perfecte for euermore.
For the law maketh men high priests which have infirmity; but the word of the oath, which was since the law, [maketh] the Son, who is consecrated for evermore.
For the law appoints men as high priests who have weakness, but the word of the oath which came after the law appoints a Son forever who has been perfected.
for the law doth appoint men chief priests, having infirmity, but the word of the oath that `is' after the law `appointeth' the Son -- to the age having been perfected.
For the law appointeth men high priests, having infirmity; but the word of the oath, which was after the law, `appointeth' a Son, perfected for evermore.
For the law appointeth men high priests, having infirmity; but the word of the oath, which was after the law, [appointeth] a Son, perfected for evermore.
The law makes high priests of men who are feeble; but the word of the oath, which was made after the law, gives that position to a Son, in whom all good is for ever complete.
For the law appoints men as high priests who have weakness, but the word of the oath which came after the law appoints a Son forever who has been perfected.
For the law appoints as high priests men subject to weakness, but the word of solemn affirmation that came after the law appoints a son made perfect forever.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Hvis prestetjenesten var fullført ved levittisk presteskap (for folket ble lovgitt gjennom det), hvilken annen prest trengs det da som ifølge Melkisedeks orden, og ikke ifølge Aarons orden?
12For når presteskapet blir endret, må nødvendigvis også loven endres.
13For han om hvem dette blir sagt, tilhører en annen stamme, i denne sammenheng, fra hvilken ingen har tatt imot prestetjeneste ved alteret.
14Det er klart at Herren vår kommer fra Jude; om hvilken stamme har Moseloven sagt noe om prester?
15Og det er enda mer åpenbart: hvis en annen prest, et annet presteskap, lik Melkisedek, reiser seg,
16som ikke har blitt prest gjennom en lov som gjelder etter kjødet, men gjennom kraften av et uforgjengelig liv.
17For han vitner: "Du er prest for alltid i henhold til ordenen av Melkisedek."
18For en avkallelse skjer når den tidligere ordningen, den levittiske, blir ugyldiggjort, fordi den var svak og udugelig.
19For loven kunne ikke fullføre noe, men en bedre håp er innført ved hvilken vi nærmer oss Gud.
20Og så langt er det ikke uten edsforpliktelse; (levittene ble innviet uten ed,
21men han ble innviet med en ed av den som sa til ham: "Herren har sverget, og han vil ikke angre; du er prest for alltid i henhold til Melkisedeks orden:")
22Slik er Jesus blitt en garanter for en enda bedre pakt.
23Og de mange levittiske prestene ble innviet, fordi de ble hindret av døden fra å forbli.
24Men fordi han alltid lever, har han et prestedømme som ikke kan overføres.
25Derfor kan han også frelse dem helt som kommer til Gud gjennom ham, fordi han alltid lever for å gå i forbønn for dem.
26For slik en Høyprest var nødvendig for oss, hellig, uskyldig, uten flekk, skilt fra syndere, og blitt høyere enn himmelen.
27Han som ikke har behov for daglig offer, slik som de øversteprestene, for først å ofre for sine egne synder, så for folkets; for dette har han gjort én gang for alle, da han bar frem seg selv.
3Uten far, uten mor, uten slektshistorie, og han har hverken begynnelse på dager eller slutt på liv; men han er lik Sønnen av Gud og er prest for alltid.
1Kapittelet som følger: Vi har en overprest som sitter ved høyre hånd på tronen av ære i himmelen.
2Han er virksom i det hellige stedet, og i tabernaklet som Herren har reist, og ikke av menneskelig opprinnelse.
3For hver overprest er innsatt for å ofre gaver; derfor må han også ha noe å bringe.
4Hvis han virkelig hadde vært på jorden, ville han ikke vært prest, siden det allerede finnes prester som ofrer gaver i samsvar med loven.
1For hver overprest som blir utnevnt av mennesker, er satt til å tjene Gud for menneskers skyld, for å tilby gaver og ofre for folks synder.
10Han ble utnevnt til overprest av Gud, etter Melkisedeks orden.
1For loven har bare en skygge av de gode tingene som skal komme, og ikke selve realiteten av dem; derfor er det ikke mulig å gjøre dem som kommer til Gud fullkomne med de samme ofrene som de hver år bringer.
2Ellers ville de ha sluttet å bli tilbudt; for da ville de ikke lenger ha vært bevisst om synder, de som er renset én gang for alle.
20Hvor Jesus, som vår forløper, har gått inn for oss og har blitt prest i Melkisedeks orden for evig.
5Slik har også Kristus ikke hevet seg selv til overprest; men han som talte til ham, sa: "Du er min Sønn, i dag har jeg avlet deg."
6Slik sier han også et annet sted: "Du er prest til evig tid, etter ordenen til Melkisedek."
11Men da Kristus kom som yppersteprest for de gode ting som kommer, gjennom den større og mer fullkomne tabernakelen, ikke laget av mennesker, det vil si, ikke av denne skapningen.
6Men nå har han fått en overlegen tjeneste, i den grad han også er medler for en bedre pakt, som er innstiftet på bedre løfter.
7For dersom den første pakt hadde vært uten feil, ville det ikke vært behov for en annen pakt.
14For med ett eneste offer har han fullført de hellige for alltid.
11Hver prest står daglig og utfører sitt arbeid, og tilbyr de samme ofrene gang på gang; men disse kan aldri fjerne synder.
12Men han, som har tilbudt ett offer for synder for alltid, har satt seg ned ved Guds høyre hånd.
14Siden vi derfor har en stor yppersteprest som har gått inn i himlene, Jesus, Guds Sønn, la oss holde fast ved vår bekjennelse.
15For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan sympatisere med våre svakheter, men én som er blitt prøvet i alt, uten synd.
6Når alt dette var på plass, gikk prestene alltid inn i den første tabernakelen for å utføre sine plikter.
7Men i den andre tabernakelen gikk ypperstepresten én gang i året, og ikke uten blod, som han alltid ofret for seg selv og for folkets uvitende.
15Og derfor er han mediator for en ny pakt, slik at når det skjer en død, skal det skje en utløsing fra overtredelsene under den første pakt, slik at de som er kalt kan få den evige arven.
17Derfor måtte han likne i alt med sine brødre, for at han skulle bli en barmhjertig og trofast yppersteprest mot Gud, for å sone folkets synder.
21Og vi har en stor prest over Guds hus;
9Den var et bilde for den nåværende tiden, i hvilken offergaver og ofre blir båret fram, men som ikke gir fullkommenhet til den som ofrer.
1Derfor, brødre som er hellige, dere som har fått del i den himmelske kallet, legg merke til Apostelen og Overpresten for vår bekjennelse, Kristus Jesus.
25Ikke for at han skulle ofre seg selv mange ganger, slik ypperstepresten går inn i de hellige rom hvert år med fremmed blod.
11For både den som helliger, og de som helliges, utgår fra samme kilde; derfor skammer han seg ikke over å kalle dem brødre.
17Derfor, da Gud ville vise enda klarere til arvingene av løftet det uforanderlige i sin hensikt, bekreftet Han dette med en ed.