Lukas 22:44
Og han var i angst og ba enda mer intenst; svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
Og han var i angst og ba enda mer intenst; svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
I angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som store dråper av blod som falt ned på jorden.
I angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
I angst ba han enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
Og mens han var i angst, ba han enda mer alvorlig; og svetten hans ble som store bloddråper som falt ned på jorden.
Og da han var i nød, ba han enda mer inntrengende; og svetten hans var som store dråper blod som falt til jorden.
I sin dødskamp ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som blodsdråper som falt til jorden.
Og han kom i dødsangst og bad enda ivrigere; og hans sved blev som blodsdråper, som falt ned på jorden.
I angst ba han enda mer inderlig, og hans svette ble som dråper av blod som falt til jorden.
I angst ba han enda mer inderlig, og hans svette ble som store bloddråper som falt til jorden.
I sin dype angst ba han enda mer inderlig, og svetten fra ham var som store dråper blod som traff jorden.
I angst ba han enda mer inderlig, og hans svette ble som store bloddråper som falt til jorden.
I dyp angst ba han enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
And being in anguish, he prayed more earnestly, and his sweat was like drops of blood falling to the ground.
I sin angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som bloddråper som falt til jorden.
Og der han stred hart (med Dødsangest), bad han heftigere; men hans Sved blev som Blodsdraaber, der faldt ned paa Jorden.
And being in an agony he prayed more earnestly: and his sweat was as it were great drops of blood falling down to the ground.
I sin angst ba han enda mer inntrengende, og svetten hans ble som store dråper blod som falt til jorden.
And being in agony, he prayed more earnestly: and his sweat was like great drops of blood falling to the ground.
And being in an agony he prayed more earnestly: and his sweat was as it were great drops of blood falling down to the ground.
I angst ba han enda inderligere, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
Og i sin angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som store bloddråper som falt til jorden.
I sin angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som bloddråper som falt til jorden.
Og da han var i stor angst, ble han enda ivrigere i bønn, og svetten hans ble som store dråper blod som falt til jorden.
And he was in an agonye and prayed somwhat longer. And hys sweate was lyke droppes of bloud tricklynge doune to the grounde.
And it came so, that he wrestled with death, and prayed the longer. And his sweate was like droppes of bloude, runnynge downe to the grounde.
But being in an agonie, hee prayed more earnestly: and his sweate was like drops of blood, trickling downe to the ground.
And he was in an agonie, and he prayed more earnestly: and his sweat was lyke droppes of blood, tricklyng downe to the grounde.
And being in an agony he prayed more earnestly: and his sweat was as it were great drops of blood falling down to the ground.
Being in agony he prayed more earnestly. His sweat became like great drops of blood falling down on the ground.
and having been in agony, he was more earnestly praying, and his sweat became, as it were, great drops of blood falling upon the ground.
And being in an agony he prayed more earnestly; and his sweat became as it were great drops of blood falling down upon the ground.
And being in an agony he prayed more earnestly; and his sweat became as it were great drops of blood falling down upon the ground.
And being in great trouble of soul, the force of his prayer became stronger, and great drops, like blood, came from him, falling to the earth.
Being in agony he prayed more earnestly. His sweat became like great drops of blood falling down on the ground.
And in his anguish he prayed more earnestly, and his sweat was like drops of blood falling to the ground.]
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Og de kom til et sted som heter Getsemane. Og han sa til disiplene: "Sitt her, til jeg har bedt."
33Og han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og han begynte å bli forferdet og angstfylt.
34Og han sa til dem: "Min sjel er veldig bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg."
35Og han gikk litt lenger bort, og falt på sitt ansikt og ba om at, om det var mulig, denne timen kunne gå bort fra ham.
36Og han sa: "Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta bort dette begeret fra meg; men ikke det jeg vil, men det du vil."
37Og han kom og fant dem sovende, og sa til Peter: "Simon, sover du? Kan du ikke våke en time?"
38Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse. Ånden er villig, men kjødveget er svakt.
39Og han gikk tilbake og bad igjen, med de samme ordene.
40Og han kom tilbake og fant dem sovende igjen, for øynene deres var tynget; og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41Og han kom for tredje gang og sa til dem: "Sov nå og hvile dere! Det er nok, timen er kommet; se, menneskesønnen blir overgitt i synders hender."
42Stå opp, la oss gå; se, han som overgir meg, er kommet nær."
39Og han gikk ut, og som vanlig gikk han til Oljeberget; og disiplene fulgte ham.
40Og han sa til dem: Hør her, hva sover dere? Stå opp og be, så dere ikke faller i fristelse.
41Og han trakk seg tilbake fra dem, omtrent et steinkast unna, og falt på kne og ba.
42Og det viste seg for ham en engel fra himmelen, som styrket ham, mens han prise: Far, hvis du vil, ta dette begeret bort fra meg; men ikke mitt ønske, men ditt.
43Og han var i angst og ba med enda større innlevelse; svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
45Og han sa til dem: Hva sover dere? Stå opp, og be, så dere ikke faller i fristelse.
46Og mens han fortsatt talte, sa han til dem: Hva sover dere? Stå opp og be, så dere ikke faller i fristelse.
36Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: «Sitt her, mens jeg går bort og ber.»
37Og han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og han begynte å føle sorg og angst.
38Da sa han til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet inntil døden; bli her og vær våken med meg.»
39Og han gikk litt lengre, falt ned på ansiktet og ba, og sa: «Far, hvis det er mulig, la dette bægeret gå bort fra meg; men ikke som jeg vil, men som du vil.»
40Og han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, og han sa til Peter: «Kan dere ikke være våkne i en time med meg?»
41«Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse; ånden er villig, men kjøttet er svakt.»
42Igjen gikk han bort og ba for annen gang, og sa: «Far, hvis dette bægeret ikke kan gå bort uten at jeg drikker det, så la din vilje skje.»
43Og han kom tilbake og fant dem sovende igjen; for øynene deres var tunge.
44Og han forlot dem igjen, og gikk bort og ba for tredje gang, og sa de samme ordene.
45Da kom han tilbake til disiplene og sa til dem: «Sov nå og hvil dere. Se, timen er kommet, og Menneskesønnen blir overgitt til synderes hender.»
7I løpet av de dager han levde som menneske, ba han med sterke rop og tårer til ham som hadde makt til å frelse ham fra døden, og han ble hørt på grunn av sin dype respekt for Gud.
8Selv om han var Sønn, lærte han lydighet gjennom det han led.
12Det skjedde i de dagene at han gikk ut på fjellet for å be, og han ble der hele natten i bønn.
27Nå er min sjel opprørt, og hva skal jeg si? Far, redde meg fra denne timen! Men jeg kom nettopp til denne timen.
35Og tidlig om morgenen, mens det fortsatt var mørkt, sto han opp, gikk ut og dro til et øde sted, og der ba han.
53«Eller tror du at jeg ikke kan be min Far om mer enn tolv legioner med engler?»
54«Hvordan kan Skriftene oppfylles, som sier at dette må skje?»
24Og han sa til dem: "Dette er mit blod av den nye pakt, som utgydes for mange."
36Vær derfor våkne, og be i enhver tid, så dere kan bli funnet verdige til å unnslippe alt dette som skal skje, og til å stå foran Menneskesønnen."
37Og Jesus lærte i tempelet; men om natten dro han bort og overnattet på fjellet som kalles Oljeberget.
1Det skjedde da han var i bønn et sted, at når han var ferdig, sa en av disiplene hans til ham: Herre, lær oss om bønn, slik som Johannes lærte sine tilhengere.
26Og etter å ha sunget et lovsang, gikk de ut til Oljeberget.
1Da Jesus hadde sagt dette, gikk han ut med disiplene sine over Kedron, til en hage hvor han gikk inn sammen med dem.
23Og etter å ha sendt folket bort, steg han opp på fjellet for å be alene; og da kvelden kom, var han alene der.
16Men han trakk seg tilbake til ødemarken og ba.
22Og mens de gikk rundt i Galilea, sa Jesus til dem: «Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender.
7"At Menneskesønnen må overgis i hendene på syndere, og korsfestes, og på den tredje dagen oppstå."
28Det skjedde omtrent åtte dager etter at han hadde sagt disse ordene, at han tok med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp på et fjell for å be.
29Og mens han ba, ble ansiktet hans forandret, og klærne hans ble strålende hvite.
4Dere har ikke ennå stått imot helt til blodet i striden mot synd.
1Han fortalte også en lignelse til dem, for at de alltid skulle be og ikke miste håpet.
22Og han sa: "Menneskesønnen må lide mye og bli forkastet av de eldste og de yppersteprester og de lærde, og han må bli drept og oppstå på den tredje dagen."