Romerbrevet 8:20
For skapelsen er underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som har underlagt den i håp.
For skapelsen er underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som har underlagt den i håp.
For skaperverket ble lagt under forgjengeligheten, ikke frivillig, men på grunn av ham som la det under, i håp
For skapningen ble jo underlagt tomheten, ikke frivillig, men ved ham som la den under — i håp,
For skapningen ble underlagt tomhet, ikke frivillig, men på grunn av ham som la den under, i håp,
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som har underlagt den i håp,
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som har underlagt den i håp.
For skapningen ble underlagt forgjengeligheten, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som la den under,
For skapningen ble underlagt undergang, ikke frivillig, men på grunn av ham som underla den med håp
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som la den under, i håp
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla den, i håp.
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av den som underkastet den, i håp om noe bedre.
For skapningen ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengelighet, med håp om
For skapningen ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengelighet, med håp om
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som underla den, i håp om.
For the creation was subjected to futility—not willingly, but because of Him who subjected it—in hope
For skaperverket ble underlagt tomheten, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla det, i håp.
thi Skabningen er Forfængeligheden underlagt, — ikke med sin Villie, men ved ham, som lagde den derunder; —
For the creature was made subject to vanity, not willingly, but by reason of him who hath subjected the same in hope,
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla den dette, i håp om
For the creation was subjected to futility, not willingly, but because of Him who subjected it in hope.
For the creature was made subject to vanity, not willingly, but by reason of him who hath subjected the same in hope,
For skapningen ble underlagt forgjengeligheten, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla den, i håp
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla den, i håp
Skapningen ble jo underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under den, i håp
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av sin egen vilje, men på grunn av ham som la den under det, i håp
because the creatures are subdued to vanyte agaynst their will: but for his will which subdueth them in hope.
because the creature is subdued vnto vanyte agaynst hir will, but for his wyll that hath subdued her vpon hope.
Because the creature is subiect to vanitie, not of it owne will, but by reason of him, which hath subdued it vnder hope,
Because the creature is subiect to vanitie, not wyllyng, but for hym which hath subdued the same in hope.
For the creature was made subject to vanity, not willingly, but by reason of him who hath subjected [the same] in hope,
For the creation was subjected to vanity, not of its own will, but because of him who subjected it, in hope
for to vanity was the creation made subject -- not of its will, but because of Him who did subject `it' -- in hope,
For the creation was subjected to vanity, not of its own will, but by reason of him who subjected it, in hope
For the creation was subjected to vanity, not of its own will, but by reason of him who subjected it, in hope
For every living thing was put under the power of change, not by its desire, but by him who made it so, in hope
For the creation was subjected to vanity, not of its own will, but because of him who subjected it, in hope
For the creation was subjected to futility– not willingly but because of God who subjected it– in hope
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Fordi også skapningen selv skal bli frigjort fra forgjengelighetens trelldom til friheten av Guds herlighet som Guds barn.
22For vi vet at hele skapningen stønner og våndes frem til nå.
23Ikke bare den, men også vi selv, som har den førstegrøden av Ånden, stønner i oss selv og venter på fullførelsen av vårt sønnskap, utfrielsen av våre legemer.
24For i håpet er vi frelst; men håp som sees, er ikke håp; for hva en ser, hvordan kan han håpe på det?
25Men hvis vi håper på det som vi ikke ser, venter vi det med tålmodighet.
17Og hvis vi er barn, er vi også arvinger; arvinger av Gud, og medarvinger av Kristus, dersom vi lider sammen med ham, så vi kan bli herliggjort sammen med ham.
18For jeg anser at de lidelser vi nå lider, ikke kan sammenlignes med den herligheten som skal åpenbares for oss.
19For skapningen venter med lengsel på åpenbaringen av Guds barn.
23og byttet ut den herlighet som tilhører den udødelige Gud til liknelse av et dødelig menneske, og av fugler, og firbente dyr, og krypdyr.
24Derfor overga Gud dem til sine hjertes lystes urenhet, for å vanære sine kropper mellom dem selv;
25som ved å erstatte Guds sannhet med løgn, tilbad og ga ære til skapningen i stedet for Skaperen, som er velsignet i all evighet. Amen.
26Derfor overga Gud dem til lidenskaper i skam; for både deres kvinner byttet ut den naturlige bruken med det som strider mot naturen:
19fordi det som er kjent om Gud, er åpenbart i dem; for Gud har gjort det kjent for dem.
20For de usynlige egenskapene til Ham, fra verdens skapelse, kan forstås tydelig gjennom Hans verk, både Hans evige makt og guddommelighet; slik at de er uten unnskyldning:
21fordi da de kjente Gud, gav de Ham ikke ære som Gud, eller takket Ham; men de ble fordervet av fordervede tanker, og deres forstand ble mørklagt.
21som skal forvandle vårt ydmyke legeme, så det blir likt hans herlighets legeme, etter den kraft som gjør ham i stand til å underkaste seg alt.
5For det var ikke englene som underla den kommende verden, om hvilken vi taler.
7Du gjorde ham en smule mindre enn englene; du kronet ham med ære og herlighet, og satte ham over verkene av dine hender.
8Alt la du under hans føtter. For når du la alt under ham, etterlot du ikke noe som ikke var underlagt ham. Men nå ser vi ennå ikke alt være underlagt ham.
18Av sin egen vilje har han født oss ved sannhetens ord, for at vi kan bli en førstegrøde av hans skapelser.
19De lover frihet til dem, men de er selv slaver av korrupsjon; for den som blir beseiret av noe, blir gjort til slave av det.
27For han har lagt alt under sine føtter. Men når det sies at alt er lagt under ham, viser det seg at han ikke er den som har lagt alt under ham.
28Når alt er lagt under ham, skal også sønnen underordne seg ham som har lagt alt under ham, så Gud kan være alt i alle.
22Hva om Gud, i sin vilje til å vise sin vrede og til å gjøre sin kraft kjent, har vært tålmodig mot kar for vrede, som er forberedt for ødeleggelse,
23og for at han kan vise rikdommen av sin herlighet på kar av barmhjertighet, som han hadde forberedt til herlighet,
4For alt som ble skrevet tidligere, ble skrevet for vår undervisning, slik at vi kan ha håp gjennom tålmodighet og trøst fra Skriftene.
5For vi venter på rettferdighet ved ånden, gjennom tro.
10For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus for gode gjerninger, som Gud på forhånd har forberedt for at vi skal vandre i dem.
4For vi som er i dette teltet sukker, ikke fordi vi ønsker å bli kvitt det, men fordi vi lengter etter å bli kledd i det, slik at dødeligheten kan bli oppslukt av det evige.
5Men den som har skapt oss til dette, er Gud, som også har gitt oss en garanti med den hellige ånd.
29For dem som han på forhånd kjente, dem har han også på forhånd bestemt til å bli lik form til hans Sønn, for at han skal være den førstefødte blant mange brødre.
3På samme måte var vi, da vi var barn, under de grunnleggende elementene i verden.
12Men disse, som urene dyr, ført til å bli fanget og ødelagt, spotter det de ikke forstår; og de vil gå til grunne i sin egen korrupsjon.
20Men sannelig, menneske, hvem er du som svarer Gud? Skal leiren si til den som former den: "Hvorfor har du laget meg slik?"
19Så la også de som lider i henhold til Guds vilje, overgi sine sjeler til den trofaste Skaper, og være gode.
2For livets Ånds lov har frigjort meg fra syndens og dødens lov.
3For det som var umulig for loven, fordi den var svak på grunn av det menneskelige, sendte Gud sin egen Sønn i syndig form, og som offer for synd, dømte han synden i det menneskelige.
7For enhver skapning, både av dyr og fugler, både av krypdyr og sjøpattedyr, kan temmes, og er blitt temmet av menneskets natur.
16For i ham er alt blitt skapt, i himlene og på jorden, det synlige og usynlige, enten det er troner, eller myndigheter, eller makter, eller herrer: Alt er blitt skapt ved ham og til ham.
20For da dere var slaver av synden, var dere fri fra rettferdighetens krav.
8De som er i kjødet, kan ikke gi Gud behag.
5Og ikke slik som vi hadde håpet, men de ga seg først til Herren og deretter til oss, i tråd med Guds vilje.
4Og tålmodighet gir utholdenhet; og utholdenhet gir håp.
20Forutbestemt før verdens grunnvoll ble lagt, men åpenbart i de siste tider for deres skyld,
2For i dette sukker vi, mens vi lengter etter å bli kledd med vår bolig fra himmelen.
9Og mannen ble ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen ble skapt for mannens.