Verse 1

I det tjuefemte året etter at vi ble bortført, i årets begynnelse, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen ble ødelagt, var Herrens hånd over meg og førte meg dit.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Det var i det tjuefemte året av vår landsforvisning, i begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter erobringen av byen. På akkurat denne dagen kom Herrens hånd over meg, og han førte meg dit.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    I det tjuefemte året av vår fangenskap, i begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, fjorten år etter at byen ble rammet, kom Herrens hånd over meg på den samme dagen, og førte meg dit.

  • Norsk King James

    I det tjuefemte året av vårt fangenskap, i begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen ble ødelagt, kom Herrens hånd over meg og førte meg dit.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    I det tjuefemte året etter vår bortføring, på begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen var blitt beleiret, på denne samme dagen, var Herrens hånd over meg, og Han førte meg dit.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    I det tjuefemte året av vår fangenskap, i begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, fjorten år etter at byen var slått, kom Herrens hånd over meg på den samme dagen, og førte meg dit.

  • o3-mini KJV Norsk

    I det tjuvefemte året av vårt fangenskap, i begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen ble rammet, ble jeg på den samme dagen grepet av HERRENS hånd og ført dit.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    I det tjuefemte året av vår fangenskap, i begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, fjorten år etter at byen var slått, kom Herrens hånd over meg på den samme dagen, og førte meg dit.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    I det tjuefemte året av vår eksil, ved årets begynnelse, på den tiende dagen i måneden, fjorten år etter at byen ble slått, ble Herrens hånd lagt på meg, og han førte meg dit.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    In the twenty-fifth year of our exile, at the beginning of the year, on the tenth day of the month, in the fourteenth year after the city was struck, on that very day, the hand of the LORD was upon me, and He brought me there.

  • biblecontext

    { "verseID": "Ezekiel.40.1", "source": "בְּעֶשְׂרִ֣ים וְחָמֵ֣שׁ שָׁנָ֣ה לְ֠גָלוּתֵנוּ בְּרֹ֨אשׁ הַשָּׁנָ֜ה בֶּעָשׂ֣וֹר לַחֹ֗דֶשׁ בְּאַרְבַּ֤ע עֶשְׂרֵה֙ שָׁנָ֔ה אַחַ֕ר אֲשֶׁ֥ר הֻכְּתָ֖ה הָעִ֑יר בְּעֶ֣צֶם ׀ הַיּ֣וֹם הַזֶּ֗ה הָיְתָ֤ה עָלַי֙ יַד־יְהוָ֔ה וַיָּבֵ֥א אֹתִ֖י שָֽׁמָּה׃", "text": "In *ʿesrîm* and *ḥāmēš* *šānâ* to *gālûtēnû* in *rōʾš* the *šānâ* in *ʿāśôr* to *ḥōdeš* in *ʾarbaʿ* *ʿeśrê* *šānâ* after which *hukkətâ* the *ʿîr* in *ʿeṣem* the *yôm* the *zeh* *hāyətâ* upon me *yad*-*YHWH* and *yābēʾ* me *šāmmâ*.", "grammar": { "*ʿesrîm*": "cardinal number - twenty", "*ḥāmēš*": "cardinal number - five", "*šānâ*": "noun, feminine, singular - year", "*gālûtēnû*": "noun with 1st person plural suffix - our exile", "*rōʾš*": "noun, masculine, singular construct - head/beginning of", "*ʿāśôr*": "ordinal number - tenth", "*ḥōdeš*": "noun, masculine, singular - month", "*ʾarbaʿ*": "cardinal number - four", "*ʿeśrê*": "cardinal number - ten", "*hukkətâ*": "verb, Hophal perfect, 3rd person feminine singular - was struck/smitten", "*ʿîr*": "noun, feminine, singular - city", "*ʿeṣem*": "noun, masculine, singular construct - bone/substance/self", "*yôm*": "noun, masculine, singular - day", "*zeh*": "demonstrative pronoun - this", "*hāyətâ*": "verb, Qal perfect, 3rd person feminine singular - was/became", "*yad*": "noun, feminine, singular construct - hand", "*YHWH*": "proper name - the LORD/Yahweh", "*yābēʾ*": "verb, Hiphil imperfect with waw consecutive, 3rd person masculine singular - he brought", "*šāmmâ*": "adverb with directional suffix - there/thither" }, "variants": { "*gālûtēnû*": "our exile/captivity", "*rōʾš* *ha-šānâ*": "beginning of the year/New Year", "*ʿeṣem* *ha-yôm*": "bone of the day/very day/selfsame day", "*yad*-*YHWH*": "hand of YHWH/power of YHWH/divine influence" } }

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    I det tjuefemte året av vår bortførelse, på begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen ble erobret, kom Herrens hånd over meg og førte meg dit.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    In the five and twentieth year of our captivity, in the beginning of the year, in the tenth day of the month, in the fourteenth year after that the city was smitten, in the selfsame day the hand of the LORD was upon me, and brought me thither.

  • KJV 1769 norsk

    I det tjuefemte året av vår fangenskap, i begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, fjorten år etter at byen var blitt ødelagt, kom Herrens hånd over meg, og førte meg dit.

  • KJV1611 - Moderne engelsk

    In the twenty-fifth year of our captivity, at the beginning of the year, on the tenth day of the month, in the fourteenth year after the city was struck, on the same day the hand of the LORD was upon me and brought me there.

  • King James Version 1611 (Original)

    In the five and twentieth year of our captivity, in the beginning of the year, in the tenth day of the month, in the fourteenth year after that the city was smitten, in the selfsame day the hand of the LORD was upon me, and brought me thither.

  • Norsk oversettelse av Webster

    I det tjuefemte året av vårt fangenskap, i begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen ble ødelagt, på samme dag var Herrens hånd over meg, og han førte meg dit.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    I det tjuefemte året etter vår bortføring, på begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen var blitt slått, på denne samme dag var Herrens hånd over meg, og Han førte meg dit.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    I det femogtyvende året av vårt fangenskap, i begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen var blitt ødelagt, på den samme dagen, var Herrens hånd over meg, og han førte meg dit.

  • Norsk oversettelse av BBE

    I det tjuefemte året etter at vi ble tatt til fange, i årets første måned, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen ble inntatt, på den samme dagen, kom Herrens hånd over meg, og han tok meg dit.

  • Coverdale Bible (1535)

    In the xxv yeare of oure captiuyte, in the begynnynge of the yeare, the x daye of the moneth: that is the xiiij yeare, after that ye cite was smytten downe: the same daye came the honde of the LORDE vpon me, and caried me forth:

  • Geneva Bible (1560)

    In the fiue and twentieth yeere of our being in captiuitie, in the beginning of the yeere, in the tenth day of the moneth, in the fourteenth yeere after that the citie was smitten, in the selfe same day, the hande of the Lorde was vpon mee, and brought me thither.

  • Bishops' Bible (1568)

    In the fyue and twentie yere of our captiuitie, in the beginning of the yere, the tenth day of the moneth, that is the fourtenth yere after the citie was smitten, the selfe same day came the hand of the Lorde vpon me, & brought me thyther:

  • Authorized King James Version (1611)

    ¶ In the five and twentieth year of our captivity, in the beginning of the year, in the tenth [day] of the month, in the fourteenth year after that the city was smitten, in the selfsame day the hand of the LORD was upon me, and brought me thither.

  • Webster's Bible (1833)

    In the five and twentieth year of our captivity, in the beginning of the year, in the tenth [day] of the month, in the fourteenth year after that the city was struck, in the same day, the hand of Yahweh was on me, and he brought me there.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    In the twenty and fifth year of our removal, in the beginning of the year, in the tenth of the month, in the fourteenth year after that the city was smitten, in this self-same day hath a hand of Jehovah been upon me, and He bringeth me in thither;

  • American Standard Version (1901)

    In the five and twentieth year of our captivity, in the beginning of the year, in the tenth [day] of the month, in the fourteenth year after that the city was smitten, in the selfsame day, the hand of Jehovah was upon me, and he brought me thither.

  • Bible in Basic English (1941)

    In the twenty-fifth year after we had been taken away prisoners, in the first month of the year, on the tenth day of the month, in the fourteenth year after the town was taken, on the very same day, the hand of the Lord was on me, and he took me there.

  • World English Bible (2000)

    In the five and twentieth year of our captivity, in the beginning of the year, in the tenth [day] of the month, in the fourteenth year after that the city was struck, in the same day, the hand of Yahweh was on me, and he brought me there.

  • NET Bible® (New English Translation)

    Vision of the New Temple In the twenty-fifth year of our exile, at the beginning of the year, on the tenth day of the month, in the fourteenth year after the city was struck down, on this very day, the hand of the LORD was on me, and he brought me there.

Referenced Verses

  • Esek 33:21 : 21 Det skjedde i det tolvte året, i den tiende måneden, på den femte dagen etter at vi var bortført, at en som hadde flyktet fra Jerusalem kom til meg og sa: Byen er tatt.
  • Esek 37:1 : 1 Herrens hånd var over meg, og Herren førte meg ved sin Ånd og satte meg ned midt i en dal som var full av bein.
  • Esek 32:1 : 1 Det skjedde i det tolvte året, i den tolvte måneden, på den første dagen i måneden, at Herrens ord kom til meg og sa:
  • Esek 32:17 : 17 Det skjedde i det tolvte året, på den femtende dagen i måneden, at Herrens ord kom til meg og sa:
  • Esek 1:2-3 : 2 På den femte dagen i måneden, i det femte året etter at kong Jojakin ble bortført, 3 da kom Herrens ord tydelig til Esekiel, Busi sønn, presten, i kaldeernes land, ved Kebar-elven; og Herrens hånd var over ham der.
  • Esek 3:14 : 14 Ånden løftet meg opp og tok meg bort, og jeg gikk bedrøvet bort i min ånds raseri, og Herrens hånd lå tungt på meg.
  • Esek 3:22 : 22 Herrens hånd var over meg der, og han sa til meg: Stå opp, gå ut i dalen, og der vil jeg tale med deg.
  • Esek 8:1 : 1 Det skjedde i det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen, da jeg satt i huset mitt og de eldste av Juda satt foran meg, at Herrens hånd kom over meg der.
  • Esek 11:24 : 24 Ånden løftet meg og førte meg til Kaldea, til de bortførte, i et syn av Guds Ånd; og synet jeg hadde sett, forsvant fra meg.
  • Esek 29:17 : 17 Det skjedde i det tjuesjuende året, i den første måneden, på den første dagen i måneden, kom Herrens ord til meg, og sa:
  • 2 Mos 12:41 : 41 Da de fire hundre og tretti årene var til ende, skjedde det: På den samme dagen dro alle Herrens hærer ut av Egyptens land.
  • 2 Kong 25:1-9 : 1 Det skjedde i det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, at Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom sammen med hele hæren sin mot Jerusalem. De slo leir mot byen og bygde en beleiringsmur rundt den. 2 Slik ble byen beleiret inntil kong Sidkias ellevte år. 3 På den niende dagen i den fjerde måneden var det hungersnød i byen, og det var ikke brød til folket i landet. 4 Da ble det laget et gjennombrudd i byen, og krigerne flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene som vender mot kongens hage, mens kaldeerne omringet byen. Og kongen dro veien til ødemarken. 5 Men kaldeernes hær forfulgte kongen og tok ham igjen på slettene ved Jeriko, og hele hans hær ble spredt fra ham. 6 De grep kongen og førte ham til kongen av Babylon i Ribla, hvor de dømte ham. 7 De drepte Sidkias sønner for hans øyne, blindet deretter Sidkias og satte ham i lenker, og førte ham til Babylon. 8 I den femte måneden, på den syvende dagen i måneden, i det nittende året av kong Nebukadnesar av Babylon, kom Nebusaradan, lederen av livvakten og kongens tjener, til Jerusalem. 9 Han brente Herrens hus og kongens hus og alle husene i Jerusalem, ja, alle store hus brente han med ild. 10 Hele kaldeernes hær, under lederen av livvakten, rev ned murene rundt Jerusalem. 11 Nebusaradan, lederen av livvakten, tok bort det øvrige folket som ble igjen i byen, og de som hadde overgitt seg til kongen av Babylon, samt resten av mengden. 12 Men lederen av livvakten lot noen av de fattigste i landet bli igjen som vinbøndene og jordbrukerne. 13 Kaldeerne brøt opp kobbersøylene som var i Herrens hus, også vognene og kobberhavet, og tok kobberet med seg til Babylon. 14 De tok med seg grytene, skuffene, knivene, røkelseskålene og alle kobberkarene som ble brukt til tjeneste. 15 Lederen av livvakten tok også ildkarene og bollene, både de av rent gull og de av rent sølv. 16 De to søylene, det ene havet og vognene som Salomo hadde laget til Herrens hus, hadde en slik mengde kobber at vekten ikke kunne beregnes. 17 Høyden på en søyle var atten alen, med en kuppel av kobber på toppen, og kuplens høyde var tre alen. Rundt kuppelen var det nett og granatepler, alt av kobber. Den andre søylen var lik med sitt nettverk. 18 Lederen av livvakten tok også øverstepresten Seraja, nestkommanderende presten Sefanja, og de tre som voktet dørtreskelen. 19 Fra byen tok han en hoffmann som var kommandør over krigerne, og fem menn som så kongens ansikt, som ble funnet i byen. Han tok også sekretæren, som var sjef for krigerne som førte folket i landet, samt seksti menn av folket som ble funnet i byen. 20 Nebusaradan, lederen av livvakten, tok dem og førte dem til kongen av Babylon i Ribla. 21 Kongen av Babylon slo dem og drepte dem i Ribla i Hamats land. Så ble Juda bortført fra sitt land. 22 Overfolket som ble igjen i Juda-landet, satt Nebukadnesar, kongen av Babylon, Gedalja, sønn av Ahikam, Safans sønn, som guvernør over dem. 23 Da hærførerne og deres menn hørte at kongen av Babylon hadde satt Gedalja som guvernør, kom de til Gedalja i Mispa; blant dem var Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Kareah, Seraja, sønn av Tanhumet fra Netofa, og Ja’asanja, sønn av Maakati, de og deres menn. 24 Gedalja sverget for dem og deres menn og sa: Frykt ikke for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel. 25 Men i den sjuende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, Elisjamas sønn, av kongelig slekt, sammen med ti menn. De slo og drepte Gedalja, og også jødene og kaldeerne som var hos ham i Mispa. 26 Da reiste hele folket, både små og store, og hærens ledere, og de dro til Egypt, for de fryktet for kaldeerne. 27 I det trettisjuende året etter at Jojakin, kongen av Juda, ble bortført, i den tolvte måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, løftet Evil-Merodak, kongen av Babylon, opp Jojakins, Judas konges, hode fra fangenskapshuset i det året han ble konge. 28 Han snakket vennlig til ham, og satte hans trone over de andre kongenes troner som var med ham i Babylon. 29 Han forandret fangeklærne hans, og han fikk spise ved hans bord alle sitt livs dager. 30 Han fikk også en konstant forsørgelse fra kongen, en daglig rasjon alle sine livs dager.
  • Jer 39:1-9 : 1 I det niende året til Sidkia, kongen av Juda, i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babel, med hele sin hær til Jerusalem og beleiret byen. 2 I det ellevte året til Sidkia, i den fjerde måneden, på den niende dag i måneden, brøt de inn i byen. 3 Alle babylonernes fyrster kom inn og satte seg i den midterste porten. Blant dem var Nergal-Sarezer, Samgar-Nebo, Sarsekim-Rabsaris, Nergal-Sarezer-Rabmag og alle de andre babylonernes fyrster. 4 Da Sidkia, Judas konge, og alle krigerne så dette, flyktet de om natten fra byen gjennom porten mellom de to murer ved kongens hage, og de dro ut veien til ødemarken. 5 Men kaldeernes hær forfulgte dem, og de innhentet Sidkia på slettene ved Jeriko. De tok ham til fange og førte ham til Nebukadnesar, kongen av Babel, i Ribla i Hamats land, hvor han holdt dom over ham. 6 Kongen av Babel lot Sidkias sønner bli slaktet i Ribla for hans øyne, og alle de fornemste i Juda ble også drept. 7 Deretter blendet de Sidkia og bandt ham med bronse-lenker for å føre ham til Babel. 8 Kaldeerne brant ned både kongepalasset og folkets hus, og de rev Jerusalems murer. 9 Resten av folket som var igjen i byen, og de som hadde gått over til fienden, ble ført bort til Babel av Nebuzaradan, lederen for livvakten. 10 Men de aller fattigste i landet, de som ikke eide noe, lot Nebuzaradan bli igjen i Juda, og han ga dem vingårder og åkre den dagen. 11 Nebukadnesar, kongen av Babel, hadde gitt Nebuzaradan, lederen for livvakten, befaling angående Jeremia: 12 «Ta ham godt vare på, gjør ham ikke noe ondt, men gjør med ham som han ønsker.» 13 Nebuzaradan, livvaktens leder, sammen med Nebusasban-Rabsaris og Nergal-Sarezer-Rabmag og alle de høytstående babylonerne, 14 sendte bud og hentet Jeremia fra fengselsgården. De overlot ham til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Safan, for å føre ham hjem, så han kunne bli blant folket. 15 Herrens ord kom til Jeremia mens han var innesperret i fengselsgården og sa: 16 «Gå og si til Ebed-Melek, kusjitten: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil la mine ord komme over denne byen til det onde, ikke til det gode. De skal skje for dine øyne på den dagen. 17 Men jeg skal redde deg på den dagen, sier Herren, og du skal ikke bli overgitt i de mennene sine hender som du frykter. 18 For jeg vil la deg slippe unna, og du skal ikke falle for sverdet. Du skal få livet som bytte fordi du satte din lit til meg, sier Herren.
  • Jer 52:1-9 : 1 Zedekias var tjueen år gammel da han ble konge, og regjerte elleve år i Jerusalem. Hans mors navn var Hamutal, datter av Jeremias fra Libna. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, akkurat som Jojakim hadde gjort. 3 Det skjedde på grunn av Herrens vrede mot Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem bort fra sitt åsyn. Zedekias gjorde opprør mot kongen av Babel. 4 I det niende året av hans kongedømme, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babel, med hele sin hær mot Jerusalem. De beleiret byen og bygde skanser rundt den. 5 Så ble byen beleiret til kong Zedekias' ellevte år. 6 I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden så stor i byen at det ikke fantes brød for folket i landet. 7 Da brøt de gjennom byen, og alle krigsmennene flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, selv om kaldeerne omringet byen. De flyktet mot ødemarken. 8 Men kaldeernes hær forfulgte kongen, og de tok Zedekias til fange i ødemarkene ved Jeriko, etter at hæren hans hadde spredt seg fra ham. 9 De grep kongen og førte ham til kongen av Babel i Ribla i landet Hamath, der han felte dom over ham. 10 Kongen av Babel lot Zedekias barn bli drept foran hans øyne, og han lot også drepe alle Judas fyrster i Ribla. 11 Deretter blindet de Zedekias og bandt ham med to kobberlenker. Kongen av Babel førte ham til Babel, hvor han ble holdt i fengsel til sin dødsdag. 12 I den femte måneden, på den tiende dagen i måneden—det gir det nittende året av Nebukadnesars regjering—kom Nebusaradan, høvdingen for livvakten som sto for kongen av Babels ansikt, til Jerusalem. 13 Han brente ned Herrens hus, kongens hus og alle husene i Jerusalem, ja alle store hus ble brent med ild. 14 Alle murene rundt Jerusalem ble revet ned av kaldeernes hær under ledelse av øversten for livvakten. 15 Nebusaradan, øversten for livvakten, bortførte resten av folket som var igjen i byen, samt dem som hadde gått over til kongen av Babel, og resten av folket. 16 Han lot bare de fattigste i landet bli igjen som blant annet vingårdsmenn og jordbrukere. 17 Kaldeerne brøt ned de store kobbersøylene som var i Herrens hus, samt karene og kobberhavet, og fraktet kobberet til Babel. 18 De tok også med seg grytene, ildskuffene, snufflerne, bollene, røkelsesfatene og alle kobberkarene brukt i tjenesten. 19 Basiner, bålfat, skåler, gryter, lysestaker, skåler og de hule rørene, alt som var av rent gull eller sølv, tok øversten for livvakten. 20 De to søylene, det ene havet og de tolv kobberne, som sto under soklene som Salomo hadde laget for Herrens hus, hadde en vekt av kobber som var utenfor beregning. 21 Hver søyle var atten alen høy, med en tråd av tolv alen som gikk rundt den, og den var hul inni, fire fingre tykk. 22 Kronen på toppen var av kobber og var fem alen høy. Nettet og granateplene rundt kronen var også av kobber. Det samme var tilfelle for den andre søylen. 23 Det var nittiseks granatepler på sidene; alle granateplene på nettet var ett hundre i alt, rundt omkring. 24 Øversten for livvakten tok med seg overpresten Seraja, presten Sefanja fra det andre rangordning, og tre dørvoktere. 25 Fra byen tok han også en embedsmann som var over krigsmennene, syv menn fra kongens nærmeste krets som var i byen, skrivere som var krigsledere og verandaene deres samt seksti menn av folket fra byen. 26 Nebusaradan, øversten for livvakten, førte dem til kongen av Babel i Ribla. 27 Der i Ribla i Hamaths land, lot kongen av Babel slå dem i hjel. Slik ble Juda bortført fra sitt land. 28 Dette er folket som Nebukadnesar bortførte: I det syvende året, tre tusen og tjuetre jøder; 29 i det attende året av Nebukadnesar, åtte hundre og trettito personer fra Jerusalem; 30 i det tjuetredje året av Nebukadnesar, bortførte Nebusaradan, øversten for livvakten, av jødene sju hundre og førtifem personer; til sammen var det fire tusen og seks hundre. 31 I det trettisyvende året etter at Jojakin, Juda konge, var bortført, på den tjuefemte dagen i den tolvte måneden, løftet Evil-Merodak, kongen av Babel, Jojakins hode opp og satte ham fri fra fengselet. 32 Han snakket vennlig med ham og plasserte hans trone over tronene til de andre kongene som var med ham i Babel. 33 Han byttet også ut Jojakins fengselsklær, og Jojakin fikk spise ved hans bord alle sine dager. 34 Hans underhold ble gitt ham av kongen av Babel, dag for dag, alle de dagene han levde, inntil hans dødsdag.
  • Åp 1:10 : 10 Jeg ble grepet av ånden på Herrens dag, og jeg hørte bak meg en høy røst som en basun, som sa: