Verse 24

Det skal skje at før de roper, vil jeg svare. Mens de ennå taler, vil jeg høre.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • Dan 10:12 : 12 Han sa: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du vendte ditt hjerte for å forstå og ydmyket deg for Gud, er dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
  • 1 Joh 5:14-15 : 14 Og dette er den frimodige tilliten vi har til ham: at om vi ber om noe etter hans vilje, hører han oss. 15 Og om vi vet at han hører oss, uansett hva vi ber om, vet vi at vi har det vi har bedt ham om.
  • Jes 58:9 : 9 Da skal du rope, og Herren skal svare, du skal rope, og han skal si: Se, her er jeg. Hvis du fjerner åket midt blant deg, og holder deg fra å rette fingeren og snakke urett,
  • Mark 11:24 : 24 Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønn, tro at dere har fått det, og det skal bli deres.
  • Sal 91:15 : 15 Han skal påkalle meg, og jeg vil svare ham; jeg er med ham i nød, jeg vil utfri ham og gi ham ære.
  • Sal 32:5 : 5 Jeg erkjente min synd for deg og skjulte ikke min skyld; jeg sa: Jeg vil bekjenne mine overtredelser for Herren, og du tilgav meg min synds skyld. Sela.
  • Sal 50:15 : 15 Kall på meg på nødens dag; jeg vil utfri deg, og du skal ære meg.
  • Jes 55:6 : 6 Søk Herren mens han finnes, kall på ham mens han er nær.
  • Dan 9:20-23 : 20 Mens jeg ennå talte, bad, bekjente min synd og mitt folk Israels synd, og la fram min ydmyke bønn foran Herren min Guds ansikt for min Guds hellige fjells skyld, 21 ja, mens jeg ennå talte i bønnen, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett tidligere i et syn, raskt flyvende, og berørte meg ved tiden for kveldsofferet. 22 Han underviste meg og talte til meg og sa: Daniel, nå har jeg kommet ut for å gi deg innsikt og forståelse. 23 I begynnelsen av dine ydmyke bønner gikk et ord ut, og jeg har kommet for å fortelle deg det, for du er høyt elsket. Forstå derfor ordet og legg merke til synet!
  • Luk 15:18-20 : 18 Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. 19 Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn; gjør meg som en av leiefolkene dine. 20 Og han sto opp og kom til sin far. På lang avstand fikk faren se ham, og han blev fylt av medlidenhet, løp til ham, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
  • Apg 4:31 : 31 Da de hadde bedt, skalv stedet hvor de var samlet, og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd og talte Guds ord med frimodighet.
  • Apg 10:30-32 : 30 Cornelius svarte: For fire dager siden, omkring denne tiden, fastet jeg og ba i huset mitt, og se, en mann i skinnende klær sto foran meg. 31 Han sa: Cornelius, din bønn har blitt hørt, og dine almisser har blitt husket for Gud. 32 Send derfor til Joppe og hent Simon, som kalles Peter. Han bor i Simons, garverens, hus ved havet. Han vil tale til deg når han kommer.
  • Apg 12:5-9 : 5 Så Peter ble voktet i fengselet, men menigheten holdt inderlig bønn til Gud for ham. 6 Da Herodes skulle føre ham frem, sov Peter den natten mellom to soldater, bundet med to lenker, og vaktene voktet fengselet fra døren. 7 Og se, Herrens engel stod ved ham, og et lys skinte i fengselet. Engelen vekket Peter ved å slå ham på siden og sa: Stå raskt opp! Og lenkene falt av hendene hans. 8 Engelen sa til ham: Bind beltet om deg og ta på deg sandalene. Så gjorde han det. Og engelen sa videre: Kast kappen om deg og følg meg. 9 Han gikk ut og fulgte ham, og visste ikke at det som skjedde ved engelen var virkelig, men trodde han så et syn. 10 De gikk forbi den første og andre vakt og kom til jernporten som fører inn til byen; den åpnet seg av seg selv for dem, og de gikk ut og fortsatte nedover en gate. Straks etter forlot engelen ham. 11 Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg virkelig at Herren sendte sin engel og fridde meg ut av Herodes' hånd og fra alt det jødiske folkets forventninger. 12 Da han innså dette, gikk han til huset til Maria, mor til Johannes med tilnavnet Markus, hvor mange var samlet og ba. 13 Da Peter banket på døren til inngangen, kom en jente ved navn Rode for å sjekke. 14 Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke inngangen av glede, men løp inn og fortalte at Peter stod utenfor. 15 De sa til henne: Du er gal. Men hun insisterte på at det var så. De sa: Det er hans engel. 16 Mens Peter fortsatte å banke, åpnet de endelig, så ham og ble svært forundret.