Verse 21

Edom og Moab og Ammon-folket,

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • Jer 48:1-49:22 : 1 Mot Moab: Slik sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo! For den er ødelagt, den er gjort til skamme, Kirjathaim er inntatt, Misgab er ydmyket og forskrekket. 2 Moabs ære er borte; når det gjelder Hesbon, har de onde planer mot den: Kom, la oss utslette den, så den ikke lenger er et folk; også du, Madmen, skal bli tilintetgjort, et sverd skal følge etter deg. 3 Det er skrik fra Horonaim, ødeleggelse og stor forstyrrelse. 4 Moab er ødelagt; de små barna skriker. 5 Folk vandrer opp langs Luchiths bakke med mye gråt, og der de går ned til Horonaim, hører motstanderne et ødeleggende skrik. 6 Flykt, redde deres liv, og vær som et enslig tre i ørkenen. 7 Fordi du stolte på dine gjerninger og rikdommer, skal du selv bli tatt til fange, og Kamos skal gå i fangenskap, sammen med hans prester og fyrster. 8 En ødelegger skal komme til hver by, og ingen by vil unnslippe, dalen skal ødelegges, og slettelandet skal legges øde, slik Herren har sagt. 9 Gi Moab vinger, for den skal flykte bort raskt, og byene skal bli avfolket, ingen skal bo i dem. 10 Forbannet være den som gjør Herrens verk med uaktsomhet, og forbannet være den som holder sitt sverd fra blod! 11 Moab har vært i ro fra ungdommen av, har ligget stille som vin på bunnfall, og har ikke blitt tømt fra kar til kar, og har ikke gått i eksil; derfor har smaken forblitt uendret, og lukten er den samme. 12 Derfor kommer dagene, sier Herren, hvor jeg sender ham fremmede som skal helle ham ut og knuse hans kar. 13 Moab skal bli skamfull over Kamos, som Israels hus ble skamfulle over Betel, som de satte sin lit til. 14 Hvordan kan dere si: Vi er sterke krigere, modige menn for striden? 15 Moab er ødelagt, og fiender har gått inn i byene, og de utvalgte unge mennene er ført til slakting, sier kongen, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud. 16 Moabs ødeleggelse er nær, og hans ulykke kommer hastig. 17 Vis medynk med den, alle dere som bor rundt omkring, og alle som kjenner navnet, si: Hvordan er den sterke stokken, den vakre staven, brutt? 18 Stig ned fra herlighetens høyde, og sitt i tørke, du innbygger, Dibons datter, for Moabs ødelegger har kommet opp mot deg, han har ødelagt dine festninger. 19 Stå ved veien og se deg om, du innbygger i Aroer! Spør de som flykter, og de som unnslipper: Hva har hendt? 20 Moab er gjort til skamme, for det er knust; rop og skrik, kunngjør i Arnon at Moab er ødelagt. 21 Dommen har nådd slettelandet, til Holon, Jahza, og Mephaât, 22 over Dibon, Nebo, og Bet-Diblataim, 23 over Kirjathaim, Bet-Gamul, og Bet-Meon, 24 over Kirjot, Bozra, og alle byene i Moabs land, de som er langt borte og de som er nær. 25 Moabs horn er hogd av, og hans arm er brutt, sier Herren. 26 Gjør ham beruset, for han har opphøyet seg mot Herren; derfor skal Moab velte seg i sitt spy og bli til latter. 27 Var ikke Israel en latter for deg? Ble de funnet blant tyver, siden du ristet på hodet så snart du talte mot dem? 28 Forlat byene og bo i klippene, dere innbyggere i Moab, og vær som en due som bygger rede ved hulenes innganger. 29 Vi har hørt om Moabs stolthet — storslått er han — hans opphøyelse og hovmod, hans stolthet og hjertets hovmodighet. 30 Jeg kjenner hans vrede, sier Herren, men det er nytteløst; hans tomme tale skal ikke lykkes. 31 Derfor hyler jeg over Moab, jeg roper over hele Moab; mine sukk fyller Kir-Heres folk. 32 Jeg gråter mer over deg, Sibmas vintre, enn over Jazers gråt; dine greiner krysset havet, nådde Jaesers sjø; en ødelegger har angrepet din sommerfrukt og din druehøst. 33 Glede og jubel er tatt bort fra de fruktbare markene og Moabs land, og jeg gjør slutt på vinen i vinpressene, ingen skal tråkke med jubelrop, deres rop skal ikke være jubelrop. 34 På grunn av ropet fra Hesbon til Eleale, til Jahaz, har de gitt sin stemme til Zoar, som treffer Horonaim, den tre år gamle kua; for også Nimrims vann skal bli øde. 35 Jeg vil gjøre slutt på dem som ofrer på høydene og brenner røkelse til sine guder, sier Herren. 36 Derfor vil mitt hjerte sørge som fløyter over Moab, og mitt hjerte vil sørge som fløyter over folket i Kir-Heres, fordi de rikdommene som de har vunnet, er gått tapt. 37 Hvert hode er skallet, hvert skjegg er klippet; det er kutt på alle hender, og sekk i lendene. 38 Overalt på Moabs tak og gatene er det bare sorg og klage; for jeg har knust Moab som et ustelt kar, sier Herren. 39 Hvor de er knust! Hyl! Hvordan Moab vender seg bort i skam! Moab har blitt til latter og frykt for alle rundt dem. 40 Så sier Herren: Se, han skal fly som en ørn og spre vingene over Moab. 41 Kirjoth er erobret, og festningene er inntatt; de modige i Moab skal på den dagen ha hjerter som en kvinne i fødselsnød. 42 Moab skal ødelegges, så det ikke lenger er et folk, fordi de har opphøyet seg mot Herren. 43 Frykt, felle, og snare, venter deg, du som bor i Moab! sier Herren. 44 Den som flykter fra frykten, skal falle i fellen, og den som slipper ut av fellen, skal bli fanget i snaren; for jeg vil bringe ulykke over Moab i deres straffetid, sier Herren. 45 De som flyktet fra makt, søkte ly i Hesbons skygge; men ild har gått ut fra Hesbon, en flamme fra Sihon, og den skal fortære Moabs hjørner og de bråkete hodene. 46 Ve deg, Moab! Kamos' folk har gått tapt; for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre er i fangenskap. 47 Men jeg vil gjenopprette Moabs skjebne i de siste dager, sier Herren. Slik ender dommen over Moab. 1 Om Ammonittene: Så sier Herren: Har ikke Israel noen barn, eller har han ingen arving? Hvorfor eier Malkam Gad, og hvorfor bor hans folk i byene deres? 2 Derfor, se, dagene kommer, sier Herren, da jeg lar høre et krigsrop over Rabbat-Ammon, og byen skal bli til en ruinhaug, og tilhørende byer skal bli brent med ild. Men Israel skal ta tilbake de som eide ham, sier Herren. 3 Rop, Hesbon, for Ai er ødelagt, skrik, dere Ammon-døtre! Ta på sekkestrie, sørg og løp omkring ved murene, for Malkam skal føres bort i eksil sammen med hans prester og fyrster. 4 Hvorfor roser du deg av dalene? Din dal er flyktet bort, du frafalne datter! Du stolte på ditt skjulested og tenkte: Hvem kan komme til meg? 5 Se, jeg bringer frykt over deg, sier Herren, hærskarenes Gud, fra alle rundt omkring deg. Dere vil bli spredt, hver for seg, uten noen til å samle de som flykter. 6 Men etterpå vil jeg vende Ammons barns skjebne, sier Herren. 7 Om Edom: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Er det ikke mer visdom i Teman? Har de kloke blitt uten råd, har deres visdom blitt ubrukelig? 8 Flykt, dra tilbake, bo i dype huler, dere innbyggere i Dedan! For jeg bringer Esaus undergang over ham når jeg hjemsøker ham. 9 Om vinplukkere kommer over deg, vil de ikke etterlate noen druekvister? Om nattlige tyver kommer, vil de ikke ødelegge til de er fornøyd? 10 For jeg har avdekket Esau, jeg har blottlagt hans skjulte steder, og han kan ikke gjemme seg. Hans etterkommere, brødre og naboer er ødelagt, og ingen er igjen. 11 La dine farløse være hos meg, jeg vil la dem leve, og dine enker kan stole på meg. 12 For så sier Herren: De som ikke ble dømt til å drikke begeret, må nå drikke det. Skal du bli holdt uskyldig? Du skal ikke bli holdt uskyldig, men du må drikke. 13 For jeg har sverget ved meg selv, sier Herren, at Bosra skal bli en frykt, en vanære, en ødemark og en forbannelse. Alle dens byer skal bli til evige ørkener. 14 Jeg har hørt et rykte fra Herren, og en budbringer er sendt blant nasjonene: Samle dere og gå mot dem, gjør dere klare til kamp. 15 Se, jeg vil gjøre deg liten blant nasjonene, foraktet blant folket. 16 Din stolthet har bedratt deg, ja, ditt hjerte er hovmodig, du som bor i klippens kløfter og klamrer deg til høydene; om du bygger din rede høyt som ørnen, vil jeg kaste deg ned derfra, sier Herren. 17 Edom skal bli en skrekk, alle som passerer den, skal skremmes og hviske over alle dens plager. 18 Som med Sodoma og Gomorra og deres naboer, sier Herren, skal ingen mann bo der, og ingen menneskesønn skal slå seg ned der. 19 Se, han kommer som en løve fra den tette Jordan til den sterke beitengjerdingen; plutselig skal jeg få dem til å flykte fra den. Og hvem er den unge mannen jeg vil velge mot den? For hvem er som jeg, og hvem kan stille meg til tide, og hvem er den hyrde som kan stå imot meg? 20 Hør derfor Herrens råd som han har fattet mot Edom, og hans tanker mot Temans innbyggere: Sannelig, de minste av hjorden skal dra dem med seg. Sannelig, han skal ødelegge boligen deres sammen med dem. 21 Jorden skal beve av lyden av deres fall; ropet, deres skrål er blitt hørt ved Rødehavet. 22 Se, han stiger opp som en ørn og sprer sine vinger over Bosra. Og på den dag skal de tapre i Edom ha hjerter som en kvinne i fødselsveer.
  • Sal 137:7 : 7 Herre, husk Edoms barn på Jerusalems dag, de som sa: 'Riv ned, riv ned til grunnvollen!'
  • Jer 9:26 : 26 Egypt og Juda og Edom og Ammons barn og Moab og alle de ytterste hjørnene, de som bor i ørkenen; for alle disse folkeslagene har forhud, men hele Israels hus har forhud på hjertet.
  • Jer 27:3 : 3 Og send dem til kongen i Edom, til kongen i Moab, til kongen over ammonittenes barn, til kongen i Tyrus og til kongen i Sidon, gjennom utsendingene som er kommet til Jerusalem til Sidkia, konge av Juda.
  • Jes 15:1-9 : 1 Moabs byrde: Fordi Ar i Moab er herjet om natten og ødelagt, og fordi Kir i Moab er herjet om natten og ødelagt. 2 Derfor går de opp til avgudshuset, og Dibon går opp til høydene for å gråte; over Nebo og over Medba skal Moab klage, alle hodene er skallet, og alt skjegget er barbert. 3 På gatene der binder de seglene, på takene og på gatene der roper de alle og går ned i sorg. 4 Hesbon og Eleale roper, deres stemme høres helt til Jahaz; derfor skal de væpnede i Moab skrike, for hver sjel er i nød. 5 Mitt hjerte roper for Moab, hvis flyktninger har flyktet til Zoar, som en tre år gammel kvige; for de går opp til Luchiths oppgang med gråt, og på veien til Horonaim vekkes rop av ødeleggelse. 6 Nimrims vann skal bli øde, for gresset visner, grøden er borte, det er ikke noe grønt igjen. 7 Derfor skal de bære det de har blitt igjen med, og det de har samlet, til Araberdalen. 8 For ropet gikk rundt Moabs grenser, deres klage nådde Eglaim, og deres rop var ved Beer-Elim. 9 For Dimons vann er fullt av blod, og jeg vil legge mer til over Dimons, jeg vil sende en løve over de som unnslapp fra Moab og over de som er igjen i landet.
  • Jes 25:10 : 10 For Herrens hånd skal hvile på dette fjellet, mens Moab skal bli tråkket ned på sin plass, som halm blir tråkket ned i gjødsel.
  • Jes 34:1-9 : 1 Kom nær, dere folkeslag, og hør, og dere folk, lytt etter! Jorden og alt den rommer, verden og alt avkastningen der, skal lytte. 2 For Herrens vrede hviler over alle nasjoner, og hans harme over alle deres hærer; han har satt dem til undergang og overgitt dem til slakting. 3 De drepte skal bli kastet bort, stanken av likene deres skal stige opp, og blodet skal flyte ned fra fjellene. 4 Alle himmelens hær skal råtne bort, og himlene skal rulles sammen som en bokrull, og hele deres skare skal falle som blad fra vintrær, og liksom det som faller fra et fikentre. 5 For mitt sverd har drukket seg fullt i himmelen; se, det skal komme ned over Edom og over det folket jeg har forbannet til dom. 6 Herrens sverd er fylt med blod, mettet med fett, av lammenes og geitenes blod, av bukkenes nyrefett; for Herrens slaktoffer er i Bozra, og en stor slaktning i Edoms land. 7 Villokser skal falle med dem, og okser sammen med sterke dyr, og deres land skal bli gjennomtrukket av blod, og deres jord skal bli fet av fett. 8 For dette er Herrens hevnens dag, et gjengjeldelsens år for Sions sak. 9 Deres bekker skal bli forvandlet til bek, og deres jord til svovel, ja, landet skal brenne som bek. 10 Det skal ikke slukkes dag eller natt, røyken derfra skal stige evig; fra slekt til slekt skal det ligge øde, ingen skal noensinne gå gjennom det. 11 Men pelikanen og pinnsvinet skal eie det, uglen og ravnen skal bo der; han skal strekke ut en målesnor over det, til det blir øde, og et lodd for tomhet. 12 De vil prøve å kalle sammen dets adelige til kongedømmet, men det er ingen der; alle dets høvdinger vil bli til intet. 13 Torner skal vokse opp i palassene, brennesle og tistler i de befestede stedene; det skal være en bolig for sjakaler, en gårdsplass for strutser. 14 Ville dyr og hylekatter skal møtes der, og en geit skal rope til en annen; en annen skikkelse skal slå seg til ro der og finne ro. 15 Huldrer skal bygge reder der, legge egg, klekke ungene og samle dem i sin skygge; også glenter skal samles der, hver med sin make. 16 Søk i Herrens bok og les; ikke en av dem vil mangle, det ene savner ikke det andre; for min munn har befalt det, og hans ånd har samlet dem. 17 Han har kastet lodd for dem, og hans hånd har delt det ut blant dem med målesnor; de skal eie det for alltid, og fra slekt til slekt skal de bo der.
  • Jes 63:1-6 : 1 Hvem er denne som kommer fra Edom, med klær tilsølt i rødt fra Bosra, han som har så prektige klær og som kommer fram med stor kraft? Det er jeg, som taler rettferdighet og er mektig til å frelse. 2 Hvorfor er det rødt på klærne dine, og hvorfor ser klærne dine ut som om du har trampet i en vinpresse? 3 Jeg alene har trampet vinpressen, og ingen fra folket var med meg. Jeg trampet dem i min vrede og knuste dem i min harme. Deres blod sprutet på klærne mine, og jeg har tilsølt alle min klær. 4 For hevnens dag var i mitt hjerte, og mine gjenløstes år var kommet. 5 Jeg så meg om, men det var ingen som hjalp, og jeg var forferdet, for det var ingen som støttet meg. Så min egen arm frelste meg, og min egen harme støttet meg. 6 Jeg trampet folkene i min vrede, gjorde dem drukne i min harme og kastet deres ære ned på jorden.
  • Klag 4:21-22 : 21 Gled deg og vær glad, Edoms datter, du som bor i landet Uz; men også du skal drikke begeret, du skal bli full og blottstille deg. 22 Din straff har en ende, Sions datter, han skal ikke lenger bortføre deg; han har holdt Edoms datter ansvarlig og har avslørt dine synder.
  • Esek 25:2-9 : 2 Du menneskesønn, vend ansiktet mot ammonittene og profeter mot dem. 3 Og du skal si til ammonittene: Hør Herrens ord, så sier Herren Gud: Fordi du sa «Ha!» om min helligdom, fordi den er vanhelliget, og om Israels land, fordi det er ødelagt, og om Judas hus, fordi de er ført bort i fangenskap, 4 derfor, se, jeg vil gi deg til folket fra øst som eiendom, og de skal bygge sine leirer hos deg og bo i deg. De skal spise din frukt og drikke din melk. 5 Jeg vil gjøre Rabba til en bolig for kameler og ammonittene til et hvilested for sauer. Da skal dere forstå at jeg er Herren. 6 Så sier Herren Gud: Fordi du klapper i hendene og tramper med føttene, og har gledet deg av hele ditt hjerte over Israels lands ødeleggelse, 7 derfor, se, jeg vil strekke ut hånden mot deg, gi deg over til folkeslagene som bytte, og utslette deg fra folkenes rekker, la deg gå til grunne blandt landene. Du skal få vite at jeg er Herren. 8 Så sier Herren Gud: Fordi Moab og Seir sier: «Se, Judas hus er lik alle andre folkeslag,» 9 derfor, se, jeg vil åpne Moabs grenseland fra byene, ja, fra hans byer, fra enden av landet, det vakre landet Beth-Jesimoth, Baal-Meon og Kirjataim, 10 og likeledes gi det til folket fra øst sammen med ammonittene som eiendom, slik at ammonittene ikke lenger skal bli husket blant folkeslagene. 11 Jeg skal fullbyrde mine dommer mot Moab, og de skal forstå at jeg er Herren. 12 Så sier Herren Gud: Fordi Edom hevnet seg på Judas hus og gjorde seg skyldige ved å hevne seg, 13 derfor sier Herren Gud: Jeg vil strekke ut hånden mot Edom, utslette mennesker og dyr derfra, og gjøre det øde fra Teman og Dedan. De skal falle for sverdet. 14 Jeg vil føre min hevn over Edom ved mitt folk Israels hånd, og de skal behandle Edom etter min vrede og harme. De skal kjenne min hevn, sier Herren Gud.
  • Esek 32:29 : 29 Der er Edom, dens konger og alle dets fyrster, som er lagt med sin styrke hos de drepte ved sverd; de ligger med de uomskårne og de som går ned i graven.
  • Esek 35:1-9 : 1 Og Herrens ord kom til meg og sa: 2 Du menneskesønn, vend ansiktet ditt mot Seirs fjell og profeter mot det. 3 Du skal si til det: Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, Seirs fjell! Jeg vil strekke ut min hånd mot deg og gjøre deg til en øde og forlatt plass. 4 Jeg vil legge byene dine i ruiner, og du skal bli en øde plass og du skal erkjenne at jeg er Herren. 5 Fordi du har hatt et evig fiendskap og har spredt Israels barn med sverdet i deres ulykke, da misgjerningens tid var kommet, 6 derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg føre blod over deg, og blod skal forfølge deg; fordi du ikke har hatet blod, skal blod forfølge deg. 7 Og jeg vil gjøre Seirs fjell til en øde og forlatt plass, og utrydde alle som kommer og går der. 8 Jeg vil fylle fjellene dine med de drepte; på høydedragene, i dalene og alle elvene dine, skal de falne ved sverdet ligge. 9 Jeg vil gjøre deg til evige ruiner, byene dine skal ikke lenger bebos, og dere skal erkjenne at jeg er Herren. 10 Fordi du sier: De to folkene og de to landene skal være våre, og vi vil eie dem, selv om Herren var der, 11 derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg handle etter din vrede og din sjalusi, som du har vist i ditt hat mot dem, og jeg vil bli kjent blant dem når jeg dømmer deg. 12 Du skal erkjenne at jeg er Herren. Jeg har hørt alle bespottelsene du uttalte mot Israels fjell, mens du sa: De er ødelagt, de er gitt til oss som mat. 13 Dere har gjort dere store med deres munn mot meg og økt deres ord mot meg. Jeg har hørt det. 14 Så sier Herren Gud: Som hele landet fryder seg, skal jeg legge deg øde. 15 Som du gledet deg over ødeleggelsen av Israels arv, slik vil jeg gjøre med deg. Du, Seirs fjell, skal bli helt ødelagt, og hele Edom sammen med deg, og de skal erkjenne at jeg er Herren.
  • Amos 1:11-2:3 : 11 Så sier Herren: For tre overtredelser av Edom, ja, for fire, vil jeg ikke holde tilbake min dom, fordi han forfulgte sin bror med sverd og kvalte all barmhjertighet. Hans vrede raste uavlatelig, og hans harme vedvarte. 12 Derfor vil jeg sende en ild mot Teman, og den skal fortære Bosras palasser. 13 Så sier Herren: For tre overtredelser av Ammons barn, ja, for fire, vil jeg ikke holde tilbake min dom, fordi de skar opp de gravide kvinnene i Gilead for å utvide sitt land. 14 Derfor vil jeg sette en ild på Rabbas mur, og den skal fortære dens palasser under krigsrop på stridens dag, i storm på vindens dag. 15 Og deres konge skal gå i eksil, han og hans fyrster sammen, sier Herren. 1 Så sier Herren: For tre overtredelser fra Moab, ja for fire, vil jeg ikke ta bort min straffelyst, fordi de brente Edoms konges bein til kalk. 2 Derfor vil jeg sende en ild mot Moab, den skal fortære palassene i Kirjot, og Moab skal dø i larm, ved rop, ved larmen fra trompeter. 3 Og jeg vil utrydde dommeren fra deres midte, og drepe alle deres fyrster med ham, sier Herren.
  • Obad 1:1-9 : 1 Obadjas' syn: Så sier Herren Gud om Edom: Vi har mottatt budskap fra Herren, og en utsending er sendt blant folkeslagene med beskjed: Reis dere, la oss gå til krig mot dem. 2 Se, jeg har gjort deg liten blant nasjonene; du er dypt foraktet. 3 Ditt hjertes stolthet har narret deg, du som bor i klippens sprekker og har ditt høye bosted, som sier i ditt hjerte: Hvem kan kaste meg ned til jorden? 4 Selv om du flyr høyt opp som ørnen, og selv om du bygger ditt reir blant stjernene, vil jeg kaste deg ned derfra, sier Herren. 5 Hvis tyver eller ødeleggere kom til deg om natten — hvordan er du blitt utryddet? — ville de ikke ha stjålet det de trengte? Hvis vinhøstere kom til deg, ville de ikke ha latt noen druekvister bli igjen? 6 Hvordan er Esaus skatter ransaket og hans skjulte rikdommer oppdaget? 7 Alle dine allierte har drevet deg til grensen; de som var i fred med deg, har narret deg, fått overtaket på deg; de som spiste ditt brød, har lagt en felle for deg, ingen visdom er igjen i ham. 8 På den dagen vil jeg, sier Herren, gjøre ende på de vise i Edom og forstanden på Esaus fjell. 9 Dine tapre menn, Teman, skal bli forferdet, så alle på Esaus fjell blir utryddet ved drap. 10 For ditt vold mot din bror Jakob skal skam dekke deg, og du skal bli utslettet for alltid. 11 Den dagen du stod på avstand, den dagen fremmede førte bort hans hær som fanger, da utlendinger gikk inn gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, var du selv som én av dem. 12 Du skulle ikke ha sett på din brors dag, på hans uventede dag, og du skulle ikke ha gledet deg over Judas barns undergang; heller ikke skulle du ha talt stort på trengselens dag. 13 Du skulle ikke ha gått inn gjennom mitt folks port på deres undergangs dag, du skulle ikke ha sett med skadefryd på deres ulykke på deres undergangs dag; heller ikke skulle du ha strekt ut hånden mot deres eiendom på deres undergangs dag. 14 Du skulle ikke ha stått ved veikrysset for å avskjære deres flyktninger, og du skulle ikke ha overgitt deres overlevende på trengselens dag. 15 For Herrens dag er nær over alle folkeslag; som du har gjort, skal det bli gjort mot deg, din gjengjeldelse skal komme over ditt eget hode. 16 For slik dere har drukket på mitt hellige fjell, skal alle folkeslag drikke kontinuerlig; ja, de skal drikke og oppslukes som om de aldri hadde vært.
  • Obad 1:18 : 18 Jakobs hus skal være en ild, og Josefs hus en flamme, mens Esaus hus skal være som strå; de skal sette dem i flammer og fortære dem. Ingen overlevende skal være igjen av Esaus hus, for Herren har talt.
  • Sef 2:8-9 : 8 Jeg har hørt Moabs hån og Ammons barns fornærmelser, hvordan de hånte mitt folk og gjorde seg store over deres landegrenser. 9 Derfor, så sant jeg lever, sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Moab skal bli som Sodoma, og Ammons barn som Gomorra, et sted forlatt til nesler og en saltgruve, en ødeleggelse for evig tid; det som blir igjen av mitt folk skal plyndre dem, og resten av mitt folk skal ta over dem. 10 Dette skal skje dem på grunn av deres stolthet, fordi de hånte og gjorde seg store over Herrens, hærskarenes, folk.
  • Mal 1:2-4 : 2 Jeg har elsket dere, sier Herren. Men dere spør: Hvordan har du elsket oss? Var ikke Esau Jakobs bror? sier Herren, men jeg har elsket Jakob. 3 Esau har jeg hatet, og jeg har gjort hans fjell til et øde sted og gitt hans arv til ørkenens sjakaler. 4 Edom sier kanskje: Vi er blitt fattige, men vi skal vende tilbake og bygge opp de ødelagte steder. Men Herren, hærskarenes Gud, sier: Om de bygger, skal jeg rive ned. De skal kalles ondskapens grenser og folket som Herren er vred på til evig tid.