Verse 67

Før jeg ble ydmyket, gikk jeg vill, men nå følger jeg ditt ord.

Other Translations

Referenced Verses

  • Jer 31:18-19 : 18 Jeg har hørt Efraim klage: Du har tuktet meg, og jeg er tukket som en utemmet kalv; vend meg tilbake, så skal jeg vende om, for du er Herren min Gud. 19 Etter at jeg vendte om, angret jeg, og etter at jeg ble lært, slo jeg meg på låret; jeg skjemtes og skammet meg for å ha båret ungdommens ydmykelse.
  • Sal 119:71 : 71 Det var godt at jeg ble ydmyket, så jeg kunne lære dine forskrifter.
  • Sal 119:75 : 75 Herre, jeg vet at dine lover er rettferdige, og at du har ydmyket meg trofast.
  • Sal 119:176 : 176 Jeg har gått meg vill som et bortkommet lam; søk din tjener, for jeg har ikke glemt dine bud.
  • Ordsp 1:32 : 32 For den uforstandiges avvisning skal slå dem ihjel, og dårers trygghet skal ødelegge dem.
  • Jer 22:21 : 21 Jeg talte til deg i din trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vei fra din ungdom, at du ikke har hørt min røst.
  • 5 Mos 32:15 : 15 Men Jesjurun ble fet, og sparket; du ble fet, tykk og fyldig; han forlot Gud som skapte ham, og foraktet sitt frelses klippe.
  • 2 Sam 10:19 : 19 Da alle kongene som var tjenere under Hadadezer så at de var blitt beseiret av Israel, inngikk de fred med Israel og tjente dem, og arameerne våget ikke lenger å hjelpe ammonittene.
  • 2 Sam 11:2-9 : 2 En kveld, da David hadde reist seg fra sengen og gikk rundt på taket av kongens hus, så han en kvinne som badet. Hun var svært vakker. 3 David spurte noen om kvinnen, og en sa: Er det ikke Batseba, Eliams datter, kona til Uria, hetitten? 4 David sendte bud etter henne, og da hun kom til ham, lå han med henne. Hun hadde akkurat renset seg fra sin urenhet, og så dro hun tilbake til huset sitt. 5 Kvinnen ble gravid, og hun sendte bud til David og sa: Jeg er med barn. 6 David sendte da en beskjed til Joab: Send Uria, hetitten, til meg. Og Joab sendte Uria til David. 7 Da Uria kom, spurte David om hvordan det gikk med Joab, med folket og med krigen. 8 Så sa David til Uria: Gå ned til huset ditt og vask føttene dine. Da Uria dro fra kongens hus, ble det sendt en kongelig gave etter ham. 9 Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere. Han gikk ikke ned til sitt hus. 10 Da sa David til Uria: Har du ikke kommet fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til huset ditt? 11 Uria svarte David: Arken, Israel og Juda er i telt, og min herre Joab og min herres tjenere har slått seg ned på marken. Skulle jeg da gå hjem for å spise, drikke og ligge med min kone? Så sant du lever og din sjel lever, vil jeg ikke gjøre dette. 12 David sa til Uria: Bli her i dag også, så skal jeg la deg dra i morgen. Så ble Uria i Jerusalem den dagen og dagen etter. 13 David inviterte ham til å spise og drikke med seg, og han gjorde ham full. Men om kvelden gikk Uria ut for å sove på sengen med sin herres tjenere, og han gikk ikke hjem. 14 Neste morgen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria. 15 I brevet skrev han: Sett Uria fremst i striden, der hvor den er hardest, og trekk dere så tilbake fra ham, så han faller og dør. 16 Joab, som beleiret byen, satte Uria på det stedet hvor han visste at sterke fiender var. 17 Da byens menn gikk til angrep på Joab, falt noen av Davids menn, og også Uria, hetitten, døde. 18 Joab sendte en melding til David med hele rapporten om krigen. 19 Han ga utsendingen beskjed om å fortelle David om hele krigens gang. 20 Hvis kongen blir sint og spør: Hvorfor kom dere så nær byen? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren? 21 Hvem var det som slo Abimelek, Jerubbesets sønn? Var det ikke en kvinne som kastet en møllestein på ham fra muren, så han døde i Tebes? Hvorfor kom dere så nær muren? Da skal du si: Din tjener Uria, hetitten, er også død. 22 Utsendingen dro, kom til David og fortalte ham alt Joab hadde sagt. 23 Utsendingen sa til David: Fiendens menn overtok overmakten over oss og kom ut mot oss i marken, men vi presset dem tilbake til byporten. 24 Da skjøt bueskytterne fra muren på tjenerne dine, og noen av kongens soldater ble drept. Din tjener Uria, hetitten, er også død. 25 David sa til utsendingen: Si til Joab at han ikke skal ta denne saken tungt. Sverd fortærer både her og der. Fortsett å kjempe mot byen og ødelegg den! Gi ham mot. 26 Da Urias kone hørte at Uria, mannen hennes, var død, sørget hun over sin herre. 27 Da sørgetiden var over, hentet David henne hjem til huset sitt, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
  • 2 Krøn 33:9-9 : 9 Men Manasse forførte Juda og innbyggerne i Jerusalem til å gjøre verre ting enn de hedningene Herren hadde ødelagt foran Israels barn. 10 Herren talte til Manasse og hans folk, men de brydde seg ikke om det. 11 Derfor lot Herren Assyrias hærførere komme over dem. De grep Manasse blant tornene, bandt ham med bronse-lenker og førte ham til Babylon. 12 Da han var i nød, ba han ydmykt til Herren sin Gud, og ydmyket seg sterkt for sine fedres Gud. 13 Han ba til ham, og Gud hørte bønnen og førte ham tilbake til Jerusalem og hans rike. Da visste Manasse at Herren var Gud.
  • Sal 73:5-9 : 5 De har ikke plager som andre mennesker, og de er ikke rammet som andre mennesker. 6 Derfor bærer de sin stolthet som et smykke, vold dekker dem som en kledning. 7 Deres øyne skyter fram av fedme, hjertets tanker flommer over. 8 De håner og taler med ondskap om undertrykkelse, de taler høyt og stolt. 9 De setter munnen mot himmelen, og tungen farer gjennom jorden. 10 Derfor vender folket seg til dem, og vann i fullt mål blir utøst for dem. 11 Og de sier: Hvordan skulle Gud vite det? Finnes det kunnskap hos Den Høyeste? 12 Se, slike er de ugudelige, de er alltid trygge og øker i rikdom. 13 Sannelig har jeg renset mitt hjerte forgjeves og vasket hendene i uskyld. 14 For jeg blir plaget hele dagen, og hver morgen får jeg straff. 15 Hvis jeg hadde sagt: Jeg vil tale som de, da hadde jeg sviktet dine barns slekt. 16 Da tenkte jeg etter for å forstå dette, men det føltes tungt i mitt sinn, 17 inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer, og skjønte hvordan det går dem til slutt. 18 Sannelig, du setter dem på glatte steder, du lar dem falle i ruin. 19 Hvordan går det så plutselig med dem? De blir ødelagt, de forsvinner av skrekk. 20 Som en drøm når man våkner, Herre, slik vil du forakte deres skikkelser når du reiser deg. 21 Da hjertet mitt var bittert, og jeg følte smerter i hjertet mitt, 22 da var jeg uforstandig og visste ingenting; jeg var som et dyr foran deg. 23 Men jeg vil alltid være hos deg, du har tatt min høyre hånd. 24 Du vil lede meg med ditt råd og deretter ta meg til herlighet. 25 Hvem har jeg i himmelen uten deg? Og på jorden har jeg ingen jeg ønsker foruten deg. 26 Selv om min kropp og mitt hjerte svikter, er Gud mitt hjertes klippe og min del for evig. 27 For se, de som holder seg langt borte fra deg, skal gå til grunne; du utrydder alle som er troløse mot deg. 28 Men for meg er det godt å holde meg nær til Gud; jeg setter min lit til Herren Gud for å fortelle alle dine gjerninger.
  • Hos 2:6-7 : 6 Derfor, se, jeg vil gjerde veien din med torner, bygge en mur mot henne, så hun ikke finner stiene sine. 7 Hun skal jage etter elskerne sine, men ikke nå dem, søke etter dem, men ikke finne dem. Da skal hun si: Jeg vil vende tilbake til min første mann, for jeg hadde det bedre før enn nå.
  • Hos 5:15-6:1 : 15 Jeg vil dra meg tilbake til mitt sted inntil de erkjenner sin skyld og søker mitt ansikt; i sin trengsel skal de søke meg alvorlig. 1 Kom, la oss vende tilbake til Herren, for han har revet oss i stykker, men han vil også lege oss; han har slått oss, men han vil forbinde våre sår.
  • Hebr 12:5-9 : 5 Og dere har glemt formaningen som taler til dere som til barn: Min sønn! Forakt ikke Herrens tilrettevisning, og mist ikke motet når du blir refset av ham. 6 For Herren tukter den han elsker, og han slår hver sønn han tar til seg. 7 Hvis dere tåler tilrettevisning, handler Gud med dere som med sønner; for hvilken sønn er det som faren ikke tukter? 8 Men hvis dere er uten tilrettevisning, som alle har del i, da er dere uekte barn og ikke sanne sønner. 9 Vi har også hatt våre jordiske fedre som oppdragere, og vi viste dem respekt. Skal vi da ikke enda mer underordne oss vår åndelige Far og leve? 10 For de tukter oss for en kort tid slik de synes best, men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet. 11 All tilrettevisning synes i øyeblikket ikke å være til glede, men til sorg; men senere gir den dem som er opplært av den en fredelig frukt av rettferdighet.
  • Åp 3:10 : 10 Fordi du har holdt fast ved mitt ord om tålmodighet, vil jeg også bevare deg fra prøvelsens time som skal komme over hele verden for å prøve dem som bor på jorden.