Verse 2

Det er bedre å gå til et sorghus enn til et festhus; for det er enden for alle mennesker, og de levendes hjerter vil ta det til etterretning.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

• Språkflyt - Utmerket

  Jevn og sammenhengende, uten lesbarhetsproblemer.

• Forståelsesgrad - God

  Generelt lett å forstå, med mindre uklare deler.

• Moderne språkbruk - Nøytral

  Språkbruken er akseptabel, men ikke moderne.

• Bibelske konsepter - God

  De fleste bibelske begreper er bevart, med mindre avvik.

• Flyt med omliggende vers - Utmerket

  Verset flyter sømløst med de omkringliggende versene.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Det er bedre å gå til et hus med sorg enn til et hus med fest, for døden er enden for alle mennesker, og de levende bør ta det til hjerte.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Det er bedre å gå til sørgehuset enn å gå til festhuset, for der ender alle mennesker, og de levende legger det på hjertet.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Det er bedre å gå til sørgehuset enn til festhuset, for der ender alle mennesker. De som lever, bør ta det til hjertet.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Det er bedre å gå til et hus med sorg enn til et hus med fest, for der ser man slutten for alle mennesker, og den levende legger det på hjertet.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Det er bedre å gå til sørgehuset enn til festhuset, for der er slutten for alle mennesker; og de levende legger det på hjertet.

• o3-mini KJV Norsk

  Det er bedre å gå til sørens hus enn til festens hus, for det er alle menneskers endelige skjebne, og de levende bærer det i sitt hjerte.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Det er bedre å gå til sørgehuset enn til festhuset, for der er slutten for alle mennesker; og de levende legger det på hjertet.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Det er bedre å gå til sorgens hus enn til gjestebudets hus, for der ender alle mennesker, og de levende bør ta det til hjertet.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  It is better to go to a house of mourning than to a house of feasting, because death is the destination of everyone, and the living should take it to heart.

• biblecontext

  { "verseID": "Ecclesiastes.7.2", "source": "טוֹב לָלֶכֶת אֶל־בֵּית־אֵבֶל מִלֶּכֶת אֶל־בֵּית מִשְׁתֶּה בַּאֲשֶׁר הוּא סוֹף כָּל־הָאָדָם וְהַחַי יִתֵּן אֶל־לִבּוֹ", "text": "*Ṭôḇ* *lāleḵeṯ* to-*bêṯ*-*ʾēḇel* from-*lekeṯ* to-*bêṯ* *mišteh* in-which he *sôp̄* all-the-*ʾāḏām* *wə-haḥay* *yittēn* to-*libbô*", "grammar": { "*Ṭôḇ*": "adjective, masculine singular - good/better", "*lāleḵeṯ*": "Qal infinitive construct with preposition - to go", "*bêṯ*-*ʾēḇel*": "construct chain - house of mourning", "*lekeṯ*": "Qal infinitive construct - going", "*bêṯ* *mišteh*": "noun + noun - house of feasting", "*sôp̄*": "noun, masculine singular - end", "*ʾāḏām*": "noun, masculine singular with definite article - the man/mankind", "*wə-haḥay*": "conjunction + article + adjective/participle - and the living", "*yittēn*": "Qal imperfect 3rd masculine singular - he will give/set", "*libbô*": "noun, masculine singular with 3rd masculine singular suffix - his heart" }, "variants": { "*Ṭôḇ*": "good/better/more beneficial", "*bêṯ*-*ʾēḇel*": "house of mourning/place of grief", "*bêṯ* *mišteh*": "house of feasting/place of banquet", "*sôp̄*": "end/conclusion/destiny", "*ʾāḏām*": "mankind/humanity/every person", "*haḥay*": "the living one/one who is alive", "*yittēn* *ʾel-libbô*": "will take to heart/will consider deeply/will reflect" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Det er bedre å gå til sørgehuset enn å gå til et festhus, for der er enden for alle mennesker, og de levende tar det til hjerte.

• Original Norsk Bibel 1866

  Det er bedre at gaae til Sorrigs Huus, end at gaae til Gjæstebuds Huus, thi i hiint er hvert Menneskes Ende; og den Levende skal lægge det paa sit Hjerte.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  It is better to go to the house of mourning, than to go to the house of feasting: for that is the end of all men; and the living will lay it to his heart.

• KJV 1769 norsk

  Det er bedre å gå til et sorgens hus enn til et festens hus, for det er enden for alle mennesker; og de som lever vil legge det til hjertet.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  It is better to go to the house of mourning than to go to the house of feasting, for that is the end of all men, and the living will take it to heart.

• Norsk oversettelse av Webster

  Det er bedre å gå til sørgehus enn til gjestebudshus, for der er slutten for alle mennesker, og de levende bør ta det til hjertet.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Det er bedre å gå til et hus hvor de sørger, enn å gå til et hus hvor de holder fest, for det er slutten for alle mennesker, og den levende legger det til sitt hjerte.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Det er bedre å gå til sørgehuset enn til festhuset, for det er enden for alle mennesker, og den levende vil ta det til hjertet.

• Norsk oversettelse av BBE

  Det er bedre å gå til sørgehuset enn til gjestebudshuset, for der er enden for alle mennesker, og de levende tar det til hjerte.

• Coverdale Bible (1535)

  It is better to go in to an house of mournynge, then in to a bancket house. For there is the ende of all men, and he that is lyuinge, taketh it to herte.

• Geneva Bible (1560)

  (7:4) It is better to goe to the house of mourning, then to goe to the house of feasting, because this is the ende of all men: and the liuing shall lay it to his heart.

• Bishops' Bible (1568)

  It is better to go into an house of mourning, then into a banketting house: For there is the ende of all men, and he that is liuing taketh it to heart.

• Authorized King James Version (1611)

  [It is] better to go to the house of mourning, than to go to the house of feasting: for that [is] the end of all men; and the living will lay [it] to his heart.

• Webster's Bible (1833)

  It is better to go to the house of mourning than to go to the house of feasting: for that is the end of all men, and the living should take this to heart.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  Better to go unto a house of mourning, Than to go unto a house of banqueting, For that is the end of all men, And the living layeth `it' unto his heart.

• American Standard Version (1901)

  It is better to go to the house of mourning than to go to the house of feasting: for that is the end of all men; and the living will lay it to his heart.

• Bible in Basic English (1941)

  It is better to go to the house of weeping, than to go to the house of feasting; because that is the end of every man, and the living will take it to their hearts.

• World English Bible (2000)

  It is better to go to the house of mourning than to go to the house of feasting: for that is the end of all men, and the living should take this to heart.

• NET Bible® (New English Translation)

  It is better to go to a funeral than a feast. For death is the destiny of every person, and the living should take this to heart.

Referenced Verses

• Sal 90:12 : 12 Så lær oss å telle våre dager, så vi kan vende våre hjerter til visdom.
• Jes 5:11-12 : 11 Ve dem som står opp tidlig om morgenen for å følge sterke drikker, og holder på til natten, til vinen tenner dem! 12 Og harpe, fele, tamburin, pipe, og vin er i festene deres; men de tar ikke hensyn til Herrens verk, og betrakter ikke hans henders gjerning.
• Jes 22:12-14 : 12 Og den dagen kalte Herren Gud av hærskarene til å gråte, til sorg og til å bruke sekk. 13 Og se, glede og fryd, slakte okser og drepe sauer, spise kjøtt og drikke vin; la oss spise og drikke; for i morgen skal vi dø. 14 Og det ble åpenbart for meg av Herren for hærskarene: Sannelig, denne synden vil ikke bli tilgitt før dere dør, sier Herren Gud for hærskarene.
• Jes 47:7 : 7 Og du sa: Jeg skal være dronning for alltid; så du la ikke merke til undergangen som kommer.
• Amos 6:3-6 : 3 Dere som fjerner dommens dag langt bort, og får det onde til å komme nær; 4 Som ligger på senger av elfenben, strekker seg ut på sofaene og spiser lammene fra flokken og kalvene fra stallen; 5 Som synger til lyden av harpen og lager harper som David brukte; 6 Som drikker vin i store skåler og salver seg med de beste oljene; men de sørger ikke over Josefs lidelse.
• Hagg 1:5 : 5 Derfor sier Herren, hærskarers Gud: Vurder deres veier.
• Mal 2:2 : 2 Hvis dere ikke vil høre, og ikke vil ta dette til dere for å ære mitt navn, sier HERREN over hærskarene, vil jeg sende en forbannelse over dere, og jeg vil forbanne velsignelsene deres; ja, jeg har allerede forbanne dem fordi dere ikke har æret dem.
• Matt 5:4 : 4 Salige er de som sørger, for de skal bli trøstet.
• Matt 14:6-9 : 6 Men da Herodes feiret bursdagen sin, danset datteren til Herodias foran dem og gledet Herodes sterkt. 7 Derfor lovet han med ed å gi henne hva hun måtte be om. 8 Og hun, som hadde fått instruksjoner fra moren sin, sa: Gi meg Johannes Døperens hode på et serveringsfat. 9 Og kongen ble trist; men for edens skyld og for dem som satt ved bordet med ham, befalte han at det skulle gis til henne. 10 Og han sendte etter og hogg hodet av Johannes i fengselet. 11 Og hodet hans ble brakt på et fat og gitt til datteren, som førte det til moren. 12 Og disiplene hans kom, tok opp kroppen og begravde den, og gikk og fortalte Jesus.
• Rom 6:21-22 : 21 Hva slags frukt hadde dere da i de tingene dere nå skammer dere over? For slutten på disse tingene er død. 22 Men nå, da dere er blitt frie fra synd og blitt tjenere for Gud, har dere frukt til hellighet, og slutten er evig liv.
• Fil 3:19 : 19 Deres ende er fortapelse, deres Gud er deres egen mage, og deres ære er i deres skam; de som kun tenker på jordiske ting.
• Hebr 9:27 : 27 Og slik det er fastsatt for menneskene å dø én gang, men deretter dommen:
• 1 Pet 4:3-4 : 3 For tiden vi har hatt i vårt liv er mer enn tilstrekkelig til å ha fulgt de hedenske livsformene, da vi levde i utukt, begjær, vinens overflod, festligheter og avskyelige avgudsdyrkelser. 4 I disse ting synes de det er merkelig at dere ikke deltar i de samme utskeielsene, og de taler vondt om dere.
• 1 Mos 48:1-9 : 1 Og det skjedde etter dette at noen sa til Josef: Se, din far er syk. Og han tok med seg sine to sønner, Manasse og Efraim. 2 Og noen sa til Jakob: Se, din sønn Josef kommer til deg. Og Israel gjorde seg klar og satte seg opp i sengen. 3 Og Jakob sa til Josef: Gud den Allmektige åpenbarte seg for meg i Luz i Kanaan, og han velsignet meg. 4 Og sa til meg: Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og mange deg, og jeg vil gjøre deg til et stort folk; og jeg vil gi dette landet til dine etterkommere etter deg som en evig arv. 5 Og nå, dine to sønner, Efraim og Manasse, som ble født for deg i Egyptens land før jeg kom til deg i Egypt, er mine; som Ruben og Simeon skal de bli mine. 6 Og dine etterkommere som du får etter dem, skal være dine, og de skal kalles etter navnene på sine brødre i sin arv. 7 Og da jeg kom fra Padan, døde Rakel ved meg i Kanaan, på veien, da det fortsatt var bare en kort vei til Efrat. Og jeg begravde henne der på veien til Efrat; det samme er Betlehem. 8 Og Israel så på Josefs sønner og sa: Hvem er disse? 9 Og Josef sa til sin far: Det er mine sønner som Gud har gitt meg på dette stedet. Og han sa: Bring dem til meg, jeg ber deg, så jeg kan velsigne dem. 10 Nå var Israels øyne skumle av alderdom, så han kunne ikke se. Og han brakte dem nær til seg; og han kysset dem og omfavnet dem. 11 Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd jeg skulle få se deg igjen, og se, Gud har også vist meg dine barn. 12 Og Josef tok dem ut fra mellom kneene sine og bøyde seg med ansiktet mot jorden. 13 Og Josef tok dem begge, Efraim med sin høyre hånd mot Israels venstre hånd og Manasse med sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og brakte dem nær til ham. 14 Og Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode, og førte hendene sine med omtanke, for Manasse var den førstefødte. 15 Og han velsignet Josef og sa: Gud, som mine fedre Abraham og Isak vandret foran, Gud som har mettet meg hele mitt liv fram til denne dag, 16 Engelen som frelste meg fra alt ondt, velsigne guttene; og la mitt navn bli kalt over dem, og navnet til mine fedre Abraham og Isak; og la dem vokse til en stor folkeskar midt blant jorden. 17 Og da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, ble han misfornøyd, og han løftet opp sin fars hånd for å ta den bort fra Efraims hode til Manasses hode. 18 Og Josef sa til sin far: Ikke slik, min far, for dette er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode. 19 Og faren nektet og sa: Jeg vet det, min sønn. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor; men virkelig, hans yngre bror skal bli større enn han, og hans etterkommere skal bli en stor folkeskar av nasjoner. 20 Og han velsignet dem den dagen og sa: Ved deg skal Israel velsigne og si: Må Gud gjøre deg som Efraim og Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse. 21 Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør; men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land. 22 Dessuten har jeg gitt deg én del over dine brødre, som jeg tok fra amorittene med mitt sverd og min bue.
• 1 Mos 49:2-9 : 2 Samle dere sammen og hør, dere Jakobs sønner; lytt til deres far, Israel. 3 Rubens, du er min førstefødte, min styrke, og begynnelsen på min kraft; du er min ære og kraft. 4 Ustabil som vann, du skal ikke lykkes; fordi du gikk opp til din fars seng, vanhelliget du den; han gikk opp til min seng. 5 Simon og Levi er brødre; deres grusomhet er kjent. 6 Å, min sjel, bli ikke med i deres hemmelighet; vær ikke forent med deres samling; for i sitt sinne drepte de en mann, og i sitt raseri ødela de en mur. 7 Forbannet være deres sinne, for det var voldsomt; og deres vrede, for den var grusom: Jeg vil dele dem i Jakob og spre dem i Israel. 8 Juda, du er den som dine brødre skal prise; din hånd skal være på nakken av dine fiender, og dine brødre skal bøye seg for deg. 9 Juda er en ung løve; fra byttet, min sønn, har du steget opp; han bøyde seg ned, han la seg som en løve, og som en gammel løve; hvem kan vekke ham? 10 Scepteret skal ikke vike fra Juda, heller ikke lovgiveren fra hans føtter, før Shiloh kommer; og til ham skal folkene samles. 11 Han binder sin føll til vinstokken, og sin eselfole til vinrankene; han vasker sine klær i vin, og sin kappe i druens blod. 12 Hans øyne skal være røde av vin, og hans tenner hvite som melk. 13 Zebulun skal bo ved sjøens havn; han skal være en havn for skip; grensen hans skal gå til Sidon. 14 Issakar er et sterkt esel som hviler mellom byrder. 15 Og han så at hvile var godt, og landet vakkert; han bøyde sin skulder for å bære og ble en skatteinnkrever. 16 Dan skal dømme sitt folk som en av Israels stammer. 17 Dan skal være som en slange ved veien, en hoggorm på stien, som biter hestens bakbein, så rytteren faller av. 18 Jeg har ventet på din frelse, O HERRE. 19 Gad, en tropp skal overvinne ham, men han skal til slutt vinne. 20 Fra Asher skal hans brød være rikelig, og han skal gi deilige delikatesser. 21 Naftali er en hind som er løslatt; han utøver gode taler. 22 Josef er en fruktbar grein, ja, en fruktbar grein ved en kilde; hvis grener henger over muren. 23 Bueskytterne har såret ham hardt og skutt mot ham.- 24 Men hans bue forblir sterk, og armene på hans hender ble styrket av de mektige hender fra Jakobs Gud; (derfra er hyrden, Israels stein). 25 Selv av din fars Gud, som skal hjelpe deg; og av Den Allmektige, som skal velsigne deg med himmelens velsignelser ovenfor og velsignelser fra dypet nedenfor, velsignelser fra bryster og mors liv. 26 Velsignelsene fra din far har overgått velsignelsene fra mine forgjengere frem til de evige høyder; de skal være på hodet til Josef, og på kronen til ham som ble skilt fra sine brødre. 27 Benjamin skal rane som en ulv: om morgenen skal han fortære byttet, og om natten skal han dele det han har fanget. 28 Alle disse er de tolv stammene til Israel; dette er hva deres far talte til dem og velsignet dem; hver enkelt etter sin velsignelse velsignet han dem. 29 Og han sa til dem: Jeg skal samles til mitt folk; begrav meg hos mine fedre i hulen som er i marken til Efron hetitten. 30 I hulen som er i marken til Makpelah, som ligger for Mamre, i landet Kanaan, som Abraham kjøpte til eiendom for et begravelsessted. 31 Der ble Abraham og Sara, hans kone, begravet; der ble Isak og Rebekka, hans kone, begravet; og der begravde jeg Lea. 32 Kjøpet av marken og hulen der var fra hetittenes barn. 33 Og da Jakob hadde avsluttet å pålegge sine sønner, samlet han føttene sine inn i sengen, og avgav ånden, og ble samlet til sitt folk.
• 1 Mos 50:15-17 : 15 Og da Josefs brødre så at deres far var død, sa de: Josef kan hate oss og vil helt sikkert hevne seg for alt det onde vi har gjort mot ham. 16 Og de sendte bud til Josef og sa: Din far ba oss før han døde, 17 Så skal dere si til Josef: Tilgi, jeg ber deg, de overtrampene brødrene dine har gjort, og deres synd; for de har gjort deg ondt; og nå ber vi deg, tilgi dem, for din fars Gud. Og Josef gråt da de talte til ham.
• 4 Mos 23:10 : 10 Hvem kan telle Jakobs støv, og hvor mange er Israel? La meg dø den rettferdiges død, og la min slutt bli som hans!
• 5 Mos 32:29 : 29 Å, at de var vise, at de forstod dette, at de ville vurdere sin senere skjebne!
• 5 Mos 32:46 : 46 Og han sa til dem, Legg deres hjerter til alle ordene som jeg vitner om dere i dag, som dere skal befale deres barn å observere for å gjøre, alle ordene i denne loven.
• Job 1:4-5 : 4 Og sønnene hans gikk og festet i husene sine, hver på sin dag; og de sendte bud til sine tre søstre for å spise og drikke med dem. 5 Og det skjedde at når dagene for deres festing var over, sendte Job bud til dem og renset dem; han sto tidlig opp om morgenen og ofret brennoffer etter antallet av dem alle; for Job sa: Det kan hende at sønnene mine har syndet og forbannet Gud i hjertene sine. Slik gjorde Job stadig.