Verse 6

Fra Judas stamme, Caleb, sønn av Jefunneh.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

  • Språkflyt - Utmerket

    Jevn og sammenhengende, uten lesbarhetsproblemer.

  • Forståelsesgrad - Utmerket

    Veldig lett å forstå, uten uklare deler.

  • Moderne språkbruk - Moderne

    Språkbruken er moderne og oppdatert.

  • Bibelske konsepter - Utmerket

    Alle viktige bibelske begreper er tydelig og nøyaktig bevart, eller verset inneholder ikke spesifikke bibelske begreper.

  • Flyt med omliggende vers - Utmerket

    Verset flyter sømløst med de omkringliggende versene.

Other Translations

Referenced Verses

  • 4 Mos 14:6 : 6 Joshua, sønn av Nun, og Caleb, sønn av Jefunneh, som var blant dem som hadde utforsket landet, rev klærne sine.
  • 4 Mos 14:30 : 30 Dere skal helt sikkert ikke komme inn i det landet som jeg sverget å gi dere; unntatt Caleb, sønn av Jefunneh, og Joshua, sønn av Nun.»
  • 4 Mos 34:19 : 19 Og navnene på mennene er som følger: Fra Juda-stammen, Kaleb, sønn av Jefunneh.
  • 4 Mos 13:30 : 30 Og Caleb stilte folket foran Moses og sa: La oss gå opp straks og ta det i eie; for vi kan overvinne det.
  • Jos 14:6-9 : 6 Så kom Judas barn til Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunneh kenizitten, sa til Josva: "Du vet hva Herren sa til Moses, Guds tjener, om meg og deg i Kadesh-barnea." 7 Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesh-barnea for å utforske landet; for jeg fortalte ham hva jeg hadde sett. 8 Men mine brødre som dro opp med meg fikk folkets hjerter til å smuldre av frykt; men jeg fulgte helhjertet Herren min Gud. 9 Og Moses svor den dagen og sa: "Sannelig, landet du har gått på med føttene, skal bli din arv og din families arv for alltid, fordi du fullt og helt har fulgt Herren min Gud." 10 Nå ser du, Herren har holdt meg i live, som han sa, i disse førtifem årene, siden Herren talte dette til Moses, mens israelittene vandret i ørkenen; og nå er jeg 85 år gammel. 11 Jeg er fortsatt like sterk den dag i dag som jeg var den dagen Moses sendte meg; som min styrke var den gangen, er også min styrke nå, for krig, både for å dra ut og for å komme inn. 12 Nå, gi meg derfor dette fjellet som Herren snakket om den gang; for du hørte hvordan anakittene var der, og at byene var store og befestede; hvis Herren er med meg, skal jeg kunne drive dem ut, som Herren sa. 13 Og Josva velsignet ham og gav Kaleb, sønn av Jefunneh, Hebron som arv. 14 Derfor ble Hebron arven til Kaleb, sønn av Jefunneh kenizitten, til i dag, fordi han helhjertet fulgte Herren, Israels Gud. 15 Og navnet på Hebron var tidligere Kirjat-Arba; Arba var en stor mann blant anakittene, og landet fikk fred fra krig.
  • 1 Krøn 4:15 : 15 Sønnene til Kaleb, sønn av Jefunne, var Iru, Elah og Naam; sønnene til Elah var Kenaz.
  • 4 Mos 26:65 : 65 For Herren hadde sagt til dem: De skal dø i ørkenen. Og det ble ikke igjen en mann av dem, unntatt Caleb, sønn av Jefunneh, og Joshua, sønn av Nun.
  • 4 Mos 14:24 : 24 Men min tjener Caleb, fordi han hadde en annen ånd, og har fulgt meg helt, ham vil jeg føre inn i landet han gikk til, og hans etterkommere skal eie det.
  • 4 Mos 14:38 : 38 Men Joshua, sønn av Nun, og Caleb, sønn av Jefunneh, som var blant de mennene som gikk for å utforske landet, levde fortsatt.
  • 4 Mos 27:15-23 : 15 Og Moses talte til Herren og sa, 16 La Herren, Gud over åndene, sette en mann over menigheten, 17 som kan gå ut foran dem og som kan gå inn foran dem, og som kan lede dem ut og som kan føre dem inn; så menigheten til Herren ikke blir som sauer som ikke har noen gjeter. 18 Og Herren sa til Moses: Ta deg Joshua, sønn av Nun, en mann som har ånd, og legg hånden din på ham; 19 Og sett ham foran Eleazar, presten, og foran hele menigheten; og gi ham en oppgave i deres påsyn. 20 Og du skal legge noe av din ære på ham, så hele menigheten til Israels barn kan følge ham. 21 Og han skal stå foran Eleazar, presten, som skal spørre råd for ham etter dommen fra Urim foran Herren: etter hans ord skal de gå ut, og etter hans ord skal de komme inn, både han og alle Israels barn sammen med ham, ja, hele menigheten. 22 Og Moses gjorde som Herren befalte ham: og han tok Joshua og satte ham foran Eleazar, presten, og foran hele menigheten: 23 Og han la hendene sine på ham og ga ham et oppdrag, slik Herren befalte ved hånden til Moses.
  • 5 Mos 31:7-9 : 7 Vær sterk og modig; for du skal lede dette folket inn i landet som Herren har lovet å gi deres fedre, og du skal føre dem til å arve det. 8 Og Herren, han er den som går foran deg; han skal være med deg, han vil ikke svikte deg eller forlate deg; frykt ikke, vær ikke motløs. 9 Og Moses skrev denne loven og ga den til prestene, Levi-sønnene, som bar Herrens paktkiste, og til alle eldste i Israel. 10 Og Moses befalte dem og sa: Ved slutten av hvert syvende år, på frigivelseshøytiden, under løvhyttefesten, 11 Når hele Israel kommer for å fremstå for Herren din Gud på det stedet som han skal velge, skal du lese denne loven i hele Israel mens de hører på. 12 Samle folket, menn, kvinner og barn, og de fremmede som bor hos dere, slik at de kan høre, lære, frykte Herren deres Gud, og være nøye med å holde alle ordene i denne loven. 13 Og at deres barn, som ikke har kjent noe, kan høre og lære å frykte Herren deres Gud, så lenge dere lever i det landet dere nå går over Jordan for å eie. 14 Og Herren sa til Moses: Se, dagene dine nærmer seg, og du skal dø. Kall Josva, og kom sammen med ham i forsamlingen, så jeg kan gi ham en befaling. 15 Og Herren viste seg i forsamlingen i en sky som en søyle; og skyens søyle sto over døren til forsamlingen. 16 Og Herren sa til Moses: Se, du skal sove med dine fedre, og dette folket vil reise seg og vende seg mot de fremmede gudene i landet som de går inn i, og de vil forlate meg og bryte min pakt. 17 Da skal min vrede bli opptent mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule ansiktet mitt for dem. De skal bli fortært, og mange ulykker og vanskeligheter skal ramme dem, slik at de vil si: Kommer ikke disse ulykkene over oss fordi vår Gud ikke er blant oss?
  • Luk 1:10-15 : 10 Og hele folkemengden ba utenfor i tiden for røkelse. 11 Og en engel viste seg for ham som sto på høyre side av røkelsesalteret. 12 Og da Sakarias så ham, ble han forferdet, og frykt falt over ham. 13 Men engelen sa til ham, Frykt ikke, Sakarias, for din bønn er blitt hørt; din kone Elisabeth skal føde deg en sønn, og du skal kalle hans navn Johannes. 14 Og du skal oppleve glede og fryd, og mange skal glede seg over hans fødsel. 15 For han skal bli stor i Herrens øyne, og skal verken drikke vin eller sterk drikk; han skal bli fylt med Den Hellige Ånd fra mors liv.
  • Jos 15:13-19 : 13 Og til Kaleb, sønn av Jefunne, ga han en del blant Judas barn, i henhold til Herrens befaling til Joshua, selv byen Arba, far til Anak, som er Hebron. 14 Og Kaleb drev derfra de tre sønnene til Anak, Sheshai, Ahiman og Talmai, Anak-sønnene. 15 Og han gikk opp til innbyggerne av Debir; tidligere var navnet på Debir Kirjathsepher. 16 Og Kaleb sa: Den som slår Kirjathsepher og tar den, vil jeg gi Achsah, min datter, til kone. 17 Og Otniel, sønn av Kenaz, broren til Kaleb, tok den; og han ga han Achsah, hans datter, til kone. 18 Og det skjedde, da hun kom til ham, at hun fikk ham til å be om en mark fra faren sin; hun klatret ned av sitt esel, og Kaleb sa til henne: Hva ønsker du? 19 Hun svarte: Gi meg en velsignelse; for du har gitt meg et sørland; gi meg også kilder med vann. Han ga henne de øverste kildene og de nederste kildene.
  • Dom 1:12-15 : 12 Og Caleb sa: Den som slår Kirjathsepher og tar det, til ham vil jeg gi min datter Aksah til kone. 13 Og Otniel, sønnen til Kenaz, Calebs yngre bror, tok det; og han ga ham Aksah, sin datter, til kvinne. 14 Da hun kom til ham, fikk hun ham til å be sin far om et jordstykke; hun gikk av fra esellet sitt, og Caleb sa til henne: Hva ønsker du? 15 Og hun sa til ham: Gi meg en velsignelse, for du har gitt meg et sør-land; gi meg også vannkilder. Og Caleb ga henne de øverste kildene og de nederste kildene.