Verse 30

Rebuke flokken av spydsmennene; mengden av oksene med kalvene av folket, inntil hver enkelt underkaster seg med sølvstykker: spre folket som gleder seg i krig.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Rimelig

  Noe avvik fra kildetekstens mening, men hovedideen er noe bevart.

• Språkflyt - Rimelig

  Noen problemer med lesbarhet og sammenheng, men hovedideen er stort sett klar.

• Forståelsesgrad - Rimelig

  Noe vanskelig å forstå, med flere uklare deler.

• Moderne språkbruk - Nøytral

  Språkbruken er akseptabel, men ikke moderne.

• Bibelske konsepter - Rimelig

  Noen bibelske begreper er uklare eller delvis bevart.

• Flyt med omliggende vers - God

  Verset opprettholder flyten godt, med mindre forstyrrelser.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Fra ditt tempel i Jerusalem fører kongene gaver til deg.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Refser skaren av spydmenn, flokken av oksene, med kalvene av folket, til hver og en underkaster seg med sølvstykker: spre folket som elsker krig.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Fra ditt tempel i Jerusalem skal konger bringe gaver til deg.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Fra ditt tempel, over Jerusalem, kommer konger med gaver til deg.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Irettesett spydmennenes skare, oksenes horde blant folket, inntil hver og én underkaster seg med sølv: spre de folk som gleder seg over krig.

• o3-mini KJV Norsk

  Tukt de bevæpnede, den tallrike skare av sterke menn, med folkets kalver, inntil hver underkaster seg med sølvstykker; spre bort de folkene som fryder seg over krig.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Irettesett spydmennenes skare, oksenes horde blant folket, inntil hver og én underkaster seg med sølv: spre de folk som gleder seg over krig.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Fra ditt tempel over Jerusalem skal kongene komme med gaver til deg.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  From Your temple above Jerusalem, kings will bring You tribute.

• biblecontext

  { "verseID": "Psalms.68.30", "source": "מֵֽ֭הֵיכָלֶךָ עַל־יְרוּשָׁלָ֑͏ִם לְךָ֤ יוֹבִ֖ילוּ מְלָכִ֣ים שָֽׁי׃", "text": "from-*hêkālekā* upon-*yərûšālāim* *ləkā* *yôbîlû* *məlākîm* *šāy*", "grammar": { "from-*hêkālekā*": "preposition מִן (from) + masculine singular noun with 2nd masculine singular possessive suffix - 'from your temple'", "upon-*yərûšālāim*": "preposition עַל (upon/over) + proper noun - 'over Jerusalem'", "*ləkā*": "preposition לְ (to/for) with 2nd masculine singular suffix - 'to you'", "*yôbîlû*": "Hiphil imperfect 3rd masculine plural - 'they will bring'", "*məlākîm*": "masculine plural noun - 'kings'", "*šāy*": "masculine singular noun - 'gift/tribute'" }, "variants": { "*hêkāl*": "temple/palace/sanctuary", "*yôbîlû*": "they will bring/they will carry/they will lead", "*šāy*": "gift/tribute/present" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Fra ditt tempel i Jerusalem bringer konger deg gaver.

• Original Norsk Bibel 1866

  Af dit Tempel for Jerusalems Skyld skulle Konger fremføre dig Skjenk.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  Rebuke the company of spearmen, the multitude of the bulls, with the calves of the people, till every one submit himself with pieces of silver: scatter thou the people that delight in war.

• KJV 1769 norsk

  Irettesett villdyrene blant sivene, flokken med okser, folkenes kalver, inntil hver og en underkaster seg deg med sølvstykker; spred dem som gleder seg i krig.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  Rebuke the company of spearmen, the multitude of the bulls, with the calves of the people, till everyone submits himself with pieces of silver: scatter those who delight in war.

• Norsk oversettelse av Webster

  Irettesett den ville dyret i sivet, mengden av okser, med folkets kalver. Når de ydmykes, skal de bringe stenger av sølv. Spre de nasjonene som gleder seg i krig.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Reprimiér beistet i sivet, den flokken med okser, og folks kalver, den ydmyker seg med sølvstykker, spre folkene som gleder seg i konflikter.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Irettesett villdyret i sivet, flokken av okser med folkekalvene, som tråkker ned det som glitrer av sølv; han har spredt folk som gleder seg i krig.

• Norsk oversettelse av BBE

  Tal skarpe ord til dyret blant sivet, flokken av sterke, med folkets herrer, stans de som gleder seg i krig.

• Coverdale Bible (1535)

  Reproue the beestes amonge the redes, the heape of bulles with the calues: those that dryue for money. Oh scatre the people that delyte in batayle.

• Geneva Bible (1560)

  Destroy the company of the spearemen, & multitude of the mightie bulles with the calues of the people, that tread vnder feete pieces of siluer: scatter the people that delite in warre.

• Bishops' Bible (1568)

  Put to rebuke the companie of speare men, a multitude of bulles amongest the people lyke vnto calues: vntyll that they brought vnder foote come with peeces of siluer for tribute, scatter the people that delyght in warre.

• Authorized King James Version (1611)

  Rebuke the company of spearmen, the multitude of the bulls, with the calves of the people, [till every one] submit himself with pieces of silver: scatter thou the people [that] delight in war.

• Webster's Bible (1833)

  Rebuke the wild animal of the reeds, The multitude of the bulls, with the calves of the peoples. Being humbled, may it bring bars of silver. Scatter the nations that delight in war.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  Rebuke a beast of the reeds, a company of bulls, With calves of the peoples, Each humbling himself with pieces of silver, Scatter Thou peoples delighting in conflicts.

• American Standard Version (1901)

  Rebuke the wild beast of the reeds, The multitude of the bulls, with the calves of the peoples, Trampling under foot the pieces of silver: He hath scattered the peoples that delight in war.

• Bible in Basic English (1941)

  Say sharp words to the beast among the water-plants, the band of strong ones, with the lords of the peoples, put an end to the people whose delight is in war.

• World English Bible (2000)

  Rebuke the wild animal of the reeds, the multitude of the bulls, with the calves of the peoples. Being humbled, may it bring bars of silver. Scatter the nations that delight in war.

• NET Bible® (New English Translation)

  Sound your battle cry against the wild beast of the reeds, and the nations that assemble like a herd of calves led by bulls! They humble themselves and offer gold and silver as tribute. God scatters the nations that like to do battle.

Referenced Verses

• 2 Sam 8:1-9 : 1 Og etter dette skjedde det at David slo filisterne og erobret dem. David tok Methegammah fra filisterne. 2 Og han slo moabittene og målte dem med snorer. Med to snorer målte han for å drepe dem, og med én snor for å la dem leve. Dermed ble moabittene Davids tjenere, og de bragte gaver. 3 David slo også Hadadezer, sønn av Rehob, kongen av Zobah, da han dro for å gjenvinne grensen fra Hadadezer. 4 David tok fra ham tusen stridsvogner, syv hundre hestmenn, og tjue tusen fotfolk. David kuttet hestene til vognene, men beholdt hester til ett hundre vogner. 5 Og da syrerne fra Damaskus kom for å støtte Hadadezer, kongen av Zobah, drepte David toogtyve tusen syrere. 6 Så opprettet David garnisoner i Damaskus; og syrerne ble Davids tjenere og bragte gaver. Og Herren vernet David hvor enn han gikk. 7 Og David tok gullskjoldene fra Hadadezers tjenere og brakte dem med seg til Jerusalem. 8 Og fra Betah og fra Berothai, byene til Hadadezer, tok kong David mye messing. 9 Da kong Toi av Hamath hørte at David hadde slått ned hele hæren til Hadadezer, 10 sendte Toi sin sønn Joram til kong David for å hilse på ham og velsigne ham, fordi han hadde bekjempet Hadadezer og slått ham, siden Hadadezer hadde vært i krig med Toi. 11 Disse karene viet kong David til Herren, sammen med sølvet og gullet han hadde viet fra alle nasjoner han hadde erobret; 12 fra Syria, Moab, ammonittene, filisterne, amalekittene, og utbyttet fra Hadadezer, sønn av Rehob, kongen av Zobah. 13 David fikk et navn da han kom tilbake fra å ha slått syrerne i Salt-dalen, atten tusen menn. 14 Og han satte garnisoner i Edom; over hele Edom opprettet han garnisoner, og alle edomitene ble Davids tjenere. 15 David regjerte over hele Israel; og David gikk i rettferdighet og rett. 16 Og Joab, sønn av Zeruiah, var over hæren; og Jehosjafat, sønn av Ahilud, var skribent; 17 Og Sadok, sønn av Ahitub, og Ahimelek, sønn av Abjatar, var prester; og Seraiah var skribent; 18 Og Benaja, sønn av Jehojada, var over både keretittene og peletittene; og Davids sønner var høye ledere.
• 2 Sam 10:1-9 : 1 Og det skjedde etter dette at kongen av ammonittene døde, og hans sønn Hanun regjerte i hans sted. 2 David sa: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, sønnen av Nahash, slik hans far var vennlig mot meg. Derfor sendte David sine tjenere for å trøste ham etter hans far. Davids tjenere kom inn i ammonittenes land. 3 Prinsene av ammonittene sa til Hanun, deres herre: Tror du virkelig at David hedrer din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere for å undersøke byen, spionere på den og ta den over? 4 Derfor tok Hanun Davids tjenere, barberte den ene halvdelen av skjegget deres, og kuttet klærne deres midt over, helt opp til baklåret, og sendte dem bort. 5 Da de fortalte dette til David, sendte han noen for å møte dem, fordi mennene var svært skamfulle; og kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har blitt langt igjen, og så kom tilbake. 6 Og da ammonittene så at de stank for David, sendte de bud og leide syrerne fra Bethrehob og syrerne fra Zoba, tjue tusen infanterister, tusen menn fra kong Maacah, og tolv tusen menn fra Ishtob. 7 Da David hørte om dette, sendte han Joab med hele hæren av de tapre mennene. 8 Og ammonittene kom ut og stilte seg opp til kamp ved portens inngang; syrerne fra Zoba, Rehob, Ishtob og Maacah var for seg selv i marken. 9 Da Joab så at kampen var mot ham fra både front og bakside, valgte han ut de beste mennene av Israel og stilte dem opp mot syrerne. 10 Og resten av folket overlot han til sin bror Abishai, slik at han kunne stille dem opp mot ammonittene. 11 Og han sa: Hvis syrerne er for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene er for sterke for deg, så kommer jeg og hjelper deg. 12 Vær sterke og la oss stå opp og kjempe for vårt folk og for byene til vår Gud; la Herren gjøre det han synes er best. 13 Og Joab trådte nærmere, sammen med folket som var med ham, til kampen mot syrerne; og de flyktet foran ham. 14 Og da ammonittene så at syrerne hadde flyktet, flyktet de også foran Abishai og trakk seg inn i byen. Joab vendte tilbake fra ammonittene og kom til Jerusalem. 15 Da syrerne så at de var blitt beseiret av Israel, samlet de seg. 16 Hadarezer sendte bud og hentet syrerne fra den andre siden av elven; de kom til Helam; Shobach, høvitsmannen for Hadarezers hær, gikk foran dem. 17 Og da det ble fortalt David, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Syrerne stilte seg opp mot David og kjempet med ham. 18 Syrerne flyktet fra Israel; David drepte mennene fra syv hundre stridsvogner av syrerne, førti tusen ryttere, og smakte Shobach, høvitsmannen for deres hær, som døde der. 19 Og da alle kongene som var under Hadarezer så at de var blitt beseiret av Israel, gjorde de fred med Israel og tjente dem. Så syrerne var redde for å hjelpe ammonittene på nytt.
• 2 Krøn 14:1-9 : 1 Så sovnet Abijah med sine fedre og ble gravlagt i Davids by. Asa, hans sønn, ble konge, og i hans tid var det fred i landet i ti år. 2 Og Asa gjorde det som var godt og rett for Herren sin Gud. 3 For han fjernet alterene for de fremmede gudene, de høye stedene, knuste bildene, og hogg ned Asherah-stolpene. 4 Og han befalte Juda å søke Herren, deres forfedres Gud, og å følge hans lov og bud. 5 Han fjernet også de høye stedene og bildene fra alle byene i Juda, og for hans tid var det fred i riket. 6 Og han bygde befestede byer i Juda, for landet hadde fred, og han opplevde ingen krig i disse årene, fordi Herren hadde gitt ham hvile. 7 Derfor sa han til Juda: La oss bygge disse byene, og lage murer, tårn, porter og bolter rundt dem, mens landet fortsatt gir oss muligheter; fordi vi har søkt Herren, vår Gud, og han har gitt oss hvile på alle kanter. Så bygget de og blomstret. 8 Og Asa hadde en hær på tre hundre tusen menn fra Juda, som bar krigsskjold og spyd, og to hundre og åtti tusen fra Benjamin, som bar skjold og skjøt med bue; alle disse var sterke krigere. 9 Og det kom ut mot dem Zerah, etioperen, med en horde på én million soldater og tre hundre stridsvogner; og han kom til Mareshah. 10 Da gikk Asa ut mot ham, og de gjorde seg klare til kamp i dalen ved Zephathah nær Mareshah. 11 Og Asa ropte til Herren, sin Gud, og sa: Herre, det er ingenting for deg å hjelpe oss, enten med mange eller med de som ikke har styrke; hjelp oss, Herre vår Gud; for vi stoler på deg, og i ditt navn går vi imot denne mengden. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesket seire over deg. 12 Så slo Herren etiopene foran Asa og Juda; og etiopene flyktet. 13 Og Asa og folket som var med ham, forfulgte dem til Gerar; og etiopene ble overvunnet og kunne ikke reise seg igjen; for de ble totalt overvunnet foran Herren og hans hær; og de tok med seg en stor mengde bytte. 14 Og de slo alle byene rundt Gerar; for frykten for Herren falt over dem, og de plyndret alle byene; for det var meget bytte i dem. 15 De slo også teltleirene med storfe og tok med seg sauer og kameler i mengder, og returnerte til Jerusalem.
• 2 Krøn 20:1-9 : 1 Det skjedde etter dette at Moabs folk, Ammonittens folk, og andre sammen med dem, kom mot Josjafat for å kjempe. 2 Da kom noen og sa til Josjafat: «En stor mengde kommer mot deg fra den andre siden av havet, fra Syria; og se, de er i Hazason-Tamar, som er En-Gedi.» 3 Josjafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren, og proklamerte fastetid over hele Juda. 4 Og Juda kom sammen for å be om hjelp fra Herren; de kom fra alle byene i Juda for å søke Herren. 5 Og Josjafat stod i forsamlingen til Juda og Jerusalem, i Herrens hus, foran den nye domstolen. 6 Og han sa: «Å Herre, vår fedres Gud, har ikke du Gud i himmelen? Hersker du ikke over alle nasjonene i verden? I din hånd er det makt og styrke, så ingen kan motstå deg?» 7 Er ikke du vår Gud, som drev folket ut av dette landet foran ditt folk Israel, og ga det til Abrahams, din venns, etterkommere for alltid? 8 De bodde der og bygde et tempel for ditt navn, og sa: 9 «Hvis det onde kommer over oss, som sverd, dom, pest eller hungersnød, og vi står foran dette huset og i ditt nærvær (for ditt navn er i dette huset), og roper til deg i vår nød, så vil du høre og hjelpe.» 10 Og nå, se, Ammonittens folk, Moabs folk og fjellet Seir, som du ikke lot Israel invadere da de kom ut fra Egypt, men de unngikk dem og ødela dem ikke. 11 Se nå, hvordan de behandler oss, ved å komme for å kaste oss ut av din besittelse som du har gitt oss i arv. 12 Å vår Gud, vil du dømme dem? For vi har ikke styrke mot denne store mengden som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg. 13 Og hele Juda stod foran Herren, sammen med sine små, sine koner og sine barn. 14 Da kom Herrens Ånd over Jahaziel, sønn av Sakarja, sønn av Benaja, sønn av Jeiel, sønn av Mattanja, en levitt av Asafs barn, midt i forsamlingen. 15 Og han sa: «Hør, alle Juda og dere innbyggere av Jerusalem, og du, konge Josjafat! Slik sier Herren til dere: Vær ikke redd eller motløse på grunn av denne store mengden; for striden tilhører ikke dere, men Gud.» 16 I morgen skal dere gå ned mot dem; se, de kommer opp ved Ziz-fjellet, og dere vil finne dem ved slutten av bekken, foran ørkenen ved Jeruel. 17 Dere trenger ikke å kjempe i denne striden; still dere opp, stå stille, og se Herrens frelse komme til dere, O Juda og Jerusalem! Vær ikke redd og motløse; i morgen skal dere gå ut mot dem; for Herren er med dere.» 18 Og Josjafat bøyde hodet sitt til bakken; og hele Juda og innbyggerne i Jerusalem falt ned foran Herren og tilba Herren. 19 Og levittene, av Kohathittenes barn og Korahittenes barn, stod opp for å lovprise Herren, Israels Gud, med høye stemmer. 20 Og de dro tidlig til ørkenen ved Tekoa; og da de dro ut, stod Josjafat frem og sa: «Hør meg, O Juda, og dere innbyggere av Jerusalem! Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli fast; tro hans profeter, så skal dere lykkes.» 21 Og han spurte folket, og satte sangere til Herren som skulle prise helligheten, mens de gikk foran hæren og sa: «Lov Herren; for hans miskunn varer evig.» 22 Og da de begynte å synge og lovprise, skapte Herren et bakholdsangrep mot Ammonittene, Moab, og fjellet Seir, som kom mot Juda; og de ble slått. 23 For Ammonittenes folk og Moabs folk reiste seg mot innbyggerne i fjellet Seir for helt å slå og ødelegge dem; og da de hadde gjort slutt på innbyggerne i Seir, hjalp hverandre til å ødelegge hverandre. 24 Og da Juda kom til utkikkspunktet i ørkenen, så de til mengden, og se, de var døde legemer som hadde falt til jorden, og ingen unnslapp. 25 Og da Josjafat og hans folk kom for å ta byttet, fant de i overflod både rikdom og dyrebare juveler blant de døde legemene, som de tok for seg selv, mer enn de kunne bære; og de var tre dager med å samle byttet, for det var så mye. 26 Og den fjerde dagen samlet de seg i Berakha-dalen; for Herren velsignet dem der; derfor ble navnet på det stedet kalt Berakha-dalen, inntil denne dag. 27 Så vendte de tilbake, hver mann fra Juda og Jerusalem, med Josjafat i front, for å dra tilbake til Jerusalem med glede; for Herren hadde fått dem til å glede seg over sine fiender. 28 Og de kom til Jerusalem med musikk til Herrens hus. 29 Og frykten for Gud fulgte dem over alle rikene i de landene, da de hørte at Herren kjempet mot Israels fiender. 30 Så ble Josjafats rike still, for hans Gud ga ham hvile omkring. 31 Og Josjafat regjerte over Juda; han var femogtretti år gammel da han ble konge, og han regjerte femogtyve år i Jerusalem. Hans mors navn var Azubah, datter av Shilhi. 32 Og han fulgte sin far Asas vei, og vred ikke fra det, men gjorde det som var rett i Herrens øyne. 33 Likevel ble ikke de høye stedene ødelagt, for folket hadde ikke forberedt sine hjerter til å tjene sin fedres Gud. 34 Nå er resten av Josjafats handlinger, både de første og de siste, skrevet i boken til Jehu, sønn av Hanani, som er nevnt i boken om Israels konger. 35 Og etter dette ble Josjafat venn med Akab, Israels konge, som handlet svært ondt. 36 Og han slo seg sammen med ham for å lage skip til å reise til Tarshish; de laget skipene i Etsjon-Geber. 37 Så profeterte Eliezer, sønn av Dodavah fra Mareshah, mot Josjafat og sa: «Fordi du har blitt venn med Akab, har Herren ødelagt ditt verk. Og skipene ble knust, så de ikke kunne gå til Tarshish.»
• Job 40:21 : 21 Han ligger under de skyggefulle trær, i dekke av siv og sumpe.
• Sal 2:12 : 12 Kjær Sønnen, for at han ikke skal bli sint, og dere går til grunne når hans vrede blusser opp bare litt. Salige er alle som setter sin lit til ham.
• Sal 18:44 : 44 Så snart de hører om meg, skal de adlyde meg: de fremmede skal underkaste seg meg.
• Sal 22:12-13 : 12 Mange okser har omringet meg; sterke okser fra Basan har omringet meg. 13 De gapte på meg med sine munner som en brølende løve.
• Sal 89:10 : 10 Du har knust Rahab som en død; du har spredt dine fiender med din mektige hånd.
• Sal 120:7 : 7 Jeg er for fred, men når jeg taler, er de for krig.
• Jes 34:7 : 7 Og enhornene skal komme ned med dem, og oksekalvene med oksene; landet deres skal være gjennomtrengt av blod, og støvet skal være mettet av fettet.
• Jes 37:1-9 : 1 Og det hendte, at da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine, dekket seg med sekk og gikk inn i Herrens hus. 2 Og han sendte Eliakim, som var over husholdningen, og skribenten Shebna, og de eldste av prestene, iført sekk, til profeten Jesaja, sønn av Amoz. 3 Og de sa til ham: Slik sier Hiskia: I dag er en dag med trengsel, irettesettelse og bespottelse; for barna er nå ved fødselen, men det er ingen styrke til å føde. 4 Kanskje Herren din Gud vil høre ordene fra Rabshakeh, som kongen av Assyria har sendt for å vanære den levende Gud, og vil svare på de ordene Herren din Gud har hørt. Løft derfor opp din bønn for de som er igjen. 5 Så kom kong Hiskias tjenere til Jesaja. 6 Og Jesaja sa til dem: Slik skal dere si til deres herre: Slik sier Herren: Vær ikke redd for ordene du har hørt, der tjenerne til kongen av Assyria har bespottet meg. 7 Se, jeg vil sende et rykte mot ham, så han skal høre om noe og vende tilbake til sitt eget land; jeg vil få ham til å falle for sverdet i sitt eget land. 8 Så vendte Rabshakeh tilbake og fant kongen av Assyria som var i kamp mot Libnah; for han hadde hørt at han var reist fra Lakish. 9 Og han hørte å si om Tirhakah, kongen av Etiopia: Han har dratt ut for å krige mot deg. Da sendte han bud til Hiskia og sa, 10 Slik skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du setter din lit til, bedra deg med ordene: Jerusalem skal ikke bli gitt i hendene på kongen av Assyria. 11 Se, du har hørt hva kongene av Assyria har gjort mot alle land ved å ødelegge dem fullstendig; skal du bli reddet? 12 Har nasjonenes guder frelst dem som mine fedre ødela, som Gozan, Haran, Rezeph og barna av Eden i Telassar? 13 Hvor er kongen av Hamath, og kongen av Arphad, og kongen av byen Sepharvaim, Hena, og Ivah? 14 Hiskia tok imot brevet fra budene, leste det og gikk opp til Herrens hus, hvor han bredte det ut foran Herren. 15 Og Hiskia ba til Herren og sa, 16 O Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, som bor mellom kjerubene, du er Gud, alene av alle kongedømmer på jorden; du har laget himmel og jord. 17 Vend ditt øre, O Herre, og hør; åpne øynene dine, O Herre, og se; hør alle ordene fra Sennacherib, som har sendt for å vanære den levende Gud. 18 Sannelig, Herre, kongene av Assyria har lagt øde alle nasjoner og deres land, 19 Og de har kastet gudene deres i ild; for de var ikke guder, men bare menneskers verk, tre og stein; derfor ble de ødelagt. 20 Nå, derfor, O Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle kongerikene på jorden kan vite at du er Herren, du alene. 21 Da sendte Jesaja, sønn av Amoz, til Hiskia og sa: Slik sier Herren, Israels Gud; Fordi du har bedt til meg mot Sennacherib, kongen av Assyria: 22 Dette er ordet Herren har talt om ham; Jomfruen, zions datter, har foraktet deg og ledd av deg; Jerusalems datter har ristet på hodet av deg. 23 Hvem har du bespottet og vanæret? Og mot hvem har du hevet stemmen og løftet ditt blikk høyt? Selv mot Israels Hellige. 24 Ved dine tjenere har du vanæret Herren, og du har sagt: Med mengden av mine hestekjøretøyer har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons sider; jeg vil hogge ned de høye sedertreet der, og de utvalgte grantrærne; jeg vil gå inn i høyden av hans grense og inn i Karmels skog. 25 Jeg har gravd og drukket vann; med sålen av føttene mine har jeg tørket opp alle elvene i de beleirede stedene. 26 Har du ikke hørt lenge hvordan jeg har gjort dette, og fra gammel tid har planlagt det? Nå har jeg fått det til å skje, for at du skal bli ødelagt og til ruinhauger. 27 Derfor var innbyggerne deres maktesløse; de ble forferdet og forvirret, som gresset på marken, det grønne urtet, og som gresset på takene, som kornet som visner før det vokser. 28 Men jeg kjenner ditt bosted, og din ferd, og din gang, og din raseri mot meg. 29 Fordi ditt raseri mot meg og ditt oppstyr har nådd mine ører, derfor vil jeg sette min krok i nesen din og mitt bitt i leppene dine, og føre deg tilbake den veien du kom. 30 Og dette skal være et tegn for deg: I år skal dere spise det som vokser av seg selv; neste år det som spirer derfra; og det tredje året skal dere så, høste, plante vinmarker og spise frukten deres. 31 Og de som er blitt reddet av huset til Juda skal igjen ta rot nedover og bære frukt oppover. 32 For fra Jerusalem skal det gå ut et rest, og de som berget seg fra Sion: Herren, hærskarenes Gud, skal gjøre dette. 33 Derfor sier Herren om kongen av Assyria: Han skal ikke komme inn i denne byen, og han skal ikke skyte en pil der, og ikke komme foran den med skjold, og ikke kaste opp en voll mot den. 34 Den veien han kom, den samme skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren. 35 For jeg vil forsvare denne byen for å frelse den for min egen skyld, og for min tjener Davids skyld. 36 Da gikk Herrens engel ut og slo i Assyrernes leir hundreåttifem tusen; og da de stod opp tidlig om morgenen, se, de var alle døde lik. 37 Så dro Sennacherib, kongen av Assyria, bort, og gikk og returnerte og bodde i Nineve. 38 Og det skjedde, mens han tilbad i huset til Nisroch sin gud, at Adrammelek og Sharezer, hans sønner, slo ham med sverdet; og de rømte til Armenias land; og Esarhaddon, hans sønn, regjerte i stedet for ham.
• Jer 50:11 : 11 Fordi dere var glade og frydet dere, o dere som ødela mitt arveland, fordi dere har blitt feite som en kalv som beiter, og brøler som okser;
• Esek 29:3 : 3 Se, jeg er imot deg, Farao, kongen av Egypt, den store dragen som ligger midt i elvene dine og som sier: 'Min elv tilhører meg, jeg har skapt den for meg selv.'
• Rom 7:22 : 22 For jeg gleder meg over Guds lov etter det indre mennesket:
• Jak 4:1 : 1 Hvor kommer krigene og stridene blant dere fra? Kommer de ikke fra deres begjær som krangler i livene deres?
• Jer 51:32-33 : 32 Og at passasjene er stengt, og rørene de har brent med ild, og krigerne er vettskremte. 33 For slik sier HERREN over hærer, Israels Gud: Babylons datter er som en treskeplass; nå er det tid for å treske henne; ennå en liten stund, så skal tiden for hennes høsting komme.