Verse 25
Men kongen sa til Absalom: 'Nei, min sønn, vi skal ikke alle komme, for ikke å bli en byrde for deg.' Selv om Absalom ba inntrengende, ville han ikke gå, men han velsignet ham.
Other Translations
GT, oversatt fra Hebraisk
Kongen svarte Absalom: 'Nei, sønn, vi bør ikke alle komme, for å unngå å være til byrde for deg.' Selv om han insisterte, ville han ikke gå, men velsignet ham.
Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst
Men kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå nå, så vi ikke blir til byrde for deg. Han presset ham, men han ville ikke gå, selv om han velsignet ham.
Norsk King James
Og kongen sa til Absalom: "Nei, min sønn, la ikke alle gå nå; ellers ville vi bli en byrde for deg." Og han presset ham; men han ville ikke gå, men velsignet ham.
Modernisert Norsk Bibel 1866
Men kongen svarte Absalom: Nei, min sønn, vi skal ikke alle gå, så vi ikke blir til besvær for deg. Selv om han ba ham, ville han ikke gå, men velsignet ham.
Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål
Men kongen sa til Absalom: "Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, så vi ikke blir en byrde for deg." Selv om Absalom presset på, ville David ikke dra med, men han velsignet ham.
Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611
Men kongen svarte Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, så du ikke blir belastet. Absalom insisterte, men han ville ikke dra og velsignet ham i stedet.
o3-mini KJV Norsk
Men kongen sa til Absalom: «Nei, min sønn, la oss ikke alle dra med nå, for vi kan bli holdt ansvarlige overfor deg.» Absalom insisterte, og selv om kongen nølte, velsignet han ham til slutt.
En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)
Men kongen svarte Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, så du ikke blir belastet. Absalom insisterte, men han ville ikke dra og velsignet ham i stedet.
Linguistic Bible Translation from Source Texts
The king replied, 'No, my son. All of us should not go; we would only be a burden to you.' Although Absalom urged him, he refused to go, but he gave him his blessing.
GT, oversatt fra hebraisk Aug2024
Men kongen svarte Absalom: "Nei, sønn, vi vil ikke alle gå, for det ville være til byrde for deg." Selv om Absalom ba innstendig, ville han ikke gå, men velsignet ham.
Original Norsk Bibel 1866
Og Kongen sagde til Absalom: Nei, min Søn, Kjære, lad os ikke alle gaae, at vi ikke skulle besvære dig; og der han nødte ham, vilde han dog ikke gaae, men velsignede ham.
King James Version 1769 (Standard Version)
And the king said to Absalom, Nay, my son, let us not all now go, lest we be chargeable unto thee. And he pressed him: howbeit he would not go, but blessed him.
KJV 1769 norsk
Men kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle dra, for det ville bli for tungt for deg. Selv om han presset ham, ville kongen ikke dra, men han velsignet ham.
KJV1611 - Moderne engelsk
And the king said to Absalom, No, my son, let us not all go now, lest we be a burden to you. And he urged him; however, he would not go, but blessed him.
King James Version 1611 (Original)
And the king said to Absalom, Nay, my son, let us not all now go, lest we be chargeable unto thee. And he pressed him: howbeit he would not go, but blessed him.
Norsk oversettelse av Webster
Kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, så vi ikke blir en byrde for deg. Han insisterte på ham: men han ville ikke gå, men velsignet ham.
Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation
Men kongen sa til Absalom: 'Nei, min sønn, vi bør ikke alle gå, for å ikke være en byrde for deg.' Selv om han presset på, ville han ikke gå, men han velsignet ham.
Norsk oversettelse av ASV1901
Men kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, for at vi ikke skal være en byrde for deg. Og han ba ham instendig, men han ville ikke gå, men velsignet ham.
Norsk oversettelse av BBE
Kongen svarte Absalom: "Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, ellers blir det for mange for deg." Han insisterte, men han ville ikke gå, men velsignet ham.
Coverdale Bible (1535)
But the kynge sayde vnto Absalom: No my sonne, let vs not all go, lest we be to chargeable vnto the. And he wolde nedes haue had him to go, howbeit he wolde not, but blessed him.
Geneva Bible (1560)
But the King answered Absalom, Nay my sonne, I pray thee, let vs not goe all, lest we be chargeable vnto thee. Yet Absalom lay sore vpon him: howbeit he would not go, but thaked him.
Bishops' Bible (1568)
The king aunswered Absalom: Nay my sonne, I pray thee let vs not go all, lest we be chargeable vnto thee. And Absalom laye sore vpon him: howbeit he would not go, but blessed him.
Authorized King James Version (1611)
And the king said to Absalom, Nay, my son, let us not all now go, lest we be chargeable unto thee. And he pressed him: howbeit he would not go, but blessed him.
Webster's Bible (1833)
The king said to Absalom, No, my son, let us not all go, lest we be burdensome to you. He pressed him: however he would not go, but blessed him.
Young's Literal Translation (1862/1898)
And the king saith unto Absalom, `Nay, my son, let us not all go, I pray thee, and we are not too heavy on thee;' and he presseth on him, and he hath not been willing to go, and he blesseth him.
American Standard Version (1901)
And the king said to Absalom, Nay, my son, let us not all go, lest we be burdensome unto thee. And he pressed him: howbeit he would not go, but blessed him.
Bible in Basic English (1941)
And the king said to Absalom, No, my son, let us not all go, or the number will be over-great for you. And he made his request again, but he would not go, but he gave him his blessing.
World English Bible (2000)
The king said to Absalom, "No, my son, let us not all go, lest we be burdensome to you." He pressed him; however he would not go, but blessed him.
NET Bible® (New English Translation)
But the king said to Absalom,“No, my son. We shouldn’t all go. We shouldn’t burden you in that way.” Though Absalom pressed him, the king was not willing to go. Instead, David blessed him.
Referenced Verses
- 1 Mos 19:2-3 : 2 Han sa: «Jeg ber dere, mine herrer, kom inn i huset til deres tjener og bli her over natten. Vask føttene deres, så kan dere stå opp tidlig og dra videre.» Men de svarte: «Nei, vi vil overnatte på torget.» 3 Men Lot insisterte sterkt, så de fulgte med ham og gikk inn i huset hans. Han laget et måltid for dem, bakte usyret brød, og de spiste.
- Dom 19:7-9 : 7 Da mannen reiste seg for å dra, ba svigerfaren ham så inntrengende at han ble værende og overnattet der igjen. 8 På den femte dagen sto han opp tidlig for å dra, men faren til den unge kvinnen sa: «Styrk deg først, og vent til dagen heller mot kveld.» Så spiste de begge sammen. 9 Da mannen og hans medhustru og tjener gjorde seg klare til å dra, sa svigerfaren, faren til den unge kvinnen: «Se, dagen heller mot kveld, bli over her i natt, og la hjertet ditt være glad. I morgen kan dere stå opp tidlig og dra hjem.» 10 Men mannen ville ikke bli over natten. Han reiste seg, dro av sted og kom til et sted like ved Jebus, som nå er Jerusalem. Han hadde med seg to esler og sin medhustru som var med ham.
- Rut 2:4 : 4 Se, Boas kom fra Betlehem og sa til høstarbeiderne: 'Herren være med dere.' Og de svarte ham: 'Herren velsigne deg.'
- 2 Sam 14:22 : 22 Joab falt med ansiktet mot jorden, bøyde seg og velsignet kongen. Han sa: «I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre og konge, siden kongen har oppfylt sin tjeners bønn.»
- Luk 14:23 : 23 Da sa herren til tjeneren: 'Gå ut på veiene og stiene og tving dem til å komme, så mitt hus kan bli fullt.
- Luk 24:29 : 29 Men de bad ham innstendig: "Bli hos oss, for det lir mot kveld, og dagen er snart over." Da gikk han inn for å bli hos dem.
- Apg 16:15 : 15 Da hun og hennes husstand ble døpt, bad hun oss og sa: 'Hvis dere har dømt meg trofast til Herren, kom inn i mitt hus og bli.' Så overtalte hun oss.