Verse 13

Da sa han til Abram: Visselig skal du vite at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal gjøre dem til slaver og undertrykke dem i fire hundre år.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Så sa Gud til Abram: "Vet at dine etterkommere vil bli fremmede i et land som ikke tilhører dem; der skal de være slaver og bli plaget i fire hundre år.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Og han sa til Abram: Vær viss på at din ætt skal være fremmed i et land som ikke tilhører dem, og de skal tjene der, og de skal plage dem i fire hundre år.

• Norsk King James

  Og Han sa til Abram: Vit sikkert at dine etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres eget, og de skal tjene dem, og de skal plage dem i fire hundre år.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Og han sa til Abram: Du skal vite for visst at dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres. De skal tjene det folket, og det vil plage dem i fire hundre år.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Og Herren sa til Abram: "Vær viss på at din ætt skal bli fremmede i et land som ikke tilhører dem, hvor de skal bli slaver og bli plaget i fire hundre år.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Da sa Gud til Abram: Vit for visst at dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og tjene dem og bli plaget i fire hundre år.

• o3-mini KJV Norsk

  Og han sa til Abram: «Vær sikker på at din etterkommer skal være en fremmed i et land som ikke tilhører dem, og at de vil tjene dem; de skal plage dem i fire hundre år.»

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Da sa Gud til Abram: Vit for visst at dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og tjene dem og bli plaget i fire hundre år.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  The LORD said to him, "Know for certain that your descendants will be foreigners in a land not their own, where they will be enslaved and oppressed for four hundred years."

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Så sa Herren til Abram: «Vær forvisset om at dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke tilhører dem, og de skal gjøre dem til slaver og plage dem i fire hundre år.

• Original Norsk Bibel 1866

  Da sagde han til Abram: Du skal visseligen vide, at din Afkom skal være fremmed i et Land, som ikke er deres, og de skulle tjene de Fremmede, og disse skulle plage dem, fire hundrede Aar.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And he said unto Abram, Know of a surety that thy seed shall be a stranr in a land that is not theirs, and shall serve them; and they shall afflict them four hundred years;

• KJV 1769 norsk

  Og han sa til Abram: Vit for visst at dine etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres, og de skal tjene dem og bli plaget i fire hundre år.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And He said to Abram, Know certainly that your offspring shall be strangers in a land that is not theirs, and shall serve them; and they shall afflict them four hundred years;

• King James Version 1611 (Original)

  And he said unto Abram, Know of a surety that thy seed shall be a stranger in a land that is not theirs, and shall serve them; and they shall afflict them four hundred years;

• Norsk oversettelse av Webster

  Herren sa til Abram: "Vit for visst at dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal tjene dem, og de skal plage dem i fire hundre år.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Da sa Gud til Abram: 'Vit at dine etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres, og de skal tjene dem og bli undertrykt i fire hundre år.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Da sa Gud til Abram: Vit for visst at dine etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres eget, og de skal tjene dem og bli plaget i fire hundre år.

• Norsk oversettelse av BBE

  Og han sa til Abram: Vit for visst at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal gjøre dem til slaver og undertrykke dem i fire hundre år.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  And he sayde vnto Abram: knowe this of a suertie that thi seed shalbe a straunger in a lande that perteyneth not vnto the. And they shall make bondmen of them and entreate them evell iiij. hundred yeares.

• Coverdale Bible (1535)

  And he sayde vnto Abram: knowe this of a suertye, that thy sede shalbe a strauger, in a londe that is not theirs. And they shall make bonde men of them, and intreate them euell foure hundreth yeares.

• Geneva Bible (1560)

  Then he saide to Abram, Knowe for a suretie, that thy seede shalbe a stranger in a land, that is not theirs, foure hundreth yeeres, and shall serue them: & they shall intreate them euill.

• Bishops' Bible (1568)

  And he sayde vnto Abram: Knowe this of a suertie, that thy seede shalbe a straunger in a lande that is not theirs, and shall serue them, and they shall entreate them euyll foure hundreth yeres.

• Authorized King James Version (1611)

  And he said unto Abram, Know of a surety that thy seed shall be a stranger in a land [that is] not theirs, and shall serve them; and they shall afflict them four hundred years;

• Webster's Bible (1833)

  He said to Abram, "Know for sure that your seed will live as foreigners in a land that is not theirs, and will serve them. They will afflict them four hundred years.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  and He saith to Abram, `knowing -- know that thy seed is a sojourner in a land not theirs, and they have served them, and they have afflicted them four hundred years,

• American Standard Version (1901)

  And he said unto Abram, Know of a surety that thy seed shall be sojourners in a land that is not theirs, and shall serve them; and they shall afflict them four hundred years;

• Bible in Basic English (1941)

  And he said to Abram, Truly, your seed will be living in a land which is not theirs, as servants to a people who will be cruel to them for four hundred years;

• World English Bible (2000)

  He said to Abram, "Know for sure that your seed will live as foreigners in a land that is not theirs, and will serve them. They will afflict them four hundred years.

• NET Bible® (New English Translation)

  Then the LORD said to Abram,“Know for certain that your descendants will be strangers in a foreign country. They will be enslaved and oppressed for four hundred years.

Referenced Verses

• Apg 7:6-7 : 6 Gud talte slik: 'Hans etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal bli gjort til slaver og plaget i fire hundre år.' 7 'Men det folket som holder dem i slaveri, vil jeg dømme,' sa Gud. 'Og etter dette skal de dra ut og tilbe meg på dette stedet.'
• Gal 3:17 : 17 Dette sier jeg: En testamente som tidligere er blitt stadfestet av Gud, blir ikke opphevet av loven som kom fire hundre og tretti år etter, slik at løftet settes til side.
• Sal 105:23-25 : 23 Så kom Israel til Egypt, Jakob bodde som fremmed i Hams land. 24 Og han lot sitt folk vokse sterkt og bli mektigere enn deres fiender. 25 Han vendte deres hjerter til hat mot sitt folk, til å legge planer mot hans tjenere.
• Apg 7:17 : 17 Da tiden nærmet seg for oppfyllelsen av løftet som Gud hadde gitt Abraham, vokste folket og ble tallrikt i Egypt.
• 2 Mos 1:11 : 11 Så satte de slavefogder over dem for å plage dem med tvangsarbeid. Og de bygde for farao lagringsbyene Pitom og Ramses.
• 2 Mos 5:1-9 : 1 Deretter gikk Moses og Aron inn til farao og sa: «Så sier Herren, Israels Gud: Slipp mitt folk, så de kan feire en høytid for meg i ørkenen.» 2 Men farao sa: «Hvem er Herren, siden jeg skulle lytte til hans røst og slippe Israel? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil heller ikke slippe Israel.» 3 De sa: «Hebreernes Gud har møtt oss. La oss få gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal slå oss med pest eller sverd.» 4 Men Egypts konge sa til dem: «Hvorfor holder dere, Moses og Aron, folket borte fra arbeidet deres? Gå tilbake til de tunge pliktene deres!» 5 Og farao sa: «Se, nå er folket i landet blitt mange, og dere får dem til å hvile fra deres byrder.» 6 Samme dag befalte farao oppsynsmennene og folkets ledere og sa: 7 «Dere skal ikke lenger gi halm til folket for å lage murstein, som tidligere. La dem gå og samle halm selv. 8 Likevel skal dere kreve samme kvote med murstein som de gjorde før. Dere skal ikke minske den, for de er late. Derfor roper de og sier: ‘La oss gå og ofre til vår Gud.’» 9 Gjør arbeidet tyngre for mennene, så de holder seg opptatt og ikke hører på løgner!» 10 Oppsynsmennene og folkets ledere gikk ut og sa til folket: «Så sier farao: Jeg gir dere ikke lenger halm. 11 Gå selv og hent halm hvor dere kan finne det, men oppgaven deres skal ikke reduseres.» 12 Da spredte folket seg utover hele Egyptens land for å samle stubb til halm. 13 Og oppsynsmennene presset dem og sa: «Fullfør arbeidet deres, samme antall murstein som da dere fikk halm.» 14 Og Israels barns ledere, som faraos oppsynsmenn hadde satt over dem, ble slått og spurt: «Hvorfor har dere ikke laget samme antall murstein som før, både i går og i dag?» 15 Da kom Israels barns ledere og ropte til farao: «Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere? 16 Det blir ikke gitt halm til dine tjenere, men likevel blir det sagt til oss: ‘Lag murstein!’ Og se, dine tjenere blir slått; men feilen ligger hos ditt folk.» 17 Men han sa: «Dere er late, bare late! Derfor sier dere: ‘La oss gå og ofre til Herren.’» 18 Gå nå og arbeid! Halm skal dere ikke få, men dere skal likevel levere antallet murstein.» 19 Israels barns ledere så at de var i vanskeligheter da det ble sagt: «Dere skal ikke redusere antallet murstein dere skal levere hver dag.» 20 Da møtte de Moses og Aron, som ventet på dem da de gikk ut fra farao. 21 Og de sa til dem: «Måtte Herren se til dere og dømme, for dere har gjort oss avskyelige for farao og hans tjenere og satt et sverd i deres hånd til å drepe oss.» 22 Da vendte Moses seg til Herren og sa: «Herre, hvorfor har du gjort ondt mot dette folket? Hvorfor har du sendt meg? 23 Siden jeg gikk til farao for å tale i ditt navn, har han gjort ondt mot dette folket, og du har ikke frelst ditt folk.»
• 2 Mos 12:40-41 : 40 Den tiden Israels barn bodde i Egypten, var fire hundre og tretti år. 41 Da fire hundre og tretti år var til ende, samme dag dro alle Herrens hærer ut av Egyptens land.
• 2 Mos 22:21 : 21 Enhver enke og hver farløs skal dere ikke plage.
• 2 Mos 23:9 : 9 Du skal ikke undertrykke den fremmede, for dere vet hvordan det er å være en fremmed, da dere var fremmede i Egyptens land.
• 3 Mos 19:34 : 34 Den fremmede som bor hos dere skal være som en som er født iblant dere, og du skal elske ham som deg selv, for dere var fremmede i Egypt. Jeg er Herren deres Gud.
• 5 Mos 10:19 : 19 Derfor skal dere elske de fremmede, for dere var selv fremmede i Egypt.
• Sal 105:11-12 : 11 I det han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land som deres arvedel. 12 Da de var få i antall, et lite tall og fremmede der.
• 1 Mos 17:8 : 8 Jeg gir deg og din ætt etter deg landet hvor du bor, hele Kanaans land, til evig eiendom, og jeg vil være deres Gud.
• 2 Mos 1:1-2 : 1 Disse er navnene på Israels sønner som kom til Egypt; med Jakob kom de, hver mann med sin husstand. 2 Ruben, Simeon, Levi og Juda,
• Hebr 11:8-9 : 8 Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han skulle få som arv. Han dro av sted uten å vite hvor han skulle komme. 9 Ved tro levde han i det lovede land som i et fremmed land, og bodde i telt med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet. 10 For han ventet på byen med de faste grunnvoller, som har Gud til byggmester og skaper. 11 Ved tro fikk også Sara kraft til å unnfange en barn, og hun fødte i en alder da det ikke var mulig, fordi hun mente at han som hadde gitt løftet, var trofast. 12 Derfor ble det også, fra en, som var så godt som død, født så mange som stjernene i himmelen, som sanden ved havets bredd, utallige. 13 Alle disse døde i tro uten å ha fått løftene, men de så dem langt borte, hilste dem og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.