Verse 8

Asa fikk sønnen Josjafat; Josjafat fikk sønnen Joram; Joram fikk sønnen Ussia;

Other Translations

Referenced Verses

  • 1 Krøn 3:11 : 11 hans sønn var Joram, hans sønn var Ahasja, hans sønn var Joas,
  • 2 Krøn 17:1-9 : 1 Jehoshafat, hans sønn, ble konge i hans sted, og styrket seg mot Israel. 2 Han satte garnisoner i alle de befestede byene i Juda, og plasserte styrker i landet Juda og i byene i Efraim, som Asa, hans far, hadde tatt. 3 Herren var med Jehoshafat fordi han fulgte i de første veiene til David, sin far, og søkte ikke Baalene. 4 Men han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud, og ikke Israels gjerninger. 5 Herren styrket kongedømmet i hans hånd, og hele Juda ga gaver til Jehoshafat, så han fikk stor rikdom og ære. 6 Hans hjerte ble opphøyd på Herrens veier, og han fjernet også offerhaugene og Asjeraene fra Juda. 7 I det tredje året av sitt kongedømme sendte han ut sine ledere, Ben-Hail, Obadja, Sakarja, Netaniel og Mika, for å undervise i Judas byer. 8 Med dem var levittene Sjemaja, Netanja, Sebadja, Asael, Semiramot, Jonatan, Adonja, Tobia og Tob-Adonija, levittene, og med dem Elisjama og Joram, prestene. 9 De underviste i Juda og hadde Herrens lovbok med seg. De reiste rundt i alle Judas byer og lærte folket. 10 Og frykt for Herren kom over alle rikene rundt Juda, så de ikke kjempet mot Jehoshafat. 11 Noen av filisterne brakte gaver og sølv til Jehoshafat som tributt, og også araberne brakte ham småfe, 7700 værer og 7700 bukker. 12 Jehoshafat ble mektigere og mektigere. Han bygde fort i Juda og lagret byer. 13 Han hadde mye virksomhet i Judas byer, og mektige krigere i Jerusalem. 14 Dette var listen over deres oppgaver etter deres familier: I Juda var det overkommandanten Adna, og med ham var det 300 000 modige krigere. 15 Ved hans side var Jehohanan, kommandanten, og med ham 280 000. 16 Og ved hans side var Amasja, Zikris sønn, som hadde viet seg til Herren, og med ham 200 000 modige krigere. 17 Og fra Benjamin var den modige krigeren Eljada, og med ham var det 200 000 bueskyttere og skjoldbærere. 18 Ved hans side var Jehozabad, og med ham 180 000 utrustede soldater. 19 Dette var de som tjente kongen, i tillegg til de som kongen hadde plassert i de befestede byene i hele Juda.
  • 2 Krøn 21:1 : 1 Da Joasjafat døde, ble han gravlagt hos sine fedre i Davids by. Hans sønn Joram ble konge etter ham.
  • 2 Krøn 26:1-9 : 1 Og hele folket i Juda tok Ussia, som var seksten år gammel, og de gjorde ham til konge etter hans far Amazja. 2 Han bygde Elot og gjenopprettet det for Juda etter at kongen hadde lagt seg til hvile med sine fedre. 3 Ussia var seksten år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i femtito år. Hans mor het Jekoliah, fra Jerusalem. 4 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik hans far Amazja hadde gjort. 5 Han søkte Gud i profeten Sakarjas dager, som hadde forståelse av Guds syn. Så lenge han søkte Herren, lot Gud ham ha framgang. 6 Han dro ut og kjempet mot filisterne og rev ned murene i Gat, Jabne og Ashdod. Han bygde byer i Ashdod-området og blant filisterne. 7 Gud hjalp ham mot filisterne, araberne som bodde i Gur-Baal, og mot meunittene. 8 Ammonittene betalte tributt til Ussia, og hans navn nådde helt til Egypt, for han ble meget mektig. 9 Ussia bygde tårn i Jerusalem ved Hjørnetårnet, Dalporten og ved Vinkelen, og han styrket dem. 10 Han bygde også tårn i ørkenen og hogde ut mange brønner, fordi han hadde mye kveg både i lavlandet og på slettene. Han hadde bønder og vinbønder i fjellene og på Karmel, for han elsket jorden. 11 Ussia hadde en hær som drev krig og utførte krigstjeneste i troppene, under deres inndeling, telles av Jeiel, skriveren, og Ma’aseja, embetsmannen, under ledelse av Hananja, en av kongens ledere. 12 Antall overhoder for ættene som var dyktige krigere, var totalt to tusen seks hundre. 13 Under deres ledelse var det en mektig hær på tre hundre og sju tusen fem hundre som kjempet krig med stor styrke, for å hjelpe kongen mot fiendene. 14 Ussia rustet hele hæren med skjold, spyd, hjelmer, brynjer, buer og slyngesteiner. 15 I Jerusalem laget han maskiner, konstruert av dyktige menn, for å være på tårnene og hjørnene, til å skyte piler og store steiner. Hans ry nådde langt, for han ble vidunderlig hjelp etter at han hadde blitt mektig. 16 Men når han var blitt mektig, ble hans hjerte hovmodig, til hans egen skade. Han handlet troløst mot Herren sin Gud, og han gikk inn i Herrens tempel for å brenne røkelse på røkelsesalteret. 17 Presten Asarja gikk inn etter ham, og med ham åtti prester for Herren, modige menn, 18 og de stilte seg mot kong Ussia og sa til ham: Det er ikke din sak, Ussia, å brenne røkelse for Herren, men for prestene, Arons sønner, som er helliget til å brenne røkelse. Gå ut av helligdommen, for du har handlet troløst, og dette vil ikke bringe deg ære hos Herren Gud. 19 Da ble Ussia sint mens han holdt en røkelseskjele i hånden for å brenne røkelse. Da han ble sint på prestene, brøt spedalskheten ut i pannen hans foran presten i Herren hus, ved røkelsesalteret. 20 Ypperstepresten Asarja og alle prestene vendte seg mot ham, og se, han var spedalsk i pannen. De skyndte seg å føre ham ut derfra. Selv skyndte han seg å gå ut, fordi Herren hadde rammet ham. 21 Kong Ussia var spedalsk til sin dødsdag. Han bodde i et eget hus, spedalsk, for han var utestengt fra Herrens hus. Hans sønn Jotam var over kongens hus og dømte folket i landet. 22 Resten av Ussias handlinger, de første og de siste, er skrevet av profeten Jesaja, Amos’ sønn. 23 Ussia sov hos sine fedre og ble begravet med sine fedre på beitemarkene der gravene til kongene er, for de sa: Han var spedalsk. Og hans sønn Jotam ble konge etter ham.
  • 1 Kong 15:24 : 24 Så Asa sov med sine fedre og ble begravet med sine fedre i sin far Davids by. Og Josafat, hans sønn, ble konge etter ham.
  • 1 Kong 22:2-9 : 2 I det tredje året dro Josjafat, kongen av Juda, ned til kongen av Israel. 3 Kongen av Israel sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss? Og likevel gjør vi ingenting for å ta det fra kongen av Aram.» 4 Han sa videre til Josjafat: «Vil du gå med meg for å føre krig mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte kongen av Israel: «Jeg er som du, mitt folk er som ditt folk, mine hester som dine hester.» 5 Josjafat sa til kongen av Israel: «Søk råd fra Herren i dag.» 6 Kongen av Israel samlet profetene, omkring fire hundre menn, og spurte dem: «Skal jeg dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.» 7 Men Josjafat sa: «Er det ikke en profet for Herren her som vi kan rådspørre?» 8 Kongen av Israel sa til Josjafat: «Det er enda én mann vi kan rådspørre Herren gjennom, Mika, sønn av Jimla, men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «La ikke kongen si slik.» 9 Så kalte Israels konge på en hoffmann og sa: «Hent Mika, Jimlas sønn, straks.» 10 Israels konge og Josjafat, Juda konge, satt hver på sin trone, kledd i kongelige klær, på en treskeplass ved inngangen til Samarias port, mens alle profetene profeterte foran dem. 11 Sidkia, sønn av Kena’ana, hadde laget seg jernhorn og sa: «Så sier Herren: Med disse skal du stange arameerne til de er fullstendig utryddet.» 12 Alle profetene profeterte det samme og sa: «Dra opp mot Ramot i Gilead, og du skal ha fremgang, for Herren vil gi det i kongens hånd.» 13 Sendebudet som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: «Se, profetenes ord er samstemt til kongens fordel. La ditt ord også være som en av dem, og tal godt.» 14 Men Mika sa: «Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, skal jeg tale.» 15 Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være?» Han svarte: «Dra opp og ha fremgang, for Herren vil gi det i kongens hånd.» 16 Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg få deg til å sverge at du bare taler sannhet til meg i Herrens navn?» 17 Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: De har ingen herre, la alle vende tilbake til sitt hus i fred.» 18 Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?» 19 Mika sa: «Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side. 20 Herren sa: ‘Hvem vil lure Ahab, så han kan dra opp og falle i Ramot i Gilead?’ Den ene sa slik, og den andre sa så. 21 Da kom en ånd fram og sto for Herrens ansikt og sa: ‘Jeg skal lure ham.’ Herren spurte ham: ‘Hvordan?’ 22 Han svarte: ‘Jeg vil gå ut og være en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter.’ Da sa Herren: ‘Du skal overtale ham, ja, du skal få det til. Gå ut og gjør det.’ 23 Se, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse profetene dine, og Herren har talt ondt mot deg.» 24 Da gikk Sidkia, sønn av Kena’ana, fram, slo Mika på kinnet og sa: «Hvordan gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?» 25 Mika svarte: «Se, du skal få se det på den dagen du går fra rom til rom for å skjule deg.» 26 Israels konge sa: «Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joasj, kongens sønn. 27 Si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel og gi ham bare litt brød og vann til jeg kommer tilbake i fred.» 28 Mika sa: «Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg.» Så sa han: «Hør dette, alle folk!» 29 Israels konge og Josjafat, Juda konge, dro opp til Ramot i Gilead. 30 Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut før jeg går i krigen, men du, kle deg i dine kongelige klær.» Så kledde Israels konge seg ut og gikk i krigen. 31 Kongen av Aram hadde gitt befaling til de trettito vognførerne sine: «Før ikke krig mot noen, liten eller stor, uten mot Israels konge alene.» 32 Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det er sikkert Israels konge.» Og de svingte av for å angripe ham. Men Josjafat ropte. 33 Da vognførerne oppdaget at det ikke var Israels konge, trakk de seg bort fra ham. 34 Men en mann spente buen og skjøt en pil på måfå som rammet Israels konge mellom leddene i brynjen. Da sa kongen til vognføreren: «Vend om og før meg ut av slaget, for jeg er såret.» 35 Kampen ble hard den dagen, og kongen ble holdt oppe i vognen mot arameerne. Men om kvelden døde han, og blodet fra såret rant ned i vognen. 36 Da solen gikk ned, gikk det et rop gjennom leiren: «Hver mann til sin by, hver mann til sitt land!» 37 Kongen døde, og han ble ført til Samaria. Der begravde de kongen. 38 Da de skylte vognen ved Samarias dam, slikket hundene blodet hans, og skjøgene badet der, slik som Herren hadde sagt. 39 Det som ellers er å fortelle om Ahab, alt han gjorde, elfenbenspalasset han bygde, og alle byene han grunnla, står skrevet i Juda-kongenes krønikebok. 40 Så la Ahab seg til hvile hos sine fedre, og hans sønn Ahazja ble konge etter ham. 41 Jehosjafat, Asas sønn, ble konge over Juda i det fjerde året av Akab, Israels konge. 42 Jehosjafat var trettifem år gammel da han ble konge, og han regjerte i tjuefem år i Jerusalem. Hans mor het Asuba, datter av Silhi. 43 Han vandret på alle sine far Asa veier. Han vek ikke av fra dem, men gjorde det som var rett i Herrens øyne. 44 Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og tenne røkelse på offerhaugene. 45 Jehosjafat stiftet fred med Israels konge. 46 Det som ellers er å fortelle om Jehosjafat, hans makt og de krigene han førte, er skrevet i Juda-kongenes krønikebok. 47 De mannlige tempelprostituerte som hadde blitt igjen fra hans far Asas dager, fjernet han fra landet. 48 Det var ingen konge i Edom; en landshøvding styrte der. 49 Jehosjafat bygde skip for å dra til Ofir etter gull, men de kom aldri av sted, for de ble knust ved Esjon-Geber. 50 Da sa Ahazja, Akabs sønn, til Jehosjafat: «La mine tjenere seile sammen med dine tjenere i skipene.» Men Jehosjafat ville ikke.
  • 2 Kong 3:1 : 1 Jehoram, sønn av Ahab, ble konge over Israel i Samaria i det attende året av Josjafat, kongen av Juda, og han regjerte i tolv år.
  • 2 Kong 8:16 : 16 I det femte året til Joram, sønn av Ahab, kongen av Israel, mens Josjafat var konge i Juda, ble Joram, sønn av Josjafat, konge i Juda.
  • 2 Kong 14:21 : 21 Hele Judas folk tok Asarja, som var seksten år gammel, og gjorde ham til konge etter hans far, Amasja.
  • 2 Kong 15:1-6 : 1 I det tjuesjuende året av Jeroboam, kongen av Israel, ble Asarja, sønn av Amasja, konge over Juda. 2 Han var seksten år gammel da han ble konge, og han regjerte femtito år i Jerusalem. Hans mor het Jekolja, og hun var fra Jerusalem. 3 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, akkurat som hans far Amasja hadde gjort. 4 Men offerhaugene ble ikke fjernet, og folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene. 5 Da rammet Herren kongen med spedalskhet, og han var spedalsk til dagen han døde. Han bodde i et isolert hus, mens Jotam, kongens sønn, styrte folket i landet. 6 Resten av Asarjas gjerninger, alt han gjorde, er skrevet i Krøniker om Judas konger.