Verse 40

De ba, og han brakte vaktler, og han mettet dem med himmelbrød.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 78:18 : 18 De fristet Gud i sitt hjerte, ved å kreve mat til sitt begjær.
  • Sal 78:23-28 : 23 Likevel befalte han skyene der oppe og åpnet himmelens dører. 24 Han lot manna regne over dem til føde og ga dem korn fra himmelen. 25 Mennesker fikk spise englers brød, han sendte dem mat så mye de kunne få. 26 Han fikk østvinden til å blåse i himmelen, og ved sin kraft førte han sørvinden fram. 27 Han lot kjøtt regne over dem som støv, og vingete fugler som havets sand. 28 Han lot dem falle midt i leiren, rundt om deres boliger.
  • Joh 6:31-33 : 31 Våre fedre åt manna i ørkenen, slik det står skrevet: 'Brød fra himmelen ga han dem å spise.' 32 Jesus sa til dem: 'Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Det var ikke Moses som gav dere brød fra himmelen, men min Far gir dere det sanne brød fra himmelen.' 33 'For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.'
  • Joh 6:48-58 : 48 Jeg er livets brød. 49 Deres fedre åt manna i ørkenen, og de døde. 50 Men dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at den som spiser det, ikke skal dø. 51 Jeg er det levende brød som kom ned fra himmelen. Hvis noen spiser av dette brødet, skal han leve evig. Og brødet som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg gir for verdens liv. 52 Jødene stridte da seg imellom og sa: 'Hvordan kan han gi oss sitt kjød å spise?' 53 Jesus sa til dem: 'Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere.' 54 Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dagen. 55 For mitt kjød er sann mat, og mitt blod er sann drikke. 56 Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, blir i meg, og jeg i ham. 57 Som Faderen, som har liv, sendte meg, og jeg lever ved Faderen, slik skal også den som eter meg, leve ved meg. 58 Dette er brødet som kom ned fra himmelen. Det er ikke som brødet som fedrene åt, og som de døde. Den som eter dette brødet, skal leve evig.
  • 2 Mos 16:12-35 : 12 «Jeg har hørt Israels barns klager. Si til dem: Mellom de to kvelder skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere vite at jeg er Herren deres Gud.» 13 Om kvelden kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det et lag med dugg omkring leiren. 14 Da duggen forsvant, se, på bakken i ørkenen lå det noe fint som rim, tynt som frost på jorden. 15 Da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?» For de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise. 16 Dette er det Herren har befalt: Plukk så mye av det som hver enkelt behøver å spise, én omer for hver person, etter antall personer i teltet deres.» 17 Så gjorde Israels barn slik. Noen samlet mye, og noen samlet lite. 18 Da de målte det med omermålet, hadde den som samlet mye, ikke for mye, og den som samlet lite, ikke for lite. Hver enkelt samlet det han behøvde å spise. 19 Moses sa til dem: «Ingen må la noe bli igjen av det til morgenen.» 20 Men noen hørte ikke på Moses og lot noe bli igjen til morgenen. Da ynglet det i det og det stinket. Og Moses ble vred på dem. 21 De samlet det hver morgen, hver så mye han trengte å spise. Når solen varmet, smeltet det. 22 På den sjette dagen samlet de dobbelt så mye brød, to omer for hver person. Og lederne for menigheten kom og fortalte det til Moses. 23 Da sa han til dem: «Dette er det Herren har sagt: I morgen er det hviledag, en hellig sabbat for Herren. Bak det som skal bakes og kok det som skal kokes, og legg det som blir til overs, til side og hold det oppbevart til morgenen.» 24 Så la de det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det stinket ikke, og ingen mark var i det. 25 Da sa Moses: «Spis det i dag, for i dag er det sabbat for Herren. I dag finner dere det ikke ute på marken. 26 Seks dager skal dere samle det, men på den sjuende dagen, sabbaten, skal det ikke være noe.» 27 Men på den sjuende dagen gikk noen av folket ut for å samle, men de fant ingenting. 28 Da sa Herren til Moses: «Hvor lenge vil dere nekte å holde mine bud og lover? 29 Se, Herren har gitt dere sabbaten. Derfor gir han dere på den sjette dagen brød for to dager. Bli derfor værende hvor dere er. Ingen må gå ut fra sitt sted på den sjuende dagen.» 30 Så hvilte folket på den sjuende dagen. 31 Israels hus kalte det manna. Det var som korianderfrø, hvitt, og smakte som honningkake. 32 Moses sa: «Dette er hva Herren har befalt: Fyll en omer med manna og oppbevar det for etterkommerne deres, så de kan se brødet som jeg spiste dere med i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt. 33 Og Moses sa til Aron: «Ta en krukke og legg i den en full omer manna og sett den foran Herren til oppbevaring for deres etterkommere.» 34 Som Herren hadde befalt Moses, satte Aron den foran vitnesbyrdet til oppbevaring. 35 Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.
  • 4 Mos 11:4-9 : 4 Den blandede flokken blant dem begynte å lengte intenst etter noe annet. Selv Israels barn begynte å gråte og sa: 'Hvem skal gi oss kjøtt å spise?' 5 'Vi husker fisken vi spiste gratis i Egypt, agurkene, melonene, purreløken, løken og hvitløken!' 6 Men nå er våre liv tørre, vi har ingen ting å se frem til, bortsett fra mannaen. 7 Mannaen var som korianderfrø, og dens utseende var som harpiks. 8 Folket gikk rundt og samlet den, malte den på håndkverner eller knuste den i mortere. Deretter kokte de den i gryder og laget flate kaker. Den smakte som fint bakverk laget med olje. 9 Når dugen falt over leiren om natten, dalte også mannaen ned.
  • 4 Mos 11:31-33 : 31 Da kom det en vind fra Herren som førte med seg vaktler fra havet og lot dem falle rundt leiren, en dagsmarsj på hver side og i en høyde av omtrent to alen over bakken. 32 Folket jobbet hele den dagen, hele natten og hele neste dag med å samle vaktler. Selv den som samlet minst, samlet ti homer. De spredte dem ut rundt leiren. 33 Mens kjøttet ennå var mellom tennene og før det var tygget, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo dem med en svært stor plage.
  • 5 Mos 8:3 : 3 Han ydmyket deg og lot deg sulte, og han gav deg manna å spise, som verken du eller dine fedre hadde kjent, for at du skulle forstå at mennesket ikke bare lever av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
  • Jos 5:12 : 12 Mannaen opphørte dagen etter at de hadde spist av landets avling, og israelittene hadde ikke mer manna. Men det året spiste de av landets avling i Kanaan.
  • Neh 9:20 : 20 Du ga dem din gode Ånd for å lære dem, du nektet dem ikke manna til mat, og du ga dem vann til å slukke deres tørst.