Verse 52

Jeg har husket dine dommer fra gammel tid, Herre, og jeg trøster meg.

Other Translations

Referenced Verses

  • 2 Mos 14:29-30 : 29 Men Israels barn hadde gått tørskodd midt gjennom sjøen, med vannet som en mur på deres høyre og venstre side. 30 Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde ved havets bredd.
  • 4 Mos 16:3-9 : 3 De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: "Det er nok! For hele menigheten, alle sammen, er hellige, og Herren er midt iblant dem. Hvorfor opphøyer dere dere over Herrens forsamling?" 4 Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt. 5 Og han talte til Korah og hele hans menighet: "I morgen skal Herren kunngjøre hvem som tilhører Ham og hvem som er hellig, og la ham komme nær Ham. Den som Han velger, skal Han la komme nær Ham. 6 Gjør dette: Ta for dere selv ildpanner, Korah, og hele hans menighet, 7 og legg ild i dem og legg røkelse på dem for Herrens ansikt i morgen, så skal den mann som Herren velger, være den hellige. Det er nok for dere, Levi sønner!" 8 Så sa Moses til Korah: "Hør nå, Levi sønner! 9 Er det for lite for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra menigheten i Israel for å la dere komme nær Ham, for å utføre tjenesten ved Herrens bolig og stå fremfor menigheten for å tjene dem, 10 og lot deg og dine brødre, Levi sønner, komme nær Ham? Men dere søker også prestedømmet! 11 Derfor er du og hele din menighet samlet mot Herren! Men Aron, hva han er, at dere knurrer mot ham?" 12 Moses sendte noen for å kalle Datan og Abiram, Eliabs sønner. Men de sa: "Vi vil ikke komme opp! 13 Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, men at du også vil herske fullstendig over oss? 14 Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning eller gitt oss arv av jorder og vinmarker. Vil du rive ut øynene på disse mennene? Vi vil ikke komme opp!" 15 Da ble Moses meget vred og sa til Herren: "Ikke vend Deg til deres offer! Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, og jeg har ikke gjort noe ondt mot noen av dem." 16 Og Moses sa til Korah: "Du og hele din menighet, vær til stede for Herrens ansikt, du og de og Aron, i morgen. 17 Ta hver mann sin ildpanne og legg røkelse på den, og før dem framfor Herrens ansikt, hver mann sin ildpanne, to hundre og femti ildpanner. Du og Aron, hver mann sin ildpanne." 18 Så tok hver mann sin ildpanne og la ild i dem, satte røkelse på dem, og stilte seg ved inngangen til møteteltet, sammen med Moses og Aron. 19 Korah samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til møteteltet. Da viste Herrens herlighet seg for hele menigheten. 20 Og Herren talte til Moses og Aron og sa, 21 "Skill dere fra denne menigheten, så jeg kan gjøre ende på dem på et øyeblikk." 22 Men de falt på sitt ansikt og sa: "Gud, ånden for livets Gud, èn mann har syndet og vil du bli vred på hele menigheten?" 23 Og Herren talte til Moses og sa, 24 "Si til menigheten: 'Gå bort fra rundt boligen til Korah, Datan og Abiram!'" 25 Da reiste Moses seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham. 26 Han talte til menigheten og sa: "Gå, jeg ber dere, bort fra teltene til de onde mennene, og rør ikke noe som tilhører dem, for at dere ikke skal bli revet bort på grunn av alle deres synder." 27 Så forlot de plassen rundt boligen til Korah, Datan og Abiram, og Datan og Abiram gikk ut og stilte seg ved inngangen til sine telt, med sine koner, sønner og små barn. 28 Og Moses sa: "Ved dette skal dere vite at Herren har sendt meg til å gjøre alle disse gjerningene, for ikke fra mitt eget hjerte har jeg gjort dem: 29 Hvis disse mennene dør som alle andre, eller hvis det skjer dem det som skjer alle mennesker, da har Herren ikke sendt meg. 30 Men hvis Herren skaper et nytt under og jorden åpner sin munn og sluker dem, og de går levende ned i dødsriket, da skal dere vite at disse mennene har foraktet Herren." 31 Så snart han hadde talt disse ordene, revnet jorden under dem, 32 og jorden åpnet sin munn og slukte dem med deres hus, med alle dem som hørte til Korah og hele deres gods. 33 De gikk ned til dødsriket levende, dem og alt som tilhørte dem. Jorden dekket dem, og de gikk under fra menighetens midte. 34 Så flyktet hele Israel som var rundt dem, for de sa: "La ikke jorden sluke oss også!" 35 Da gikk det ut ild fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som hadde brakt frem røkelse.
  • 5 Mos 1:35-36 : 35 Ingen av disse mennene fra denne onde generasjonen skal se det gode landet som jeg sverget å gi til deres fedre, 36 unntatt Kaleb, sønn av Jefunne. Han skal se det, og til ham og hans sønner vil jeg gi det landet han trådte på, fordi han helhjertet fulgte Herren.
  • 5 Mos 4:3-4 : 3 Dere har sett hva Herren gjorde med Ba’al-Peor. Alle som fulgte Ba’al-Peor, utslettet Herren, din Gud, fra din midte. 4 Men dere som holdt dere til Herren, deres Gud, er i live alle sammen i dag.
  • Sal 77:5 : 5 Du har holdt mine øyne våkne; jeg er så urolig at jeg ikke kan tale.
  • Sal 77:11-12 : 11 Og jeg sa: Dette er min smerte, å bli minnet om Herrens høye år. 12 Jeg vil minnes Herrens gjerninger, jeg vil huske dine under fra tidligere tider.
  • Sal 103:18 : 18 Mot dem som holder hans pakt, og husker hans bud for å gjøre dem.
  • Sal 105:5 : 5 Kom i hu de underfulle gjerninger han har gjort, hans tegn og dommer fra hans munn.
  • 2 Pet 2:4-9 : 4 For Gud spart ikke engler som syndet, men kastet dem i mørke avgrunner for å bli holdt i fangenskap fram til dommen. 5 Og Han sparte ikke den gamle verden, men bevarte Noah, en rettferdighetens forkynner, med syv andre, da Han lot vannflommen komme over de ugudeliges verden. 6 Og Han dømte byene Sodoma og Gomorra ved å redusere dem til aske, og gjorde dem til et eksempel for de ugudelige som skulle komme. 7 Men Han reddet den rettferdige Lot, som var plaget av den løsslupne levemåten til de lovløse. 8 For den rettferdige mannen, som bodde blant dem dag etter dag, ble torturert i sin rettferdige sjel ved å se og høre de lovløse gjerninger. 9 Herren vet hvordan Han skal redde de gudfryktige ut av prøvelser og holde de urettferdige under straff for dommens dag.
  • Sal 143:5 : 5 Jeg minnes dager fra før, jeg mediterer over alle dine gjerninger; jeg grubler på verkene av dine hender.