Verse 67

Før jeg ble ydmyket, for jeg vill, men nå holder jeg ditt ord.

Other Translations

Referenced Verses

  • Jer 31:18-19 : 18 Jeg har hørt Efraim klage: 'Du har tuktet meg, og jeg er blitt tuktet som en uvant kalv. Vend meg om, så skal jeg vende om, for du er Herren min Gud.' 19 For etter at jeg vendte om, følte jeg angre. Og etter at jeg fikk innsikt, slo jeg meg for låret. Jeg ble skamfull og ydmyket, for jeg bar min ungdoms skam.
  • Sal 119:71 : 71 Det var godt for meg å bli ydmyket, så jeg kunne lære dine forskrifter.
  • Sal 119:75 : 75 Herre, jeg vet at dine dommer er rettferdige, og at du i trofasthet har ydmyket meg.
  • Sal 119:176 : 176 Jeg har gått meg vill som en bortkommen sau. Søk din tjener, for jeg har ikke glemt dine bud.
  • Ordsp 1:32 : 32 For det er den uerfarne villfarelse som dreper dem, og dårers trygghet som ødelegger dem.
  • Jer 22:21 : 21 Jeg talte til deg da du var i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din oppførsel fra din ungdom, at du ikke hørte på min røst.
  • 5 Mos 32:15 : 15 Men Jesjurun ble fet og sparket. Du ble fet, tykk og tung, og han forkastet Gud som skapte ham; han foraktet sin frelses Klippe.
  • 2 Sam 10:19 : 19 Da alle de kongene som var Hadadezers tjenere, så at de hadde blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og ble deres undersåtter. Arameerne fryktet å hjelpe ammonittene videre.
  • 2 Sam 11:2-9 : 2 En kveld da David hadde reist seg fra sengen og vandret rundt på taket av kongens hus, så han en kvinne som badet. Kvinnen var meget vakker. 3 David sendte noen for å finne ut om kvinnen, og det ble sagt: Er dette ikke Batseba, datter av Eliam, hustru til Uria hetitten? 4 Så sendte David bud og lot henne hente. Hun kom til ham, og han lå med henne. Hun hadde nettopp renset seg etter sin urenhet, og hun vendte tilbake til sitt hus. 5 Kvinnen ble gravid, og hun sendte bud og fortalte David: Jeg er med barn. 6 David sendte bud til Joab: Send Uria hetitten til meg. Joab sendte da Uria til David. 7 Da Uria kom til ham, spurte David om hvordan det gikk med Joab, folket og krigen. 8 David sa til Uria: Gå ned til ditt hus og vask dine føtter. Uria dro ut fra kongens hus, og det ble sendt en kongegave etter ham. 9 Men Uria la seg ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til sitt eget hus. 10 Da ble det rapportert til David: Uria gikk ikke ned til sitt hus. David spurte Uria: Du kommer jo fra en reise, hvorfor gikk du da ikke ned til ditt hus? 11 Uria svarte David: Paktens ark, Israel og Juda bor i hytter, min herre Joab og min herres tjenere er i leir på marken. Skulle jeg da gå til mitt hus for å spise, drikke og ligge med min hustru? Så sant du lever, jeg vil ikke gjøre dette. 12 Da sa David til Uria: Bli her også i dag, og i morgen skal jeg sende deg tilbake. Uria ble da i Jerusalem den dagen og den neste. 13 David inviterte ham, og han spiste og drakk foran David, og David sørget for at han ble beruset. Om kvelden gikk han ut for å ligge på sin plass med herrens tjenere og gikk ikke ned til sitt hus. 14 Morgenen etter skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria. 15 I brevet skrev han: Sett Uria fremst i den hardeste kampen, og trekk dere så tilbake fra ham, så han blir drept. 16 Så lenge Joab beleiret byen, satte han Uria på det stedet hvor han visste at de barskeste krigerne fantes. 17 Mennene fra byen kom ut og kjempet mot Joab. Noen av Davids tjenere falt, og også Uria hetitten døde. 18 Joab sendte bud og rapporterte til David om alt som hadde hendt under kampen. 19 Han instruerte budbringeren: Når du har fortalt kongen om alt som har skjedd i kampen, 20 og kongen kanskje blir sint og spør deg: "Hvorfor kom dere så nær byen under kampen? Visste dere ikke at de ville skyte fra murene? 21 Hvem var det som slo Abimelek, Jerubbesets sønn? Var det ikke en kvinne som kastet en kvernstein på ham fra muren så han døde i Tebes? Hvorfor gikk dere så nær muren? Og du skal si: Også din tjener Uria hetitten er død. 22 Budbringeren dro og kom til David, og han rapporterte alt som Joab hadde sendt ham for å si. 23 Budbringeren sa til David: Mennene overmannet oss og kom ut mot oss på marken, men vi drev dem tilbake til inngangen av porten. 24 Da skjøt bueskytterne fra muren på dine tjenere, og noen av kongens tjenere døde. Din tjener Uria hetitten er også død. 25 David sa til budbringeren: Slik skal du si til Joab: "La ikke dette forurolige deg, for sverdet fortærer den ene så vel som den andre. Styrk din kamp mot byen og ødelegg den." Oppmuntre ham! 26 Da Uria's hustru hørte at Uria var død, sørget hun over sin ektemann. 27 Da sørgeperioden var over, hentet David henne til sitt hus, og hun ble hans hustru og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
  • 2 Krøn 33:9-9 : 9 Men Manasse forførte Juda og Jerusalems innbyggere til å gjøre mer ondt enn de folkene som Herren hadde utryddet for Israels barn. 10 Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke høre. 11 Derfor førte Herren over dem kongen av Assyrias hærførere, som tok Manasse med kroker og bandt ham med bronse-lenker og førte ham til Babylon. 12 I sin nød ba han til Herren sin Gud og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud. 13 Han ba til ham, og Gud lot seg bevege av ham, hørte hans bønn og lot ham vende tilbake til sitt rike i Jerusalem. Da forsto Manasse at Herren var den sanne Gud.
  • Sal 73:5-9 : 5 De sliter ikke som andre mennesker og blir ikke rammet som andre. 6 Derfor omslutter stolthet dem som en kjede, vold dekker dem som en kledning. 7 Deres øyne stikker ut av fett, hjertets fantasier flyter over. 8 De håner og taler ondt, med undertrykkelse snakker de fra høye steder. 9 De setter munnen sin i himmelen, og deres tunge vandrer på jorden. 10 Derfor vender folket seg til dem, og de svelger store skvetter. 11 Og de sier: 'Hvordan kan Gud vite? Hva vet Den høyeste?'. 12 Se, slike er de ugudelige, alltid trygge, de øker sin rikdom. 13 Men forgjeves har jeg renset mitt hjerte og vasket mine hender i uskyld. 14 For hele dagen blir jeg rammet, hver morgen er jeg refset. 15 Hvis jeg hadde sagt: 'Jeg skal tale som de,' ville jeg sviktet dine barns slekt. 16 Da jeg tenkte etter for å forstå dette, var det en plage i mine øyne. 17 Inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer, så forstod jeg deres ende. 18 Sannelig, du setter dem på glatte steder, du styrter dem ned i ruiner. 19 Hvordan er de blitt ødelagt i øyeblikket, fullstendig utslettet av redsler! 20 Som en drøm når en våkner, Herre, når du vekker dem, vil du forakte deres skyggebilde. 21 Da mitt hjerte ble bittert, og i mitt indre ble jeg gjennomboret. 22 Så var jeg ufornuftig og visste ingenting, jeg var som et ufornuftig dyr overfor deg. 23 Men jeg er alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd. 24 Ved ditt råd vil du lede meg, og deretter vil du ta meg til herlighet. 25 Hvem har jeg i himmelen? Og med deg har jeg ikke lyst til noe på jorden. 26 Min kropp og mitt hjerte svikter, men Gud er mitt hjertes klippe og min del for evig. 27 For se, de som er langt fra deg, går under; du utrydder alle som er troløse mot deg. 28 Men for meg er det godt å komme nær Gud; jeg har tatt Herren Gud som min tilflukt, for å fortelle om alle dine gjerninger.
  • Hos 2:6-7 : 6 Og over hennes barn vil jeg ikke ha barmhjertighet, for de er barn av utroskap. 7 For deres mor har vært utro, hun skammet seg over dem som fødte dem. Hun sa: 'Jeg vil gå etter mine elskere, dem som gir meg brød og vann, ull og lin, olje og drikke.'
  • Hos 5:15-6:1 : 15 Jeg vil gå og vende tilbake til mitt sted, inntil de erkjenner sin skyld og søker mitt ansikt. I sin nød vil de søke meg flittig. 1 Kom, la oss vende tilbake til Herren, for han har revet i stykker, men vil helbrede oss; han har slått, men vil forbinde våre sår.
  • Hebr 12:5-9 : 5 Dere har glemt den formaningen som taler til dere som til sønner: «Min sønn, forakt ikke Herrens oppdragelse, og mist ikke motet når du blir irettesatt av ham.» 6 For Herren tukter den han elsker, og han straffer hver sønn han har kjær. 7 Hold ut lidelse som en form for disiplinering; Gud behandler dere som sønner. For hvilken sønn er det som ikke blir disiplinert av sin far? 8 Hvis dere ikke opplever disiplinering, som alle har fått sin del av, da er dere uekte barn og ikke sanne sønner. 9 Dessuten hadde vi våre jordiske fedre som oppdragere og viste dem respekt. Skal vi da ikke desto mer underordne oss under åndenes Far så vi kan leve? 10 For de disiplinerte oss bare en kort tid etter det som syntes dem godt, men han gjør det for vårt beste, så vi kan få del i hans hellighet. 11 All disiplinering virker til å begynne med ikke til glede, men til sorg. Likevel gir den senere fredens frukt for dem som har blitt oppdratt gjennom den.
  • Åp 3:10 : 10 Fordi du har holdt mitt ord om utholdenhet, vil også jeg bevare deg fra prøvelsens time som skal komme over hele verden for å prøve dem som bor på jorden.