Verse 3

Vakker i høyden, jordens glede er Sionfjellet, der i nord, byen til den store kongen.

Other Translations

Referenced Verses

  • 2 Krøn 14:9-9 : 9 Asa dro ut mot ham, og de stilte opp til krig i dalen Sefata ved Maresja. 10 Asa ropte til Herren sin Gud og sa: «Herre, det er ingen forskjell for deg å hjelpe dem som har mye styrke, og de som er uten kraft. Hjelp oss, Herre, vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn kom vi mot denne store mengden. Herre, du er vår Gud, la ikke mennesker stå seg mot deg!» 11 Herren slo kushittene foran Asa og Juda, og kushittene flyktet. 12 Asa og folket som var med ham, forfulgte dem til Gerar, og det falt så mange av kushittene at ingen av dem fikk liv igjen. De ble knust for Herrens og hans hærskare, og de tok mye bytte. 13 De slo alle byene omkring Gerar, for Herrens redsel falt over dem. De plyndret alle byene, for det var mye bytte der. 14 De slo også teltene med buskap og førte bort en stor mengde sauer og kameler. Så vendte de tilbake til Jerusalem.
  • Sal 46:7 : 7 Folkeslagene bruste, rikene vaklet, han lot sin røst lyde, jorden smeltet.
  • Jes 4:5-6 : 5 Da skal Herren skape over hele Sions bergs bosted og over dine sammenkomster en sky og røyk om dagen, og lysglansen av en flammende ild om natten; for over all herlighet skal være et dekke. 6 Det skal være en hytte for skygge mot dagens hete, og til ly og skjul mot uvær og regn.
  • Sak 2:4-5 : 4 Da spurte jeg: Hva kommer disse for å gjøre? Og han svarte: Dette er hornene som har spredt Juda, slik at ingen løfter hodet. Og disse har kommet for å skremme dem, for å kaste ned hornene til nasjonene som har løftet horn mot Judas land for å spre det. 5 Jeg løftet mine øyne og så, og se, en mann med en målesnor i hånden.
  • 2 Krøn 12:7 : 7 Når Herren så at de ydmyket seg, kom Herrens ord til Sjemaja: 'De har ydmyket seg, derfor vil jeg ikke ødelegge dem, men jeg vil gi dem litt frelse, og min vrede skal ikke utøses over Jerusalem ved Sjisjak.
  • Jes 37:33-36 : 33 Derfor sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen eller skyte en pil der, han skal heller ikke møte den med skjold eller bygge en voll mot den. 34 Han skal vende tilbake den veien han kom, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren. 35 Jeg vil beskytte denne byen og frelse den for min egen skyld og for min tjener Davids skyld. 36 Da gikk Herrens engel ut og slo i hjel 185 000 i assyriernes leir. Da folk stod opp om morgenen, var alle der døde kropper.
  • Sal 76:1-5 : 1 Til sangmesteren, med strengeinstrumenter, en salme av Asaf, en sang. 2 Gud er kjent i Juda; i Israel er hans navn stort. 3 Hans bolig er i Salem, hans bolig i Sion. 4 Der brøt han de flammende pilene, skjold og sverd og kamp. Sela. 5 Du stråler av lys, du er mektig fra fjellene av bytte.
  • Sal 125:1 : 1 En sang av trinnene: De som stoler på Herren er som Sions berg, som ikke skal rokkes, men står for evig.
  • 2 Krøn 20:1-9 : 1 Etter dette kom Moabs barn og Ammons barn, sammen med noen av ammonittene, mot Josafat for å føre krig. 2 Da kom noen og fortalte Josafat: "En stor hær kommer mot deg fra landet på den andre siden av havet, fra Edom. Se, de er allerede i Haseson-Tamar, det vil si En-Gedi." 3 Josafat ble redd og vendte sitt ansikt mot Herren for å søke ham. Han utropte en faste for hele Juda. 4 Juda samlet seg for å søke hjelp hos Herren, og fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren. 5 Josafat sto fram i menigheten i Juda og Jerusalem, i Herrens hus, foran den nye forgården. 6 Han sa: "Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Du hersker over alle nasjonenes riker. I din hånd er kraft og styrke, og ingen kan stå imot deg. 7 Var det ikke du, vår Gud, som drev landets innbyggere bort foran ditt folk Israel og ga det til din venn Abrahams etterkommere for evig tid? 8 De bosatte seg der og bygde en helligdom for ditt navn, og de sa: 9 Hvis det kommer ulykke over oss, enten det er sverd, dom, pest eller hungersnød, skal vi stå foran dette huset og for ditt ansikt, for ditt navn er i dette huset. Vi skal rope til deg i vår nød, og du skal høre og frelse oss. 10 Nå se på ammonittene, moabittene og folkene fra Seirs fjell, som du ikke lot Israel invadere da de kom fra Egyptens land, og de gikk utenom dem og utslettet dem ikke. 11 Se nå hvordan de belønner oss, idet de kommer for å drive oss bort fra den eiendom du har gitt oss til arv. 12 Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi er uten styrke mot denne store hæren som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg. 13 Hele Juda sto foran Herren med sine små barn, sine hustruer og sine sønner. 14 Da kom Herrens Ånd over Jahasiel, sønn av Sakarja, sønn av Benaja, sønn av Jeiel, sønn av Mattanja, en levitt av Asafs barn, midt i forsamlingen. 15 Han sa: "Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere og kong Josafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds. 16 Gå ned mot dem i morgen. Se, de er på vei opp Lissveien, og dere skal finne dem ved enden av dalen foran Jeruels ørken. 17 Dere skal ikke kjempe denne kampen. Stå stille, hold deres plass og se Herrens frelse, som han skal gi dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke og bli ikke motløse. Gå ut imot dem i morgen, og Herren skal være med dere. 18 Da bøyde Josafat seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba ham. 19 Levittene, de som hørte til kahatittene og korahittene, sto opp og lovpriste Herren, Israels Gud, med høy og sterk røst. 20 Tidlig om morgenen stod de opp og drog ut til Tekoa-ørkenen. Da de dro ut, stod Josafat fram og sa: "Hør på meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Sett deres lit til Herren deres Gud, så skal dere stå fast. Tro på hans profeter, og dere skal ha fremgang. 21 Da han hadde rådført seg med folket, stilte han sangere for Herren, som lovpriste ham i hellig prakt. De dro ut foran hæren og sa: "Gi takk til Herren, for hans miskunn varer evig! 22 Da de begynte å juble og synge lovsanger, lot Herren fiendene, ammonittene, moabittene og folket fra Seirs fjell, som hadde kommet mot Juda, falle i bakhold, og de ble slått. 23 Ammonittene og moabittene reiste seg mot innbyggerne på Seirs fjell for å utrydde og ødelegge dem. Og da de hadde gjort ende på dem, hjalp de hverandre til å ødelegge seg selv. 24 Da Juda kom til utsiktspunktet i ørkenen og så mot fiendens hær, lå de døde kropper der på jorden; ingen hadde sluppet unna. 25 Josafat og hans menn gikk for å røve bytte, og de fant både store mengder gods og verdifulle ting. De tok så mye at de ikke kunne bære det. I tre dager plyndret de, fordi byttet var så stort. 26 På den fjerde dagen samlet de seg i Berakadalen, for der lovpriste de Herren. Derfor kalles dette stedet Berakadalen den dag i dag. 27 Deretter vendte alle menn i Juda og Jerusalem tilbake med Josafat i spissen, med glede, for Herren hadde gjort dem glade over deres fiender. 28 De kom til Jerusalem med harper, lyrer og trompeter, til Herrens hus. 29 Frykt for Gud kom over alle rikene i landene omkring da de hørte hvordan Herren hadde kjempet mot Israels fiender. 30 Josafats rike fikk fred, for hans Gud lot ham ha ro på alle kanter. 31 Josafat regjerte over Juda. Han var femogtretti år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tjuefem år. Hans mor het Asuba og var datter av Silhi. 32 Han fulgte sin far Asas veier uten å vike av fra dem, og han gjorde det som var rett i Herrens øyne. 33 Men offerhaugene ble ikke fjernet, og folket hadde ennå ikke vendt sine hjerter til deres fedres Gud. 34 Det som ellers er å si om Josafat, de første og siste ting, er skrevet i Jehus, Hananis sønns, bok som er innlemmet i Israels kongers bok. 35 Etter dette slo Josafat, Juda konge, seg sammen med Akasja, Israels konge, som handlet ugudelig. 36 De ble enige om å bygge skip som skulle dra til Tarsis, og de bygde skip i Esjon-Geber. 37 Men Elieser, Dodavas sønn fra Maresja, profeterte mot Josafat og sa: "Fordi du har inngått samarbeid med Akasja, vil Herren bryte ned dine verk." Skipene ble ødelagt, og de kunne ikke dra til Tarsis.