Verse 17

Skal de derfor tømme sitt nett uten å holde igjen med å utrydde nasjonene?

Other Translations

Referenced Verses

  • Jes 14:6 : 6 Han som slo folket med uavbrutte slag i sin vrede, han som hersket over nasjonene i sin raseri, blir nå forfulgt, og ingen hindrer ham.
  • Jes 14:16-17 : 16 De som ser deg, vil stirre nøye på deg og undre: 'Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve, som rystet kongedømmene?' 17 Han som gjorde verden til en øde ødemark og ødela dens byer, som ikke åpnet fengselet for sine fanger?
  • Jes 19:8 : 8 Fiskerne skal sørge, og alle som kaster snøre i bekkene, skal klage, mens de som legger ut nett i vannet, skal lide.
  • Jer 25:9-9 : 9 Se, jeg skal sende og samle alle familiene fra nord, sier Herren, og Nebukadnesar, Babylon-kongen, min tjener, skal jeg sende, for å føre dem mot dette landet, mot dets innbyggere og alle de omkringliggende nasjoner. Jeg skal fullstendig ødelegge dem og gjøre dem til en forundring, et sisp og en evig ødeleggelse. 10 Videre skal jeg frata dem latterens røst, glede og jubel – brudgommens røst og brudens sang, lyden av møllsteiner og flammen fra telyset. 11 Hele dette landet skal bli en ødemark og et underlig syn, og disse nasjonene skal tjene Babylon-kongen i sytti år. 12 Og når sytti år er fullførte, skal jeg straffe Babylon-kongen og den nasjonen, sier Herren, for deres ugudelighet – for landet til kaldeerne – og gjøre det til en evig ødemark. 13 Og jeg skal oppfylle alle mine ord mot det landet, alt som er skrevet i denne bok, som Jeremia har profetisert mot alle nasjoner. 14 For mange nasjoner og store konger skal dra nytte av dette også, og jeg vil gjøre opp for dem etter deres gjerninger og de arbeider de har utført med sine hender. 15 For slik sier Herren, Israels Gud, til meg: Ta vinskålen med min vrede fra min hånd, og få alle nasjoner, til hvem jeg sender deg, til å drikke av den. 16 Og de skal drikke, bli rystet og gå til vanvidd på grunn av det sverdet jeg skal sende blant dem. 17 Da tok jeg vinskålen fra Herrens hånd og fikk alle nasjoner, til hvem Herren hadde sendt meg, til å drikke av den: 18 Nemlig Jerusalem og Juda byene, deres konger og ledere, for å gjøre dem til en ødemark, et forbløffende syn, et sisp og en forbannelse – slik som det er i dag; 19 Farao, Egypts konge, med sine tjenere, sine ledere og alle hans folk; 20 Og alle de blandede folkeslag, alle kongene i landet Us, alle kongene i Filistea, samt Ashkelon, Azzah, Ekron og den gjenlevende delen av Ashdod, 21 Edom, Moab og Ammons barn, 22 Og alle kongene i Tyrus, alle kongene i Sidon og kongene over øyene som ligger utenfor havet, 23 Dedan, Tema, Buz og alle som befinner seg i de ytterste hjørner, 24 Og alle kongene i Arabia, samt alle kongene over de blandede folkeslag som bor i ørkenen, 25 Og alle kongene i Zimri, alle kongene i Elam og alle kongene i mederne, 26 Og alle kongene i nord, både fjerne og nære, samlet, og alle rikene på jordens overflate – og kongen av Sheshach skal drikke etter dem.
  • Jer 46:1-9 : 1 Herrens ord, som kom til profeten Jeremia, rettet mot hedningene; 2 Mot Egypt, mot hæren til Faraoneko, kongen av Egypt, som var ved elven Eufrat i Karchemis, og som Nebukadnesar, kongen av Babylon, slo i det fjerde året til Jehoiakim, Josias’ sønn, kongen av Juda. 3 Ta frem ditt lille skjold og ditt store skjold, og gjør dere klare til kamp. 4 Besett hestene, og reis dere, ryttere, og stå frem med hjelmer; gjør spydene klare, og ifør dere brygdelinjene. 5 Derfor har jeg sett dem forbløffe seg og vende om; deres sterke menn er blitt nedkjempet, de har flyktet i all hast uten å se seg tilbake, for frykten har omringet dem, sier Herren. 6 La ikke de raske flykte, ei heller den mektige unnslippe; de skal snuble og falle mot nord ved elven Eufrat. 7 Hvem er det som kommer som en flom, med vann som strømmer som elvene? 8 Egypt står opp som en flom, og vannene dens beveger seg som elvene; og den sier: «Jeg vil stige opp og dekke jorden, jeg vil ødelegge byen og dens beboere.» 9 Kom opp, hester; og brøl, stridsvogner; og la de mektige menn komme frem; etiopiere og libyer som fører skjold, og lydiere som håndterer og spenner buen. 10 For dette er Herrens, allmakters, dag, en hevndagens dag, der han skal straffe sine fiender; og sverdet skal sluke, og det skal bli mettet og druknet i deres blod, for Herrens, allmakters, har et offer i nord, ved elven Eufrat. 11 Gå opp til Gilead og hent balsam, jomfru, du Egypts datter; for mange medisiner vil være forgjeves – du skal ikke bli helbredet. 12 Folkeslagene har hørt om din skam, og din klagesang har fylt landet; for den mektige har snublet over den mektige, og de er begge falt. 13 Dette er Herrens ord, som han talte til profeten Jeremia, om at Nebukadnesar, kongen av Babylon, skulle komme og slå ned Egypt. 14 Forkynn i Egypt, og kunngjør i Migdol, og utrop i Nof og i Tahpanhes: si, «Stå fast og gjør deg klar, for sverdet skal omringe deg.» 15 Hvorfor er dine modige menn feid bort? De holdt ikke stand, for Herren drev dem bort. 16 Han førte til at mange falt, ja, den ene falt over den andre; og de sa: «La oss reise oss og vende tilbake til vårt eget folk og til vårt fødeland, fra den undertrykkende sverdets herjinger.» 17 Der ropte de: «Farao, kongen av Egypt, er bare et sus; hans tid er forbi.» 18 Slik jeg lever, sier kongen, hvis navn er HERREN, allmakters Herre, for like sikkert som Tabor ligger blant fjellene og Karmel ved havet, slik skal han komme. 19 Å, datter som bor i Egypt, gjør deg klar til fangenskap, for Nof skal bli øde og forlatt uten beboere. 20 Egypt er som en meget skjønn kalv, men ødeleggelsen kommer; den kommer fra nord. 21 Også hennes leiemenn er midt i henne som fete okser; for de er også trukket tilbake og har flyktet sammen; de holdt ikke stand, for dagen for deres ulykke var kommet over dem, og tiden for deres dom var inne. 22 Dens røst skal lyde som en slange, for de skal marsjere med en hær og angripe henne med økser, som de som hugger tre. 23 De skal felle hennes skog, sier Herren, selv om den er umulig å telle, for de er mer tallrike enn gresshopper. 24 Egypts datter skal bli til skamme, og hun skal bli overgitt til folket i nord. 25 HERREN, allmakters Herre, Israels Gud, sier: «Se, jeg vil straffe mengden i Nof, og Farao og Egypt med deres guder og konger; til og med Farao og alle de som stoler på ham.» 26 Og jeg vil overgi dem til dem som søker deres liv, og til Nebukadnesar, kongen av Babylon, og hans tjenere; og etterpå skal det bo der igjen som i forgangne dager, sier Herren. 27 Men frykt ikke, min tjener Jakob, og bli ikke fortvilet, Israel; for se, jeg vil frelse deg fra det fjerne, og din ætt fra landet for deres fangenskap; og Jakob skal vende tilbake og leve i ro og fred, uten at noen skal skremme ham. 28 Frykt ikke, Jakob, min tjener, sier Herren: For jeg er med deg; jeg vil fullstendig utrydde alle nasjoner der jeg har drevet deg bort, men deg vil jeg ikke helt utslette. Jeg vil rette deg i omgang, men du vil dog ikke gå helt straffri.
  • Jer 52:1-9 : 1 Zedekiah var enogtjue år gammel da han tiltrådte tronen, og han regjerte i elleve år i Jerusalem. Hans mor het Hamutal, datter av Jeremias fra Libnah. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, på samme måte som alt det Jehoiakim hadde gjort. 3 For på grunn av Herrens vrede, som førte til at han forviste folket fra sitt nærvær i Jerusalem og Juda, gjorde Zedekiah opprør mot kongen i Babylon. 4 Det skjedde i det niende året av hans regjering, i den tiende måneden på den tiende dagen, at Nebukadnessar, kongen i Babylon, med hele sin hær kom mot Jerusalem, beleiret byen og reiste voldtårn rundt den. 5 Slik var byen beleiret fram til det elleve året av kong Zedekiahs styre. 6 I den fjerde måneden, på den niende dagen, var hungersnøden så hard i byen at det ikke fantes brød for folkene i landet. 7 Da ble byen splittet, og alle krigerne flyktet. De forlot byen om natten gjennom porten mellom de to murene, som lå ved kongens hage (for nå var kaldeerne samlet rundt byen), og de dro ut over slettene. 8 Men kaldeernes hær forfulgte kongen og overtok Zedekiah på slettene ved Jeriko, slik at hele hans hær ble spredt. 9 Da tok de kongen og førte ham til kongen i Babylon ved Ribla i Hamats land, hvor han ble stilt for dom. 10 Kongen i Babylon drepte Zedekiahs sønner foran hans øyne, og han drepte også alle prinsene i Juda ved Ribla. 11 Deretter utplasserte han Zedekiahs øyne. Kongen i Babylon bandt ham i lenker, førte ham til Babylon og fengslet ham til den dagen han døde. 12 I den femte måneden, på den tiende dagen, som var det nittende året av Nebukadnessar, kongen i Babylon, kom Nebuzaradan, hovedmannen for vaktene som tjente kongen i Babylon, inn til Jerusalem. 13 Han brente Herrens hus, kongens palass, alle husene i Jerusalem og alle hem hos de mektige med ild. 14 Og alle kaldeernes soldater, som var med hovedmannen for vaktene, rev ned alle murene rundt Jerusalem. 15 Så tok Nebuzaradan, hovedmannen for vaktene, til fange noen av de fattige i folket og resten av dem som var igjen i byen, samt de som hadde overgitt seg til kongen i Babylon, og den gjenværende folkemengden. 16 Men hovedmannen for vaktene lot noen av de fattige i landet bli igjen for vinbønder og jordarbeidere. 17 Også messingpilarene i Herrens hus, soklene og messinghavet i Herrens hus ble revet ned av kaldeerne, som tok med seg all messingen til Babylon. 18 Kjelene, skuffene, ildringene, bollene, skjeene og alle messingkarene som de brukte for tjeneste, tok de også med. 19 Og soklene, ildfadene, bollene, kjelene, lysestakene, skjeene og koppene – alt som var av gull for gull og av sølv for sølv – ble også tatt med av hovedmannen for vaktene. 20 De to søylene, det ene messinghavet og de tolv messingokser som sto under soklene, som kong Salomo hadde laget i Herrens hus, var så massive at messingen i alle disse gjenstandene var av umålelig vekt. 21 Når det gjelder søylene, var den ene søylens høyde atten kubitter, med et bånd som målte tolv kubitter rundt om, og tykkelsen var fire fingre; den var hul. 22 På denne stod et messingkapittel, og høyden på et kapittel var fem kubitter. Det var et dekorsystem med granatepler rundt kapittelet, alt av messing. Den andre søylen og granateplene var like disse. 23 Det var nitti seks granatepler på den ene siden, og til sammen utgjorde granateplene på dekoren hundre. 24 Hovedmannen for vaktene tok Seraja, høypresten, og Sefanja, nest høyprest, samt de tre portvokterne. 25 Han tok også en eunukk fra byen, som hadde ansvaret for krigerne, syv menn som var nær kongen, den ledende skribenten for hæren som tellemønstring av landets folk, og seksti menn fra folket som ble funnet midt i byen. 26 Så tok Nebuzaradan, hovedmannen for vaktene, dem med seg og førte dem til kongen i Babylon ved Ribla. 27 Kongen i Babylon slo dem og henrettet dem i Ribla, i Hamats land. Slik ble Juda ført bort i fangenskap fra sitt eget land. 28 Dette er folket som Nebukadnessar tok med seg i fangenskap: I det syvende året ble tre tusen jøder og treogtjue tatt bort. 29 I det attenende året av Nebukadnessars regjering ble åtte hundre og trettito personer tatt bort fra Jerusalem. 30 I Nebukadnessars treogtjueende år tok Nebuzaradan, hovedmannen for vaktene, syv hundre og førtifem jøder med seg i fangenskap; til sammen var det fire tusen og seks hundre. 31 Og det skjedde i det syttisjuende året av fangenskapet til Jehoiachin, kongen i Juda, i den tolvte måneden på den femtjuende dagen, at Evilmerodach, kongen i Babylon, i sitt første år, løftet opp Jehoiachin, kongen i Juda, og førte ham ut av fengselet. 32 Han talte godt til ham og hevet hans trone over tronen til de kongene som var sammen med ham i Babylon. 33 Han skiftet hans fengselsklær, og Jehoiachin fikk stadig et daglig måltid foran seg alle sine leveår. 34 For hans kost ble det gitt en daglig porsjon fra kongen i Babylon, hver dag inntil den dagen han døde, gjennom hele sitt liv.
  • Esek 25:1-9 : 1 Herrens ord kom til meg igjen og sa: 2 Sønn av menneske, vend ditt ansikt mot ammonittene og tal profeti mot dem. 3 Si derfor til ammonittene: Hør Herren, Gudens ord! Slik sier Herren, Gud: Fordi du sa: «Ah, mot mitt helligdom da den ble vanhelliget; og mot Israels land da det lå øde; og mot Juda-huset da de ble ført til fangenskap». 4 Se, derfor skal jeg overgi deg til østens folk som en ervervelse, og de skal sette opp sine palasser i deg og bygge sine boliger der; de skal spise din frukt og drikke din melk. 5 Og jeg skal gjøre Rabbah til et kamelstall og ammonittene til et hvilested for flokkene; og dere skal få vite at jeg er Herren. 6 For slik sier Herren, Gud: Fordi du har klappet med hendene, trampet med føttene, og gledet deg i ditt hjerte med all din forakt mot Israels land; 7 Se, derfor skal jeg strekke ut min hånd over deg og utlevere deg som bytte til hedningene; jeg skal fjerne deg fra folkeslagene, og du skal bli utslettet fra jordene. Jeg skal ødelegge deg, og du skal få vite at jeg er Herren. 8 Slik sier Herren, Gud: Fordi Moab og Seir påstår: «Se, Juda-huset er likt alle hedningene»; 9 Derfor, se, jeg vil åpne Moabs side fra byene, fra byene langs grensene – landets prakt, Bethjeshimoth, Baalmeon og Kiriathaim – 10 til østens folk sammen med ammonittene, og gi dem som en ervervelse, slik at ammonittene ikke lenger skal bli husket blant nasjonene. 11 Og jeg skal utrette dom over Moab, og de skal få vite at jeg er Herren. 12 Slik sier Herren, Gud: Fordi Edom har vendt seg mot Juda-huset ved å ta hevn, og har fornærmet dem stort, og hevnet seg over dem; 13 Derfor sier Herren, Gud: Jeg skal også strekke ut min hånd over Edom, og kutte bort både mann og dyr fra den; jeg skal gjøre den øde helt fra Teman, og folket i Dedan skal falle for sverdet. 14 Og jeg skal utøve min hevn over Edom ved hånden til mitt folk Israel, og de skal handle i Edom etter min vrede og mitt raseri; de skal få vite min hevn, sier Herren, Gud. 15 Slik sier Herren, Gud: Fordi filisterne har handlet i hevn og tatt hevn med et foraktfullt hjerte, for å ødelegge det på grunn av gammel feide; 16 Derfor sier Herren, Gud: Se, jeg skal strekke ut min hånd over filisterne, og jeg skal kutte bort cheretimene og ødelegge restene langs havkysten. 17 Og jeg skal utføre stor hevn over dem med rasende straff; de skal få vite at jeg er Herren, når jeg utgjør min hevn over dem.
  • Hab 1:9-9 : 9 De kommer alle for å utøve vold; deres ansikter stiger opp som den østlige vinden, og de samler fangenskapet som sand. 10 De skal le av kongene, og fyrster skal bli gjenstand for deres spott; de vil håne enhver festning, for de samler opp støv og tar det.
  • Hab 2:5-8 : 5 Ja, for han overskrider med vin; han er en hovmodig mann som unngår hjemmets ro, og hans begjær vokser som helvete, han er umettelig som døden, og han samler alle nasjoner og hoper opp alle folk til seg. 6 Skal ikke alle disse reise en lignelse mot ham og et hånende ordspråk, og si: Ve den som øker det som ikke tilhører ham! Hvor lenge skal det fortsette? Ve den som belaster seg med tykk leire! 7 Skal de ikke plutselig reise seg som biter deg, og våkne opp som plager deg, slik at du blir til bytte for dem? 8 Fordi du har ødelagt mange nasjoner, skal alle de gjenværende folkeslagene plyndre deg; på grunn av menneskers blod og den vold som hersker i landet, i byen og blant alt som bor der.
  • Hab 2:17 : 17 For Libanons vold skal omslutte deg, og byttet fra dyrene, som gjorde dem redde, vil komme over deg, på grunn av menneskers blod og den vold som hersker i landet, i byen og blant alt som bor der.