Verse 34

La ham fjerne sin stav fra meg, og la ikke hans skremsel true meg.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 39:10 : 10 Fjern ditt slag fra meg, for jeg blir oppslukt av støtet fra din hånd.
  • Job 33:7 : 7 Se, min forskrekkelse skal ikke skremme deg, og min hånd vil ikke være tung over deg.
  • Job 13:11 : 11 Skal ikke hans storhet få dere til å frykte, og la hans ærefrykt komme over dere?
  • Job 13:20-22 : 20 Gjør meg bare ikke disse to ting, da vil jeg ikke skjule meg for deg. 21 Ta hånden din langt bort fra meg, og la ikke din frykt gjøre meg redd. 22 Kall da, så skal jeg svare; eller la meg tale, så skal du svare meg.
  • Job 23:15 : 15 Derfor blir jeg uroet over hans nærvær; når jeg tenker, blir jeg redd for ham.
  • Job 29:2-9 : 2 Å, om jeg var som i gamle dager, da Gud bevart meg; 3 Da hans lys skinte over mitt hode, og jeg ved dets lys vandret gjennom mørket; 4 Som i mine unge dager, da Guds hemmelighet hvilte over mitt tabernakel; 5 Da Den Allmektige ennå var med meg, og mine barn var nær omkring meg; 6 Da jeg vasket mine fotspor med smør, og fjellet rant ut for meg elver av olje; 7 Da jeg gikk ut til byens port, da jeg tok mitt sted midt på gaten! 8 De unge mennene så meg og trakk seg til side, mens de eldre reiste seg og sto opp. 9 Fyrstene avsto fra å tale og la hånden over munnen. 10 De edle forble stille, og tungen satt fast mot ganen. 11 Når øret hørte meg, velsignet det meg, og da øyet så meg, vitnet det om meg: 12 For jeg reddet den fattige som ropte, den foreldreløse, og den som ikke hadde noen til å hjelpe seg. 13 Velsignelsen for den som var på randen av undergang falt over meg, og jeg fikk enkens hjerte til å synge av fryd. 14 Jeg iførte meg rettferdighet, og den omga meg; min dom var som en kjortel og et diadem. 15 Jeg var øyne for de blinde og føtter for de lamme. 16 Jeg var en far for de fattige; og den saken jeg ikke kjente til, tok jeg på alvor. 17 Jeg knuste den onde kjeve og rev byttet ut av hans tenner. 18 Da sa jeg: «Jeg skal dø i mitt rede, og mine dager skal være like tallrike som sanden.» 19 Min rot strakte seg ved vannet, og duggen lå hele natten på min gren. 20 Min herlighet var ny i meg, og buen min ble fornyet i min hånd. 21 Folk lyttet til meg, ventet og holdt stille for å få høre mitt råd. 22 Etter mine ord talte de ikke mer, og mitt budskap falt over dem. 23 De ventet på meg som de ventet på regn; de åpnet sine lepper vidt, som for den sentkommende regn. 24 Om jeg lo av dem, ville de ikke tro det; og lyset i mitt ansikt ble ikke dempet. 25 Jeg valgte deres vei og trådte fram som leder, og jeg bodde som en konge blant forsamlingen, som en som trøster de sørgende.
  • Job 31:23 : 23 For Guds ødeleggelse var en frykt for meg, og på grunn av hans høyhet kunne jeg ikke bære det.
  • Job 37:1 : 1 Ved dette skjelver også mitt hjerte, og det forlater sin plass.
  • Sal 90:11 : 11 Hvem forstår kraften i din vrede? Den er nøyaktig så mektig som den frykten du fremkaller.