Verse 8

Hun har gjort alt hun kunne. Hun har kommet forut for tiden for å salve min kropp til begravelsen.

Other Translations

Referenced Verses

  • 2 Kor 8:12 : 12 For dersom det først finnes en villig sjel, blir den tatt imot etter det man har, og ikke etter det man ikke har.
  • 1 Krøn 28:2-3 : 2 Da reiste kong David seg og sa: Hør til meg, mine brødre og mitt folk! For min del hadde jeg bestemt meg for å bygge et hvilested for paktens ark, og for Guds hvilestol, og hadde forberedt byggearbeidet. 3 Men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus til mitt navn, for du har vært en kriger og utømt blod.
  • 1 Krøn 29:1-9 : 1 Dessuten sa kong David til hele forsamlingen: «Solomon, min sønn, som alene er utvalgt av Gud, er enda ung og øm, og arbeidet er stort, for palasset er ikke til for mennesker, men for Herren Gud.» 2 Nå har jeg, med all min styrke, beredt gull til gjenstander av gull, sølv til gjenstander av sølv, bronse til gjenstander av bronse, jern til gjenstander av jern og tre til gjenstander av tre – samt onyxsteiner, steiner til innsetting, funklende steiner i ulike farger, all slags edelstener og marmor i overflod – for Herrens hus. 3 Videre, fordi jeg har en inderlig kjærlighet for Herrens hus, har jeg, av eget gode, gull og sølv gitt til Herrens hus, i tillegg til alt jeg har beredt til det hellige huset. 4 Selv tre tusen talenter gull, gull fra Ophir, og syv tusen talenter renset sølv – til å belegge veggene i husene. 5 Gull er til gjenstander av gull, og sølv til gjenstander av sølv, og til all slags arbeid som skal utføres av håndverkere. Hvem vil da i dag vie sin tjeneste til Herren? 6 De ledende fedrene og fyrsterne i Israels stammer, befaler for tusener og hundrer, sammen med lederne for kongens virksomhet, tilbød da villig. 7 De ga til tjenesten for Guds hus fem tusen talenter gull og ti tusen drams, ti tusen talenter sølv, atten tusen talenter bronse og hundretusen talenter jern. 8 De som fant edelstenene, overleverte dem til skatten for Herrens hus, ved hånd av Jehiel, Gershonitten. 9 Folket jublet, for de ofret villig med et rent hjerte til Herren; og også kong David gled over stor fryd. 10 Derfor velsignet David Herren foran hele forsamlingen, og han sa: «Velsignet være du, Herre, Israels Gud, vår Far, for evig tid.» 11 Herre, din er storheten, makten, æren, seieren og majesteten, for alt i himmelen og på jorden er ditt; kongedømmet er ditt, og du er opphøyet over alle. 12 Både rikdom og ære kommer fra deg, og du hersker over alt; i din hånd ligger makt og styrke, og det er du som gjør store ting og gir alle styrke. 13 Derfor takker vi deg, vår Gud, og priser ditt strålende navn. 14 Men hvem er jeg, og hvem er mitt folk, at vi kan tilby slik? For alt kommer fra deg, og av dine egne har vi gitt deg alt vi har. 15 For vi er fremmede hos deg, tilreisende, slik alle våre fedre var; våre dager på jorden er som en skygge, og ingen blir værende. 16 O Herre, vår Gud, all den rikdom vi har beredt for å bygge deg et hus til ditt hellige navn, stammer fra din hånd og er helt din. 17 Jeg vet også, min Gud, at du prøver hjertet og setter pris på rettskaffenhet. Med et oppriktig hjerte har jeg villig gitt alt dette, og nå ser jeg med glede at ditt folk som er samlet her, ofrer seg for deg.
  • 2 Krøn 31:20-21 : 20 Slik gjorde Hiskia i hele Juda, og han utførte alt som var godt, rettferdig og sant for Herren, hans Gud. 21 Og i alt arbeid han begynte med tjeneste i Guds hus, med loven og budene for å søke sin Gud, gjorde han det av hele sitt hjerte, og han hadde fremgang.
  • 2 Krøn 34:19-33 : 19 Da kongen hørte lovens ord, rev han sine klær i sorg. 20 Kongen befalte da Hilkiah, Ahikam, Shaphans sønn, Abdon, Mikahs sønn, Shaphan, den skriftfører, og Asaiah, en av kongens tjenere, og sa: 21 «Gå og spør Herren for meg og for de som er igjen i Israel og Juda om ordene i den funne boken, for Herrens vrede mot oss er stor fordi fedrene våre ikke har holdt Herrens ord slik alt står skrevet i denne boken.» 22 Deretter gikk Hilkiah og de kongen hadde utpekt til profetessen Huldah, som var hustru til Shallum, sønn av Tikvath, og sønn av Hasrah, klesskapets vokter (hun bodde da i Jerusalem i en høyskole), og de talte til henne om dette. 23 Hun svarte dem: «Slik sier Herren, Israels Gud: Fortell den som sendte dere hit: 24 «Slik sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dette stedet og over alle som bor her, med alle forbannelsene som står skrevet i boken som de leste for Juda-kongen.» 25 «Fordi de har forlatt meg og ofret røykelse til andre guder for å provosere meg med alt som deres hender har skapt, skal min vrede utøses over dette stedet og aldri bli slukket.» 26 «Når det gjelder Juda-kongen som sendte dere for å søke Herren, skal dere si til ham: Slik sier Herren, Israels Gud, angående de ord du har hørt: 27 «Fordi ditt hjerte var ømt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og du rev dine klær og gråt for meg, har jeg hørt deg, sier Herren.» 28 «Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal hvile i fred i graven din; dine øyne skal ikke få se all den ulykke jeg vil bringe over dette stedet og dets innbyggere.»» Slik brakte de budskapet tilbake til kongen. 29 Deretter sendte kongen bud og samlet alle eldste fra Juda og Jerusalem. 30 Kongen gikk opp til Herrens hus sammen med alle mennene fra Juda, innbyggerne i Jerusalem, prestene, levittene og hele folket, både store og små; og han leste alle ordene fra paktens bok som var funnet i Herrens hus for deres ører. 31 Kongen stod der og inngikk en pakt for Herren: han skulle følge Herren og holde hans bud, vitnesbyrd og forordninger av hele sitt hjerte og sin sjel, for å oppfylle alle ordene i paktens bok. 32 Han fikk til og med alle som var til stede i Jerusalem og Benjamin til å bekrefte dette. Innbyggerne i Jerusalem fulgte dermed den pakt som Gud, deres fedres Gud, hadde inngått. 33 Josiah fjernet alle styggedommer fra alle områdene som tilhørte Israels barn, og sørget for at alle i Israel tjente Herren, deres Gud. Og gjennom hele hans levetid vendte de seg aldri bort fra å følge Herren, deres fedres Gud.
  • Sal 110:3 : 3 Ditt folk skal være villige på den dag da din makt troner, omgitt av den hellighetens prakt som spirer i morgengryet; du bærer ungdommens dugg.
  • Mark 15:42-16:1 : 42 Og nå, da kvelden var kommet – for det var forberedelsen, det vil si dagen før sabbaten – 43 kom Josef fra Arimatta, en ærverdig rådmann som også ventet på Guds rike, og han gikk modig til Pilatus for å be om Jesu legeme. 44 Pilatus undret seg om han allerede var død, og da han kalte på centurionen, spurte han om hvor lenge han hadde vært død. 45 Da han fikk vite dette av centurionen, overleverte han legemet til Josef. 46 Josef kjøpte også fint lin, tok Jesus ned fra korset, pakket ham inn i linet og la ham i en grav som var hugget ut av en klippe, og steinet døren til graven for. 47 Maria Magdalena og Maria, mor til Josef, så nøyaktig hvor han ble lagt. 1 Og da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena, Maria, Jakobs mor, og Salome kostbare krydder for å komme og salve ham.
  • Luk 23:53-24:3 : 53 Pilatus tok det ned, pakket det i lin og la det i en grav hugget ut i stein, en grav der ingen før hadde blitt lagt. 54 Den dagen var forberedelsesdagen, og sabbaten nærmet seg. 55 Kvinnene som hadde fulgt ham fra Galilea, fulgte også etter, og de så graven og hvordan kroppen hans var blitt lagt der. 56 De dro så tilbake, forberedte krydder og salver, og hvilte på sabbatsdagen i henhold til budet. 1 Da den første ukedagen, veldig tidlig om morgenen, kom de til graven og brakte med seg de dufteoljer de hadde forberedt, sammen med noen andre. 2 Der fant de at steinen var rullet bort fra graven. 3 De gikk inn, men fant ikke Herren Jesu lik.
  • Joh 12:7 : 7 Jesus svarte: 'La henne være! Hun har beholdt denne oljen til den tiden da jeg skal bli begravet.'
  • Joh 19:32-42 : 32 Så kom soldatene og knekte bena til den ene og den andre som var korsfestet med ham. 33 Men da de kom til Jesus og så at han allerede var død, knekte de ikke hans ben. 34 I stedet stakk en av soldatene med et spyd i hans side, og straks strømmet det ut blod og vann. 35 Den som fikk se dette, skrev det ned, og hans vitnesbyrd er sant, for han vet at han sier sannheten, slik at dere kan tro. 36 Alt dette skjedde for at skriften skulle oppfylles: «Et av hans ben skal ikke knekkes.» 37 Og en annen skrift sier: «De skal se den de har stukket.» 38 Etter dette ba Josef fra Arimathaea, en disippel av Jesus som i det skjulte handlet av frykt for jødene, Pilatus om å få ta Jesu kropp, og Pilatus ga ham tillatelse. Han kom og tok Jesu kropp. 39 Også Nicodemus, som en gang om natten kom til Jesus, møtte ham og brakte en blanding av myrra og aloe, verdt omtrent hundre pund. 40 Deretter tok de Jesu kropp og svøpte den i linklær med krydder, slik jødenes skikk er å begrave de døde. 41 På stedet der Jesus ble korsfestet, lå det en hage, og i hagen fantes en ny gravhule der ingen tidligere hadde blitt lagt til hvile. 42 Jesus ble lagt der på grunn av jødenes forberedelsesdag, for graven lå nær ved.
  • 2 Kor 8:1-3 : 1 Videre, brødre, vil vi gjøre dere kjent med Guds nåde som er utgytt over menighetene i Makedonia; 2 For under en stor prøvelse, midt i stor motgang, overgikk gleden deres og deres dype fattigdom til den rike uttrykk for deres raushet. 3 Jeg kan vitne om at de gav etter evne, ja, og utover det de var i stand til, gav de av egen vilje;