Verse 9

Da de kom til stedet Gud hadde angitt, bygde Abraham et alter der, ordnet veden, bandt Isak og la ham på alteret oppå veden.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Da de kom til stedet Gud hadde nevnt, bygde Abraham et alter der, la veden på, bandt Isak, sønnen sin, og la ham på alteret oppå veden.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Og de kom til stedet som Gud hadde sagt til ham, og Abraham bygde et alter der og la veden i orden, bandt Isak, sin sønn, og la ham på alteret oppå veden.

• Norsk King James

  De kom til stedet som Gud hadde sagt ham, og Abraham bygde et alter der. Han la veden i orden, bandt sin sønn Isak og la ham på alteret oppå veden.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Da de kom til stedet Gud hadde sagt, bygde Abraham der et alter og la veden til rette. Han bandt Isak, sin sønn, og la ham på alteret oppå veden.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Da de kom til stedet Gud hadde sagt til ham, bygde Abraham et alter der, la veden til rette, bandt Isak, sin sønn, og la ham på alteret, oppå veden.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Da de kom til stedet Gud hadde angitt, bygde Abraham et alter der, ordnet veden, bandt Isak og la ham på alteret oppå veden.

• o3-mini KJV Norsk

  De kom til det stedet Gud hadde fortalt ham om, og Abraham bygde der et alter, la veden pent opp, bandt sin sønn Isak og la ham på alteret over veden.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Da de kom til det stedet Gud hadde sagt, bygde Abraham et alter der og la veden i orden, bandt Isak, sin sønn, og la ham på alteret over veden.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  When they reached the place God had told him about, Abraham built an altar there, arranged the wood on it, bound his son Isaac, and laid him on the altar, on top of the wood.

• biblecontext

  { "verseID": "Genesis.22.9", "source": "וַיָּבֹ֗אוּ אֶֽל־הַמָּקוֹם֮ אֲשֶׁ֣ר אָֽמַר־ל֣וֹ הָאֱלֹהִים֒ וַיִּ֨בֶן שָׁ֤ם אַבְרָהָם֙ אֶת־הַמִּזְבֵּ֔חַ וַֽיַּעֲרֹ֖ךְ אֶת־הָעֵצִ֑ים וַֽיַּעֲקֹד֙ אֶת־יִצְחָ֣ק בְּנ֔וֹ וַיָּ֤שֶׂם אֹתוֹ֙ עַל־הַמִּזְבֵּ֔חַ מִמַּ֖עַל לָעֵצִֽים׃", "text": "*wə-yābōʾû* to-the-*māqôm* *ʾăšer* *ʾāmar*-to-him the-*ʾĕlōhîm* *wə-yiben* there *ʾabrāhām* *ʾet*-the-*mizbēaḥ* *wə-yaʿărōk* *ʾet*-the-*ʿēṣîm* *wə-yaʿăqōd* *ʾet*-*yiṣḥāq* *bənô* *wə-yāśem* him upon-the-*mizbēaḥ* from-above to-the-*ʿēṣîm*", "grammar": { "*wə-yābōʾû*": "conjunction + Qal imperfect, 3rd masculine plural - and they came", "*māqôm*": "masculine singular noun with definite article - the place", "*ʾăšer*": "relative pronoun - which", "*ʾāmar*": "Qal perfect, 3rd masculine singular - he had said", "*wə-yiben*": "conjunction + Qal imperfect, 3rd masculine singular - and he built", "*mizbēaḥ*": "masculine singular noun with definite article - the altar", "*wə-yaʿărōk*": "conjunction + Qal imperfect, 3rd masculine singular - and he arranged", "*ʿēṣîm*": "masculine plural noun with definite article - the wood", "*wə-yaʿăqōd*": "conjunction + Qal imperfect, 3rd masculine singular - and he bound", "*bənô*": "masculine singular noun + 3rd masculine singular possessive suffix - his son", "*wə-yāśem*": "conjunction + Qal imperfect, 3rd masculine singular - and he placed" }, "variants": { "*yiben*": "built/constructed", "*yaʿărōk*": "arranged/set in order/prepared", "*yaʿăqōd*": "bound/tied up/restrained", "*mizbēaḥ*": "altar/place of sacrifice" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Da de kom til stedet som Gud hadde vist ham, bygde Abraham et alter der og la veden i rekkefølge. Så bandt han Isak, sønnen sin, og la ham på alteret, oppå veden.

• Original Norsk Bibel 1866

  Og der de kom til det Sted, som Gud havde sagt ham, da byggede Abraham der et Alter og lagde Veden tilrette, og han bandt Isak, sin Søn, og lagde ham paa Alteret ovenpaa Veden.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And they came to the place which God had told him of; and Abraham built an altar there, and laid the wood in order, and bound Isaac his son, and laid him on the altar upon the wood.

• KJV 1769 norsk

  Da de kom til stedet Gud hadde nevnt, bygde Abraham et alter der, la veden i orden, bandt Isak, sin sønn, og la ham på alteret over veden.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And they came to the place which God had told him of; and Abraham built an altar there, and laid the wood in order, and bound Isaac his son, and laid him on the altar upon the wood.

• Norsk oversettelse av Webster

  De kom til stedet Gud hadde nevnt for ham, og Abraham bygde alteret der, la veden til rette, bandt Isak, sin sønn, og la ham på alteret, oppå veden.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  De kom til stedet Gud hadde sagt, og der bygde Abraham et alter. Han ordnet veden, bandt Isak, sønnen sin, og la ham på alteret oppå veden.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Da de kom til stedet Gud hadde sagt til Abraham, bygde Abraham et alter der, la veden til rette, bandt Isak, sin sønn, og la ham på alteret, oppå veden.

• Norsk oversettelse av BBE

  Da de kom til stedet Gud hadde fortalt ham om, bygde Abraham et alter, la veden i ordning, bandt sønnen sin Isak og la ham på alteret oppå veden.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  And when they came vnto the place which God shewed him Abraha made an aulter there and dressed the wodd ad bownde Isaac his sonne and layde him on the aulter aboue apon the wodd.

• Coverdale Bible (1535)

  And whan they came to the place which God shewed him, Abraham buylded there an altare, and layed the wodd vpon it, and bande his sonne Isaac, layed him on the altare, aboue vpo the wodd,

• Geneva Bible (1560)

  And when they came to the place which God had shewed him, Abraham builded an altar there, & couched ye wood, and bound Izhak his sonne and laid him on the altar vpon the wood.

• Bishops' Bible (1568)

  And when they came to ye place which God had shewed him, Abraham buylt an aulter there, and dressed the wood, and bound Isahac his sonne, and layde him on the aulter aboue vpo the wood.

• Authorized King James Version (1611)

  And they came to the place which God had told him of; and Abraham built an altar there, and laid the wood in order, and bound Isaac his son, and laid him on the altar upon the wood.

• Webster's Bible (1833)

  They came to the place which God had told him of. Abraham built the altar there, and laid the wood in order, bound Isaac his son, and laid him on the altar, on the wood.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  And they come in unto the place of which God hath spoken to him, and there Abraham buildeth the altar, and arrangeth the wood, and bindeth Isaac his son, and placeth him upon the altar above the wood;

• American Standard Version (1901)

  And they came to the place which God had told him of; and Abraham built the altar there, and laid the wood in order, and bound Isaac his son, and laid him on the altar, upon the wood.

• Bible in Basic English (1941)

  And they came to the place of which God had given him knowledge; and there Abraham made the altar and put the wood in place on it, and having made tight the bands round Isaac his son, he put him on the wood on the altar.

• World English Bible (2000)

  They came to the place which God had told him of. Abraham built the altar there, and laid the wood in order, bound Isaac his son, and laid him on the altar, on the wood.

• NET Bible® (New English Translation)

  When they came to the place God had told him about, Abraham built the altar there and arranged the wood on it. Next he tied up his son Isaac and placed him on the altar on top of the wood.

Referenced Verses

• Jak 2:21 : 21 Ble ikke vår far Abraham rettferdiggjort ved sine gjerninger da han ofret sin sønn Isak på alteret?
• 1 Pet 2:24 : 24 Han bar selv våre synder på sitt legeme opp på treet, slik at vi, døde fra synden, skulle leve for rettferdigheten. Ved hans sår er dere blitt legedom.
• 1 Mos 8:20 : 20 Og Noah bygde et altar for Herren, og tok av hvert rent dyr og hver ren fugl og ofret brennoffer på alteret.
• 1 Mos 12:7 : 7 Herren åpenbarte seg for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette landet. Der bygde han et alter for Herren, som hadde åpenbart seg for ham.
• 1 Mos 22:2-4 : 2 Og Gud sa: Ta nå din sønn, din eneste sønn Isak, som du elsker, og dra til landet Moria. Der skal du ofre ham som et brennoffer på et av fjellene jeg skal vise deg. 3 Abraham sto opp tidlig neste morgen, salte eselet sitt, tok med seg to av sine unge menn og Isak, sønnen sin. Han hugget ved til brennofferet og dro av sted til stedet Gud hadde sagt ham. 4 På den tredje dagen løftet Abraham blikket og så stedet i det fjerne.
• Sal 118:27 : 27 Herren er Gud, han har gitt oss lys. Bind festofferet med tau til alterets horn.
• Jes 53:4-9 : 4 Sannelig, han tok på seg våre lidelser, og bar våre sorger. Likevel anså vi ham rammet, slått av Gud, og plaget. 5 Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen som brakte oss fred, var over ham, og ved hans sår har vi fått legedom. 6 Vi fór alle vill som sauer, vi vendte oss hver til vår egen vei. Men Herren lot vår skyld ramme ham. 7 Han ble mishandlet, og han led, men han åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakt, som et får er stumt foran den som klipper det, så åpnet han ikke sin munn. 8 Han ble rykket bort fra trengsel og dom. Men hvem tenkte på hans slekt? For han ble avskåret fra de levendes land, for mitt folks overtredelse ble han rammet. 9 Han fikk sin grav blant de onde, hos den rike i sin død, fordi han ikke hadde gjort noe vold, og det var ingen svik i hans munn. 10 Likevel behaget det Herren å knuse ham, han overgav ham til lidelse. Når du gjør hans sjel til et skyldoffer, skal han se sine etterkommere, han skal leve lenge, og Herrens vilje skal lykkes gjennom hans hånd.
• Matt 21:1-9 : 1 Og da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted 2 og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger rett foran dere. Straks skal dere finne en eselhoppe som står bundet, sammen med en fole; løs dem og før dem til meg. 3 Hvis noen sier noe til dere, skal dere svare: 'Herren trenger dem;' da skal han straks sende dem med dere.» 4 Alt dette hendte for at det skulle bli oppfylt som var sagt ved profeten: 5 «Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, mild og ridende på et esel og på en fole, lastedyrets føll.» 6 Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde befalt dem. 7 De hentet eselet og folen og la kappene sine på dem, og han satte seg på dem. 8 En veldig stor mengde bredte kappene sine ut på veien, andre hogg grener av trærne og strødde ut på veien. 9 Folkemengdene som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: «Hosianna, Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!» 10 Og da han kom inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse, og folk sa: «Hvem er dette?» 11 Mengden svarte: «Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.» 12 Og Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle som solgte og kjøpte i templet, og veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker. 13 Han sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus, men dere har gjort det til en røverhule!» 14 I templet kom det blinde og lamme til ham, og han helbredet dem. 15 Da overprestene og de skriftlærde så de underfulle gjerningene han gjorde, og barna som ropte i templet: «Hosianna, Davids sønn!» ble de meget harme 16 og sa til ham: «Hører du hva disse sier?» Jesus sa til dem: «Ja, har dere aldri lest: Fra spedbarns og diendes munn har du beredt lovprisning?» 17 Så forlot han dem og gikk ut av byen til Betania, og der ble han natten over. 18 Tidlig neste morgen, da han var på vei tilbake til byen, ble han sulten. 19 Da han fikk se et fikentre ved veien, gikk han bort til det, men fant ikke annet enn blader. Og han sa til det: «Aldri mere skal det vokse frukt på deg!» og straks visnet fikentreet. 20 Disiplene så det og undret seg og sa: «Hvordan kunne fikentreet visne så raskt?» 21 Jesus svarte dem: «Sannelig sier jeg dere: Hvis dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare kunne gjøre dette med fikentreet, men også om dere sier til dette fjellet: 'Løft deg og kast deg i havet,' skal det skje. 22 Og alt dere ber om i bønn med tro, det skal dere få.» 23 Da han kom inn i tempelområdet, kom overprestene og folkets eldste bort til ham mens han underviste og sa: «Med hvilken myndighet gjør du dette, og hvem har gitt deg denne myndigheten?» 24 Jesus svarte dem: «Jeg vil også spørre dere om én ting. Hvis dere svarer meg, skal jeg si dere hvilken myndighet jeg gjør dette med. 25 Døperen Johannes' dåp, hvor kom den fra, fra himmelen eller fra mennesker?» De diskuterte seg imellom og sa: «Hvis vi sier: Fra himmelen, vil han spørre: 'Hvorfor trodde dere ham da ikke?' 26 Men sier vi: fra mennesker, er vi redde folket, for alle regner Johannes som profet.» 27 Så svarte de Jesus: «Vi vet ikke.» Da sa han til dem: «Så sier heller ikke jeg til dere med hvilken myndighet jeg gjør dette. 28 Men hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: 'Min sønn, gå og arbeid i vingården i dag.' 29 Han svarte og sa: 'Jeg vil ikke.' Men etterpå angret han seg og gikk. 30 Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: 'Ja, herre,' men gikk ikke. 31 Hvem av de to gjorde sin fars vilje?» De svarte ham: «Den første.» Jesus sa til dem: «Sannelig sier jeg dere, tollere og skjøger går før dere inn i Guds rike. 32 For Johannes kom til dere på rettferdighetens vei, og dere trodde ham ikke, men tollere og skjøger trodde ham. Likevel angret dere ikke senere da dere så det, så dere kunne tro ham.» 33 Hør en annen lignelse: En husbond plantet en vingård og satte gjerde rundt den, gravde en vinpresse i den og bygget et vakttårn. Så forpaktet han den bort til vindyrkere og reiste utenlands. 34 Da frukttiden nærmet seg, sendte han sine tjenere til vindyrkerne for å hente avlingen. 35 Men vindyrkerne tok tjenerne: én slo de, én drepte de, og én steinet de. 36 Igjen sendte han andre tjenere, flere enn første gang, men de gjorde det samme med dem. 37 Til slutt sendte han sin sønn og sa: 'Min sønn vil de vise respekt.' 38 Men da vindyrkerne så sønnen, sa de til hverandre: 'Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham og ta arven hans!' 39 De grep ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham. 40 Så når vingårdens herre kommer, hva vil han da gjøre med disse vindyrkerne?» 41 De sa til ham: «Han vil gi de onde en ond død og leie ut vingården til andre vindyrkere, som gir ham frukten i rette tid.» 42 Jesus sa til dem: Har dere aldri lest i Skriftene: Den steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hjørnesteinen. Dette er Herrens verk, og det er underfullt i våre øyne? 43 Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer rikets frukter. 44 Den som faller over denne steinen, skal knuses, men den som steinen faller på, skal bli smadret. 45 Da yppersteprestene og fariseerne hørte liknelsene hans, skjønte de at han talte om dem. 46 Men de våget ikke å gripe ham, for de fryktet folkemengden, fordi de anså ham som en profet.
• Matt 26:1-9 : 1 Da Jesus hadde fullført alle disse talene, sa han til disiplene sine: 2 Dere vet at om to dager er det påskehøytiden, og Menneskesønnen skal bli forrådt for å bli korsfestet. 3 Da samlet yppersteprestene, de skriftlærde og folkets eldste seg i gården hos ypperstepresten, som het Kaifas, 4 og de la planer om å gripe Jesus med list og slå ham i hjel. 5 Men de sa: «Ikke på høytiden, i tilfelle det skulle oppstå opprør blant folket.» 6 Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, 7 kom det en kvinne med en alabastkrukke full av meget kostbar salve. Hun helte den ut over hodet hans mens han lå til bords. 8 Men da disiplene fikk se det, ble de opprørt, og sa: «Hva er denne sløsingen godt for? 9 Denne salven kunne vært solgt for en høy pris og pengene gitt til de fattige.» 10 Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere kvinnen? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 11 Dere har alltid de fattige hos dere, men meg har dere ikke alltid. 12 Da hun helte denne salven over kroppen min, gjorde hun det for min gravferd. 13 Sannelig sier jeg dere: Overalt i hele verden hvor dette evangeliet forkynnes, skal også det hun har gjort, fortelles til minne om henne.» 14 Da gikk Judas Iskariot, en av de tolv, til yppersteprestene 15 og sa: «Hva vil dere gi meg dersom jeg utleverer ham til dere?» Og de betalte ham tretti sølvpenger. 16 Fra da av lette han etter en anledning til å forråde ham. 17 På den første dagen i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og sa til ham: «Hvor vil du at vi skal gjøre i stand påskemåltidet for deg?» 18 Og han sa: «Gå inn i byen til en bestemt mann og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær, jeg vil holde påske hos deg sammen med disiplene mine.» 19 Disiplene gjorde som Jesus hadde pålagt dem, og gjorde i stand påskemåltidet. 20 Da kvelden kom, lå han til bords med de tolv. 21 Mens de spiste, sa han: «Sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg.» 22 Da ble de dypt bedrøvet, og hver enkelt begynte å spørre ham: «Herre, er det meg?» 23 Han svarte og sa: «Den som dypper hånden i fatet med meg, han skal forråde meg. 24 Menneskesønnen går bort, slik som det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri hadde blitt født.» 25 Judas, som forrådte ham, tok til orde og sa: «Mester, er det meg?» Jesus svarte: «Du har sagt det.» 26 Mens de spiste, tok Jesus brødet, velsignet det, brøt det og ga det til disiplene og sa: «Ta og spis, dette er mitt legeme.» 27 Og han tok begeret, takket og ga dem, og sa: «Drikk alle av det.
• Matt 27:2 : 2 Da de hadde bundet ham, førte de ham bort og overga ham til landshøvdingen Pontius Pilatus.
• Mark 15:1 : 1 Med en gang om morgenen holdt overprestene rådslagning med de eldste, de skriftlærde og hele rådet, og etter å ha bundet Jesus førte de ham bort og overleverte ham til Pilatus.
• Joh 10:17-18 : 17 Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg gir mitt liv for siden å ta det tilbake. 18 Ingen tar mitt liv fra meg, men jeg gir det av meg selv. Jeg har makt til å gi det, og jeg har makt til å ta det tilbake. Dette bud fikk jeg av min Far.»
• Apg 8:32 : 32 Skriftstedet han leste var dette: «Han ble ledet som en sau til slakt og som et lam tier foran den som klipper det, slik åpnet han ikke sin munn.
• Gal 3:13 : 13 Kristus har kjøpt oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss; for det står skrevet: «Forbannet er hver den som henger på et tre.»
• Ef 5:2 : 2 og vandre i kjærlighet, slik også Kristus har elsket oss og gitt seg selv for oss som en gave og et offer for Gud, til en velbehagelig duft.
• Fil 2:7-8 : 7 men ga avkall på seg selv, tok en tjeners skikkelse og ble lik mennesker. 8 Og da han i sin framtreden var funnet som et menneske, ydmyket han seg selv og ble lydig til døden, ja, korsets død.
• Hebr 9:28 : 28 slik ble Kristus ofret én gang for å bære mange menneskers synder, og han skal for annen gang åpenbare seg, ikke for syndens skyld, men for dem som venter på ham til frelse.
• Hebr 11:17-19 : 17 Ved tro ofret Abraham Isak da han ble satt på prøve, og han som hadde mottatt løftene, ofret sin enbårne sønn. 18 Om ham ble det sagt: «I Isak skal din ætt kalles.» 19 Han tenkte at Gud var i stand til også å vekke ham opp fra de døde. Og derfra fikk han ham også tilbake, som en lignelse.