Verse 29

Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som på tørt land, men da egypterne prøvde det, druknet de.

Other Translations

• Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

  Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som gjennom tørr grunn; hvilket de egyptiske forsøkte å gjøre, og ble druknet.

• NT, oversatt fra gresk

  Ved tro gikk de gjennom Det Røde Hav som gjennom tørt land; da egypterne forsøkte det, ble de druknet.

• Norsk King James

  Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som gjennom tørr grunn; hvordan egypterne prøvde å gjøre det, men ble druknet.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  I tro gikk de gjennom Rødehavet som på tørt land, mens egypterne druknet da de forsøkte å gjøre det samme.

• KJV/Textus Receptus til norsk

  Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land: som da egypterne prøvde etter, ble de druknet.

• Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

  Ved tro krysset de Rødehavet som på tørt land; men når egypterne forsøkte det, ble de druknet.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Ved tro gikk de gjennom Det røde hav som på tørt land, og da egypterne prøvde det samme, druknet de.

• o3-mini KJV Norsk

  Ved tro krysset de Det Røde Hav som om det var fast mark, og de egypterne som forsøkte å følge etter, ble druknet.

• gpt4.5-preview

  Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som på tørt land, men da egypterne prøvde det, druknet de.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land, mens egypterne ble druknet da de prøvde å gå over.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  By faith they passed through the Red Sea as on dry land, but when the Egyptians tried to do so, they were drowned.

• biblecontext

  { "verseID": "Hebrews.11.29", "source": "Πίστει διέβησαν τὴν Ἐρυθρὰν θάλασσαν ὡς διὰ ξηρᾶς: ἧς πεῖραν λαβόντες οἱ Αἰγύπτιοι κατεπόθησαν.", "text": "By *pistei* they *diebēsan* the *Erythran* *thalassan* as through *xēras*: of which *peiran* having *labontes* the *Aigyptioi* were *katepothēsan*.", "grammar": { "*pistei*": "dative, feminine, singular - by faith", "*diebēsan*": "aorist active indicative, 3rd plural - passed through/crossed over", "*Erythran*": "accusative, feminine, singular - Red", "*thalassan*": "accusative, feminine, singular - sea", "*xēras*": "genitive, feminine, singular - of dry land", "*peiran*": "accusative, feminine, singular - attempt/trial", "*labontes*": "aorist active participle, nominative, masculine, plural - having taken/made", "*Aigyptioi*": "nominative, masculine, plural - Egyptians", "*katepothēsan*": "aorist passive indicative, 3rd plural - were swallowed up/drowned" }, "variants": { "*diebēsan*": "passed through/crossed over/traversed", "*xēras*": "dry land/earth", "*peiran*": "attempt/trial/test", "*labontes*": "having taken/made/attempted", "*katepothēsan*": "were swallowed up/drowned/consumed" } }

• NT, oversatt fra gresk Aug2024

  Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som på tør mark; mens egypterne, som forsøkte det samme, druknet.

• Original Norsk Bibel 1866

  Formedelst Tro gik de igjennem det røde Hav, som igjennem tørt Land; men da Ægypterne forsøgte det samme, druknede de.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  By faith they passed through the Red sea as by dry land: which the Egyptians assaying to do were drowned.

• KJV 1769 norsk

  Ved tro krysset de Rødehavet som på tørt land: som egypterne, som forsøkte å gjøre det samme, ble druknet.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  By faith they passed through the Red Sea as by dry land, whereas the Egyptians attempting to do so, were drowned.

• Norsk oversettelse av Webster

  Ved tro krysset de Rødehavet som på tørt land, men da egypterne prøvde det samme, druknet de.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land, mens egypterne forsøkte det og druknet.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som på tørt land; men da egypterne forsøkte det samme, druknet de.

• Norsk oversettelse av BBE

  Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som på tørt land, mens egypterne forsøkte og druknet.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  By fayth they passed thorow the reed see as by drye londe which when the Egypcians had assayed to do they were drouned.

• Coverdale Bible (1535)

  By faith they passed thorow the reed See as by drye londe: which wha the Egipcians assayed to do, they were drowned.

• Geneva Bible (1560)

  By faith they passed through the red sea as by drie land, which when the Egyptians had assayed to doe, they were swallowed vp.

• Bishops' Bible (1568)

  By fayth, they passed through the redde sea, as by drye lande: which the Egyptians assaying to do, were drowned.

• Authorized King James Version (1611)

  By faith they passed through the Red sea as by dry [land]: which the Egyptians assaying to do were drowned.

• Webster's Bible (1833)

  By faith, they passed through the Red sea as on dry land. When the Egyptians tried to do so, they were swallowed up.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  By faith they did pass through the Red Sea as through dry land, which the Egyptians having received a trial of, were swallowed up;

• American Standard Version (1901)

  By faith they passed through the Red sea as by dry land: which the Egyptians assaying to do were swallowed up.

• Bible in Basic English (1941)

  By faith they went through the Red Sea as if it had been dry land, though the Egyptians were overcome by the water when they made an attempt to do the same.

• World English Bible (2000)

  By faith, they passed through the Red Sea as on dry land. When the Egyptians tried to do so, they were swallowed up.

• NET Bible® (New English Translation)

  By faith they crossed the Red Sea as if on dry ground, but when the Egyptians tried it, they were swallowed up.

Referenced Verses

• Sal 106:9-9 : 9 Han truet Rødehavet, og det tørket opp; han ledet dem gjennom dypet som gjennom ørken. 10 Han reddet dem fra fiendens hånd og løskjøpte dem fra motstanderens makt. 11 Og vannet dekket deres fiender; ingen av dem ble igjen.
• Sal 114:1-5 : 1 Da Israel dro ut fra Egypt, Jakobs hus fra et folk med fremmed språk; 2 Juda ble hans helligdom, og Israel hans herredømme. 3 Havet så det og flyktet; Jordan vendte tilbake. 4 Fjellene hoppet som værer, og de små høydene som lam. 5 Hva gikk av deg, du hav, siden du flyktet? Du Jordan, siden du vendte tilbake?
• Sal 136:13-15 : 13 Til ham som delte Rødehavet i to, for hans miskunn varer evig. 14 Og lot Israel gå gjennom midt i det, for hans miskunn varer evig. 15 Men styrtet farao og hans hær i Rødehavet, for hans miskunn varer evig.
• Jes 11:15-16 : 15 Herren skal fullstendig tørke ut den egyptiske sjøens tunge, med sin mektige hånd skal han svinge over elven og kløyve den i sju bekker, slik at mennesker kan gå tørrskodd over. 16 Det skal bli en vei for resten av hans folk fra Assyria, slik det var for Israel den dagen de dro opp fra landet Egypt.
• Jes 51:9-9 : 9 Våkn opp, våkn opp, ifør deg styrke, Herrens arm; våkn opp, som i eldgamle dager, i de gamle generasjonenes tid. Er det ikke du som hogd Rahab i stykker og såret dragen? 10 Er det ikke du som tørket opp havet, det store dypets vann; som gjorde havets dybder til en vei for de løskjøpte å passere over?
• Jes 63:11-16 : 11 Da mintes han de gamle dager, Moses og hans folk, idet han sa: Hvor er han som førte dem opp fra havet, med sin hjords hyrde? Hvor er han som ga sin hellige Ånd i ham? 12 Som førte dem ved Moses' høyre hånd med sin strålende arm, delte vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn? 13 Som ledet dem gjennom dypet, som en hest i ørkenen, for at de ikke skulle snuble? 14 Som et dyr går ned i dalen, lot Herrens Ånd dem hvile: slik ledet du ditt folk, for å gjøre deg et strålende navn. 15 Se ned fra himmelen, og betrakt fra din hellighets og herlighets bolig: hvor er din nidkjærhet og din styrke, dine medfølende barmhjertigheter mot meg? Er de holdt tilbake? 16 Du er visselig vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke anerkjenner oss: du, Herre, er vår far, vår gjenløser; ditt navn er fra evighet.
• Hab 3:8-9 : 8 Var Herren vred på elvene? Var din harme mot elvene? Var din vrede mot havet, da du red på dine hester og dine vogner til frelse? 9 Din bue ble avdekket helt, i henhold til løftene til stammene, ditt ord. Selah. Du kløvde jorden med elver. 10 Fjellene så deg og skalv; vannstrømmen gikk forbi; dypet løftet sin røst, det hevet sine hender høyt.
• 2 Mos 14:13-15:21 : 13 Og Moses sa til folket: Frykt ikke, stå stille og se Herrens frelse, som han vil gi dere i dag; for de egypterne dere ser i dag, skal dere aldri mer se. 14 Herren skal kjempe for dere, og dere skal være stille. 15 Og Herren sa til Moses: Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre. 16 Men du, løft din stav og strekk ut din hånd over havet, og del det, så skal Israels barn gå på tørr grunn gjennom havet. 17 Og se, jeg vil gjøre egypternes hjerter harde, så de følger etter dem; og jeg vil bli æret på farao og hele hans hær, hans vogner og ryttere. 18 Og da skal egypterne forstå at jeg er Herren, når jeg har blitt æret på farao, hans vogner og ryttere. 19 Og Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem; og skyens søyle gikk fra deres ansikt og stilte seg bak dem. 20 Og den kom mellom egypternes leir og Israels leir; og den var en sky av mørke for dem, men ga lys om natten for disse; slik at den ene ikke kom nær den andre hele natten. 21 Og Moses rakte ut sin hånd over havet, og Herren fikk havet til å trekke seg tilbake ved en sterk østvind hele natten, og gjorde havet til tørt land, og vannet ble delt. 22 Og Israels barn gikk midt gjennom havet på tørr grunn, og vannet sto som en mur på deres høyre hånd og på deres venstre. 23 Og egypterne forfulgte dem og gikk inn etter dem midt i havet, hver og en av faraos hester, vogner og ryttere. 24 Og ved morgenvakten hendte det at Herren så ned på egypternes hær gjennom ild- og skyens søyle, og forvirret egypternes hær, 25 og tok av hjulene på deres vogner, så de kjørte tungt, så egypterne sa: La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne. 26 Og Herren sa til Moses: Strekk ut din hånd over havet, så vannet kommer tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere. 27 Og Moses rakte ut sin hånd over havet, og da morgenen kom tilbake, vendte havet tilbake til sin kraft; og egypterne flyktet mot det; og Herren veltet egypterne midt i havet. 28 Og vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne, hele faraos hær som hadde kommet inn i havet etter dem; ikke én av dem ble igjen. 29 Men Israels barn gikk på tørr grunn midt i havet; og vannet sto som en mur på deres høyre hånd og på deres venstre. 30 Slik reddet Herren Israel den dagen fra egypternes hånd; og Israel så egypterne døde ved havets bredd. 31 Og Israel så den store gjerning som Herren hadde gjort mot egypterne, og folket fryktet Herren, og de trodde på Herren og hans tjener Moses. 1 Da sang Moses og Israels barn denne sangen til Herren og sa: Jeg vil synge til Herren, for han har triumfert herlig. Hesten og dens rytter har han kastet i havet. 2 Herren er min styrke og min sang, og han har blitt min frelse. Han er min Gud, og jeg vil berede ham en bolig; min fars Gud, og jeg vil opphøye ham. 3 Herren er en stridsmann; Herren er hans navn. 4 Faraos vogner og hans hær har han kastet i havet; hans utvalgte førere er druknet i Rødehavet. 5 Dypene har dekket dem; de sank til bunns som en stein. 6 Din høyre hånd, Herre, er herlig i makt; din høyre hånd, Herre, har knust fienden. 7 Med din store høyhet har du kastet ned dem som reiste seg mot deg; du sendte din vrede, som fortærte dem som halm. 8 Ved pusten fra din nese samlet vannene seg, flommene stod opprett som en haug, og dybdene stivnet i hjertet av havet. 9 Fienden sa: Jeg vil forfølge, jeg vil innhente, jeg vil dele byttet; min lyst skal tilfredsstilles på dem; jeg vil dra mitt sverd, min hånd skal tilintetgjøre dem. 10 Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vannene. 11 Hvem er som du, Herre, blant gudene? Hvem er som du, herlig i hellighet, fryktinngytende i lovprisninger, gjør under? 12 Du rakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem. 13 I din miskunn har du ført det folk du har gjenløst; du har ledet dem med din styrke til din hellige bolig. 14 Folkene skal høre og bli redde; sorg skal gripe Palestinas innbyggere. 15 Da skal Edoms fyrster bli forferdet; Moabs mektige menn, skal skjelve; alle Kanaans innbyggere skal smelte bort. 16 Frykt og redsel skal falle over dem; på grunn av din sterke arm skal de bli stille som en stein, til ditt folk går over, Herre, til folket går over, som du har vunnet. 17 Du skal føre dem og plante dem på ditt arvs hellige fjell, på det sted, Herre, som du har gjort klart for deg å bo, i helligdommen, Herre, som dine hender har grunnlagt. 18 Herren skal regjere for evig og alltid. 19 For Faraos hester gikk med hans vogner og hans ryttere inn i havet, og Herren lot havets vann komme tilbake over dem; men Israels barn vandret på tørt land midt i havet. 20 Og profetinnen Miriam, Arons søster, tok en tamburin i hånden, og alle kvinnene fulgte etter henne med tamburiner og danser. 21 Og Miriam svarte dem: Syng til Herren, for han har triumfert herlig; hesten og dens rytter har han kastet i havet.
• Jos 2:10 : 10 For vi har hørt hvordan Herren tørket opp vannene i Rødehavet for dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to kongene av amorittene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere fullstendig ødela.
• Neh 9:11 : 11 Du delte sjøen foran dem, slik at de gikk tvers gjennom sjøen på tørt land; de som forfulgte dem, kastet du i dypet som en stein i de veldige vannene.
• Sal 66:6 : 6 Han forvandlet havet til tørt land: de gikk til fots gjennom floden; der gledet vi oss i ham.
• Sal 78:13 : 13 Han delte sjøen og lot dem passere igjennom; og han lot vannet stå som en haug.