Verse 1

Byrden om Babylon, som Jesaja, sønn av Amos, fikk se.

Other Translations

Referenced Verses

  • Jes 1:1 : 1 Dette er synet til Jesaja, sønn av Amos, angående Juda og Jerusalem, i dagene til Ussia, Jotam, Akas, og Hiskia, kongene av Juda.
  • Jes 14:28 : 28 I året da kong Akas døde, var denne byrden.
  • Jes 15:1 : 1 Byrden over Moab. For om natten blir Ar i Moab lagt øde og brakt til taushet; for om natten blir Kir i Moab lagt øde og brakt til taushet.
  • Jes 47:1-9 : 1 Kom ned og sitt i støvet, du jomfrudatter av Babylon, sitt på bakken: det er ingen trone for deg, datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles beskjeden og fin. 2 Ta møllestenene og mal mel; løs opp håret ditt, blottlegg beinet, løft opp skjørtet ditt, kryss elvene. 3 Din nakenhet skal avdekkes, ja, din skam skal vises: Jeg vil ta hevn, og jeg vil ikke møte deg som en mann. 4 Vår forløser, Herren over hærskarene, er hans navn, Israels Hellige. 5 Sitt stille og gå inn i mørket, du datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles rikets frue. 6 Jeg var vred på mitt folk, jeg vanæret min arv og overgav dem i din hånd: du viste dem ingen nåde; du la ditt åk tungt på de eldre. 7 Og du sa: Jeg skal være en frue for alltid: så du tenkte ikke på disse tingene, og du husket ikke hva slutten ville bli. 8 Derfor hør dette, du som er hengitt til fornøyelser, som lever sorgløst og sier i ditt hjerte: Jeg er det, og det er ingen ved siden av meg; jeg skal ikke sitte som en enke, og jeg skal ikke kjenne tap av barn. 9 Men disse to ting skal komme over deg på én dag, i et øyeblikk: tap av barn og enkehet; de skal komme over deg i sin fylde på grunn av dine mange trolldomskunster og dine tallrike besvergelser. 10 For du har stolt på din ondskap og sagt: Ingen ser meg. Din visdom og din kunnskap har forblindet deg, og du har sagt i ditt hjerte: Jeg er det, og det er ingen ved siden av meg. 11 Derfor skal ondskap komme over deg, du skal ikke vite hvorfra den oppstår; og ulykke skal ramme deg, du skal ikke kunne avverge den; og ødeleggelse skal komme over deg plutselig, uten at du vet det. 12 Stå nå med dine besvergelser og med dine mange trolldomskunster, som du har drevet med fra ungdommen av; om du kan være til nytte eller om du kan seire. 13 Du er trett av de mange rådene dine. La nå astrologene, stjernekikkerne og månedsholdere stå frem og redde deg fra det som skal komme over deg. 14 Se, de skal bli som halm; ilden skal brenne dem opp; de skal ikke kunne redde seg fra flammens makt: det skal ikke være noen kull å varme seg ved, ingen ild å sitte foran. 15 Slik skal de være for deg, de du har slitt for, dine kjøpmenn fra ungdommen av: de skal ta seg til sine egne steder; ingen skal redde deg.
  • Jer 23:33-38 : 33 Og når dette folket eller en profet eller en prest spør deg og sier: Hva er Herrens byrde? så skal du si til dem: Hvilken byrde? Jeg vil til og med forlate dere, sier Herren. 34 Og den profet, prest eller det folket som sier Herrens byrde, vil jeg til og med straffe, både den mannen og hans hus. 35 Så skal dere si hver til sin neste og hver til sin bror: Hva har Herren svart? og, Hva har Herren talt? 36 Og Herrens byrde skal dere ikke nevne mer, for hver manns ord skal være hans byrde; for dere har forvrengt den levende Guds ord, Herren, hærskarenes Gud, vår Gud. 37 Slik skal du si til profeten: Hva har Herren svart deg? og, Hva har Herren talt? 38 Men siden dere sier: Herrens byrde, derfor sier Herren så: Fordi dere sier dette ordet, Herrens byrde, og jeg har sendt til dere og sagt: Dere skal ikke si: Herrens byrde;
  • Jer 25:12-26 : 12 Og det skal skje, når sytti år er fullført, at jeg vil straffe kongen av Babylon og den nasjonen, sier Herren, for deres misgjerning, og gjøre Kaldeernes land til evige ørkener. 13 Jeg vil la alle mine ord falle over det landet, som jeg har talt mot det, ja, alt som er skrevet i denne boken, som Jeremia har profetert mot alle nasjonene. 14 For mange nasjoner og store konger skal også bruke dem; og jeg vil gjengjelde dem etter deres gjerninger og etter deres henders verk. 15 For så sier Herren, Israels Gud, til meg: Ta fra min hånd denne vredens beger, og få alle de nasjonene jeg sender deg til, til å drikke av det. 16 De skal drikke og bli beveget og bli vanvittige på grunn av sverdet jeg sender blant dem. 17 Da tok jeg begeret fra Herrens hånd og fikk alle de nasjonene jeg ble sendt til, til å drikke: 18 Jerusalem og Judas byer, deres konger og ledere, for å gjøre dem til en ørken, en forskrekkelse, en hånlatter og en forbannelse, slik som det er i dag; 19 Farao, kongen av Egypt, hans tjenere, hans ledere og hele hans folk; 20 Og hele den blandede folkemengden, og alle kongene i landet Us, og alle kongene i filisterenes land, og Ashkelon, Gaza, Ekron, og resten av Ashdod; 21 Edom, Moab, og Ammonittenes barn; 22 Alle kongene av Tyrus, alle kongene av Sidon, og kongene av øyene bortenfor havet; 23 Dedan, Tema, Buz, og alle som er i de bortgjemte krokene; 24 Alle kongene av Arabia, og alle kongene av den blandede folkemengden som bor i ørkenen; 25 Alle kongene av Zimri, alle kongene av Elam, og alle kongene av Media; 26 Alle kongene i nord, både nære og fjerne, hver med hverandre, og rikene i hele verden som er på jordens overflate; og kongen av Sjesjak skal drikke etter dem.
  • Jer 50:1-51:64 : 1 Ordet som HERREN talte imot Babylon og mot landet Kaldea gjennom profeten Jeremia. 2 Forkynn blant folkene og kunngjør, reis opp et banner; kunngjør og skjul det ikke: Si, Babylon er blitt erobret, Bel er blitt til skamme, Merodak er knust; hennes avguder er til skamme, hennes bilder er knust. 3 For fra nord kommer en nasjon mot henne som skal legge landet øde, og ingen skal bo der: både menneske og dyr skal dra bort. 4 I de dager og på den tid, sier HERREN, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen, vandrende og gråtende: de skal gå og søke HERREN, sin Gud. 5 De skal spørre etter veien til Sion med sine ansikter vendt dit, og si: Kom, la oss slutte oss til HERREN i en evig pakt som aldri skal glemmes. 6 Mitt folk har vært fortapte sauer: deres hyrder har ført dem på avveier og har vendt dem bort på fjellene: de har gått fra fjell til høyde, de har glemt sitt hvilested. 7 Alle som fant dem, har fortært dem: og deres motstandere sa: Vi gjør ingen feil, fordi de har syndet mot HERREN, rettferdighetens bolig, ja, HERREN, deres fedres håp. 8 Gi dere vekk fra Babylon, gå ut av Kaldeas land, og vær som bukkene foran flokken. 9 For se, jeg setter opp og lar komme mot Babylon en stor forsamling av nasjoner fra det nordlige landet: de skal sette seg i slagorden mot henne; derfra skal hun bli erobret: deres piler skal være som en mektig mesters, ingen skal komme tilbake uten virkning. 10 Kaldea skal bli til bytte: alle som plyndrer henne, skal bli mettet, sier HERREN. 11 Fordi dere jublet, fordi dere frydet dere, dere som ødela min arv, fordi dere ble fete som en kalv på gresset og rautet som okser; 12 Deres mor skal bli dypt skamfull; hun som fødte dere, skal bli vanæret: se, den siste av nasjonene skal bli en ødemark, et tørt land og en ørken. 13 På grunn av HERRENS vrede skal det ikke være bebodd, men det skal bli helt øde: hver den som går forbi Babylon, skal bli forundret og plystre over alle hennes plager. 14 Sett dere i slagorden mot Babylon rundt om: alle dere som spenner buen, skyt på henne, spar ingen piler: for hun har syndet mot HERREN. 15 Rop mot henne rundt om: hun har gitt seg over: hennes grunnvoller er falt, hennes murer er revet ned: for det er HERRENS hevn: hevn dere på henne; som hun har gjort, gjør slik mot henne. 16 Skjær av den som sår fra Babylon, og den som bruker skålen i innhøstningstiden: for frykt for det undertrykkende sverdet skal de alle vende tilbake til sitt eget folk, og de skal flykte hver til sitt eget land. 17 Israel er en spredt flokk; løvene har jaget dem bort: først har kongen av Assyria fortært ham; og til slutt har denne Nebukadnesar, kongen av Babylon, brutt hans bein. 18 Derfor sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil straffe kongen av Babylon og hans land, slik jeg straffet kongen av Assyria. 19 Og jeg vil føre Israel tilbake til hans beite, og han skal beite på Karmel og Basan, og hans sjel skal bli tilfredsstilt på Efraims og Gileads fjell. 20 I de dager og på den tid, sier HERREN, skal Israels skyld bli lett etter, men det skal ikke være noen; og Judas synder, men de skal ikke finnes: for jeg vil tilgi dem som jeg beværer. 21 Gå opp mot landet Merataim, ja, imot det, og mot innbyggerne av Pekod: utslett og ødelegg dem fullstendig, sier HERREN, gjør alt jeg har befalt deg. 22 En lyd av kamp er i landet, og stor ødeleggelse. 23 Hvordan er jordens hammer blitt avkuttet og knust! Hvordan er Babylon blitt en ruin blant nasjonene! 24 Jeg har lagt en felle for deg, og du er også fanget, Babylon, uten at du visste det: du er funnet og også grepet, fordi du har stridt mot HERREN. 25 HERREN har åpnet sitt våpenlager og tatt frem sitt vredes våpen: for dette er en gjerning av Herren Gud, hærskarenes Gud, i Kaldeas land. 26 Kom mot henne fra det ytterste grenseområde, åpne hennes lager: kast henne opp som hauger, og ødelegg henne fullstendig: la ingenting av henne være tilbake. 27 Hugg ned alle hennes ungokser; la dem gå til slakt: ve dem! For deres dag er kommet, tiden for deres straff. 28 Røsten av dem som flykter og slipper unna landet Babylon, for å forkynne i Sion HERRENS hevn, Hans hellige tempels hevn. 29 Kall sammen bueskyttere mot Babylon: alle dere som spenner buen, slå leir rundt henne; la ingen unnslippe: gjengjeld henne etter hennes gjerning; som hun har gjort, gjør slik mot henne: for hun har vært stolt mot HERREN, Israels Hellige. 30 Derfor skal hennes unge menn falle i gatene, og alle hennes krigere skal bli kuttet av på den dagen, sier HERREN. 31 Se, jeg er imot deg, du stolteste, sier Herren Gud, hærskarenes Gud: for din dag er kommet, tiden for din straff. 32 Og den stolteste skal snuble og falle, og ingen skal reise ham opp: og jeg vil tenne en ild i hans byer, og den skal fortære alle omkring ham. 33 Slik sier HERREN, hærskarenes Gud; Israels barn og Judas barn ble undertrykt sammen: og alle som tok dem til fange, holdt dem fast; de nektet å la dem gå. 34 Deres forløser er sterk; HERREN, hærskarenes Gud, er hans navn: han skal ivrig føre deres sak, så han kan gi landet ro og forurolige Babylons innbyggere. 35 Et sverd er over kaldeerne, sier HERREN, og over Babylons innbyggere, og over hennes fyrster, og over hennes vismenn. 36 Et sverd er over løgnerne; og de skal dømme: et sverd er over hennes mektige menn; og de skal bli skremt. 37 Et sverd er over deres hester, og over deres vogner, og over hele den blandede folkemengden som er i hennes midte; og de skal bli som kvinner: et sverd er over hennes skatter; og de skal bli røvet. 38 En tørke er over hennes vann; og de skal tørkes opp: for det er landet av graverte bilder, og de er gale av sine avguder. 39 Derfor skal ørkendyrene med øyens dyrene bo der, og uglene skal bo der: og det skal aldri mer bli bebodd; det skal ikke boes der fra generasjon til generasjon. 40 Slik Gud ødela Sodoma og Gomorra og deres nabobyer, sier HERREN; slik skal ingen mann bo der, og ingen menneskesønn skal bo der. 41 Se, et folk kommer fra nord, en stor nasjon, og mange konger blir reist opp fra jordens ytterkanter. 42 De holder bue og lanse: de er grusomme og viser ingen nåde: deres røst brøler som havet, og de rir på hester, alle oppstilt som en mann til kamp mot deg, Babylon datter. 43 Babylons konge har hørt forkyndelsen om dem, og hans hender er blitt slappe: angst har grepet ham, smertene som en fødende kvinne. 44 Se, han skal komme opp som en løve fra Jordanflodens hevelser mot den sterke beiteplassen: men jeg vil få dem til å plutselig flykte fra henne: og hvem er en utvalgt mann, som jeg kan sette over henne? for hvem er som meg? og hvem vil sette meg en tidsplan? og hvem er den hyrden som kan stå foran meg? 45 Derfor hør det råd som HERREN har tatt imot Babylon; og de formålene som han har planlagt mot Kaldeas land: Sannelig, de minste av flokken skal dra dem ut: sannelig, han skal gjøre deres bolig øde med dem. 46 Ved lyden av Babylons erobring beveger jorden seg, og ropet høres blant nasjonene. 1 Så sier Herren: Se, jeg vil reise opp mot Babylon og mot dem som bor der midt iblant dem som reiser seg mot meg, en ødeleggende vind. 2 Og jeg vil sende for å kaste Babylon ut, de som skal kaste henne, og hennes land skal bli tømt; for på den dagen ulykken skjer, skal de være rundt omkring henne. 3 Imot ham som bøyer buen, skal bueskytteren bøye buen, og mot ham som løfter seg opp i sin rustning: Skån ikke hennes unge menn; ødelegg all hennes hær fullstendig. 4 De drepte skal falle i Kaldéernes land, og de som er gjennomboret, i hennes gater. 5 For Israel er ikke blitt forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, av Herren over hærskarene, selv om deres land er fylt med synd mot Israels Hellige. 6 Fly ut av Babylon, redd hver sin sjel: Bli ikke utryddet i hennes misgjerning; for dette er tiden for Herrens hevn; han vil gi henne igjen det hun har gjort. 7 Babylon har vært en gyllen kopp i Herrens hånd, som har gjort hele jorden beruset: nasjonene har drukket av hennes vin; derfor er nasjonene gale. 8 Babylon har plutselig falt og blitt ødelagt: klag for henne; ta balsam for hennes smerte, om det skulle være så at hun kunne bli helbredet. 9 Vi ville ha helbredet Babylon, men hun er ikke helbredet: forlat henne og la oss dra bort hver til sitt eget land; for hennes dom rekker opp til himmelen, og er løftet opp til skyene. 10 Herren har frembrakt vår rettferdighet: Kom, og la oss forkynne i Sion Herrens, vår Guds gjerning. 11 Gjør pilene skarpe; gjør skjoldene klare: Herren har reist kongene av Medienes ånd; for hans hensikt er mot Babylon, for å ødelegge den; for dette er Herrens hevn, hevnen for hans tempel. 12 Sett opp banneret på Babylons murer, styrk vakten, sett opp vaktene, forbered bakholdene; for Herren har både planlagt og utført det han sa mot Babylons innbyggere. 13 Du som bor ved mange vann, rik på skatter, din ende er kommet, målet for din grådighet. 14 Herren over hærskarene har sverget ved seg selv og sagt, Sannelig, jeg vil fylle deg med folk, som gresshopper; og de skal rope krigsrop mot deg. 15 Han har skapt jorden med sin kraft, han har grunnlagt verden med sin visdom, og han har utspent himmelen med sin forstand. 16 Når han lar sin røst høres, er det et mangfold av vann i himlene; og han får damp til å stige opp fra jordens ender: han lager lyn med regn, og fører vinden ut av sine forråd. 17 Hver mann blir dum av sin kunnskap; hver støper blir skamfull over sitt utskårne bilde: for hans smeltede bilde er løgn, og det er ingen livspust i dem. 18 De er tomhet, et verk av feil: i tiden for deres straff skal de bli ødelagt. 19 Jakobs del er ikke som dem; for han er alle tings skaper: og Israel er hans arv; herren over hærskarer er hans navn. 20 Du er min kampøks og våpen i krig: for med deg vil jeg knuse nasjonene, og med deg vil jeg ødelegge kongedømmene. 21 Og med deg vil jeg knuse hesten og hans rytter; og med deg vil jeg knuse vognen og hans kusk. 22 Med deg vil jeg også knuse mann og kvinne; og med deg vil jeg knuse gammel og ung; og med deg vil jeg knuse den unge mannen og jomfruen. 23 Jeg vil også knuse med deg hyrden og hans flokk; og med deg vil jeg knuse bonden og hans okser; og med deg vil jeg knuse ledere og herskere. 24 Og jeg vil gi Babylon og alle innbyggerne i Kaldea alt det onde de har gjort i Sion for deres øyne, sier Herren. 25 Se, jeg er imot deg, ødeleggende fjell, sier Herren, som ødelegger hele jorden: og jeg vil rekke ut min hånd over deg, og rulle deg ned fra klippene, og gjøre deg til et brennende fjell. 26 Og de skal ikke ta noen stein av deg til en hjørnestein, eller noen stein til fundamenter; men du skal bli øde for alltid, sier Herren. 27 Sett opp et banner i landet, blås i trompeten blant nasjonene, gjør nasjonene klare mot henne, kall sammen mot henne kongedømmene av Ararat, Minni, og Ashkenaz; sett en leder mot henne; få hestene til å komme opp som et grovt gresshoppelag. 28 Forbered mot henne nasjonene med kongene av Medien, lederne og alle herskerne, og hele hans domene. 29 Og landet skal skjelve og sørge: for hver plan av Herren skal bli utført mot Babylon, for å gjøre landet Babylon til en ødemark uten innbygger. 30 De sterke mennene i Babylon har avholdt seg fra å kjempe, de har blitt i sine fort; deres styrke har sviktet; de er blitt som kvinner: de har brent hennes boliger; hennes bommer er brutt. 31 En løper skal møte en annen, og en budbringer skal møte en annen, for å fortelle kongen av Babylon at hans by er erobret på hver side, 32 og at passasjene er stengt, sivene de har brent med ild, og krigsmennene er vettskremte. 33 For slik sier Herren over hærskarene, Israels Gud; Babylons datter er som et treskeplass, tiden er kommet for å treske henne: snart kommer hennes høst. 34 Nebukadnesar, kongen av Babylon, har fortært meg, han har knust meg, han har laget meg til et tomt kar, han har svelget meg som en drage, han har fylt sin mage med mine delikatesser, han har kastet meg ut. 35 Volden gjort mot meg og mitt kjøtt skal være på Babylon, skal Sions innbygger si; og mitt blod på innbyggerne i Kaldea, skal Jerusalem si. 36 Derfor sier Herren: Se, jeg vil føre din sak, og ta hevn for deg; og jeg vil tørke ut hennes sjø, og gjøre hennes kilder tørre. 37 Og Babylon skal bli til hauger, et tilholdssted for sjakaler, en forferdelse, en slett, uten innbyggere. 38 De skal brøle sammen som løver: De skal skrike som unge løver. 39 I deres hetesfylt fest vil jeg gjøre dem drukne, så de kan fryde seg, og sove en evig søvn, og ikke våkne opp, sier Herren. 40 Jeg vil føre dem ned som lam til slakt, som værer med bukker. 41 Hvordan er Sjisjak tatt! og hvordan har hele jordens ros blitt overrasket! hvordan er Babylon blitt til en forferdelse blant nasjonene! 42 Havet er kommet over Babylon: hun er dekket med mangen bølge. 43 Hennes byer er en ødemark, et tørt land og en villmark, et land hvor ingen mann bor, og ingen menneskesønn passerer forbi. 44 Og jeg vil straffe Bel i Babylon, og jeg vil ta ut av hans munn det han har svelget: og nasjonene skal ikke mer strømme til ham: ja, Babylons mur skal falle. 45 Mitt folk, gå ut av hennes midte, og redd hver sin sjel fra Herrens voldsomme vrede. 46 Og la ikke deres hjerter svikte, og frykt ikke for ryktet som skal høres i landet; et rykte skal komme ett år, og etter det i et annet år skal komme et rykte, og vold i landet, hersker mot hersker. 47 Derfor, se, dagene kommer da jeg vil gjøre dom over Babylons utskårne bilder: og hele hennes land skal bli forvirret, og alle hennes drepte skal falle i hennes midte. 48 Da skal himmel og jord, og alt som er i dem, juble over Babylon; for herfterne skal komme over henne fra nord, sier Herren. 49 Som Babylon har fått Israels drepte til å falle, så skal også Babylons falne bli blant alle jordens drepte. 50 Dere som har unnsluppet sverdet, dra bort, stå ikke stille: husk Herren langt borte, og la Jerusalem komme inn i deres sinn. 51 Vi er forvirret, fordi vi har hørt vanære: skam har dekket våre ansikter: for fremmede har kommet inn i Herrens helligdommer. 52 Derfor, se, dagene kommer, sier Herren, da jeg vil gjøre dom over hennes utskårne bilder: og gjennom hele hennes land skal de sårede stønne. 53 Selv om Babylon skulle stige opp til himmelen, og selv om hun skulle befestis de høyeste høyder av sin styrke, likevel skal herfterne komme over henne fra meg, sier Herren. 54 En lyd av et rop kommer fra Babylon, og stor ødeleggelse fra Kaldéernes land. 55 For Herren har ødelagt Babylon, og har utslettet hennes store røst; når hennes bølger brøler som store vann, er en støy av deres røst uttalt. 56 For herfteren er kommet over henne, til og med over Babylon, og hennes mektige menn er tatt, hver av deres buer er brutt: for Herren, hevnens Gud, skal visselig gi igjen. 57 Og jeg vil gjøre hennes fyrster, hennes kloke menn, hennes ledere, og hennes herskere, og hennes mektige menn drukne: så de skal sove en evig søvn, og ikke våkne, sier Kongen, hvis navn er Herrens over hærskarene. 58 Så sier Herrens over hærskarene; Babylons brede murer skal fullstendig brytes, og hennes høye porter skal bli brent med ild; og folket skal arbeide forgjeves, og folkene i ilden, og de skal bli utmattet. 59 Ordet som Jeremias profeten befalte Seraja, Nerias sønn, Maaseias sønn, da han dro med Sidkia, kongen av Juda, til Babylon i det fjerde året av hans regjering. Og denne Seraja var en rolig fører. 60 Så skrev Jeremias i en bok all ondskapen som skulle komme over Babylon, nemlig alle de ordene som er skrevet mot Babylon. 61 Og Jeremias sa til Seraja: Når du kommer til Babylon, og ser og leser alle disse ordene; 62 Da skal du si: O Herre, du har talt mot dette stedet, for å utrydde det, så ingen skal bo der, verken menneske eller dyr, men det skal bli øde for alltid. 63 Og det skal skje, når du har avsluttet lesingen av denne boken, at du skal binde en stein til den, og kaste den ut i Eufrat: 64 Og du skal si: Slik skal Babylon synke, og ikke reise seg fra det onde som jeg vil bringe over henne; og de skal bli utmattet. Så langt er ordene av Jeremias.
  • Esek 12:10 : 10 Svar dem: Så sier Herren Gud: Denne byrden gjelder fyrsten i Jerusalem og hele Israels hus som er blant dem.
  • Dan 5:6 : 6 Da skiftet kongens ansikt farge, og hans tanker uroet ham så mye at hoftene hans sviktet, og knærne slo mot hverandre.
  • Dan 5:28 : 28 PERES; Ditt kongerike er delt og gitt til mederne og perserne.
  • Nah 1:1 : 1 Profetien om Nineve. Boken med Nahums syn, fra Elkosh.
  • Hab 1:1 : 1 Budskapet som Habakkuk profeten mottok.
  • Sak 9:1 : 1 Herrens ords byrde i landet Hadrach, og Damaskus skal være dens hvilested. Alle menneskers øyne, som hele Israels stammer, skal være vendt mot Herren.
  • Sak 12:1 : 1 Dette er Herrens ord til Israel, sier Herren, han som spenner ut himmelen og legger jordens grunnvoll og danner menneskets ånd inni ham.
  • Mal 1:1 : 1 Herrens ords byrde til Israel ved Malaki.
  • Åp 17:1-9 : 1 Og én av de syv englene som hadde de syv skålene, kom og snakket med meg og sa: «Kom hit; jeg vil vise deg dommen over den store horen som sitter på mange vann.» 2 Med henne har jordens konger begått hor, og de som bor på jorden, er blitt beruset av hennes horeskaps vin. 3 Så førte han meg i ånden ut i ørkenen, og jeg så en kvinne sitte på et skarlagenrødt dyr, fullt av spottens navn, og som hadde syv hoder og ti horn. 4 Og kvinnen var kledd i purpur og skarlagensrødt og smykket med gull og kostbare steiner og perler, og hun holdt et gullbeger i hånden, fullt av avskyeligheter og urenheten fra hennes horeri. 5 På hennes panne var skrevet et navn, en hemmelighet: «Babylon den store, mor til jordens skjøger og avskyeligheter.» 6 Og jeg så kvinnen beruset av blodet fra de hellige og blodet fra Jesu martyrer. Og da jeg så henne, undret jeg meg med stor forbauselse. 7 Og engelen sa til meg: «Hvorfor undrer du deg? Jeg vil forklare deg hemmeligheten om kvinnen og om dyret som bærer henne, som har de syv hoder og de ti horn. 8 Dyret som du så, det var og er ikke, og det skal stige opp fra avgrunnen og gå i fortapelse. Og de som bor på jorden, vil bli forundret, de hvis navn ikke er skrevet i livets bok fra verdens grunnvoll ble lagt, når de ser dyret som var, og ikke er, og likevel er. 9 Her gjelder det å ha visdommens sinn. De syv hoder er syv fjell som kvinnen sitter på. 10 Og det er syv konger: Fem er falt, den ene er, og den andre er ennå ikke kommet. Og når han kommer, må han bli en kort tid. 11 Dyret som var og ikke er, det er selv den åttende, og er av de syv, og det går i fortapelse. 12 De ti horn du så, er ti konger som ennå ikke har fått noe rike, men de mottar makt som konger i én time sammen med dyret. 13 Disse har én tanke, og de skal gi sin makt og myndighet til dyret. 14 Disse skal føre krig mot Lammet, og Lammet skal seire over dem, for han er herrenes Herre og kongenes Konge; og de som er med ham, er kalte, utvalgte og trofaste.» 15 Og han sier til meg: «Vannene som du så, der horen sitter, er folk og folkemengder og nasjoner og tungemål. 16 Og de ti horn som du så og dyret, disse skal hate horen og gjøre henne øde og naken, og de skal ete hennes kjøtt og brenne henne med ild. 17 For Gud har lagt det i deres hjerter å fullføre hans hensikt, å bli enige om å gi sitt rike til dyret inntil Guds ord går i oppfyllelse. 18 Og kvinnen som du så, er den store byen som hersker over jordens konger.»
  • Jes 17:1 : 1 Dom over Damaskus. Se, Damaskus skal tas bort fra å være en by, og den skal bli til en ruinhaug.
  • Jes 19:1 : 1 Egypts byrde. Se, Herren kommer ridende på en rask sky, og han skal komme til Egypt: og Egypts avguder skal skjelve for hans nærvær, og hjertet til egyptenere skal smelte i dem.
  • Jes 21:1-9 : 1 Byrden over ørkenen ved havet. Som virvelvinder som passerer gjennom sør, kommer det fra ørkenen, fra et fryktelig land. 2 En smertefull syn er åpenbart for meg; den forræderiske forråder, og plyndringen skjer. Gå opp, Elam; beleir, Media; all sukkingen har jeg gjort ende på. 3 Derfor er mine lender fylt med smerte: kramper har grepet meg, som kramper hos en kvinne som føder. Jeg bøyde meg ned ved å høre om det; jeg ble skremt ved å se det. 4 Mitt hjerte banket, frykt skremte meg; natten som var min glede, har han gjort til frykt for meg. 5 Forbered bordet, hold vakt i vakttårnet, spis, drikk; reis dere, fyrster, og salv skjoldet. 6 For slik har Herren sagt til meg: Gå, sett en vekter. La ham forkynne det han ser. 7 Og han så en vogn med et par ryttere, en vogn med esler, og en vogn med kameler; og han lyttet nøye, med stor oppmerksomhet: 8 Og han ropte: En løve! Min herre, jeg står stadig på vakttårnet om dagen, og jeg er på min vakt hele nettene. 9 Og se, her kommer en vogn med menn, med et par ryttere. Og han svarte og sa: Babylon er falt, er falt; alle de utskårne bildene av hennes guder har han knust til jorden. 10 Å, min tresking, og kornet på min låve: Det jeg har hørt fra Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, har jeg erklært for dere. 11 Byrden over Dumah. Han roper til meg fra Seir: Vekter, hva med natten? Vekter, hva med natten?
  • Jes 21:13 : 13 Byrden over Arabia. I skogen i Arabia skal dere hvile, dere reisefølger fra Dedan.
  • Jes 22:1 : 1 Profetien om synslandet. Hva plager deg nå, siden du har gått helt opp på takene?
  • Jes 22:25-23:1 : 25 På den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, skal den nagle som er festet på det sikre sted fjernes, og kuttes ned og falle; og byrden som hvilte på den, skal bli kuttet av: for Herren har talt. 1 Synet om Tyrus. Hyl, dere skip fra Tarsis, for byen er ødelagt, det finnes ikke et hus, ingen inngang: fra landet Kittim er det blitt åpenbart for dem.
  • Jes 43:14 : 14 Så sier Herren, deres gjenløser, Israels Hellige: For deres skyld har jeg sendt til Babylon og brakt ned alle deres stormenn, og kaldeerne, hvis rop er i skipene.
  • Jes 44:1-2 : 1 Hør nå, Jakob min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt: 2 Så sier Herren som skapte deg, og dannet deg i mors liv, som vil hjelpe deg: Frykt ikke, Jakob, min tjener, og du Jesurun, som jeg har utvalgt.
  • Jes 13:19 : 19 Og Babylon, kongerikets herlighet, kaldeernes stolthet, skal bli som da Gud ødela Sodoma og Gomorra.
  • Jes 14:4-9 : 4 skal du si følgende ord mot Babylons konge: Hvordan er undertrykkeren opphørt! Den gylne byen er opphørt! 5 Herren har brutt de ondes stav og herskernes septer. 6 Han som slo folket i vrede med uopphørlige slag, han som hersket over nasjonene med vrede, forfølges nå selv, og ingen hindrer det. 7 Hele jorden har fått hvile og ro; de bryter ut i sang. 8 Ja, selv grantrærne gleder seg over deg, og Libanons sedrer sier: Siden du er lagt ned, har ingen hogger kommet opp mot oss. 9 Dødsriket nedenfor beveger seg for å møte deg ved din ankomst; det vekker de døde for deg, til og med alle jordens mektige. Det har reist opp fra tronen alle nasjonenes konger. 10 De skal alle tale og si til deg: Er du også blitt svak som vi? Har du blitt som oss? 11 Din prakt er tatt ned til graven, og lyden av dine harper. Ormen er bredt ut under deg, og markene dekker deg. 12 Hvordan er du falt fra himmelen, Lucifer, morgenens sønn! Hvordan er du hogd ned til jorden, du som svekket nasjonene! 13 For du har sagt i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil heve min trone over Guds stjerner. Jeg vil sitte på møtets berg, på de ytterste sidene av nord. 14 Jeg vil stige opp over skyenes høyder; jeg vil være lik den Høyeste. 15 Men du skal bli ført ned til dødsriket, til gravens dybder. 16 De som ser deg, skal stirrer nøye på deg og si: Er dette mannen som fikk jorden til å beve, som rystet kongerikene? 17 Som gjorde verden til en ørken, ødela dens byer, som ikke åpnet døren til sine fanger? 18 Alle nasjonenes konger, alle som en, ligger i herlighet, hver i sitt eget hus. 19 Men du er kastet ut av din grav som en foraktet gren, kledd som de drepte, gjennomboret med sverd, som går ned til stenene i graven; som et lik tråkket under fot. 20 Du skal ikke bli forenet med dem i grav, fordi du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. Ondes avkom skal aldri bli kjent. 21 Forbered slakt for hans barn på grunn av deres fedres synder, slik at de ikke reiser seg, ikke oppnår landet, eller fyller jordens overflate med byer. 22 For jeg vil reise meg mot dem, sier Herren, hærskarenes Gud, og avskjære fra Babylon navn og etterkommere, sier Herren. 23 Jeg vil også gjøre det til et sted for hegrer, og til vannpytter, og jeg vil feie det med ødeleggelsens kost, sier Herren, hærskarenes Gud.