Verse 20

Vi bekjenner, Herre, vår syndighet og våre fedres misgjerninger: for vi har syndet mot deg.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 32:5 : 5 Jeg erkjente min synd for deg, og dekket ikke over min skyld. Jeg sa: «Jeg vil bekjenne mine synder for Herren», og du tilgav min synds skyld. (Pause)
  • Neh 9:2 : 2 Israels ætt skilte seg fra alle fremmede, og de sto fram og bekjente sine synder og fedrenes misgjerninger.
  • 3 Mos 26:40-42 : 40 Men hvis de bekjenner sin synd og sine fedres synd, deres svik mot meg, og at de har handlet mot meg, 41 slik at også jeg har handlet mot dem og førte dem inn i fiendens land; om da deres uomskårne hjerter ydmykes, og de da aksepterer straffen for sin synd, 42 Da vil jeg huske min pakt med Jakob, min pakt med Isak, og min pakt med Abraham, og jeg vil huske landet.
  • Jer 3:25 : 25 Vi legger oss ned i vår skam, og vår forvirring dekker oss: for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom og til denne dag, og vi har ikke adlydt Herrens, vår Guds, røst.
  • Dan 9:5-8 : 5 Vi har syndet og handlet ondt, vi har gjort det som er urett og gjort opprør ved å vike fra dine forskrifter og dine dommer. 6 Vi har heller ikke hørt på dine tjenere profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster, våre fedre og til alt folket i landet. 7 Herre, rettferdigheten tilkommer deg, men vi står her med skam, slik som i dag, mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte, i alle de landene hvor du har drevet dem, på grunn av det troløshet de har vist mot deg. 8 Herre, vi står nå til skamme - våre konger, våre fyrster og våre fedre - fordi vi har syndet mot deg.
  • Sal 106:6-9 : 6 Vi har syndet som våre forfedre, vi har gjort urett og vært onde. 7 Våre forfedre forstod ikke dine undergjerninger i Egypt; de husket ikke din store nåde, men utfordret deg ved havet, ved Rødehavet. 8 Likevel reddet han dem for sitt navns skyld, for å gjøre sin makt kjent. 9 Han truet Rødehavet, og det tørket opp; han ledet dem gjennom dypet som gjennom ørken. 10 Han reddet dem fra fiendens hånd og løskjøpte dem fra motstanderens makt. 11 Og vannet dekket deres fiender; ingen av dem ble igjen. 12 Da trodde de på hans ord; de sang hans pris. 13 Men snart glemte de hans gjerninger; de ventet ikke på hans råd. 14 De lot seg friste av sine lyster i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken. 15 Da ga han dem det de ba om, men sendte avmakt til deres sjeler. 16 De misunte også Moses i leiren og Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan og dekket Abirams følgesvenner. 18 En ild fløt ut blant deres flokk; flammen fortærte de onde. 19 De lagde en kalv ved Horeb og tilba et støpt bilde. 20 De byttet sin ære med et bilde av en okse som spiser gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt; 22 underfulle ting i landet Ham og skremmende gjerninger ved Rødehavet. 23 Han sa derfor at han ville ødelegge dem, hadde ikke Moses, hans utvalgte, stått i bruddet for å vende bort hans vrede og forhindre ødeleggelsen. 24 De foraktet det behagelige landet, de trodde ikke på hans ord; 25 men klaget i teltene sine og lyttet ikke til Herrens røst. 26 Derfor løftet han hånden mot dem for å styrte dem i ørkenen, 27 for å spre deres etterkommere blant nasjonene og spre dem i landene. 28 De sluttet seg til Baal-Peor og spiste offer til døde. 29 De gjorte Herren vred ved sine handlinger, og en pest brøt ut blant dem. 30 Da sto Pinehas frem og satte en stopper for pesten. 31 Dette ble regnet ham til rettferdighet for evig og alltid. 32 De gjorde ham forbitret ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses på grunn av dem. 33 For de egget opp hans ånd, så han talte uoverveid med leppene. 34 De ødela ikke de folkene som Herren hadde befalt dem, 35 men blandet seg med folkeslagene og lærte deres handlinger. 36 De tilbad deres avguder, som ble en felle for dem. 37 Ja, de ofret sine sønner og deres døtre til onde ånder. 38 De utøste uskyldig blod, blodet av deres sønner og døtre, som de ofret til Kanaans avguder, og landet ble forurenset med blod. 39 De ble urene ved sine handlinger og drev hor med sine oppfinnelser. 40 Så ble Herrens vrede tent mot hans folk, og han avskyet sin arv. 41 Han overga dem i hendene på folkeslagene, og de som hatet dem, hersket over dem. 42 Deres fiender undertrykte dem, og de ble underkastet under deres hånd. 43 Mange ganger reddet han dem, men de gjorde opprør med sine råd og ble ydmyket for sin synd. 44 Men han la merke til deres nød da han hørte deres rop; 45 han husket sin pakt for deres skyld og angret etter sin store nåde. 46 Han lot dem finne barmhjertighet hos alle dem som bortførte dem. 47 Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra folkeslagene, så vi kan prise ditt hellige navn og lovprise deg med jubel. 48 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! La hele folket si: Amen. Lov Herren!
  • Jer 3:13 : 13 Erkjenn bare din synd, at du har overtrådt mot Herren din Gud, og har spredt dine veier til fremmede under hvert grønt tre, og dere har ikke hørt min røst, sier Herren.
  • Luk 15:18-21 : 18 Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, 19 jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. La meg være som en av dine dagarbeidere. 20 Så sto han opp og kom til sin far. Mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medynk med ham, løp imot ham, omfavnet ham og kysset ham. 21 Og sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
  • 1 Joh 1:7-9 : 7 Men hvis vi vandrer i lyset, slik han er i lyset, har vi fellesskap med hverandre, og Jesu Kristi, hans Sønns, blod renser oss fra all synd. 8 Hvis vi sier at vi ikke har synd, bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. 9 Hvis vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.
  • 2 Sam 12:13 : 13 Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Natan svarte David: Herren har også tatt bort din synd; du skal ikke dø.
  • 2 Sam 24:10 : 10 Davids hjerte slo ham etter at han hadde talt folket. David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Og nå, jeg ber deg, Herre, ta bort din tjeners skyld, for jeg har handlet veldig uforstandig.
  • Esra 9:6-7 : 6 Og jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer for å løfte ansiktet opp mot deg, min Gud, for våre misgjerninger har vokst opp over hodet på oss, og vår skyld har nådd opp til himmelen. 7 Siden våre forfedres dager har vi vært i stor overtredelse til denne dag; og for våre misgjerninger har vi, våre konger og prestene våre, blitt overgitt til kongene i de fremmede land, til sverdet, til fangenskap, til plyndring og til vanære, slik det er i dag.
  • Job 33:27 : 27 Han ser på menneskene, og hvis noen sier: Jeg har syndet, og vendt det som var rett, og det gav meg ikke noe;
  • Sal 51:3-4 : 3 For jeg erkjenner mine overtredelser, og min synd er alltid foran meg. 4 Mot deg, deg alene har jeg syndet, og gjort det som er ondt i dine øyne: slik at du kan være rettferdig når du taler, og rettferdig når du dømmer.