Verse 44

Men han la merke til deres nød da han hørte deres rop;

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • Dom 3:9 : 9 Da ropte Israels barn til Herren, og Herren reiste opp en redningsmann for dem: Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs bror, befridde dem.
  • Dom 4:3 : 3 Israels barn ropte til Herren, for han hadde ni hundre jernvogner, og i tjue år undertrykte han Israels barn hardt.
  • Dom 6:6-9 : 6 Israel ble hardt fattige på grunn av midianittene, og Israels barn ropte til Herren. 7 Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene, 8 sendte Herren en profet til dem, som sa: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og brakte dere ut av trellehuset. 9 Jeg reddet dere fra egypternes hånd og fra hånden til alle som undertrykte dere, drev dem bort for dere og ga dere deres land. 10 Og jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; frykt ikke amorittenes guder, i hvis land dere bor. Men dere har ikke lystret min røst.»
  • Dom 10:10-16 : 10 Israels barn ropte til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og tjent Baalim. 11 Herren svarte Israels barn: Har jeg ikke frelst dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filisterne? 12 Også sidonierne, amalekittene og maonittene undertrykte dere. Dere ropte til meg, og jeg reddet dere fra deres hånd. 13 Likevel forlot dere meg og tjente andre guder. Derfor vil jeg ikke frelse dere igjen. 14 Gå og rop til de gudene dere har valgt! La dem frelse dere i deres trengsel. 15 Israels barn sa til Herren: Vi har syndet. Gjør med oss som du finner best, men frels oss bare i dag. 16 De fjernet de fremmede gudene fra seg og tjente Herren, og han ble bedrøvet over Israels elendighet.
  • 1 Sam 7:8-9 : 8 Og Israels barn sa til Samuel: Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han kan redde oss fra filisternes hånd. 9 Og Samuel tok et diende lam og ofret det som et brennoffer helt til Herren; og Samuel ropte til Herren for Israel, og Herren hørte ham. 10 Og mens Samuel ofret brennofferet, nærmet filisternes hær seg for å kjempe mot Israel. Men Herren tordnet med en mektig torden den dagen over filistene og forvirret dem, og de ble slått ned foran Israel. 11 Og Israels menn dro ut av Mispa, forfulgte filistene og slo dem, helt til de kom under Bet-Kar. 12 Da tok Samuel en stein og satte den mellom Mispa og Sen, og kalte den Eben-Eser, og sa: Hit inntil har Herren hjulpet oss.
  • 2 Kong 14:26-27 : 26 For Herren så Israels nød, at den var meget bitter; det var ingen igjen som var stengt inne eller fri, og ingen som hjalp Israel. 27 Herren sa ikke at han ville slette ut Israels navn under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboam, sønn av Joasjs hånd.
  • Neh 9:27-38 : 27 Derfor overga du dem i hendene til deres fiender, som plaget dem; og i deres nød, når de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og i din store barmhjertighet gav du dem frelsere, som reddet dem fra fiendenes hånd. 28 Men etter at de fikk ro, gjorde de igjen ondt foran deg, derfor overga du dem i fiendenes hånd, slik at de hersket over dem, men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og mange ganger reddet du dem etter din barmhjertighet. 29 Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til din lov, men de handlet hovmodig og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine påbud, (som om en mann gjør, han skal leve ved dem;) og de trakk skulderen til seg, gjorde nakken stiv og ville ikke høre. 30 Men over mange år bar du over med dem, og du vitnet mot dem ved din ånd gjennom dine profeter; men de ville ikke høre; og da overga du dem i hendene på folkeslagene omkring. 31 Men på grunn av din store barmhjertighet utslettet du dem ikke fullstendig, og du forlot dem ikke; for du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 Nå derfor, vår Gud, den store, den mektige, og den fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser nåde, la ikke all den nød som har kommet over oss virke liten for deg, over våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre, og hele ditt folk, fra kongene i Assyrias dager til denne dagen. 33 Men du har alltid vært rettferdig i alt som har kommet over oss; for du har handlet rett, men vi har gjort ondt. 34 Heller ikke våre konger, våre fyrster, våre prester eller våre fedre har holdt din lov, eller hørt på dine bud og dine vitnesbyrd, som du vitnet mot dem. 35 For de tjente deg ikke i sitt rike, eller i din store godhet som du skjenket dem, og heller ikke i det store og fruktbare landet som du la foran dem, og de vendte seg ikke bort fra sine onde gjerninger. 36 Se, vi er slaver i dag, og på landet som du ga til våre fedre for å nyte frukten og det gode av det, se, vi er slaver i det. 37 Det gir mye avkastning til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder: de har makt over våre kropper, og over vårt fe, som de vil, og vi er i stor nød. 38 På grunn av alt dette inngår vi en sikker pakt og skriver den ned; og våre fyrster, levitter og prester forsegler den.
  • Dom 2:18 : 18 Hver gang Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren, og reddet dem fra deres fienders hånd alle dommerens dager. Herren angret på grunn av deres klager over dem som undertrykte og plaget dem.