Verse 3

Gud er kjent i hennes palasser som en tilflukt.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • 2 Krøn 14:9-9 : 9 Men Zerah, etioperen, kom mot dem med en enorm hær på tusen tusen mann og tre hundre vogner, og han kom til Maresja. 10 Da dro Asa ut mot ham, og de stilte opp til kamp i dalen Sefata ved Maresja. 11 Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingenting for deg å hjelpe, enten de er mange eller få uten styrke. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi kommet mot denne store styrken. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker vinne over deg. 12 Så slo Herren etiopierne foran Asa og Juda, og etiopierne flyktet. 13 Asa og folkene som var med ham, forfulgte dem til Gerar, og etiopierne ble overvunnet og klarte ikke å reise seg igjen, for de ble fullstendig ødelagt foran Herren og hans hær. Og de tok med seg mye bytte. 14 De slo også alle byene rundt Gerar, for frykten for Herren kom over dem. De herjet i alle byene, for det var mye bytte der. 15 De slo også ned teltene med buskap, og de tok med seg mange sauer og kameler og vendte tilbake til Jerusalem.
  • Sal 46:7 : 7 Herren over hærer er med oss; Jakobs Gud er vår tilflukt. Sela.
  • Jes 4:5-6 : 5 Da skal Herren skape over hver bolig på Sions berg og over hennes forsamlinger en sky og røyk om dagen, og en flammende ilds glans om natten. For over all herligheten skal det være et vern. 6 Og det skal være en hytte som gir skygge om dagen mot varmen, et tilfluktssted og et dekke mot storm og regn.
  • Sak 2:4-5 : 4 Og han sa til ham: Løp, snakk til denne unge mannen og si: Jerusalem skal bli bebodd som byer uten murer på grunn av mengden mennesker og buskap der. 5 For jeg, sier Herren, vil være en mur av ild rundt henne, og jeg vil være hennes herlighet midt iblant henne.
  • 2 Krøn 12:7 : 7 Da Herren så at de ydmyket seg, kom Herrens ord til Sjemaja: «De har ydmyket seg, derfor vil jeg ikke ødelegge dem, men jeg vil gi dem en viss redning. Min vrede skal ikke bli utøst over Jerusalem ved Sjisjaks hånd.»
  • Jes 37:33-36 : 33 «Derfor sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil der, ikke komme foran den med skjold, og ikke kaste en voll mot den.» 34 «Ved veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.» 35 «For jeg vil beskytte denne byen, for å redde den for min egen skyld, og for min tjener Davids skyld.» 36 Da gikk Herrens engel ut og slo i assyrernes leir, et hundre og åttifem tusen menn. Da de stod opp tidlig om morgenen, se, lå alle der som døde kropper.
  • Sal 76:1-5 : 1 I Juda er Gud kjent; hans navn er stort i Israel. 2 I Salem er også hans tabernakel, og hans bolig er på Sion. 3 Der brøt han buens piler, skjoldet, sverdet og krigen. Sela. 4 Du er mer strålende og praktfull enn rovfjellene. 5 De modige er plyndret, de har sovet sin søvn; ingen av de mektige menn har funnet sine hender.
  • Sal 125:1 : 1 De som stoler på Herren, skal være som Sion-fjellet, som ikke kan bli flyttet, men står fast for alltid.
  • 2 Krøn 20:1-9 : 1 Det skjedde også etter dette at Moabs barn, Ammons barn og med dem noen av Ammonittene, kom for å føre krig mot Josjafat. 2 Da kom det noen som fortalte Josjafat: En stor mengde kommer mot deg fra landet bortenfor havet, fra Aram; og se, de er i Hasesontamar, som er Engedi. 3 Og Josjafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren. Han utlyste en faste i hele Juda. 4 Juda samlet seg for å søke hjelp hos Herren; også fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren. 5 Josjafat sto i forsamlingen av Juda og Jerusalem, i Herrens hus, foran den nye forgården, 6 og sa: Å, Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Og hersker ikke du over alle hedningefolkenes riker? I din hånd er kraft og styrke, så ingen kan stå imot deg. 7 Er ikke du vår Gud, som drev ut innbyggerne i dette landet for ditt folk Israel, og gav det til Abrahams ætt, din venn, for alltid? 8 De bosatte seg der og bygde et helligdom for ditt navn og sa: 9 Om det kommer ondt over oss, som sverd, dom, pest eller hungersnød, og vi står foran dette huset og i din nærhet (for ditt navn er i dette huset) og roper til deg i vår nød, da vil du høre og hjelpe. 10 Og nå, se, Ammons barn, Moab og fjellet Seir, som du ikke tillot Israel å invadere da de kom ut av Egyptens land, men de vendte bort fra dem og ødela dem ikke. 11 Se hvordan de belønner oss, ved å komme for å drive oss ut av din eiendom, som du har gitt oss som arv. 12 Å, vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store skaren som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg. 13 Og hele Juda sto foran Herren med sine små, sine koner og sine barn. 14 Da kom Herrens Ånd over Jahasiel, sønn av Sakarja, sønn av Benaja, sønn av Jeiel, sønn av Mattanja, levitten av Asafs sønner, midt i forsamlingen, 15 og han sa: Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller motløse på grunn av denne store mengden, for striden er ikke deres, men Guds. 16 I morgen skal dere dra ned mot dem. Se, de kommer opp ved Sis' skrent, og dere skal finne dem ved enden av dalen, foran Jeruels ørken. 17 Dere skal ikke trenge å kjempe i denne kampen. Sett dere, stå stille og se Herrens frelse være med dere, Juda og Jerusalem. Vær ikke redde eller motløse; gå ut mot dem i morgen, for Herren er med dere. 18 Josjafat bøyde hodet og ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba ham. 19 Levittene av kahatittenes og korahittenes barn sto opp for å prise Herren Israels Gud med høy røst. 20 Tidlig neste morgen sto de opp og dro ut i Tekoas ørken. Da de dro ut, sto Josjafat og sa: Hør meg, Juda og Jerusalems innbyggere, tro på Herren deres Gud, så skal dere bli etablert; tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang. 21 Etter å ha rådført seg med folket, satte han sangere foran Herren til å lovsynge ham i hellig prakt, idet de dro foran hæren og sa: Pris Herren, for hans miskunn varer evig. 22 Da de begynte å synge og lovprise, satte Herren bakhold mot Ammons barn, Moab og fjellet Seir, som kom mot Juda; og de ble slått. 23 For Ammons barn og Moab reiste seg mot fjellet Seirs innbyggere for å utslette dem, og da de var ferdige med dem, hjalp de hverandre med å ødelegge hverandre. 24 Da Juda kom til vakttårnet i ørkenen, så de ut over mengden, og se, det lå døde kropper overalt på jorden; ingen hadde unnsluppet. 25 Da Josjafat og hans folk kom for å ta bytte fra dem, fant de rikelig med rikdom hos de døde og kostbare juveler, som de tok for seg selv, mer enn de kunne bære bort. De brukte tre dager på å samle byttet, så mye var det. 26 På den fjerde dagen samlet de seg i Berakas dal, for der velsignet de Herren. Derfor ble det stedet kalt Berakas dal den dag i dag. 27 Deretter vendte alle mennene fra Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, for å dra tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem å glede seg over sine fiender. 28 De kom til Jerusalem med harper, lyresangere og trompeter til Herrens hus. 29 Herrens frykt kom over alle rikene i de landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender. 30 Så var Josjafats rike i fred, for hans Gud ga ham ro på alle kanter. 31 Josjafat regjerte over Juda. Han var trettifem år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i tjuefem år i Jerusalem. Hans mor het Asuba og var datter av Sjilhi. 32 Han fulgte sin far Asas vei og avvek ikke fra den, og gjorde det som var rett i Herrens øyne. 33 Men offerhaugene ble ikke fjernet, for folket hadde ennå ikke vendt hjertene sine til sine fedres Gud. 34 Resten av Josjafats gjerninger, de første og de siste, ble skrevet ned i boken til Jehu, Hananis sønn, som er nevnt i boken om Israels konger. 35 Etter dette slo Josjafat, Judas konge, seg sammen med Akasja, Israels konge, som handlet meget ugudelig. 36 Han slo seg sammen med ham for å bygge skip som skulle dra til Tarsis; og de bygde skipene i Esjongeber. 37 Da profeterte Elieser, Dodavas sønn fra Maresa, mot Josjafat og sa: På grunn av at du har slått deg sammen med Akasja, har Herren ødelagt dine verk. Og skipene ble knust og var ikke i stand til å dra til Tarsis.