Verse 30

Irettesett spydmennenes skare, oksenes horde blant folket, inntil hver og én underkaster seg med sølv: spre de folk som gleder seg over krig.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - God

  Mindre avvik som ikke påvirker den overordnede meningen.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Fra ditt tempel i Jerusalem fører kongene gaver til deg.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Refser skaren av spydmenn, flokken av oksene, med kalvene av folket, til hver og en underkaster seg med sølvstykker: spre folket som elsker krig.

• Norsk King James

  Rebuke flokken av spydsmennene; mengden av oksene med kalvene av folket, inntil hver enkelt underkaster seg med sølvstykker: spre folket som gleder seg i krig.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Fra ditt tempel i Jerusalem skal konger bringe gaver til deg.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Fra ditt tempel, over Jerusalem, kommer konger med gaver til deg.

• o3-mini KJV Norsk

  Tukt de bevæpnede, den tallrike skare av sterke menn, med folkets kalver, inntil hver underkaster seg med sølvstykker; spre bort de folkene som fryder seg over krig.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Irettesett spydmennenes skare, oksenes horde blant folket, inntil hver og én underkaster seg med sølv: spre de folk som gleder seg over krig.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Fra ditt tempel over Jerusalem skal kongene komme med gaver til deg.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  From Your temple above Jerusalem, kings will bring You tribute.

• biblecontext

  { "verseID": "Psalms.68.30", "source": "מֵֽ֭הֵיכָלֶךָ עַל־יְרוּשָׁלָ֑͏ִם לְךָ֤ יוֹבִ֖ילוּ מְלָכִ֣ים שָֽׁי׃", "text": "from-*hêkālekā* upon-*yərûšālāim* *ləkā* *yôbîlû* *məlākîm* *šāy*", "grammar": { "from-*hêkālekā*": "preposition מִן (from) + masculine singular noun with 2nd masculine singular possessive suffix - 'from your temple'", "upon-*yərûšālāim*": "preposition עַל (upon/over) + proper noun - 'over Jerusalem'", "*ləkā*": "preposition לְ (to/for) with 2nd masculine singular suffix - 'to you'", "*yôbîlû*": "Hiphil imperfect 3rd masculine plural - 'they will bring'", "*məlākîm*": "masculine plural noun - 'kings'", "*šāy*": "masculine singular noun - 'gift/tribute'" }, "variants": { "*hêkāl*": "temple/palace/sanctuary", "*yôbîlû*": "they will bring/they will carry/they will lead", "*šāy*": "gift/tribute/present" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Fra ditt tempel i Jerusalem bringer konger deg gaver.

• Original Norsk Bibel 1866

  Af dit Tempel for Jerusalems Skyld skulle Konger fremføre dig Skjenk.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  Rebuke the company of spearmen, the multitude of the bulls, with the calves of the people, till every one submit himself with pieces of silver: scatter thou the people that delight in war.

• KJV 1769 norsk

  Irettesett villdyrene blant sivene, flokken med okser, folkenes kalver, inntil hver og en underkaster seg deg med sølvstykker; spred dem som gleder seg i krig.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  Rebuke the company of spearmen, the multitude of the bulls, with the calves of the people, till everyone submits himself with pieces of silver: scatter those who delight in war.

• Norsk oversettelse av Webster

  Irettesett den ville dyret i sivet, mengden av okser, med folkets kalver. Når de ydmykes, skal de bringe stenger av sølv. Spre de nasjonene som gleder seg i krig.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Reprimiér beistet i sivet, den flokken med okser, og folks kalver, den ydmyker seg med sølvstykker, spre folkene som gleder seg i konflikter.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Irettesett villdyret i sivet, flokken av okser med folkekalvene, som tråkker ned det som glitrer av sølv; han har spredt folk som gleder seg i krig.

• Norsk oversettelse av BBE

  Tal skarpe ord til dyret blant sivet, flokken av sterke, med folkets herrer, stans de som gleder seg i krig.

• Coverdale Bible (1535)

  Reproue the beestes amonge the redes, the heape of bulles with the calues: those that dryue for money. Oh scatre the people that delyte in batayle.

• Geneva Bible (1560)

  Destroy the company of the spearemen, & multitude of the mightie bulles with the calues of the people, that tread vnder feete pieces of siluer: scatter the people that delite in warre.

• Bishops' Bible (1568)

  Put to rebuke the companie of speare men, a multitude of bulles amongest the people lyke vnto calues: vntyll that they brought vnder foote come with peeces of siluer for tribute, scatter the people that delyght in warre.

• Authorized King James Version (1611)

  Rebuke the company of spearmen, the multitude of the bulls, with the calves of the people, [till every one] submit himself with pieces of silver: scatter thou the people [that] delight in war.

• Webster's Bible (1833)

  Rebuke the wild animal of the reeds, The multitude of the bulls, with the calves of the peoples. Being humbled, may it bring bars of silver. Scatter the nations that delight in war.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  Rebuke a beast of the reeds, a company of bulls, With calves of the peoples, Each humbling himself with pieces of silver, Scatter Thou peoples delighting in conflicts.

• American Standard Version (1901)

  Rebuke the wild beast of the reeds, The multitude of the bulls, with the calves of the peoples, Trampling under foot the pieces of silver: He hath scattered the peoples that delight in war.

• Bible in Basic English (1941)

  Say sharp words to the beast among the water-plants, the band of strong ones, with the lords of the peoples, put an end to the people whose delight is in war.

• World English Bible (2000)

  Rebuke the wild animal of the reeds, the multitude of the bulls, with the calves of the peoples. Being humbled, may it bring bars of silver. Scatter the nations that delight in war.

• NET Bible® (New English Translation)

  Sound your battle cry against the wild beast of the reeds, and the nations that assemble like a herd of calves led by bulls! They humble themselves and offer gold and silver as tribute. God scatters the nations that like to do battle.

Referenced Verses

• 2 Sam 8:1-9 : 1 Og etter dette skjedde det at David slo filisterne og underla dem seg. David tok Methegammah fra filisternes hånd. 2 Han slo også Moab og målte dem med en linje mens de lå på bakken. Med to linjer målte han dem for å sette dem til døden, og med én full linje for å la dem leve. Slik ble moabittene Davids tjenere og brakte ham gaver. 3 David slo også Hadadezer, sønn av Rehob, kongen av Soba, da han dro for å ta tilbake sitt område ved elven Eufrat. 4 David tok fra ham tusen stridsvogner, syv hundre ryttere og tjue tusen fotsoldater. David skar hasene av alle stridsvognshestene, men beholdt nok for hundre stridsvogner. 5 Da syrerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadadezer, kongen av Soba, drepte David toogtyve tusen syrere. 6 Deretter satte David vaktposter i Syria, i Damaskus. Syrerne ble Davids tjenere og brakte ham gaver. Herren beskyttet David hvor han enn gikk. 7 David tok gullskjoldene som tilhørte Hadadezers tjenere og brakte dem til Jerusalem. 8 Fra Betah og Berotai, Hadadezers byer, tok kong David svært mye bronse. 9 Da Toi, kongen av Hamat, hørte at David hadde beseiret hele hæren til Hadadezer, 10 sendte han Joram, sønnen sin, til kong David for å hilse på ham og velsigne ham fordi han hadde kjempet mot Hadadezer og beseiret ham. For Hadadezer hadde vært i krig med Toi. Joram hadde med seg sølvgjenstander, gullgjenstander og bronsenegjenstander. 11 Disse innviet også kong David til Herren, sammen med sølvet og gullet som han hadde innviet fra alle de nasjonene han hadde underlagt seg; 12 fra Syria, Moab, ammonittene, filisterne, Amalek og byttet fra Hadadezer, Rehobs sønn, kongen av Soba. 13 David skapte seg et navn da han vendte tilbake etter å ha slått syrerne i Saltdalen, hvor det var atten tusen menn. 14 Han satte vaktposter i Edom; i hele Edom satte han vaktposter, og alle edomittene ble Davids tjenere. Herren beskyttet David hvor han enn gikk. 15 David regjerte over hele Israel og sørget for rettferdighet og rett blant hele folket sitt. 16 Joab, sønn av Seruja, hadde kommandoen over hæren, og Josjafat, sønn av Ahilud, var kansler. 17 Sadok, sønn av Ahitub, og Ahimelek, sønn av Abjatar, var prestene, og Seraja var skriveren. 18 Benaja, sønn av Jojada, hadde kommandoen over keretittene og peletittene, og Davids sønner var prester.
• 2 Sam 10:1-9 : 1 Og det skjedde etter dette at kongen av ammonittene døde, og Hanun, hans sønn, ble konge i hans sted. 2 Da sa David: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik hans far viste vennlighet mot meg. Og David sendte sine tjenere for å trøste ham over hans far. Davids tjenere kom inn i landet til ammonittene. 3 Da sa lederne blant ammonittene til Hanun, deres herre: Tror du at David ønsker å hedre din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David heller sendt sine tjenere til deg for å utforske byen og spionere på den for å ødelegge den? 4 Derfor tok Hanun Davids tjenere, barberte av dem halvdelen av skjegget, kuttet av deres klær på midten slik at bakdelen ble blottet, og sendte dem bort. 5 Da de fortalte dette til David, sendte han bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst tilbake, og så kan dere komme tilbake. 6 Og da ammonittene så at de hadde gjort seg avskyelige for David, sendte de bud og leide arameerne fra Bet-Rehob og arameerne fra Soba, tyve tusen fotfolk, og fra kong Ma'aka tusen menn, og fra Isj-Tob tolv tusen menn. 7 Da David hørte om dette, sendte han Joab ut med hele hæren av dyktige krigere. 8 Ammonittene rykket ut og stilte seg opp i slagorden ved byporten, mens arameerne fra Soba, Rehob, Isj-Tob og Ma'aka stod for seg selv ute på marken. 9 Da Joab så at slagfronten var både foran og bak ham, valgte han ut noen av de beste krigerne i Israel og stilte dem opp mot arameerne. 10 Resten av folket overlot han til Abisjai, sin bror, som stilte dem opp mot ammonittene. 11 Han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du hjelpe meg. Men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg. 12 Vær modige og la oss være sterke for vårt folk og for vår Guds byer. Måtte Herren gjøre det som synes godt for ham. 13 Så nærmet Joab og folket som var med ham seg til kamp mot arameerne, som flyktet for ham. 14 Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjai og gikk inn i byen. Joab vendte derfor tilbake fra ammonittene og dro til Jerusalem. 15 Da arameerne forsto at de var blitt beseiret av israelittene, samlet de seg igjen. 16 Hadadezer sendte bud og brakte arameerne fra området bortom elven, og de kom til Helam med Sjobak, hærføreren til Hadadezer, i spissen. 17 Da dette ble fortalt til David, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte seg opp mot David og kjempet med ham. 18 Arameerne flyktet for Israel, og David felte mannskapet i syv hundre vogner fra arameerne, samt førti tusen ryttere, og han slo Sjobak, deres hærfører, som døde der. 19 Da alle kongene som tjente Hadadezer, så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Så arameerne fryktet for å hjelpe ammonittene mer.
• 2 Krøn 14:1-9 : 1 Så sovnet Abia inn med sine fedre, og de begravde ham i Davids by. Asa, hans sønn, regjerte i hans sted. I hans dager var det fred i landet i ti år. 2 Og Asa gjorde det som var godt og rett i Herrens, hans Guds, øyne. 3 For han fjernet altrene til de fremmede gudene og høydene, rev ned billedstøttene og hogg ned lundene. 4 Og han befalte Juda å søke Herren, deres fedres Gud, og å følge loven og budene. 5 Han fjernet også alle høydene og billedstøttene fra byene i Juda, og riket hadde fred under ham. 6 Han bygde befestede byer i Juda, for landet hadde ro, og det var ingen krig i de årene; for Herren hadde gitt ham hvile. 7 Derfor sa han til Juda: La oss bygge disse byene og sette opp murer, tårn, porter og bommer rundt dem, mens landet ennå er i vår makt. For vi har søkt Herren, vår Gud; vi har søkt ham, og han har gitt oss ro på alle kanter. Så de bygde og hadde fremgang. 8 Asa hadde en hær av tre hundre tusen menn fra Juda, bevæpnet med skjold og spyd; og fra Benjamin, to hundre og åtti tusen, som bar skjold og skjøt med bue. Alle disse var sterke og modige menn. 9 Men Zerah, etioperen, kom mot dem med en enorm hær på tusen tusen mann og tre hundre vogner, og han kom til Maresja. 10 Da dro Asa ut mot ham, og de stilte opp til kamp i dalen Sefata ved Maresja. 11 Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingenting for deg å hjelpe, enten de er mange eller få uten styrke. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi kommet mot denne store styrken. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker vinne over deg. 12 Så slo Herren etiopierne foran Asa og Juda, og etiopierne flyktet. 13 Asa og folkene som var med ham, forfulgte dem til Gerar, og etiopierne ble overvunnet og klarte ikke å reise seg igjen, for de ble fullstendig ødelagt foran Herren og hans hær. Og de tok med seg mye bytte. 14 De slo også alle byene rundt Gerar, for frykten for Herren kom over dem. De herjet i alle byene, for det var mye bytte der. 15 De slo også ned teltene med buskap, og de tok med seg mange sauer og kameler og vendte tilbake til Jerusalem.
• 2 Krøn 20:1-9 : 1 Det skjedde også etter dette at Moabs barn, Ammons barn og med dem noen av Ammonittene, kom for å føre krig mot Josjafat. 2 Da kom det noen som fortalte Josjafat: En stor mengde kommer mot deg fra landet bortenfor havet, fra Aram; og se, de er i Hasesontamar, som er Engedi. 3 Og Josjafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren. Han utlyste en faste i hele Juda. 4 Juda samlet seg for å søke hjelp hos Herren; også fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren. 5 Josjafat sto i forsamlingen av Juda og Jerusalem, i Herrens hus, foran den nye forgården, 6 og sa: Å, Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Og hersker ikke du over alle hedningefolkenes riker? I din hånd er kraft og styrke, så ingen kan stå imot deg. 7 Er ikke du vår Gud, som drev ut innbyggerne i dette landet for ditt folk Israel, og gav det til Abrahams ætt, din venn, for alltid? 8 De bosatte seg der og bygde et helligdom for ditt navn og sa: 9 Om det kommer ondt over oss, som sverd, dom, pest eller hungersnød, og vi står foran dette huset og i din nærhet (for ditt navn er i dette huset) og roper til deg i vår nød, da vil du høre og hjelpe. 10 Og nå, se, Ammons barn, Moab og fjellet Seir, som du ikke tillot Israel å invadere da de kom ut av Egyptens land, men de vendte bort fra dem og ødela dem ikke. 11 Se hvordan de belønner oss, ved å komme for å drive oss ut av din eiendom, som du har gitt oss som arv. 12 Å, vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store skaren som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg. 13 Og hele Juda sto foran Herren med sine små, sine koner og sine barn. 14 Da kom Herrens Ånd over Jahasiel, sønn av Sakarja, sønn av Benaja, sønn av Jeiel, sønn av Mattanja, levitten av Asafs sønner, midt i forsamlingen, 15 og han sa: Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller motløse på grunn av denne store mengden, for striden er ikke deres, men Guds. 16 I morgen skal dere dra ned mot dem. Se, de kommer opp ved Sis' skrent, og dere skal finne dem ved enden av dalen, foran Jeruels ørken. 17 Dere skal ikke trenge å kjempe i denne kampen. Sett dere, stå stille og se Herrens frelse være med dere, Juda og Jerusalem. Vær ikke redde eller motløse; gå ut mot dem i morgen, for Herren er med dere. 18 Josjafat bøyde hodet og ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba ham. 19 Levittene av kahatittenes og korahittenes barn sto opp for å prise Herren Israels Gud med høy røst. 20 Tidlig neste morgen sto de opp og dro ut i Tekoas ørken. Da de dro ut, sto Josjafat og sa: Hør meg, Juda og Jerusalems innbyggere, tro på Herren deres Gud, så skal dere bli etablert; tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang. 21 Etter å ha rådført seg med folket, satte han sangere foran Herren til å lovsynge ham i hellig prakt, idet de dro foran hæren og sa: Pris Herren, for hans miskunn varer evig. 22 Da de begynte å synge og lovprise, satte Herren bakhold mot Ammons barn, Moab og fjellet Seir, som kom mot Juda; og de ble slått. 23 For Ammons barn og Moab reiste seg mot fjellet Seirs innbyggere for å utslette dem, og da de var ferdige med dem, hjalp de hverandre med å ødelegge hverandre. 24 Da Juda kom til vakttårnet i ørkenen, så de ut over mengden, og se, det lå døde kropper overalt på jorden; ingen hadde unnsluppet. 25 Da Josjafat og hans folk kom for å ta bytte fra dem, fant de rikelig med rikdom hos de døde og kostbare juveler, som de tok for seg selv, mer enn de kunne bære bort. De brukte tre dager på å samle byttet, så mye var det. 26 På den fjerde dagen samlet de seg i Berakas dal, for der velsignet de Herren. Derfor ble det stedet kalt Berakas dal den dag i dag. 27 Deretter vendte alle mennene fra Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, for å dra tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem å glede seg over sine fiender. 28 De kom til Jerusalem med harper, lyresangere og trompeter til Herrens hus. 29 Herrens frykt kom over alle rikene i de landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender. 30 Så var Josjafats rike i fred, for hans Gud ga ham ro på alle kanter. 31 Josjafat regjerte over Juda. Han var trettifem år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i tjuefem år i Jerusalem. Hans mor het Asuba og var datter av Sjilhi. 32 Han fulgte sin far Asas vei og avvek ikke fra den, og gjorde det som var rett i Herrens øyne. 33 Men offerhaugene ble ikke fjernet, for folket hadde ennå ikke vendt hjertene sine til sine fedres Gud. 34 Resten av Josjafats gjerninger, de første og de siste, ble skrevet ned i boken til Jehu, Hananis sønn, som er nevnt i boken om Israels konger. 35 Etter dette slo Josjafat, Judas konge, seg sammen med Akasja, Israels konge, som handlet meget ugudelig. 36 Han slo seg sammen med ham for å bygge skip som skulle dra til Tarsis; og de bygde skipene i Esjongeber. 37 Da profeterte Elieser, Dodavas sønn fra Maresa, mot Josjafat og sa: På grunn av at du har slått deg sammen med Akasja, har Herren ødelagt dine verk. Og skipene ble knust og var ikke i stand til å dra til Tarsis.
• Job 40:21 : 21 Den ligger under de skyggefulle trærne, i ly av siv og sumper.
• Sal 2:12 : 12 Kyss Sønnen, så han ikke blir vred og dere går til grunne på veien, for hans vrede kan lett blusse opp. Velsignet er alle som setter sin lit til ham.
• Sal 18:44 : 44 Så snart de hører om meg, skal de adlyde meg; de fremmede skal underkaste seg meg.
• Sal 22:12-13 : 12 Mange okser omgir meg; sterke okser fra Basan omringer meg. 13 De åpner sine munner mot meg, som rovlystne og brølende løver.
• Sal 89:10 : 10 Du har knust Rahab som den døde, med din sterke arm har du spredt dine fiender.
• Sal 120:7 : 7 Jeg er for fred, men når jeg taler, er de for krig.
• Jes 34:7 : 7 Og enhjørningene skal komme ned med dem, og ungoksene med oksene; og deres land skal bli gjennomtrukket av blod, og støvet gjort fet med fett.
• Jes 37:1-9 : 1 Da kong Hiskia hørte dette, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie, og gikk inn i Herrens hus. 2 Han sendte Eliakim, som var over husholdet, og Sebna, skriveren, og de eldste blant prestene, også de i sekkestrie, til profeten Jesaja, Amos' sønn. 3 De sa til ham: «Så sier Hiskia: Denne dag er en dag med nød, tukt og spott. Barna er kommet til fødsel, men det er ikke styrke til å føde dem.» 4 Kanskje vil Herren din Gud høre alle ordene som Rabsake, som Assyrias konge har sendt for å håne den levende Gud, har sagt, og straffe ordene han har hørt. Så løft din bønn for den rest som er igjen. 5 Så kom Hiskias tjenere til Jesaja. 6 Og Jesaja sa til dem: «Dette skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for ordene du har hørt, som Assyrias konges tjenere har spottet meg med.» 7 «Se, jeg vil sende en ånd over ham, så han hører et rykte og vender tilbake til sitt eget land; og jeg vil la ham falle for sverdet i sitt eget land.» 8 Så vendte Rabsake tilbake og fant Assyrias konge i kamp mot Libna; for han hadde hørt at han var dratt bort fra Lakis. 9 Og han hørte si om Tirhaka, Ethiopias konge: «Han er kommet ut for å kjempe mot deg.» Da han hørte dette, sendte han bud til Hiskia og sa: 10 «Så skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg ved å si: Jerusalem skal ikke gis i hendene til Assyrias konge.» 11 «Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene ved å ødelegge dem fullstendig; og skulle du bli reddet?» 12 «Har gudenes nasjoner frelst dem som mine fedre har ødelagt, som Gozan, Haran, Resef og Edens barn som var i Telassar?» 13 «Hvor er Hamats konge, Arpads konge, og kongene av byen Sefarvaim, Hena og Iva?» 14 Hiskia tok brevet fra sendebudene, leste det, og gikk opp til Herrens hus og bredte det ut for Herrens ansikt. 15 Og Hiskia ba til Herren, og sa: 16 «Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, du som troner over kjerubene, du er Gud, du alene, av alle jordens riker; du har skapt himmelen og jorden.» 17 «Bøy ditt øre, Herre, og hør; åpne dine øyne, Herre, og se; hør alle ordene til Sankerib, som har sendt ham for å håne den levende Gud.» 18 «Det er sant, Herre, at Assyrias konger har ødelagt alle nasjonene og deres land.» 19 «De har kastet deres guder i ilden, for de var ingen guder, men et verk av menneskehender, tre og stein; derfor har de ødelagt dem.» 20 «Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker skal vite at du alene er Herren.» 21 Da sendte Jesaja, Amos' sønn, bud til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud, om det du har bedt til meg mot Sankerib, Assyrias konge.» 22 «Dette er ordet som Herren har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg, hun ler deg i ansiktet; Jerusalems datter rister på hodet mot deg.» 23 «Hvem har du hånt og spottet? Og mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.» 24 «Ved dine tjenere har du hånt Herren, og sagt: Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, Libanons høyder; jeg har hogget ned dets høye sedertrær og dets utvalgte sypresser; jeg har nådd dets ytterste grense, og dens frukthage.» 25 «Jeg har gravd brønner og drukket vann, og med foten min har jeg tørket opp alle vannløp i beleirede steder.» 26 «Har du ikke hørt lenge siden hvordan jeg har gjort det, og fra gamle dager hvordan jeg har dannet det? Nå har jeg ført det til å skje, for å gjøre befestede byer til steinhauger som ligger i ruiner.» 27 «Derfor hadde deres innbyggere liten styrke; de ble skremt og forvirret; de var som gresset på marken, som det grønne gresset, som gresset på hustakene, og som korn svidd før det vokser.» 28 «Men jeg vet om du bor, går ut og kommer inn, og din raseri mot meg.» 29 «Fordi ditt raseri mot meg og ditt hovmod er kommet opp til mine ører, vil jeg sette min ring i din nese og mitt tøyler i dine lepper, og jeg vil lede deg tilbake på den veien du kom.» 30 «Dette skal være et tegn for deg: Dette år skal dere spise det som vokser av seg selv; i det andre året, det som spirer derfra; men i det tredje året skal dere så og høste, plante vinmarker, og spise deres frukt.» 31 «Og resten av Juda hus som unnslapp, skal slå røtter nedover og bære frukt oppover.» 32 «For fra Jerusalem skal det komme en rest, og de som unnslapp fra Sions fjell: Dette skal hærskarenes Herres iver utføre.» 33 «Derfor sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil der, ikke komme foran den med skjold, og ikke kaste en voll mot den.» 34 «Ved veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.» 35 «For jeg vil beskytte denne byen, for å redde den for min egen skyld, og for min tjener Davids skyld.» 36 Da gikk Herrens engel ut og slo i assyrernes leir, et hundre og åttifem tusen menn. Da de stod opp tidlig om morgenen, se, lå alle der som døde kropper. 37 Så dro Sankerib, Assyrias konge, bort, vendte tilbake og bodde i Ninive. 38 Og det skjedde mens han tilba i tempelet til sin gud Nisrok, at Adrammelek og Sareser, sønnene hans, slo ham med sverdet, og flyktet inn i Armenias land. Og Esarhaddon, hans sønn, ble konge i hans sted.
• Jer 50:11 : 11 Fordi dere jublet, fordi dere frydet dere, dere som ødela min arv, fordi dere ble fete som en kalv på gresset og rautet som okser;
• Esek 29:3 : 3 Tal og si: Så sier Herren Gud: Se, jeg er mot deg, farao, kongen av Egypt, den store dragen som ligger midt i sine elver, som har sagt: Elven er min, og jeg har laget den for meg selv.
• Rom 7:22 : 22 For jeg gleder meg i Guds lov etter det indre menneske.
• Jak 4:1 : 1 Hvorfra kommer kriger og strider blant dere? Kommer de ikke herfra, nemlig fra deres begjær som strider i deres lemmer?
• Jer 51:32-33 : 32 og at passasjene er stengt, sivene de har brent med ild, og krigsmennene er vettskremte. 33 For slik sier Herren over hærskarene, Israels Gud; Babylons datter er som et treskeplass, tiden er kommet for å treske henne: snart kommer hennes høst.