Verse 12

Han gjorde underfulle ting for deres fedre i Egypts land, på marken ved Soan.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • 4 Mos 13:22 : 22 Og de dro opp sørfra og kom til Hebron, hvor Akiman, Sesjai, og Talmai, Anaks barn, bodde. (Hebron ble bygd syv år før Soan i Egypt.)
  • Jes 19:11 : 11 Sannelig, Zoans fyrster er dårer; Faros vise rådgiveres råd er blitt dumt: Hvordan kan dere si til farao: Jeg er en vis manns sønn, sønn av gamle konger?
  • Esek 30:14 : 14 Jeg vil gjøre Patros øde, sette fyr på Soan, og utføre dom over No.
  • Jes 19:13 : 13 Zoans fyrster er blitt dårer, Nofs fyrster er bedratt; de har også forført Egypt, de som opprettholder landets stammer.
  • 2 Mos 7:1-12:51 : 1 Og Herren sa til Moses: Se, jeg har gjort deg til en gud for Farao, og Aron, din bror, skal være din profet. 2 Du skal si alt det jeg befaler deg, og Aron, din bror, skal tale til Farao, så han slipper Israels barn ut av sitt land. 3 Og jeg skal forherde Faraos hjerte og mangfoldiggjøre mine tegn og mine undergjerninger i Egyptens land. 4 Men Farao skal ikke høre på dere, så jeg kan legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, Israels barn, ut av Egyptens land ved store straffedommer. 5 Og egypterne skal vite at jeg er Herren, når jeg strekker ut min hånd over Egypt og fører Israels barn ut fra dem. 6 Og Moses og Aron gjorde som Herren hadde befalt dem, slik gjorde de. 7 Og Moses var åtti år gammel, og Aron åtti tre år gammel, da de talte til Farao. 8 Og Herren talte til Moses og til Aron og sa: 9 Når Farao sier til dere: Vis et mirakel for dere, da skal du si til Aron: Ta din stav og kast den foran Farao, og den skal bli til en slange. 10 Moses og Aron gikk inn til Farao, og de gjorde som Herren hadde befalt: Aron kastet staven sin foran Farao og foran hans tjenere, og den ble en slange. 11 Da kalte Farao også på de vise mennene og trollmennene, og egyptens trollkarer gjorde det samme med sine hemmelighetsfulle kunster. 12 For hver av dem kastet ned sin stav, og de ble til slanger; men Arons stav slukte deres staver. 13 Og han forherdet Faraos hjerte, så han ikke hørte på dem, slik som Herren hadde sagt. 14 Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er forherdet, han nekter å la folket gå. 15 Gå til Farao om morgenen; se, han går ut til vannet, og du skal stå ved elvebredden og møte ham der; og staven som ble forvandlet til en slange, skal du ta i hånden din. 16 Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men hittil har du ikke villet høre. 17 Så sier Herren: Ved dette skal du vite at jeg er Herren: Se, jeg vil slå med staven som er i min hånd på vannet i elven, og det skal bli til blod. 18 Og fisken i elven skal dø, og elven skal stinke; og egypterne skal avsky å drikke vannet i elven. 19 Og Herren talte til Moses: Si til Aron, ta din stav og rek ut hånden over vannene i Egypt, over deres elver, over deres kanaler, over deres dammer og over alle vannreservoarene, så de kan bli til blod; og det skal være blod i hele Egyptens land, både i kar av tre og kar av stein. 20 Og Moses og Aron gjorde slik som Herren befalte; og han løftet opp staven og slo på vannet som var i elven, i nærvær av Farao og hans tjenere; og alt vannet i elven ble til blod. 21 Og fisken i elven døde; og elven stank, og egypterne kunne ikke drikke av vannet i elven; og det var blod i hele Egyptens land. 22 Og egyptens trollkarer gjorde det samme med sine hemmelighetsfulle kunster, og Faraos hjerte ble forherdet, og han hørte ikke på dem; som Herren hadde sagt. 23 Og Farao vendte seg bort og gikk inn i sitt hus, og han la ikke sitt hjerte til dette heller. 24 Og alle egypterne gravde rundt omkring elven etter vann å drikke, for de kunne ikke drikke av vannet i elven. 25 Og sju dager gikk etter at Herren hadde slått elven. 1 Og Herren talte til Moses: Gå til farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk gå, så de kan tjene meg. 2 Og hvis du nekter å la dem gå, se, da vil jeg slå hele ditt land med frosker. 3 Elva skal vrimle av frosker, som skal komme opp og gå inn i ditt hus, på ditt soverom, på din seng, i huset til dine tjenere, på ditt folk, i dine ovner og i dine bakekar. 4 Froskene skal komme opp både på deg, på ditt folk og på alle dine tjenere. 5 Og Herren sa til Moses: Si til Aron: Rekk ut din hånd med staven over elvene, bekkene og dammene, og la froskene komme opp over Egypts land. 6 Og Aron rakte ut sin hånd over vannet i Egypt, og froskene kom opp og dekket hele Egypts land. 7 Men magikerne gjorde det samme med sine besvergelser og brakte opp frosker over Egypts land. 8 Da kalte farao på Moses og Aron og sa: Be til Herren om å fjerne froskene fra meg og mitt folk, så vil jeg la folket gå for å ofre til Herren. 9 Og Moses sa til farao: Vennligst bestem når jeg skal be for deg, dine tjenere og ditt folk om å fjerne froskene fra deg og dine hus, slik at de bare skal bli i elva. 10 Og han sa: I morgen. Da sa Moses: Som du sier, for at du skal vite at det ikke er noen som Herren vår Gud. 11 Froskene skal vike bort fra deg, fra dine hus, dine tjenere og ditt folk; de skal bli igjen bare i elva. 12 Så dro Moses og Aron bort fra farao, og Moses ropte til Herren på grunn av froskene som var brakt over farao. 13 Og Herren gjorde som Moses sa, og froskene døde ut av husene, landsbyene og markene. 14 De samlet dem sammen i hauger, og landet stinket. 15 Men da farao så at det ble en pause, forherdet han sitt hjerte og hørte ikke på dem, akkurat som Herren hadde sagt. 16 Og Herren sa til Moses: Si til Aron: Rekk ut din stav og slå støvet på jorden, så det kan bli lus over hele Egypts land. 17 Og de gjorde slik; for Aron rakte ut sin hånd med staven, slo støvet på jorden, og det ble lus på folk og dyr; alt støvet på jorden ble til lus i hele Egypts land. 18 Magikerne prøvde også med sine besvergelser å få frem lus, men de kunne ikke. Så det var lus på både mennesker og dyr. 19 Da sa magikerne til farao: Dette er Guds finger. Men faraos hjerte ble forherdet, og han lyttet ikke til dem, slik som Herren hadde sagt. 20 Og Herren sa til Moses: Stå opp tidlig om morgenen og møt farao når han går ned til vannet og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk gå, så de kan tjene meg. 21 Hvis du ikke lar mitt folk gå, se, da vil jeg sende sværmer av fluer over deg, dine tjenere, ditt folk og inn i dine hus. Husene til egypterne skal være fulle av fluesvermer, og også landet de er på. 22 Og på den dagen skal jeg skille ut landet Gosjen, der mitt folk bor, slik at det ikke kommer fluesvermer der, for at du skal vite at jeg, Herren, er midt iblant jorden. 23 Jeg vil lage en adskillelse mellom mitt folk og ditt folk: i morgen skal dette tegnet skje. 24 Og Herren gjorde det slik; og det kom en alvorlig sværm av fluer inn i huset til farao, hans tjeneres hus, og hele Egypts land. Landet ble ødelagt av fluesvermen. 25 Da kalte farao på Moses og Aron og sa: Gå, ofre til deres Gud innenfor landet. 26 Men Moses sa: Det er ikke riktig å gjøre det slik; for vi vil ofre det som er en styggedom for egypterne til Herren vår Gud. Skal vi ofre det som er en styggedom for egypterne foran deres øyne, vil de da ikke steine oss? 27 Vi vil dra en tre dags reise ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik som Han befaler oss. 28 Farao sa: Jeg vil la dere dra, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men dere skal ikke dra for langt bort: Be for meg. 29 Og Moses sa: Se, jeg går bort fra deg, og jeg vil be til Herren at fluesvermene må forsvinne fra farao, fra hans tjenere, og fra hans folk i morgen. Men la ikke farao bedra seg mer ved å nekte å la folket dra for å ofre til Herren. 30 Og Moses dro bort fra farao og ba til Herren. 31 Og Herren gjorde som Moses sa, og han fjernet fluesvermene fra farao, hans tjenere, og hans folk; det ble ikke en eneste tilbake. 32 Men farao forherdet sitt hjerte også denne gangen, og han lot ikke folket gå. 1 Da sa Herren til Moses: Gå inn til farao og si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg. 2 For hvis du nekter å la dem gå, og fortsatt holder dem tilbake, 3 se, Herrens hånd vil være over buskapen din på marken, over hestene, eslene, kamelene, oksene og sauene. Det skal være en fryktelig pest. 4 Men Herren skal skille mellom Israels buskap og Egypts buskap, og ingenting skal dø av alt det Israels folk eier. 5 Og Herren satte en fast tid, og sa: I morgen skal Herren gjøre dette i landet. 6 Og Herren gjorde det dagen etter, og all Egypts buskap døde, men av Israels barns buskap døde ikke en eneste. 7 Og farao sendte folk, og se, ikke en eneste av Israels buskap var død. Men faraos hjerte var hardnet, og han lot ikke folket gå. 8 Og Herren sa til Moses og Aron: Ta en håndfull aske fra ovnen, og la Moses strø den mot himmelen i faraos åsyn. 9 Og den skal bli til et fint støv over hele Egypt, og det skal komme byller som bryter ut på både mennesker og dyr gjennom hele Egypt. 10 Og de tok aske fra ovnen og sto foran farao; og Moses kastet den mot himmelen, og den ble til byller som brøt ut på både mennesker og dyr. 11 Og magikerne kunne ikke stå foran Moses på grunn av byllene; for byllene var på magikerne og på alle egypterne. 12 Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses. 13 Og Herren sa til Moses: Stå opp tidlig om morgenen, still deg foran farao og si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg. 14 For denne gangen vil jeg sende alle mine plager over hjertet ditt, over tjenerne dine og over folket ditt, for at du skal vite at det ikke er noen som meg i hele verden. 15 Så nå vil jeg strekke ut min hånd for å slå deg og folket ditt med pest, og du skal bli fjernet fra jorden. 16 Og faktisk, for denne grunn har jeg oppreist deg, for å vise min makt gjennom deg, slik at mitt navn kan bli forkynt over hele jorden. 17 Men du opphøyer deg fortsatt mot folket mitt og nekter å la dem gå? 18 Se, i morgen ved denne tiden skal jeg la det regne en veldig alvorlig hagl, slik som ikke har vært i Egypt siden det ble grunnlagt og til nå. 19 Send derfor nå og saml din buskap og alt som du har ute på marken; for hver mann og hvert dyr som man finner ute, og som ikke tas inn, skal haglen falle på dem, og de skal dø. 20 Den av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap til å flykte inn i husene. 21 Men den som ikke brydde seg om Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen ute på marken. 22 Og Herren sa til Moses: Strekk ut hånden mot himmelen, så det må bli hagl over hele Egypt, over menneskene og dyrene, og over alle vekstene på marken i Egypt. 23 Og Moses rakte ut staven mot himmelen, og Herren sendte torden og hagl, og ild løp ned på jorden. Og Herren lot det hagle over hele Egypt. 24 Det var hagl, og ild var blandet med hagl, så fryktelig at det aldri hadde vært maken til i hele Egypts land siden nasjonen ble til. 25 Og haglen slo alt som var ute på marken i Egypt, både mennesker og dyr, og haglen slo ned alle vekstene på marken og brøt alle trærne på marken. 26 Kun i Goshen, der Israels barn var, var det ingen hagl. 27 Da sendte farao bud etter Moses og Aron og sa til dem: Jeg har syndet denne gangen. Herren er rettferdig, og jeg og mitt folk er onde. 28 Be til Herren (for det er nok) om at det ikke lenger må være tordenvær og hagl, så vil jeg la dere gå, og dere skal ikke bli mer her. 29 Da sa Moses til ham: Så snart jeg har gått ut av byen, vil jeg løfte mine hender til Herren. Tordenværet skal opphøre, og det skal ikke mer være hagl, så du kan vite at jorden tilhører Herren. 30 Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke frykter Herren Gud. 31 Lin og bygg ble ødelagt, for bygg var i aks, og lin var i blomst. 32 Men hvete og rug ble ikke ødelagt, for de var ikke modne. 33 Da Moses gikk ut av byen fra farao og løftet sine hender til Herren, opphørte tordenen og haglen, og regnet sluttet å styrte ned på jorden. 34 Men da farao så at regnet, haglet og tordenen hadde opphørt, syndet han igjen og gjorde hjertet sitt hardt, både han og hans tjenere. 35 Faraos hjerte forble hardt, og han ville ikke la Israels barn gå, slik Herren hadde sagt gjennom Moses. 1 Og Herren sa til Moses: Gå inn til farao. For jeg har forherdet hans hjerte og hans tjeneres hjerter for at jeg kan vise mine tegn for ham. 2 Og slik at du kan fortelle i ørene til din sønn, og til din sønnesønn, hva jeg har gjort i Egypt, og mine tegn som jeg har gjort blant dem, slik at dere skal vite at jeg er Herren. 3 Og Moses og Aron gikk inn til farao og sa til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk gå, slik at de kan tjene meg. 4 Ellers, hvis du nekter å la mitt folk gå, se, i morgen vil jeg bringe gresshopper inn i ditt land. 5 Og de skal dekke jordens overflate slik at man ikke kan se bakken, og de skal spise opp det som ble igjen etter haglet, og alle trær som vokser for dere ute på marken. 6 Og de skal fylle dine hus, og husene til alle dine tjenere, og husene til alle egypterne; noe som verken dine fedre eller dine fedres fedre har sett siden de var på jorden, til denne dag. Og han vendte seg bort og gikk ut fra farao. 7 Og faraos tjenere sa til ham: Hvor lenge skal denne mannen være en felle for oss? La mennene gå, slik at de kan tjene Herren sin Gud; forstår du ennå ikke at Egypt er ødelagt? 8 Og Moses og Aron ble hentet tilbake til farao, og han sa til dem: Gå, tjen Herren deres Gud; men hvem er det som skal gå? 9 Og Moses sa: Vi vil gå med våre unge og med våre gamle, med våre sønner og våre døtre, med våre småfe og med våre storfe; for vi skal holde en fest for Herren. 10 Og han sa til dem: La Herren være med dere, slik jeg vil la dere gå, og deres små også. Pass dere, for det er noe ondt i vente for dere. 11 Ikke slik: gå nå, dere menn, og tjen Herren; for det er det dere ønsket. Og de ble drevet ut fra faraos nærvær. 12 Og Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd over landet Egypt for gresshoppene, slik at de kan komme over landet Egypt og ete alle urter som er igjen etter haglet. 13 Og Moses rakte ut sin stav over landet Egypt, og Herren førte en østavind over landet hele dagen og hele natten; og da det ble morgen, brakte østavinden gresshoppene. 14 Og gresshoppene drog over hele landet Egypt, og de kom over hele Egypts område; de var svært mange, slike gresshopper hadde aldri vært før dem, og heller ikke skal noen gang komme etter dem. 15 For de dekket hele jordens overflate slik at landet ble mørklagt; og de åt opp alle urter i landet og all frukt på trærne som haglet hadde latt bli igjen. Og det ble ikke igjen noe grønt verken på trærne eller på markens urter gjennom hele Egypt. 16 Da kalte farao i hast på Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere. 17 Nå ber jeg deg, tilgi min synd bare denne gangen, og be til Herren deres Gud, at han må ta denne død fra meg. 18 Og han gikk ut fra farao og ba til Herren. 19 Og Herren vendte en veldig sterk vestavind, som tok gresshoppene bort og kastet dem i Rødehavet; det var ikke igjen en eneste gresshoppe i hele Egypt. 20 Men Herren forherdet faraos hjerte, så han ikke ville la Israels barn gå. 21 Og Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd mot himmelen, slik at det kan bli mørke over landet Egypt, et mørke som kan kjennes. 22 Og Moses rakte ut sin hånd mot himmelen, og det ble et tykt mørke i hele landet Egypt i tre dager. 23 De kunne ikke se hverandre, og ingen reiste seg fra sin plass på tre dager; men alle Israels barn hadde lys der de bodde. 24 Og farao kalte på Moses og sa: Gå, tjen Herren; bare la flokkene og buskapene bli igjen. La deres små også få gå med dere. 25 Og Moses sa: Du må også gi oss ofre og brennofre, slik at vi kan ofre til Herren vår Gud. 26 Også vår buskap må gå med oss; ikke en hov skal bli igjen, for av dem må vi ta for å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi må tjene Herren med før vi kommer dit. 27 Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la dem gå. 28 Og farao sa til ham: Gå bort fra meg, pass på deg selv, se ikke mitt ansikt mer; for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø. 29 Og Moses sa: Du har talt rett; jeg skal ikke se ditt ansikt igjen. 1 Og Herren sa til Moses: Jeg vil bringe enda en plage over farao og Egypt. Etterpå vil han la dere dra herfra; når han lar dere dra, vil han helt sikkert tvinge dere ut herfra. 2 Snakk nå til folket, og la hver mann be naboen sin, og hver kvinne be naboen sin, om smykker av sølv og smykker av gull. 3 Og Herren ga folket velvilje i egypternes øyne. Dessuten var mannen Moses svært ansett i landet Egypt, både i øynene til faraos tjenere og folket. 4 Og Moses sa: Så sier Herren, Ved midnatt vil jeg gå ut i midten av Egypt. 5 Og alle førstefødte i landet Egypt skal dø, fra den førstefødte av farao som sitter på tronen, til den førstefødte av tjenestepiken som er bak kvernen; og alle førstefødte av dyrene. 6 Og det skal være et stort skrik over hele landet Egypt, slikt som det aldri har vært før, og aldri vil være igjen. 7 Men ingen av Israels barn skal noen hund røre tungen mot, verken mot mennesker eller dyr, for at dere skal vite at Herren setter et skille mellom egypterne og Israel. 8 Og alle disse dine tjenere skal komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Dra du og hele folket som følger deg. Etter det vil jeg dra. Og han gikk bort fra farao i stor vrede. 9 Og Herren sa til Moses: Farao vil ikke lytte til dere, slik at mine undere kan bli mange i landet Egypt. 10 Og Moses og Aron gjorde alle disse undrene for farao, men Herren gjorde faraos hjerte hardt, så han ikke ville la Israels barn dra ut av landet sitt. 1 Og Herren talte til Moses og Aron i landet Egypt, og sa: 2 Denne måneden skal være begynnelsen på månedene for dere. Den skal være den første måneden i året hos dere. 3 Tal til hele Israels menighet og si: På den tiende dagen i denne måneden skal hver mann ta seg et lam, ett for hver husstand, i henhold til hans fars hus, et lam for hvert hus. 4 Hvis husholdningen er for liten for et lam, skal han og hans nærmeste nabo ta det i henhold til antall personer. Dere skal beregne antallet for lammets skyld i forhold til hvor mye hver enkelt kan spise. 5 Lammene deres skal være uten feil, et hanndyr på ett år. Dere skal ta det fra sauene eller fra geitene. 6 Og dere skal ta vare på det til den fjortende dagen i samme måned. Da skal hele Israels menighet slakte det ved kveldstid. 7 Og de skal ta av blodet og stryke det på de to dørstolpene og på den øvre dørbjelken i husene hvor de skal spise det. 8 Og de skal spise kjøttet den natten, stekt over ild, med usyret brød og bitre urter skal de spise det. 9 Spis ikke noe av det rått eller kokt i vann, men stekt over ild, med hode, bein og innvoller. 10 Dere skal ikke la noe av det bli igjen til morgenen. Det som blir igjen til morgenen, skal dere brenne. 11 Slik skal dere spise det: med beltene deres bundet, med skoene på føttene og med staven i hånden. Dere skal spise det i all hast. Det er Herrens påske. 12 For jeg vil gå gjennom Egypt denne natten og slå alle førstefødte i landet, både mennesker og dyr. Og jeg vil straffe alle Egypts guder. Jeg er Herren. 13 Blodet skal være et tegn for dere på husene hvor dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere. Og den plagen skal ikke ramme dere når jeg slår Egypt. 14 Denne dagen skal dere holde som en minnedag, og dere skal feire den som en fest for Herren gjennom alle generasjoner. Dere skal feire den som en evig bestemmelse. 15 I sju dager skal dere spise usyret brød. På den første dagen skal dere fjerne surdeigen fra husene deres. For enhver som spiser syret brød fra den første dagen til den sjuende dagen, skal bli utestengt fra Israel. 16 På den første dagen skal det være en hellig samling for dere, og på den sjuende dagen en hellig samling. Ingen arbeid skal utføres på disse dagene, unntatt det alle må spise. Bare det skal dere gjøre. 17 Dere skal holde usyrets brøds høytid, for på denne dagen har jeg ført deres hær ut av Egypt. Derfor skal dere holde denne dagen gjennom alle generasjoner som en evig ordning. 18 På den fjortende dagen i den første måneden, om kvelden, skal dere spise usyret brød helt til kvelden på den tjueførste dagen i måneden. 19 I sju dager skal det ikke finnes surdeig i husene deres. For enhver som spiser noe som er syret, skal bli utestengt fra Israels menighet, enten de er utlendinger eller født i landet. 20 Dere skal ikke spise noe syret. I alle boligene deres skal dere spise usyret brød. 21 Da kalte Moses til seg alle Israels eldste og sa til dem: Gå ut og ta dere et lam i henhold til familiene deres, og slakt påsken. 22 Dere skal ta en bunt med isop, dyppe den i blodet som er i fatet, og stryke blodet på dørbjelken og de to sidepostene. Ingen av dere skal gå ut av husets dør før morgenen. 23 For Herren vil gå gjennom landet for å slå egypterne. Når han ser blodet på dørstolpene og på dørbjelken, vil Herren gå forbi døren og ikke la ødeleggeren komme inn i husene deres for å slå dere. 24 Dere skal holde dette som en ordning for deg og dine etterkommere for alltid. 25 Det skal skje, når dere kommer til landet som Herren vil gi dere, slik han har lovet, at dere skal holde denne tjenesten. 26 Når barna deres spør dere: Hva betyr denne tjenesten for dere? 27 Da skal dere si: Dette er påskens offer, for Herren som gikk forbi Israels barns hus i Egypt, da han slo egypterne og sparte husene våre. Og folket bøyde hodene og tilba. 28 Israels barn gikk bort og gjorde som Herren hadde befalt Moses og Aron. Så gjorde de. 29 Og det skjedde ved midnatt at Herren slo alle førstefødte i Egypt, fra den førstefødte til farao som satt på tronen, til den førstefødte til fangen som var i fangehullet, og alle førstefødte av buskap. 30 Farao reiste seg om natten, han og alle hans tjenere, og alle egypterne. Og det var et stort rop i Egypt, for det var ikke et hus hvor det ikke var en død. 31 Han kalte på Moses og Aron om natten og sa: Reis dere, dra bort fra mitt folk, både dere og Israels barn. Gå, tjen Herren slik dere har sagt. 32 Ta også med flokkene og buskapene deres slik dere har sagt, og dra av sted. Og velsign meg også. 33 Egypterne presset på folket for å få sende dem ut av landet i all hast, for de sa: Vi er alle dødsdømte. 34 Folket tok med seg deigen før den var tilberedt, deres baketrau var bundet opp i klærne på skuldrene deres. 35 Og Israels barn hadde gjort som Moses hadde sagt. De hadde bedt egypterne om sølvsmykker, gullsmykker og klær. 36 Herren ga folket velvilje i øynene til egypterne, slik at de lånte dem det de trengte. På den måten plyndret de egypterne. 37 Israels barn dro fra Rameses til Sukkot, omtrent seks hundre tusen mann til fots, i tillegg til barna. 38 En blandet mengde dro også med dem, og store flokker og buskap, ja, veldig mye fe. 39 De bakte usyret brød av deigen de hadde tatt med seg fra Egypt, for den var ikke syret. De ble drevet ut av Egypt og kunne ikke vente, og de hadde heller ikke forberedt seg med mat. 40 Oppholdet til Israels barn, som bodde i Egypt, var fire hundre og tretti år. 41 Og da de fire hundre og tretti årene endte, skjedde det på den selvsamme dagen at Herrens hær dro ut av Egypt. 42 Det er en natt som skal holdes i ære for Herren, for å bringe dem ut av Egypt. Denne natten tilhører Herren, og alle Israels barn skal holde den gjennom sine generasjoner. 43 Herren sa til Moses og Aron: Dette er forskriften om påsken: Ingen fremmed skal spise den. 44 Men enhver tjener som er kjøpt for penger, når du har omskåret ham, da kan han spise den. 45 En fremmed og en leietjener skal ikke spise den. 46 Den skal spises i ett hus, du skal ikke bære noe av kjøttet utenfor huset, og dere skal ikke brekke et bein av den. 47 Hele Israels menighet skal holde den. 48 Når en fremmed bor hos deg og vil holde Herrens påske, la alle hans menn bli omskåret, og deretter kan han komme nær og holde den. Han skal være som en som er født i landet. Ingen uomskåret skal spise den. 49 Det skal være én lov for den som er født i landet, og for den fremmede som bor blant dere. 50 Alle Israels barn gjorde som Herren hadde befalt Moses og Aron. Så gjorde de. 51 Og det skjedde nettopp den dagen at Herren førte Israels barn ut av Egypt land etter deres hærer.
  • 1 Mos 32:3 : 3 Jakob sendte budbringere foran seg til sin bror Esau i landet Seir, Edoms land.
  • 5 Mos 4:34 : 34 Eller har Gud noen gang forsøkt å ta seg et folk fra midten av et annet folk, med prøvelser, med tegn og under, med krig, med en sterk hånd og utstrakt arm, med store redsler, slik Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt for deres øyne?
  • 5 Mos 6:22 : 22 Og Herren gjorde store tegn og under, mektige og fryktinngytende, i Egypt, mot Farao og hele hans hus, for våre øyne.
  • Neh 9:10 : 10 Du utførte tegn og under på Farao, hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Slik fikk du et navn som står ved makt den dag i dag.
  • Sal 78:42-50 : 42 De husket ikke hans hånd, eller den dagen da han fridde dem fra fienden. 43 Hvordan han utførte sine tegn i Egypt, og sine undere på marken ved Soan: 44 og forvandlet deres elver til blod; og deres bekker, slik at de ikke kunne drikke. 45 Han sendte forskjellige slags fluer blant dem, som fortærte dem; og frosker, som ødela dem. 46 Han ga også deres avlinger til larvene, og deres arbeid til gresshoppene. 47 Han ødela deres vinstokker med hagl, og deres morbærtrær med frost. 48 Han overgav også deres buskap til haglet, og deres flokker til sterke tordenslag. 49 Han la på dem sin sinne, vrede, harme og trengsel, ved å sende onde engler blant dem. 50 Han banet vei for sin vrede; han sparte ikke deres sjel fra døden, men overgav deres liv til pesten;
  • Sal 105:27-38 : 27 De viste hans tegn blant dem, og undere i Hams land. 28 Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de trosset ikke hans ord. 29 Han forvandlet deres vann til blod og drepte deres fisk. 30 Deres land flommet over av frosker, selv i kongenes kamre. 31 Han talte, og det kom forskjellige typer fluer og lus over hele deres kyster. 32 Han ga dem hagl for regn, og flammende ild i deres land. 33 Han slo også deres vinranker og fikentrær, og brøt trærne på deres eiendeler. 34 Han talte, og gresshopper kom, og larver uten tall, 35 og de åt opp alle urtene i deres land, og fortærte grøde av deres jord. 36 Han slo også alle førstefødte i deres land, den fremste styrken deres. 37 Han førte dem frem med sølv og gull, og blant deres stammer var det ikke en svak. 38 Egypt gledet seg da de dro, for frykten for dem falt over dem.
  • Sal 106:22 : 22 underfulle ting i landet Ham og skremmende gjerninger ved Rødehavet.
  • Sal 135:9 : 9 Han som sendte tegn og undere midt i deg, Egypt, over farao og alle hans tjenere.