Verse 1

I det tjuefemte året av vår fangenskap, i begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, fjorten år etter at byen ble rammet, kom Herrens hånd over meg på den samme dagen, og førte meg dit.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Det var i det tjuefemte året av vår landsforvisning, i begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter erobringen av byen. På akkurat denne dagen kom Herrens hånd over meg, og han førte meg dit.

• Norsk King James

  I det tjuefemte året av vårt fangenskap, i begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen ble ødelagt, kom Herrens hånd over meg og førte meg dit.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  I det tjuefemte året etter at vi ble bortført, i årets begynnelse, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen ble ødelagt, var Herrens hånd over meg og førte meg dit.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  I det tjuefemte året etter vår bortføring, på begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen var blitt beleiret, på denne samme dagen, var Herrens hånd over meg, og Han førte meg dit.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  I det tjuefemte året av vår fangenskap, i begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, fjorten år etter at byen var slått, kom Herrens hånd over meg på den samme dagen, og førte meg dit.

• o3-mini KJV Norsk

  I det tjuvefemte året av vårt fangenskap, i begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen ble rammet, ble jeg på den samme dagen grepet av HERRENS hånd og ført dit.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  I det tjuefemte året av vår fangenskap, i begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, fjorten år etter at byen var slått, kom Herrens hånd over meg på den samme dagen, og førte meg dit.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  I det tjuefemte året av vår eksil, ved årets begynnelse, på den tiende dagen i måneden, fjorten år etter at byen ble slått, ble Herrens hånd lagt på meg, og han førte meg dit.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  In the twenty-fifth year of our exile, at the beginning of the year, on the tenth day of the month, in the fourteenth year after the city was struck, on that very day, the hand of the LORD was upon me, and He brought me there.

• biblecontext

  { "verseID": "Ezekiel.40.1", "source": "בְּעֶשְׂרִ֣ים וְחָמֵ֣שׁ שָׁנָ֣ה לְ֠גָלוּתֵנוּ בְּרֹ֨אשׁ הַשָּׁנָ֜ה בֶּעָשׂ֣וֹר לַחֹ֗דֶשׁ בְּאַרְבַּ֤ע עֶשְׂרֵה֙ שָׁנָ֔ה אַחַ֕ר אֲשֶׁ֥ר הֻכְּתָ֖ה הָעִ֑יר בְּעֶ֣צֶם ׀ הַיּ֣וֹם הַזֶּ֗ה הָיְתָ֤ה עָלַי֙ יַד־יְהוָ֔ה וַיָּבֵ֥א אֹתִ֖י שָֽׁמָּה׃", "text": "In *ʿesrîm* and *ḥāmēš* *šānâ* to *gālûtēnû* in *rōʾš* the *šānâ* in *ʿāśôr* to *ḥōdeš* in *ʾarbaʿ* *ʿeśrê* *šānâ* after which *hukkətâ* the *ʿîr* in *ʿeṣem* the *yôm* the *zeh* *hāyətâ* upon me *yad*-*YHWH* and *yābēʾ* me *šāmmâ*.", "grammar": { "*ʿesrîm*": "cardinal number - twenty", "*ḥāmēš*": "cardinal number - five", "*šānâ*": "noun, feminine, singular - year", "*gālûtēnû*": "noun with 1st person plural suffix - our exile", "*rōʾš*": "noun, masculine, singular construct - head/beginning of", "*ʿāśôr*": "ordinal number - tenth", "*ḥōdeš*": "noun, masculine, singular - month", "*ʾarbaʿ*": "cardinal number - four", "*ʿeśrê*": "cardinal number - ten", "*hukkətâ*": "verb, Hophal perfect, 3rd person feminine singular - was struck/smitten", "*ʿîr*": "noun, feminine, singular - city", "*ʿeṣem*": "noun, masculine, singular construct - bone/substance/self", "*yôm*": "noun, masculine, singular - day", "*zeh*": "demonstrative pronoun - this", "*hāyətâ*": "verb, Qal perfect, 3rd person feminine singular - was/became", "*yad*": "noun, feminine, singular construct - hand", "*YHWH*": "proper name - the LORD/Yahweh", "*yābēʾ*": "verb, Hiphil imperfect with waw consecutive, 3rd person masculine singular - he brought", "*šāmmâ*": "adverb with directional suffix - there/thither" }, "variants": { "*gālûtēnû*": "our exile/captivity", "*rōʾš* *ha-šānâ*": "beginning of the year/New Year", "*ʿeṣem* *ha-yôm*": "bone of the day/very day/selfsame day", "*yad*-*YHWH*": "hand of YHWH/power of YHWH/divine influence" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  I det tjuefemte året av vår bortførelse, på begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen ble erobret, kom Herrens hånd over meg og førte meg dit.

• Original Norsk Bibel 1866

  I det fem og tyvende Aar, efterat vi vare bortførte, i Aarets Begyndelse, paa den tiende (Dag) i Maaneden, i det fjortende Aar, efterat Staden blev slagen, paa den selvsamme Dag var Herrens Haand over mig og førte mig derhen.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  In the five and twentieth year of our captivity, in the beginning of the year, in the tenth day of the month, in the fourteenth year after that the city was smitten, in the selfsame day the hand of the LORD was upon me, and brought me thither.

• KJV 1769 norsk

  I det tjuefemte året av vår fangenskap, i begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, fjorten år etter at byen var blitt ødelagt, kom Herrens hånd over meg, og førte meg dit.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  In the twenty-fifth year of our captivity, at the beginning of the year, on the tenth day of the month, in the fourteenth year after the city was struck, on the same day the hand of the LORD was upon me and brought me there.

• Norsk oversettelse av Webster

  I det tjuefemte året av vårt fangenskap, i begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen ble ødelagt, på samme dag var Herrens hånd over meg, og han førte meg dit.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  I det tjuefemte året etter vår bortføring, på begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen var blitt slått, på denne samme dag var Herrens hånd over meg, og Han førte meg dit.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  I det femogtyvende året av vårt fangenskap, i begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen var blitt ødelagt, på den samme dagen, var Herrens hånd over meg, og han førte meg dit.

• Norsk oversettelse av BBE

  I det tjuefemte året etter at vi ble tatt til fange, i årets første måned, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen ble inntatt, på den samme dagen, kom Herrens hånd over meg, og han tok meg dit.

• Coverdale Bible (1535)

  In the xxv yeare of oure captiuyte, in the begynnynge of the yeare, the x daye of the moneth: that is the xiiij yeare, after that ye cite was smytten downe: the same daye came the honde of the LORDE vpon me, and caried me forth:

• Geneva Bible (1560)

  In the fiue and twentieth yeere of our being in captiuitie, in the beginning of the yeere, in the tenth day of the moneth, in the fourteenth yeere after that the citie was smitten, in the selfe same day, the hande of the Lorde was vpon mee, and brought me thither.

• Bishops' Bible (1568)

  In the fyue and twentie yere of our captiuitie, in the beginning of the yere, the tenth day of the moneth, that is the fourtenth yere after the citie was smitten, the selfe same day came the hand of the Lorde vpon me, & brought me thyther:

• Authorized King James Version (1611)

  ¶ In the five and twentieth year of our captivity, in the beginning of the year, in the tenth [day] of the month, in the fourteenth year after that the city was smitten, in the selfsame day the hand of the LORD was upon me, and brought me thither.

• Webster's Bible (1833)

  In the five and twentieth year of our captivity, in the beginning of the year, in the tenth [day] of the month, in the fourteenth year after that the city was struck, in the same day, the hand of Yahweh was on me, and he brought me there.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  In the twenty and fifth year of our removal, in the beginning of the year, in the tenth of the month, in the fourteenth year after that the city was smitten, in this self-same day hath a hand of Jehovah been upon me, and He bringeth me in thither;

• American Standard Version (1901)

  In the five and twentieth year of our captivity, in the beginning of the year, in the tenth [day] of the month, in the fourteenth year after that the city was smitten, in the selfsame day, the hand of Jehovah was upon me, and he brought me thither.

• Bible in Basic English (1941)

  In the twenty-fifth year after we had been taken away prisoners, in the first month of the year, on the tenth day of the month, in the fourteenth year after the town was taken, on the very same day, the hand of the Lord was on me, and he took me there.

• World English Bible (2000)

  In the five and twentieth year of our captivity, in the beginning of the year, in the tenth [day] of the month, in the fourteenth year after that the city was struck, in the same day, the hand of Yahweh was on me, and he brought me there.

• NET Bible® (New English Translation)

  Vision of the New Temple In the twenty-fifth year of our exile, at the beginning of the year, on the tenth day of the month, in the fourteenth year after the city was struck down, on this very day, the hand of the LORD was on me, and he brought me there.

Referenced Verses

• Esek 33:21 : 21 Det skjedde i det tolvte året av vårt fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, at en som hadde unnsluppet fra Jerusalem kom til meg og sa: Byen er slått.
• Esek 37:1 : 1 Herrens hånd var over meg, og i Herrens ånd førte han meg ut og satte meg midt i dalen som var full av knokler.
• Esek 32:1 : 1 Det skjedde i det tolvte året, i den tolvte måneden, på den første dagen i måneden, at Herrens ord kom til meg og sa:
• Esek 32:17 : 17 Det skjedde også i det tolvte året, på den femtende dagen i måneden, at Herrens ord kom til meg og sa:
• Esek 1:2-3 : 2 På den femte dagen i måneden, som var det femte året av kong Jojakins fangenskap, 3 kom Herrens ord tydelig til presten Esekiel, sønn av Busi, i Kaldeernes land ved elven Kebar, og Herrens hånd var der over ham.
• Esek 3:14 : 14 Ånden løftet meg opp og tok meg bort, og jeg gikk med bitterhet i min ånds hete; men Herrens hånd var sterk over meg.
• Esek 3:22 : 22 Herrens hånd var der over meg, og han sa til meg: Stå opp, gå ut i dalen, så skal jeg der tale med deg.
• Esek 8:1 : 1 Og det skjedde i det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen i måneden, at mens jeg satt i mitt hus og Judas eldste satt foran meg, falt Herrens Guds hånd over meg der.
• Esek 11:24 : 24 Deretter løftet ånden meg opp og førte meg i et syn ved Guds Ånd til Kaldea, til de bortførte. Så forlot synet meg.
• Esek 29:17 : 17 Og det skjedde i det sju og tjuende året, i den første måneden, på den første dagen i måneden, at Herrens ord kom til meg og sa,
• 2 Mos 12:41 : 41 Og det skjedde ved slutten av de fire hundre og tretti årene, på selve dagen skjedde det at alle Herrens hærer dro ut fra Egyptens land.
• 2 Kong 25:1-9 : 1 Det skjedde i det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, at Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom med hele sin hær mot Jerusalem og beleiret det; de bygde fort rundt det på alle kanter. 2 Og byen ble beleiret inntil det ellevte året av kong Sidkia. 3 På den niende dagen i den fjerde måneden ble hungersnøden alvorlig i byen, og det var ikke brød til folket i landet. 4 Byen ble brutt opp, og alle krigerne flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene, ved kongens hage, mens kaldeerne omringet byen; kongen drog mot slettene. 5 Men kaldeerhæren forfulgte kongen og tok ham igjen på slettene ved Jeriko, og hele hans hær ble spredt fra ham. 6 Så tok de kongen og førte ham opp til kongen av Babylon i Ribla, og de holdt rettssak over ham. 7 De henrettet Sidkias sønner foran hans øyne, stakk ut øynene hans, bandt ham med kobberlenker og førte ham til Babylon. 8 I den femte måneden, på den syvende dagen i måneden, i det nittende året av kong Nebukadnesar av Babylon, kom Nebuzaradan, øverstkommanderende for vakten, en tjener av Babylons konge, til Jerusalem. 9 Han brente Herrens hus, kongens hus, alle husene i Jerusalem; hver stormanns hus brente han med ild. 10 Og hele kaldeerhæren, som var med vakthøvdingen, rev ned murene rundt Jerusalem. 11 Resten av folket som var blitt igjen i byen, og de som hadde gått over til Babylons konge, med resten av mengden, bortførte Nebuzaradan, vakthøvdingen. 12 Men vakthøvdingen lot noen av de fattigste i landet bli igjen som vinbønder og plogmenn. 13 Kaldeerne knuste de kobberstøttene som var i Herrens hus, basene og det kobberne havet som var i Herrens hus, og tok kobberet med seg til Babylon. 14 De tok også grytene, spadene, lysesaksene, skjeene og alle kobberkarene som ble brukt i tjenesten. 15 Tenningskarene og bollene, alt som var av gull og sølv, tok vakthøvdingen bort. 16 De to søylene, det ene havet og basene som Salomo hadde laget for Herrens hus, vekten av kobberet i alle disse karene kunne ikke beregnes. 17 Høyden på den ene søylen var atten alen, og kapitélet på den var av kobber; kapitélets høyde var tre alen; og nettverket og granateplene på kapitélet rundt om var alt av kobber. Det samme var den andre søylen med sitt nettverk. 18 Og vakthøvdingen tok Seraja, den øverste presten, og Sefanja, den andre presten, og de tre dørvaktene. 19 Fra byen tok han en embedsmann som var satt over krigerne, og fem menn fra kongens nærmeste omgangskrets, som ble funnet i byen, og den ledende krigsskriveren som førte folkeregistre, og seksti menn av folket som ble funnet i byen. 20 Disse tok Nebuzaradan, vakthøvdingen, og brakte til kongen av Babylon i Ribla. 21 Kongen av Babylon slo dem og drepte dem i Ribla i landet Hamat. Så ble Juda bortført fra sitt land. 22 Folket som var igjen i Juda, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde latt bli igjen, satte han Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, til leder over. 23 Da alle hærens høvdinger og mennene deres hørte at kongen av Babylon hadde gjort Gedalja til guvernør, kom de til Gedalja i Mispa, nemlig Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Karea, Seraja, sønn av Tanhumet, Netofatitten, og Ja’azanja, sønn av Ma’akatitten, de og deres menn. 24 Gedalja sverget for dem og deres menn og sa til dem: Frykt ikke for å tjene kaldeerne; bli i landet, tjen kongen av Babylon, og alt skal gå vel med dere. 25 Men det skjedde i den syvende måneden at Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig ætt, kom med ti menn og slo Gedalja så han døde, samt jødene og kaldeerne som var med ham i Mispa. 26 Og alt folket, både små og store, og hærens høvdinger, reiste og drog til Egypt, for de var redde for kaldeerne. 27 Det skjedde i det syvogtrettiende året av bortførelsen av Jojakin, kongen av Juda, i den tolvte måneden, den syvogtyvende dagen i måneden, at Evil-Merodak, kongen av Babylon, i sitt første regjeringsår løftet opp hodet til Jojakin, kongen av Juda, og førte ham ut av fengselet. 28 Han talte vennlig til ham, og satte hans trone over tronene til de kongene som var med ham i Babylon. 29 Han endret hans fengselsklær, og han spiste alltid ved hans bord alle dagene av sitt liv. 30 Hans underhold ble gitt ham kontinuerlig av kongen, daglig for hver dag, alle dagene av hans liv.
• Jer 39:1-9 : 1 I det niende året av Sidkia, Judas konge, i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, Babylons konge, med hele sin hær mot Jerusalem og beleiret det. 2 Og i det ellevte året til Sidkia, i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble byen brutt opp. 3 Da kom alle prinsene til Babylons konge inn og satte seg i midtporten, nemlig Nergalsharezer, Samgarnebo, Sarsekim, Rabsaris, Nergalsharezer, Rabmag, sammen med alle de andre prinsene til Babylons konge. 4 Da Sidkia, Judas konge, og alle krigerne så dem, flyktet de om natten ut av byen gjennom kongens hage, ved porten mellom de to murene, og de flyktet i retning av ødemarken. 5 Men kaldeernes hær forfulgte dem, og de tok Sidkia på slettene ved Jeriko; og de brakte ham til Nebukadnesar, Babylons konge, i Ribla, i landet Hamat, hvor han avsa dom over ham. 6 Da drepte Babylons konge Sidkias sønner i Ribla foran hans øyne. Også alle Judas stormenn drepte Babylons konge. 7 Dessuten blindet han Sidkias øyne og bandt ham med lenker, for å føre ham til Babylon. 8 Kaldeerne brente ned kongens hus og folkets hus med ild, og de rev ned Jerusalems murer. 9 Så tok Nebuzaradan, lederen for livvakten, med seg de som var igjen av folket i byen, og de som hadde gått over til ham, samt resten av folket som var igjen, i fangenskap til Babylon. 10 Men Nebuzaradan, lederen for livvakten, lot noen av de fattige av folket, som ikke hadde noe, bli igjen i Juda, og han ga dem vingårder og åkre på den tiden. 11 Nå ga Nebukadnesar, Babylons konge, ordre angående Jeremia til Nebuzaradan, lederen for livvakten, og sa: 12 Ta ham, og se godt etter ham; gjør ham ingen skade, men gjør med ham som han selv ønsker. 13 Så sendte Nebuzaradan, lederen for livvakten, sammen med Nebushazban, Rabsaris, Nergalsharezer, Rabmag, og alle prinsene til Babylons konge. 14 De sendte bud etter Jeremia og hentet ham ut fra fengslets forgård, og overga ham til Gedalja, Ahikams sønn, Sjafans sønn, for å føre ham hjem. Så bodde han blant folket. 15 Herrens ord kom til Jeremia mens han var sperret inne i fengslets forgård, og sa: 16 Gå og si til Ebed-Melek, kusjitten: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil bryte mine ord over denne byen til ulykke og ikke til gode, og de skal oppfylles for øynene dine på den dagen. 17 Men jeg vil redde deg på den dagen, sier Herren, og du skal ikke bli overgitt i hendene på de mennene du frykter. 18 For jeg vil visselig befri deg, og du skal ikke falle for sverd, men ditt liv skal bli din pris, fordi du har stolt på meg, sier Herren.
• Jer 52:1-9 : 1 Sedekia var tjueen år gammel da han ble konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Hans mor het Hamutal, datter av Jeremia fra Libna. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, i likhet med alt Jehoiakim hadde gjort. 3 På grunn av Herrens vrede hendte det i Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem ut fra sitt åsyn, at Sedekia gjorde opprør mot kongen av Babylon. 4 I det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, han og hele hans hær, mot Jerusalem, slo leir mot den og bygde voller rundt den på alle kanter. 5 Byen var beleiret inntil det ellevte året av kong Sedekia. 6 I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden stor i byen, og det var ikke brød til folket i landet. 7 Da ble byen brutt opp, og alle krigerne flyktet og forlot byen om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, mens kaldeerne var rundt omkring byen. De flyktet veien mot sletten. 8 Men kaldeernes hær forfulgte kongen og nådde Sedekia ved slettene ved Jeriko; og hele hans hær ble spredt fra ham. 9 De grep kongen og førte ham opp til kongen av Babylon i Ribla i landet Hamat, hvor de avsa dom over ham. 10 Kongen av Babylon drepte Sedekias sønner for hans øyne; han drepte også alle Judas fyrster i Ribla. 11 Og han stakk ut øynene på Sedekia og bandt ham i lenker, førte ham til Babylon, og satte ham i fengsel til den dagen han døde. 12 I den femte måneden, på den tiende dagen i måneden, som var det nittende året av kong Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom Nebuzaradan, livvaktens øverste, som tjente kongen av Babylon, til Jerusalem. 13 Han brente Herrens hus og kongens hus, og alle husene i Jerusalem, alle stormennenes hus, brente han med ild. 14 Og hele kaldeernes hær som var med livvaktens øverste, rev ned alle murene rundt Jerusalem. 15 Nebuzaradan, livvaktens øverste, førte bort som fanger noen av de fattige blant folket, og resten av folket som var igjen i byen, og de som hadde falt fra, som falt til kongen av Babylon, og resten av mengden. 16 Men Nebuzaradan, livvaktens øverste, lot noen av de fattige i landet bli tilbake for å dyrke vinmarker og være jordbrukere. 17 Kaldeerne tok også søylegrunnene av bronse som var i Herrens hus, stativene og bronsesjøen som var i Herrens hus, og brøt dem i stykker, og fraktet all bronsen til Babylon. 18 De tok også kjelene, askeskuffene, lyseslukkene, bollene, skjeene og alle bronsekjeler de brukte i tjenesten. 19 Og fatene, ildpandene, bollene, kjelene, lysestakene, skjeene og begrene – alt som var av gull i gull og av sølv i sølv, tok livvaktens øverste bort. 20 De to søylene, det ene havet, de tolv bronseoksene under stativene, som kong Salomo hadde laget for Herrens hus – all denne bronse var uten mål for vekt. 21 Når det gjelder søylene, var høyden på én søyle atten alen, en snor på tolv alen omsluttet den, og tykkelsen var fire fingre: den var hul. 22 På den var det en kapitél av bronse, og høyden på én kapitél var fem alen, med nettverk og granatepler på kapitélene rundtomkring, alt av bronse. Og slik var det også med den andre søylen og granateplene. 23 Det var nittiseks granatepler på hver side; alt i alt var det hundre granatepler på nettet rundt omkring. 24 Livvaktens øverste greide Seraia, den øverste prest, og Sefanja, den nest høye prest, og de tre portvokterne. 25 Han tok også fra byen en hoffmann som hadde kommandoen over krigerne, og syv menn som var nær kongens person, som ble funnet i byen, og hærens sekretær som førte opp folket i landet, og seksti menn av folket i landet, som ble funnet midt i byen. 26 Så tok Nebuzaradan, livvaktens øverste, dem og førte dem til kongen av Babylon i Ribla. 27 Og kongen av Babylon slo dem og lot dem bli drept i Ribla i landet Hamat. Slik ble Juda ført i eksil fra sitt eget land. 28 Dette er det folket som Nebukadnesar førte i eksil: i det syvende året var det tre tusen og tjuetre jøder; 29 i det attende året av Nebukadnesar førte han åtte hundre og trettito personer i eksil fra Jerusalem; 30 i det treogtyvende året av Nebukadnesar, bortførte Nebuzaradan, livvaktens øverste, sju hundre og førtifem personer av jødene: i alt var det fire tusen og seks hundre personer. 31 Og det skjedde i det syvogtrettiende året av Jehoiakims, kongen av Juda, fangenskap, i den tolvte måneden, på den tjuefemte dagen av måneden, at Evil-Merodak, kongen av Babylon, i det første året av sin regjeringstid, løftet hodet til Jehoiakim, kongen av Juda, og førte ham ut av fengselet. 32 Han talte vennlig til ham, og satte hans trone over tronene til de konger som var med ham i Babylon. 33 Han byttet ut hans fengselsklær, og han spiste alltid brød foran ham alle hans livsdager. 34 Og for hans kosthold fikk han alltid en daglig porsjon fra kongen av Babylon, inntil den dagen han døde, alle hans livsdager.