Verse 4

Når jeg minnes dette, utøser jeg min sjel inni meg. For jeg pleide å gå med folkemengden, gikk med dem til Guds hus, med jubelens og lovprisningens røst, en folkemengde som feiret høytid.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Mine tårer har vært mitt daglige brød, både dag og natt, mens jeg stadig blir hånet av dem som spør: «Hvor er din Gud?»

• Norsk King James

  Når jeg minnes disse tingene, åpner jeg mitt hjerte: for jeg hadde gått sammen med folkemengden, jeg gikk med dem til Guds hus, med glede og lovprising, med en mengde som feiret høytid.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Min gråt er blitt min mat dag og natt, mens folk sier til meg hele dagen: 'Hvor er din Gud?'

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Mine tårer er blitt min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: «Hvor er din Gud?»

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Når jeg tenker på dette, utøser jeg min sjel i meg; for jeg pleide å vandre med menneskemengden, jeg gikk med dem til Guds hus, med jubel og lovprisning, med en mengde som feiret høytid.

• o3-mini KJV Norsk

  Når jeg husker disse tingene, utgyter jeg min sjel; for jeg var med folkemengden, dro med dem til Guds hus, med jubel og lovsang, sammen med en folkemengde som feiret høytiden.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Når jeg tenker på dette, utøser jeg min sjel i meg; for jeg pleide å vandre med menneskemengden, jeg gikk med dem til Guds hus, med jubel og lovprisning, med en mengde som feiret høytid.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Mine tårer har vært min mat dag og natt, mens de hele dagen sier til meg: 'Hvor er din Gud?'

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  My tears have been my food day and night, while they say to me all day long, 'Where is your God?'

• biblecontext

  { "verseID": "Psalms.42.4", "source": "הָֽיְתָה־לִּ֬י דִמְעָתִ֣י לֶ֭חֶם יוֹמָ֣ם וָלָ֑יְלָה בֶּאֱמֹ֥ר אֵלַ֥י כָּל־הַ֝יּ֗וֹם אַיֵּ֥ה אֱלֹהֶֽיךָ׃", "text": "*hāyətâ*-to-me *dimʿātî* *leḥem* *yômām* *wā*-*lāylâ* in-*ʾĕmōr* to-me all-the-*yôm* where *ʾĕlōheykā*", "grammar": { "*hāyətâ*": "verb, qal perfect, 3rd person feminine singular - 'has been'", "*dimʿātî*": "noun, feminine singular with 1st person singular possessive suffix - 'my tear/tears'", "*leḥem*": "noun, masculine singular - 'bread/food'", "*yômām*": "adverb - 'by day/daily'", "*wā*": "conjunction with prefixed vav - 'and'", "*lāylâ*": "noun, masculine singular - 'night'", "*ʾĕmōr*": "infinitive construct with prefixed bet - 'in the saying/when it is said'", "*yôm*": "noun, masculine singular with definite article - 'the day'", "*ʾĕlōheykā*": "noun, masculine plural with 2nd person masculine singular possessive suffix - 'your God'" }, "variants": { "*hāyətâ*": "has been/became", "*dimʿātî*": "my tear/my tears (collective singular)", "*leḥem*": "bread/food/sustenance", "*ʾĕlōheykā*": "your God/your gods" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Mine tårer er blitt min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: 'Hvor er din Gud?'

• Original Norsk Bibel 1866

  Min Graad er min Mad Dag og Nat, fordi man siger den ganske Dag til mig: Hvor er din Gud?

• King James Version 1769 (Standard Version)

  When I remember these things, I pour out my soul in me: for I had gone with the multitude, I went with them to the house of God, with the voice of joy and praise, with a multitude that kept holyday.

• KJV 1769 norsk

  Når jeg husker dette, utøser jeg min sjel i meg: For jeg pleide å gå med folkemengden, jeg gikk med dem til Guds hus, med jubel og lovsang, med en folkemengde som feiret høytid.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  When I remember these things, I pour out my soul within me: for I had gone with the multitude, I went with them to the house of God, with the voice of joy and praise, with a multitude that kept a feast.

• Norsk oversettelse av Webster

  Disse tingene husker jeg, og utøser min sjel i meg selv, hvordan jeg pleide å gå med flokken og lede dem til Guds hus, med jubel og lovsang, en mengde som holdt høytid.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Dette minnes jeg, og jeg utøser min sjel i meg, for jeg gikk inn i folkemengden, jeg gikk sakte med dem til Guds hus, med jubelrop og takk, en stor festskare.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Dette minnes jeg når jeg utøser min sjel: hvordan jeg gikk i toget og førte folket til Guds hus med jubel og lovsang, en folkemengde som feiret høytid.

• Norsk oversettelse av BBE

  Min sjel fylles av sorg når jeg minnes dette, hvordan jeg gikk med mengden til Guds hus, med glede og lovsang, blant dem som feiret høytiden.

• Coverdale Bible (1535)

  Why art thou so full of heuynes (o my soule) & why art thou so vnquiete within me?

• Geneva Bible (1560)

  When I remembred these things, I powred out my very heart, because I had gone with the multitude, and ledde them into the House of God with the voyce of singing, and prayse, as a multitude that keepeth a feast.

• Bishops' Bible (1568)

  And I powred out of me my very heart, remembryng this howe that before tyme I haue passed with a great number, bringyng the vnto the house of the Lord: with a voyce of ioy & prayse, & with a company that kept holy day.

• Authorized King James Version (1611)

  When I remember these [things], I pour out my soul in me: for I had gone with the multitude, I went with them to the house of God, with the voice of joy and praise, with a multitude that kept holyday.

• Webster's Bible (1833)

  These things I remember, and pour out my soul within me, How I used to go with the crowd, and led them to the house of God, With the voice of joy and praise, a multitude keeping a holy day.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  These I remember, and pour out my soul in me, For I pass over into the booth, I go softly with them unto the house of God, With the voice of singing and confession, The multitude keeping feast!

• American Standard Version (1901)

  These things I remember, and pour out my soul within me, How I went with the throng, and led them to the house of God, With the voice of joy and praise, a multitude keeping holyday.

• Bible in Basic English (1941)

  Let my soul be overflowing with grief when these things come back to my mind, how I went in company to the house of God, with the voice of joy and praise, with the song of those who were keeping the feast.

• World English Bible (2000)

  These things I remember, and pour out my soul within me, how I used to go with the crowd, and led them to the house of God, with the voice of joy and praise, a multitude keeping a holy day.

• NET Bible® (New English Translation)

  I will remember and weep! For I was once walking along with the great throng to the temple of God, shouting and giving thanks along with the crowd as we celebrated the holy festival.

Referenced Verses

• Jes 30:29 : 29 Dere skal ha en sang, som om natten når en hellig høytid holdes; og hjertets glede, som når en kommer med fløyte til Herrens fjell, til Israels klippe.
• Sal 62:8 : 8 Stol på ham til alle tider, folk; utøs deres hjerte for ham. Gud er vår tilflukt. Selah.
• Sal 122:1 : 1 Jeg gledet meg da de sa til meg: La oss gå til Herrens hus.
• Sal 81:1-3 : 1 Syng høyt til Gud, vår styrke, gjør en jublende lyd til Jakobs Gud. 2 Ta en salme og kom med tamburinen, den behagelige harpen sammen med psalteret. 3 Blås i basunen ved nymånen, ved den fastsatte tid på vår høytidsdag.
• Sal 100:4 : 4 Gå inn gjennom hans porter med takksigelse, inn i hans forgårder med lovsang; takk ham og pris hans navn.
• Klag 2:19 : 19 Stå opp, rop ut i natten, i starten av nattevaktene. Utøs ditt hjerte som vann foran Herrens ansikt. Løft hendene mot ham for dine små barns liv, de som besvimer av sult på toppen av alle gater.
• Klag 4:1 : 1 Hvordan er gullet blitt matt, hvordan er det beste gullet forandret! Helligdommens steiner er kastet ut på gatens topp.
• 5 Mos 16:11 : 11 Og du skal glede deg for Herren din Gud, du, din sønn, din datter, din tjener, din tjenestekvinne, og levitten som er innenfor portene dine, sammen med den fremmede, de farløse og enker som er blant deg, på det stedet som Herren din Gud har valgt for å la sitt navn bo.
• 5 Mos 16:14-15 : 14 Og du skal glede deg i denne høytiden, du, din sønn, din datter, din tjener, din tjenestekvinne, levitten, den fremmede, de farløse og enken som er innenfor portene dine. 15 I sju dager skal du holde en høytid for Herren din Gud på stedet som Herren skal velge, fordi Herren din Gud vil velsigne deg i all din avling og i alt arbeidet ditt, så du skal bare være glad.
• Rut 1:21 : 21 Jeg dro ut full, og Herren har ført meg hjem igjen tom: hvorfor kaller dere meg Noomi, når Herren har vitnet mot meg, og den Allmektige har plaget meg?
• 1 Sam 1:15-16 : 15 Hanna svarte: 'Nei, min herre, jeg er en kvinne med tung sorg; jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men utøst min sjel for Herren.' 16 Regn ikke din tjenestekvinne for en udugelig kvinne; for ut av min store angst og sorg har jeg talt til nå.'
• 1 Krøn 15:15-28 : 15 Og levittenes barn bar Guds ark på sine skuldre med stenger, slik som Moses hadde befalt etter Herrens ord. 16 David talte til lederne for levittene om å utpeke sine brødre som sangere med musikkinstrumenter – harper, lyrer og cymbaler – for å heve stemmen med glede. 17 Levittene utpekte Heman, Joels sønn, og Asaf, Berekjas sønn, blant hans brødre, og av Meraris sønner, deres brødre, Etan, Kusjajas sønn. 18 Sammen med dem var brødrene fra den andre rang, nemlig Sakarja, Jaasiel, Sjemiramot, Jehiel, Unni, Eliab, Benaja, Ma'aseja, Mattitja, Elifelehu, Mikneja, Obed-Edom og Je'iel, portvaktene. 19 Sangerne, Heman, Asaf og Etan, var utpekt til å spille på cymbaler av kobber. 20 Sakarja, Asiel, Sjemiramot, Jehiel, Unni, Eliab, Ma’aseja og Benaja skulle spille på lyrer i høy toneart. 21 Mattitja, Elifele, Mikneja, Obed-Edom, Je’iel og Asajas sønn skulle spille på harper i lav toneart, for å lede. 22 Og Kenanja, leder for levittene, var over sangen; han ledet sangen fordi han var dyktig. 23 Berekja og Elkana var dørvoktere for arken. 24 Sjebanja, Josjafat, Netanel, Amasaj, Sakarja, Benaja og Elieser, prestene, blåste i trompetene foran Guds ark. Obed-Edom og Jejia var portvoktere for arken. 25 Så David og Israels eldste og lederne over tusener gikk for å hente Herrens paktsark med glede fra Obed-Edoms hus. 26 Og da Gud hjalp levittene som bar Herrens paktsark, ofret de syv okser og syv værer. 27 David var kledd i en kjortel av hvitt lin, sammen med alle levittene som bar arken, sangerne og Kenanja, som ledet sangen med sangerne. David hadde også et efod av lin på seg. 28 Så førte hele Israel Herrens paktsark opp med jubelrop, klang av horn, trompeter og cymbaler, og ved å spille på harper og lyrer.
• 1 Krøn 16:1-9 : 1 Så brakte de Guds ark og satte den midt i teltet som David hadde reist for den. Og de ofret brennoffer og fredsoffer for Gud. 2 Da David var ferdig med å ofre brennoffer og fredsoffer, velsignet han folket i Herrens navn. 3 Og han delte ut til hver israelitt, både mann og kvinne, et brød, et stykke kjøtt og en vinflaske. 4 David utpekte noen av levittene til å tjene foran Herrens ark, til å minnes, takke og prise Herren, Israels Gud. 5 Asaf var lederen, ved siden av ham Sakarja, Jeiel, Semiramot, Jehiel, Mattitja, Eliab, Benaja og Obed-Edom. Jeiel spilte på harper og sitarer, mens Asaf spilte med cymbaler. 6 Benaja og Jahasiel prestene blåste i trompeter, stadig foran Guds paktsark. 7 På den dagen overleverte David denne salmen til Asaf og brødrene hans for å takke Herren. 8 Takk Herren, kall på hans navn, gjør hans gjerninger kjent blant folkene! 9 Syng for ham, syng lovsanger, tal om alle hans underfulle verk! 10 Pris hans hellige navn! La dem fryde seg som søker Herren! 11 Søk Herren og hans styrke, søk hans åsyn alltid. 12 Husk de underfulle gjerningene han har gjort, hans under, og de lover han har gitt. 13 Dere, hans tjener Israel, Jakobs barn, hans utvalgte! 14 Han er Herren vår Gud; hans dommer er over hele jorden. 15 Minns alltid hans pakt, ordet han påbød til tusen slekter, 16 den pakten han sluttet med Abraham, og hans ed til Isak. 17 Han stadfestet den for Jakob som lov, for Israel som en evig pakt, 18 da han sa: «Til deg gir jeg Kanaans land, som arverett til deres eiendom.» 19 Da dere var få i antall, bare noen få fremmede i landet, 20 og de vandret fra folk til folk, fra ett kongerike til et annet, 21 lot han ingen undertrykke dem, han refset konger for deres skyld, 22 og sa: «Rør ikke mine salvede, gjør ikke mine profeter noe ondt!» 23 Syng for Herren, hele jorden! Forkynn daglig om hans frelse. 24 Fortell om hans herlighet blant folkene, om hans underfulle verk blant alle folkeslag. 25 For stor er Herren, og høyt er han å prise. Han er fryktinngytende over alle guder. 26 For alle folkeslagenes guder er avguder, men Herren skapte himmelen. 27 Herlighet og ære er foran ham; styrke og glede er i hans bolig. 28 Gi Herren, folkens slekter, gi Herren ære og styrke! 29 Gi Herren den ære hans navn fortjener, bring frem gaver og kom for hans åsyn. Tilbe Herren i hellig skjønnhet! 30 Skjelv for ham, hele jorden! Ja, verden står fast og vil ikke rokkes. 31 La himmelen glede seg, og jorden fryde seg, og la folkene si: «Herren er konge!» 32 La havet bruse og alt som fyller det, la markene juble og alt som er på dem. 33 Da skal skogens trær juble for Herrens åsyn, for han kommer for å dømme jorden. 34 Gi takk til Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evig. 35 Si: «Frels oss, du vår frelses Gud, samle og utfri oss fra folkeslagene, for at vi kan takke ditt hellige navn og prise deg.» 36 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet. Og hele folket sa: «Amen!» og lovpriste Herren. 37 Der etterlot han Asaf og hans brødre foran Herrens paktsark for å tjene foran arken alltid, etter hver dags behov. 38 Obed-Edom og hans brødre sekstiåtte til, og Obed-Edom, sønn av Jedutun, og Hosa var portvoktere. 39 Prestene Sakarja og hans brødre foran Herrens tabernakel i høydedraget ved Gibeon, 40 for å bære frem brennoffer til Herren på brennofferalteret stadig, morgen og kveld, i samsvar med det som står skrevet i Herrens lov, det han befalte Israel. 41 Sammen med dem var Heman og Jedutun, og de andre utvalgte, uttrykt ved navn, for å takke Herren, for hans miskunnhet varer evig. 42 Heman og Jedutun med trompeter, cymbaler og musikkinstrumenter for Gud; Jedutuns sønner var portvoktere. 43 Så dro hele folket, hver til sitt hus, og David vendte tilbake for å velsigne sitt hus.
• 2 Krøn 7:10 : 10 Den treogtyvende dagen i den syvende måneden sendte han folket hjem, glade og fornøyde i hjertet over den godhet som Herren hadde vist mot David og mot Salomo og mot sitt folk Israel.
• 2 Krøn 30:23-26 : 23 Hele forsamlingen besluttet å holde enda syv dager, så de holdt ytterligere syv dager med glede. 24 For Hiskia, Judas konge, ga til forsamlingen et tusen okser og syv tusen sauer; og fyrster ga også til forsamlingen et tusen okser og ti tusen sauer: og mange prester helliget seg. 25 Og hele Judas forsamling, prestene og levittene, og hele forsamlingen som kom fra Israel, og de fremmede som kom fra Israels land, og de som bodde i Juda, gledet seg. 26 Så det var stor glede i Jerusalem; for siden Salomos dager, Davids sønn, Israels konge, hadde det ikke vært noe lignende i Jerusalem.
• Job 29:2-30:31 : 2 Å, om jeg bare kunne være som i tidligere måneder, som i de dager da Gud voktet meg; 3 da hans lampe lyste over hodet mitt, og da jeg ved hans lys vandret gjennom mørket; 4 som jeg var i min ungdoms dager, da Guds hemmelighet hvilte over teltet mitt; 5 da Den Allmektige ennå var med meg, da mine barn var rundt meg; 6 da jeg vasket mine skritt med smør, og klippen strømmet ut elver av olje for meg; 7 da jeg gikk ut til byens port, da jeg satte meg på plassen! 8 De unge mennene så meg og skjulte seg, og de gamle reiste seg og sto. 9 Fyrstene holdt igjen sine ord, og la hånden på munnen. 10 De fornemme ble tause, og deres tunge klistret seg til ganen. 11 Når øret hørte meg, velsignet det meg; og når øyet så meg, gav det vitnesbyrd om meg, 12 for jeg befridde den fattige som ropte, og den farløse, og den som ingen hjelper hadde. 13 Den døende manns velsignelse kom over meg, og jeg fikk enkens hjerte til å synge av glede. 14 Jeg iførte meg rettferdighet, og den kledde meg: min rettferdighet var som en kappe og en turban. 15 Jeg var øyne for den blinde, og føtter var jeg for den lamme. 16 Jeg var en far for de fattige, og den sak jeg ikke kjente, etterforsket jeg. 17 Jeg brøt de urettferdiges kjever, og rev byttet ut av tennene hans. 18 Da sa jeg: 'Jeg skal dø i mitt rede, og jeg skal mangfoldiggjøre mine dager som sanden.' 19 Min rot strakte seg ut ved vannene, og dugg hvilte hele natten på mine greiner. 20 Min ære var ny hos meg, og min bue ble fornyet i min hånd. 21 Til meg lyttet de, og ventet, og holdt taushet ved min råd. 22 Etter mine ord talte de ikke igjen; og min tale dryppet på dem. 23 Og de ventet på meg som regnet; og de åpnet munnen vidt som etter vårregnet. 24 Hvis jeg lo med dem, trodde de ikke på det; og lyset fra mitt ansikt kastet de ikke ned. 25 Jeg valgte deres vei, og satte meg som lederen, og bodde som en konge i hæren, som en som trøster sørgende. 1 Men nå gjør de unge narr av meg, de hvis fedre jeg ikke engang ville ha satt til å passe hundene i min flokk. 2 Hva nytte har jeg av kraften i deres hender, de som har mistet all styrke i alderdommen? 3 Av mangel og sult var de ensomme; de flyktet ut i ødemarken, i den øde og ødslige fortiden. 4 Der plukket de malurt ved buskene, og røttene av gyvel var deres mat. 5 De ble drevet bort fra fellesskapet, de ropte etter dem som etter en tyv. 6 For å bo i kløftene av daler, i jordens huler og i klipper. 7 Blant buskene skrek de; under brenneslene samlet de seg. 8 De var dårers barn, ja, barns avledninger av vandrere; de var av lavere rang enn selve jorden. 9 Og nå er jeg blitt deres sang; ja, jeg er blitt et ordspråk for dem. 10 De forakter meg, de holder seg langt unna meg, og nøler ikke med å spytte på meg. 11 Fordi Han har løsnet mitt nett og plaget meg, har de også sluppet tøylene foran meg. 12 Ungdommen reiser seg ved min høyre hånd; de dytter bort mine føtter, og lager stier av ødeleggelse mot meg. 13 De ødelegger min vei, de påskynder min ulykke, de har ingen hjelpende hånd. 14 De kommer over meg som en bred vannflom: i ødeleggelsen velter de fremover. 15 Reddslene vender seg mot meg: de forfølger min sjel som vinden, og min velferd forsvinner som en sky. 16 Og nå er min sjel utøst over meg; lidelsens dager har fått tak i meg. 17 Mine ben er gjennomboret i nattens lange timer, og mine sener finner ingen hvil. 18 Kraften i sykdommen min har forandret mine klær: det snører meg inn som kragen på min kappe. 19 Han har kastet meg ned i sølen, og jeg har blitt lik støv og aske. 20 Jeg roper til deg, og du hører meg ikke: jeg står opp, og du ser ikke på meg. 21 Du er blitt grusom mot meg: med din sterke hånd motsetter du deg meg. 22 Du løfter meg opp til vinden; du lar meg ri på den, og oppløser min substans. 23 For jeg vet at du vil bringe meg til døden, til det hus som er bestemt for alle levende. 24 Men han rekker ikke ut hånden til graven, selv om de roper i sin ødeleggelse. 25 Gråt jeg ikke for ham som var i nød? Ble ikke min sjel bedrøvet for de fattige? 26 Da jeg ventet på det gode, kom det onde til meg; da jeg ventet på lyset, kom mørket. 27 Mine innvoller kokte uten ro: lidelsens dager hindret meg. 28 Jeg gikk sørgende uten solen: Jeg reiste meg og ropte i menigheten. 29 Jeg er blitt en bror til drager, og en kamerat til strutser. 30 Min hud er svart over meg, og mine ben er brent med hete. 31 Min harpe er kommet til å sørge, og min fløyte til gråtens røst.
• Sal 55:14 : 14 Vi delte søt rådgivning sammen, og vandret til Guds hus i forening.