Verse 27

Benjamin er en ulv som røver: om morgenen vil han fortære byttet, og om kvelden vil han dele byttet.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  'Benjamin er en slukende ulv; om morgenen spiser han bytte, om ettermiddagen deler han rov.'

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Benjamin skal rivende som en ulv: om morgenen skal han ete byttet, og om kvelden skal han dele byttet.

• Norsk King James

  Benjamin skal rane som en ulv: om morgenen skal han fortære byttet, og om natten skal han dele det han har fanget.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Benjamin er en rovende ulv; om morgenen fortærer han byttet, og om kvelden deler han byttet.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Benjamin er en glupsk ulv; om morgenen fortærer han bytte, og om kvelden deler han utbyttet.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Benjamin skal rive som en ulv; om morgenen skal han fortære byttet, og om kvelden skal han dele utbyttet.

• o3-mini KJV Norsk

  Benjamin skal rase som en ulv; om morgenen vil han fortære byttet, og om natten dele byttet.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Benjamin skal rive som en ulv; om morgenen skal han fortære byttet, og om kvelden skal han dele utbyttet.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Benjamin er en ulv som river i stykker; om morgenen fortærer han byttet, og om kvelden deler han byttet.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Benjamin is a ravenous wolf; in the morning he devours the prey, in the evening he divides the plunder.

• biblecontext

  { "verseID": "Genesis.49.27", "source": "בִּנְיָמִין֙ זְאֵ֣ב יִטְרָ֔ף בַּבֹּ֖קֶר יֹ֣אכַל עַ֑ד וְלָעֶ֖רֶב יְחַלֵּ֥ק שָׁלָֽל", "text": "*binyāmîn* *zəʾēb* *yiṭrāp* in-the-*bōqer* *yōʾkal* *ʿad* and-to-the-*ʿereb* *yəḥallēq* *šālāl*", "grammar": { "*binyāmîn*": "proper noun, masculine singular - Benjamin", "*zəʾēb*": "noun masculine singular - wolf", "*yiṭrāp*": "Qal imperfect 3rd masculine singular - he will tear", "*bōqer*": "noun masculine singular with definite article - the morning", "*yōʾkal*": "Qal imperfect 3rd masculine singular - he will devour", "*ʿad*": "noun masculine singular - prey", "*ʿereb*": "noun masculine singular with definite article - the evening", "*yəḥallēq*": "Piel imperfect 3rd masculine singular - he will divide", "*šālāl*": "noun masculine singular - spoil/plunder" }, "variants": { "*zəʾēb yiṭrāp*": "ravenous wolf/wolf that tears", "*yōʾkal ʿad*": "will devour prey/will eat spoil", "*yəḥallēq šālāl*": "will divide spoil/will distribute plunder" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Benjamin er en ulv som sliter i stykker; om morgenen skal han ete sitt bytte, og om kvelden skal han fordele byttet.

• Original Norsk Bibel 1866

  Benjamin skal røve (som) en Ulv; om Morgenen skal han æde Rov, og om Aftenen skal han uddele Bytte.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  Benjamin shall ravin as a wolf: in the morning he shall devour the prey, and at night he shall divide the spoil.

• KJV 1769 norsk

  Benjamin skal være som en rovlysten ulv: om morgenen skal han fortære byttet, og om kvelden skal han dele byttet.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  Benjamin shall ravage as a wolf: in the morning he shall devour the prey, and at night he shall divide the spoil.

• King James Version 1611 (Original)

  Benjamin shall ravin as a wolf: in the morning he shall devour the prey, and at night he shall divide the spoil.

• Norsk oversettelse av Webster

  "Benjamin er en glupsk ulv. Om morgenen vil han fortære byttet. Om kvelden vil han dele byttet."

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Benjamin er som en ulv, han river i stykker; om morgenen eter han bytte, om kvelden deler han ut rovet.

• Norsk oversettelse av BBE

  Benjamin er en ulv, på jakt etter kjøtt; om morgenen tar han byttet, og om kvelden deler han det han har fanget.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  Ben Iamin is a raueshynge wolfe. In the mornynge be shall deuoure his praye ad at nyghte he shall deuyde his spoyle.

• Coverdale Bible (1535)

  Ben Iamin, a rauyshinge wolfe. In the mornynge shal he deuoure the praye, but in the euenynge he shal deuyde the spoyle.

• Geneva Bible (1560)

  Beniamin shall rauine as a wolfe: in the morning he shall deuoure the pray, and at night he shal deuide the spoyle.

• Bishops' Bible (1568)

  Beniamin shall rauishe as a wolfe: In the mornyng he shall deuour the pray, and at nyght he shall deuide the spoyle.

• Authorized King James Version (1611)

  Benjamin shall ravin [as] a wolf: in the morning he shall devour the prey, and at night he shall divide the spoil.

• Webster's Bible (1833)

  "Benjamin is a ravenous wolf. In the morning he will devour the prey. At evening he will divide the spoil."

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  Benjamin! a wolf teareth; In the morning he eateth prey, And at evening he apportioneth spoil.'

• American Standard Version (1901)

  Benjamin is a wolf that raveneth: In the morning he shall devour the prey, And at even he shall divide the spoil.

• Bible in Basic English (1941)

  Benjamin is a wolf, searching for meat: in the morning he takes his food, and in the evening he makes division of what he has taken.

• World English Bible (2000)

  "Benjamin is a ravenous wolf. In the morning he will devour the prey. At evening he will divide the spoil."

• NET Bible® (New English Translation)

  Benjamin is a ravenous wolf; in the morning devouring the prey, and in the evening dividing the plunder.”

Referenced Verses

• 1 Mos 35:18 : 18 Og mens hennes liv ebbet ut (for hun døde), kalte hun gutten Ben-Oni, men hans far kalte ham Benjamin.
• Dom 20:21 : 21 Benjamins barn kom ut fra Gibea og la i grus tjue to tusen av Israels menn den dagen.
• Dom 20:25 : 25 Og Benjamin kom ut mot dem fra Gibea den andre dagen og la i grus ytterligere atten tusen av Israels barn; alle disse bar sverd.
• Esek 22:27 : 27 Hennes fyrster i hennes midte er som ulver som river byttet, for å utgyte blod, og å ødelegge sjeler, for å skaffe uredelig vinning.
• Hos 13:7-8 : 7 Derfor vil jeg være for dem som en løve; som en leopard vil jeg lure langs veien. 8 Jeg vil møte dem som en bjørn som har mistet sine unger, og rive i stykker deres hjerte; der vil jeg fortære dem som en løvinne; de ville dyrene skal rive dem i stykker.
• Sef 3:3 : 3 Hennes fyrster er brølende løver i hennes midte; hennes dommere er kveldsulver; de etterlater ingenting til morgenen.
• Matt 7:15 : 15 Vokt dere for de falske profetene, som kommer til dere i fåreklær, men som innvendig er glupske ulver.
• Matt 10:16 : 16 Se, jeg sender dere som får blant ulver: vær derfor kloke som slanger og enfoldige som duer.
• Apg 8:3 : 3 Men Saulus herjet menigheten, gikk inn i hus etter hus, og førte menn og kvinner bort for å sette dem i fengsel.
• Apg 9:1 : 1 Men Saulus, som fortsatt truet med å drepe Herrens disipler, gikk til ypperstepresten.
• Apg 20:29 : 29 Jeg vet at etter jeg har dratt, vil farlige ulver komme inn blant dere, uten å spare flokken;
• Fil 3:5 : 5 Omskåret på den åttende dagen, av Israels folk, av Benjamins stamme, en hebreer av hebreerne; etter loven en fariseer.
• 1 Sam 11:4-9 : 4 Budbringerne kom til Gibea, der Saul bodde, og sa disse ordene til folket. Da løftet hele folket sin røst og gråt. 5 Saul kom fra marken bak oksene, og han sa: Hva er det folk gråter for? De fortalte ham da ordene fra mennene i Jabesj. 6 Og Guds Ånd kom mektig over Saul da han hørte disse ordene, og hans vrede flammet opp sterkt. 7 Han tok et par okser, skar dem i stykker og sendte dem rundt i hele Israels grenser ved budbringernes hender, og sa: Den som ikke følger Saul og Samuel, vil få sine okser gjort slik. Frykten for Herren falt på folket, og de dro ut som én mann. 8 Han talte dem i Besek, og Israels barn var tre hundre tusen, og Judas menn tretti tusen. 9 De sa til budbringerne som kom: Dette skal dere si til mennene i Jabesj i Gilead: I morgen, når solen er het, skal dere få frelse. Budbringerne gikk og fortalte dette til mennene i Jabesj, og de ble glade. 10 Mennene i Jabesj sa: I morgen skal vi komme ut til dere, så skal dere gjøre med oss hva dere synes er godt. 11 Neste dag delte Saul folket i tre kompanier. De kom inn i midten av leiren på morgenvakten, slo ammonittene inntil dagens hete, og de som ble tilbake, ble spredt, så ikke to av dem var sammen.
• 1 Sam 14:1-9 : 1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden. Men han sa det ikke til faren sin. 2 Saul oppholdt seg i utkanten av Gibea under granatepletreet i Migron. Med ham var det omkring seks hundre mann. 3 Ahia, sønn av Ahitub, Ikabods bror, sønn av Pinehas, sønn av Eli, Herrens prest i Sjilo, bar efoden. Men folket visste ikke at Jonatan hadde dratt. 4 Mellom passene som Jonatan ønsket å krysse for å nå filisternes garnison, var det en klippe på den ene siden og en klippe på den andre siden. Den ene het Bozes, og den andre het Sene. 5 Den ene klippen reiste seg mot nord, rett overfor Mikmas, og den andre mot sør, rett overfor Geba. 6 Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til garnisonen til disse uomskårne. Kanskje vil Herren handle for oss, for ingenting hindrer Herren fra å frelse, enten med mange eller få. 7 Våpenbæreren hans sa til ham: Gjør alt som du har i ditt hjerte. Se, jeg er med deg etter ditt ønske. 8 Jonatan sa: Se, vi vil gå over til mennene og vise oss for dem. 9 Hvis de sier til oss: Vent til vi kommer ned til dere; da vil vi stå stille på vår plass og ikke gå opp til dem. 10 Men hvis de sier: Kom opp til oss; da vil vi gå opp, for Herren har gitt dem i vår hånd. Dette skal være tegnet for oss. 11 Begge viste seg for filisternes garnison, som sa: Se, hebreerne kommer ut av hullene de har gjemt seg i. 12 Mennene i garnisonen ropte til Jonatan og våpenbæreren hans og sa: Kom opp til oss, så skal vi lære dere en ting eller to. Jonatan sa til våpenbæreren: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd. 13 Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren etter ham. De falt foran Jonatan, og våpenbæreren bak ham drepte dem. 14 Den første nedslaktingen som Jonatan og våpenbæreren hans utførte, var omkring tjue menn, innenfor omtrent en halv fures lengde i et jorde. 15 Det ble redsel i leiren, i marken, og blant hele folket. Even garnisonen og røverne skalv, og jorden ristet: en stor redsel fra Gud.
• 1 Sam 17:1-9 : 1 Filisterne samlet sine hærer til kamp, og de samlet seg ved Socho, som hører til Juda, og slo leir mellom Socho og Azeka, ved Ephes-Dammim. 2 Saul og Israels menn samlet seg også, og slo leir i Eladalen og stilte opp til kamp mot filisterne. 3 Filisterne sto på fjellet på den ene siden, og Israel sto på fjellet på den andre siden, med en dal imellom dem. 4 Da kom det en kjempe ut fra filisterleiren, som het Goliat fra Gat, hans høyde var seks alen og en spann. 5 Han hadde en kobberhjelm på hodet og var kledd i en brynje, og vekten av brynjen var fem tusen sjekel kobber. 6 Han hadde kobberbeskyttere på leggene og en kastespyd av kobber mellom skuldrene. 7 Skaftet på spydet hans var som en vevbom, og spydspissen veide seks hundre sjekel jern, og skjoldbæreren gikk foran ham. 8 Han sto og ropte til Israels hær: Hvorfor kommer dere ut for å stille opp til kamp? Er ikke jeg en filister, og dere Sauls tjenere? Velg en mann og la ham komme ned til meg. 9 Hvis han kan kjempe mot meg og drepe meg, skal vi være deres tjenere, men hvis jeg seirer over ham og dreper ham, skal dere bli våre tjenere og tjene oss. 10 Filisteren sa: I dag trosser jeg Israels hær. Gi meg en mann, så vi kan kjempe sammen. 11 Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de forferdet og meget redde. 12 David var sønn av en efratitt fra Betlehem i Juda, som het Isai. Han hadde åtte sønner, og mannen var gammel i Sauls dager, fremskreden i alder blant menneskene. 13 Isais tre eldste sønner hadde fulgt Saul i krigen. Navnene på de tre sønnene som dro til krigen, var Eliab, den førstefødte, og nest etter ham Abinadab, og den tredje Sjamma. 14 David var den yngste, og de tre eldste fulgte Saul. 15 David dro frem og tilbake fra Saul for å gjete sin fars sauer i Betlehem. 16 Filisteren kom frem om morgenen og om kvelden, og stilte seg opp i førti dager. 17 Isai sa til sin sønn David: Ta nå en efa av denne ristet korn, og disse ti brødene til dine brødre, og bring dem raskt til leiren deres. 18 Og disse ti ostene skal du bringe til høvdingen deres, og se hvordan brødrene dine har det, og ta med et tegn fra dem. 19 Saul og alle Israels menn var i Eladalen i kamp med filisterne. 20 David sto opp tidlig om morgenen, overlot sauene til en gjetergutt, og dro av sted som Isai hadde befalt. Han kom til leiren akkurat da hæren gikk ut i krigsrop mot kampen. 21 Israel og filisterne stilte opp hær mot hær. 22 David lot sin bagasje bli hos bagasjevokteren, løp til hæren, og hilste sine brødre. 23 Mens han snakket med dem, kom tilfeldigvis Goliat, filisteren fra Gat, frem fra filistrenes rekker og talte de samme ordene, og David hørte dem. 24 Alle Israels menn, da de så mannen, flyktet fra ham og var veldig redde. 25 Israels menn sa: Har dere sett denne mannen som kommer opp? Han kommer opp for å trosse Israel. Og det skal skje, den som slår ham, kongen vil berike ham med store rikdommer, gi ham sin datter, og gjøre hans fars hus fri i Israel. 26 David sa til de mennene som sto ved siden av ham: Hva skal bli gjort med den mannen som slår denne filisteren og tar bort skam fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren, som han trosses hærstyrkene til den levende Gud? 27 Folket svarte ham slik: Sånn skal det bli gjort med den mannen som slår ham. 28 Eliab, hans eldste bror, hørte at han snakket med mennene, og Eliabs sinne ble vakt mot David, og han sa: Hvorfor er du kommet ned hit? Og hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ditt hjertes onde, for du er kommet ned for å se kamp. 29 David sa: Hva har jeg nå gjort? Er det ikke en årsak? 30 Og han vendte seg bort fra ham mot en annen og talte de samme ordene, og folket svarte ham igjen på samme måte. 31 Da ordene David hadde talt, ble hørt, fortalte de dem til Saul, og han sendte bud etter ham. 32 David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham; din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren. 33 Saul sa til David: Du er ikke i stand til å gå mot denne filisteren for å kjempe med ham, for du er bare en ung gutt, og han har vært en krigsmann fra ungdommen av. 34 David sa til Saul: Din tjener gjette sin fars sauer, og når en løve eller en bjørn kom og tok et lam fra flokken, 35 gikk jeg etter den, slo den og reddet det ut av munnen dens. Når den reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget, slo den og drepte den. 36 Din tjener har slått både løven og bjørnen, og denne uomskårne filisteren skal være som en av dem, fordi han har trosset den levende Guds hær. 37 David sa: Herren som reddet meg fra løvens pote og bjørnens pote, han vil frelse meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg. 38 Saul kledde David i sin rustning, satte en kobberhjelm på hodet hans, og kledde ham i en brynje. 39 David festet sitt sverd over rustningen, og forsøkte å gå, men han hadde ikke prøvd det før. David sa til Saul: Jeg kan ikke gå med dette, for jeg har ikke prøvd det. Og David tok det av seg. 40 Han tok sin stav i hånden, valgte ut fem glatte steiner fra bekken, la dem i gjetersekken han hadde, og med slyngen i hånden gikk han mot filisteren. 41 Filisteren kom nærmere og nærmere David, og mannen som bar skjoldet gikk foran ham. 42 Da filisteren så rundt seg og så David, så han ned på ham, for han var bare en gutt med lys hud og vakkert utseende. 43 Filisteren sa til David: Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med staver? Og han forbannet David ved sine guder. 44 Filisteren sa til David: Kom til meg, så skal jeg gi ditt kjøtt til himmelens fugler og markens dyr. 45 David sa til filisteren: Du kommer mot meg med sverd, spyd og kastevåpen, men jeg kommer mot deg i navnet til Herre Allhærs Gud, Israels hærstyrkers Gud, som du har trosset. 46 I dag vil Herren gi deg i min hånd, og jeg skal slå deg, ta hodet av deg, og gi himmelens fugler og jordens ville dyr likene fra filisternes hær, så hele jorden skal vite at det er en Gud i Israel. 47 Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd. For kampen er Herrens, og han vil gi dere i vår hånd. 48 Og da filisteren reiste seg og gikk og nærmet seg for å møte David, skyndte David seg framover mot hæren for å møte filisteren. 49 David stakk hånden ned i vesken, tok ut en stein, svingte med slyngen og traff filisteren i pannen. Steinen sank inn i pannen, og han falt med ansiktet mot jorden. 50 Så David seiret over filisteren med en slynge og en stein, slo filisteren i hjel, uten å ha et sverd i hånden. 51 David løp og sto ved siden av filisteren, tok sverdet hans, dro det ut av sliren, drepte ham og hogde av hodet. Da filisterne så at deres helt var død, flyktet de. 52 Israels og Judas menn reiste seg, jublet og forfulgte filisterne helt til Gai, og til portene til Ekron. Filisterne som var såret, falt langs veien til Sha'arajim, helt til Gat og Ekron. 53 Israels barn vendte tilbake fra jakten på filisterne og plyndret leiren deres. 54 David tok filisterens hode og brakte det til Jerusalem, men la hans våpen i sitt telt. 55 Da Saul så David gå ut mot filisteren, sa han til Abner, hærføreren: Abner, hvis sønn er denne unge mannen? Abner sa: Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke. 56 Kongen sa: Spør etter hvis sønn denne unggutten er. 57 Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med seg og førte ham for Saul med filisterens hode i hånden. 58 Saul spurte ham: Hvem er du sønn av, unge mann? David svarte: Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.
• Jer 5:6 : 6 Derfor skal en løve fra skogen drepe dem, en ulv om kvelden skal ødelegge dem, en leopard skal vokte mot deres byer; alle som går ut derfra, skal bli revet i stykker; fordi deres overtredelser er mange, og deres frafall har økt.
• Esek 22:25 : 25 Det er en sammensvergelse blant hennes profeter i hennes midte, som en brølende løve som river byttet: de har fortært sjeler; de tar skatter og dyrebare ting; de har gjort henne til enke mange ganger i hennes midte.
• 1 Mos 46:21 : 21 Sønnene til Benjamin var Bela, Beker, Asjbel, Gera, Naaman, Ehi, Rosj, Muppim, Huppim og Ard.
• 4 Mos 23:24 : 24 Se, folket reiser seg som en løvinne, og som en løve løfter han seg opp. Han legger seg ikke ned før han har spist av byttet og drukket blodet av de slagne.
• 5 Mos 33:12 : 12 Om Benjamin sa han: Herrens elskede skal bo trygt ved ham; han dekker ham hele dagen, og han hviler mellom hans skuldre.
• Dom 3:15-29 : 15 Da ropte Israels barn til Herren, og Herren oppreiste dem en frelser i Ehud, sønn av Gera, benjaminitten, en venstrehendt mann. Israels barn sendte med ham en gave til Eglon, Moabs konge. 16 Ehud laget seg et sverd med to skjær, en alen langt, og festet det under klærne på høyre lår. 17 Så bar han fram gaven til Eglon, Moabs konge, som var en meget fet mann. 18 Da han hadde gitt gaven, sendte han bort de folkene som hadde båret gaven. 19 Men selv vendte han tilbake fra steinbruddene ved Gilgal og sa: Jeg har et hemmelig budskap til deg, konge. Da sa han: Stillhet! Og alle som sto hos ham, gikk bort. 20 Ehud kom da nær til ham mens han satt i den svale kammersalen alene. Ehud sa: Jeg har et budskap fra Gud til deg. Da reiste disse seg fra setet. 21 Ehud rakte ut sin venstre hånd, tok sverdet fra sitt høyre lår og stakk det i hans kropp. 22 Til og med skaftet gikk inn etter bladet, og fettet slukte bladet. For han dro ikke sverdet ut av kroppen, og det gikk ut bak. 23 Ehud gikk deretter ut til forhallen, lukket dørene til kammersalen og låste dem. 24 Da han var gått, kom hans tjenere tilbake. De så, og se, dørene til kammersalen var låst, og de sa: Han dekker sine føtter i den svale kammersalen. 25 De ventet til de skammet seg, men se, han åpnet ikke dørene til kammersalen. Da tok de nøkkelen, og åpnet dem, og se, deres herre lå død på jorden. 26 Ehud flyktet mens de nølte, og passerte forbi steinbruddene og kom seg til Seira. 27 Da han kom dit, blåste han i hornet i fjellandet Efraim. Så gikk Israels barn ned med ham fra fjellandet, og han gikk foran dem. 28 Og han sa til dem: Følg etter meg, for Herren har overgitt deres fiender, Moabittene, i deres hånd. Så gikk de etter ham, beslagla vadestedene over Jordan mot Moab, og lot ingen mann passere. 29 På den tiden slo de om lag ti tusen menn fra Moab, alle sterke og modige menn, og ingen unnslapp.