Verse 7

Jerusalem minnes i sine dager av lidelse og ulykker alle sine gamle, gode ting: Da hennes folk falt i fiendens hender, og ingen hjalp henne, Så fiendene henne og lo av hennes ødeleggelse.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Jerusalem husker sin nød og hjemløshet, og alle de herligheter hun hadde i fortiden, da hennes folk falt for fiendens hånd, og ingen hjalp henne. Fiender så henne og lo av hennes undergang.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Jerusalem husker i sine lidelsers dager og sin karrighet alle de herlige tingene hun hadde i gamle dager, da folket hennes falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne. Motstanderne så henne og lo av hennes sabbater.

• Norsk King James

  Jerusalem husker i tider med lidelse og elendighet alle sine gode dager, da hennes folk falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne; motstanderne så henne og hånte hennes hviledager.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Jerusalem minnes i sine elendighets- og forfølgelsesdager alle sine kostbare skatter fra gamle dager, da hennes folk falt for fiendens hånd, uten noen til å hjelpe. Fienden så på henne og lo av hennes ødeleggelse.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Jerusalem minnes i sin nød og sine lidelser, alle de herlighetene hun hadde i gamle dager, før folket falt for fienden og ingen hjalp dem. Fiendene så på henne og lo av hennes fall.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Jerusalem minnes i sin nød og sin elendighet alle sine herligheter som hun hadde i gamle dager, da folket hennes falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne; fiendene så henne og spottet hennes sabbater.

• o3-mini KJV Norsk

  Jerusalem husket i sine nødens og elendighetens dager alle de gledelige tingene hun en gang hadde, da hennes folk falt i fiendens hender og ingen var der for å hjelpe; motstanderne så henne og hånet hennes sabbater.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Jerusalem minnes i sin nød og sin elendighet alle sine herligheter som hun hadde i gamle dager, da folket hennes falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne; fiendene så henne og spottet hennes sabbater.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Jerusalem minnes sitt liv i nød og landflyktighet, hvordan hun hadde store skatter i eldgamle dager. Da hennes folk falt for fienden, og ingen hjalp henne, så fiendene på henne og lo av hennes fall.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  In the days of her affliction and wandering, Jerusalem remembers all the treasures that were hers in days of old. When her people fell into the hand of the enemy, there was no one to help her. Her enemies saw her and mocked her downfall.

• biblecontext

  { "verseID": "Lamentations.1.7", "source": "זָֽכְרָ֣ה יְרוּשָׁלִַ֗ם יְמֵ֤י עָנְיָהּ֙ וּמְרוּדֶ֔יהָ כֹּ֚ל מַחֲמֻדֶ֔יהָ אֲשֶׁ֥ר הָי֖וּ מִ֣ימֵי קֶ֑דֶם בִּנְפֹ֧ל עַמָּ֣הּ בְּיַד־צָ֗ר וְאֵ֤ין עוֹזֵר֙ לָ֔הּ רָא֣וּהָ צָרִ֔ים שָׂחֲק֖וּ עַ֥ל מִשְׁבַּתֶּֽהָ׃ ס", "text": "*zāḵərāh* *yərûšālaim* *yəmê* her *ʿānəyāh* *û*-her *mərûḏeyhā*, all her *maḥămuddeyhā* which *hāyû* from *yəmê* *qeḏem*; when *binp̄ōl* her *ʿammāh* in *yaḏ*-*ṣār* *wə*-*ʾên* *ʿôzēr* to her; *rāʾûhā* *ṣārîm*, *śāḥăqû* upon her *mišbatteyhā*.", "grammar": { "*zāḵərāh*": "qal perfect, 3rd feminine singular - she remembered", "*yərûšālaim*": "proper noun - Jerusalem", "*yəmê*": "noun, masculine plural construct - days of", "*ʿānəyāh*": "noun, masculine singular with 3rd feminine singular suffix - her affliction", "*û*": "conjunction - and", "*mərûḏeyhā*": "noun, masculine plural with 3rd feminine singular suffix - her homelessness", "*kōl*": "noun, construct - all of", "*maḥămuddeyhā*": "noun, masculine plural with 3rd feminine singular suffix - her precious things", "*ʾăšer*": "relative pronoun - which/that", "*hāyû*": "qal perfect, 3rd plural - they were", "*mîmê*": "preposition + noun, masculine plural construct - from days of", "*qeḏem*": "noun, masculine singular - ancient times/old", "*binp̄ōl*": "preposition + qal infinitive construct - when falling", "*ʿammāh*": "noun, masculine singular with 3rd feminine singular suffix - her people", "*bəyaḏ*": "preposition + noun, feminine singular construct - in hand of", "*ṣār*": "noun, masculine singular - adversary", "*wə*": "conjunction - and", "*ʾên*": "particle of negation - there is no", "*ʿôzēr*": "qal participle, masculine singular - helper", "*lāh*": "preposition with 3rd feminine singular suffix - to her", "*rāʾûhā*": "qal perfect, 3rd plural with 3rd feminine singular suffix - they saw her", "*ṣārîm*": "noun, masculine plural - adversaries", "*śāḥăqû*": "qal perfect, 3rd plural - they laughed", "*ʿal*": "preposition - upon", "*mišbatteyhā*": "noun, feminine plural with 3rd feminine singular suffix - her cessations/downfall" }, "variants": { "*zāḵərāh*": "she remembered/she recalled", "*yəmê*": "days of/times of", "*ʿānəyāh*": "her affliction/her misery/her suffering", "*mərûḏeyhā*": "her homelessness/her wanderings/her distress", "*maḥămuddeyhā*": "her precious things/her desirable things/her treasures", "*qeḏem*": "ancient times/old/formerly", "*binp̄ōl*": "when falling/when collapsing/at the downfall of", "*ʿammāh*": "her people/her nation", "*ṣār*": "adversary/enemy/foe", "*ʿôzēr*": "helper/one who aids", "*rāʾûhā*": "they saw her/they beheld her", "*ṣārîm*": "adversaries/enemies/foes", "*śāḥăqû*": "they laughed/they mocked/they derided", "*mišbatteyhā*": "her cessations/her downfall/her destruction/her ruin" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Jerusalem minnes i sine nødens og hjemløshetens dager alle de herlige ting som hun hadde i gamle dager. Da folket hennes falt i fiendens hender, var det ingen til å hjelpe henne. Fiendene så på henne og lo over hennes fall.

• Original Norsk Bibel 1866

  Jerusalem ihukommer i sin Elendigheds og sin Forfølgelses Dage alle sine ønskelige Ting, som den havde i gamle Dage, at dens Folk er faldet i Modstanderens Haand, og der er Ingen, som hjælper den; Modstanderne saae den, de loe ad dens Sabbater.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  Jerusalem remembered in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that she had in the days of old, when her people fell into the hand of the enemy, and none did help her: the adversaries saw her, and did mock at her sabbaths.

• KJV 1769 norsk

  Jerusalem mintes i sine elendighetsdager alle de gode tingene hun hadde i gamle dager, da hennes folk falt i fiendens hender, og ingen hjalp henne: motstanderne så henne og spottet hennes sabbater.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  Jerusalem remembers in the days of her affliction and her miseries all her pleasant things that she had in the days of old, when her people fell into the hand of the enemy, and none helped her: the adversaries saw her and mocked at her sabbaths.

• King James Version 1611 (Original)

  Jerusalem remembered in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that she had in the days of old, when her people fell into the hand of the enemy, and none did help her: the adversaries saw her, and did mock at her sabbaths.

• Norsk oversettelse av Webster

  Jerusalem husker i dagene av sin nød og elendighet all den herlighet hun hadde i gamle dager: Når hennes folk falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne, Fiendene så henne, de spottet hennes ødeleggelse.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Jerusalem husker i tider med nød og sorg alle de verdifulle tingene fra gamle dager, da hennes folk falt i hånden til en fiende og hun hadde ingen hjelper. Hennes fiender så henne og lo av hennes fall.

• Norsk oversettelse av BBE

  Jerusalem minnes i sine sorgfulle og omvandrende dager alle de ønskelige tingene hun hadde i tidligere dager; da hennes folk kom under hennes fiendes makt og hun ingen hjelper hadde, så angriperne sin vilje oppfylt over henne og gjorde narr av hennes ødeleggelse.

• Coverdale Bible (1535)

  Now doth Ierusalem remembre the tyme of hir misery & disobedience, yee the ioye & pleasure yt she hath had in tymes past: seynge hir people is brought downe thorow the power of their enemie, & there is no man for to helpe her: hir enemies stode lokinge at her and laugh hir Sabbath dayes to scorne.

• Geneva Bible (1560)

  Ierusalem remembred the dayes of her affliction, and of her rebellion, and all her pleasant things, that shee had in times past, when her people fell into the hande of the enemie, and none did helpe her: the aduersarie sawe her, and did mocke at her Sabbaths.

• Bishops' Bible (1568)

  Nowe Hierusalem remembred in the tyme of her miserie and bare estate all her ioy & pleasure that she hath had in tymes past, seyng her people is brought downe vnder the power of their enemies, and there is no man for to helpe her: her enemies stande lokyng at her, and laugh her Sabbath daies to scorne.

• Authorized King James Version (1611)

  Jerusalem remembered in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that she had in the days of old, when her people fell into the hand of the enemy, and none did help her: the adversaries saw her, [and] did mock at her sabbaths.

• Webster's Bible (1833)

  Jerusalem remembers in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that were from the days of old: When her people fell into the hand of the adversary, and none did help her, The adversaries saw her, they did mock at her desolations.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  Remembered hath Jerusalem `In' the days of her affliction and her mournings, all her desirable things that were from the days of old, In the falling of her people into the hand of an adversary, And she hath no helper; Seen her have adversaries, They have laughed at her cessation.

• American Standard Version (1901)

  Jerusalem remembereth in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that were from the days of old: When her people fell into the hand of the adversary, and none did help her, The adversaries saw her, they did mock at her desolations.

• Bible in Basic English (1941)

  Jerusalem keeps in mind, in the days of her sorrow and of her wanderings, all the desired things which were hers in days gone by; when her people came into the power of her hater and she had no helper, her attackers saw their desire effected on her and made sport of her destruction.

• World English Bible (2000)

  Jerusalem remembers in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that were from the days of old: when her people fell into the hand of the adversary, and none did help her, The adversaries saw her, they did mock at her desolations.

• NET Bible® (New English Translation)

  ז(Zayin) Jerusalem remembers, when she became a poor homeless person, all her treasures that she owned in days of old. When her people fell into an enemy’s grip, none of her allies came to her rescue. Her enemies gloated over her; they sneered at her downfall.

Referenced Verses

• Sal 77:5-9 : 5 Jeg har tenkt på de gamle dager, de forgangne år. 6 Jeg minnes min sang om natten: Jeg samtaler med mitt hjerte; og min ånd gjør flittig søk. 7 Vil Herren forkaste for alltid? Vil han ikke lenger vise nåde? 8 Er hans kjærlighet borte for alltid? Svikter hans løfte for alle tider? 9 Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede stengt sin barmhjertighet? Sela.
• Sal 79:4 : 4 Vi er blitt til spott for våre naboer, til hån og latter for dem rundt oss.
• Sal 42:4 : 4 Dette minnes jeg når jeg utøser min sjel: hvordan jeg gikk i toget og førte folket til Guds hus med jubel og lovsang, en folkemengde som feiret høytid.
• Sal 77:3 : 3 Jeg minnes Gud, og jeg er urolig; jeg klager, og min ånd er overveldet. Sela.
• 5 Mos 4:7-8 : 7 For hvilket stort folk er det som har en gud så nær seg som Herren vår Gud er, når vi kaller på ham? 8 Og hvilket stort folk er det som har forskrifter og dommer så rettferdige som hele denne loven som jeg legger fram for dere i dag?
• 5 Mos 4:34-37 : 34 Eller har Gud noen gang prøvd å gå og ta seg en nasjon ut av en annen nasjon, ved prøvelser, ved tegn og under, og ved krig, og ved sterk hånd og utstrakt arm, og ved store redsler, i samsvar med alt det Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt foran øynene deres? 35 For deg ble det vist, så du skulle vite at Herren er Gud; det finnes ingen andre ved siden av ham. 36 Fra himmelen lot han deg høre sin stemme, for å instruere deg: og på jorden lot han deg se sin store ild; og du hørte hans ord fra midt i ilden. 37 Og fordi han elsket dine fedre, derfor valgte han deres slekt etter dem, og førte deg ut med sitt nærvær, med sin store kraft, ut av Egypt.
• 5 Mos 8:7-9 : 7 For Herren din Gud fører deg inn i et godt land, et land med bekker av vann, kilder og dyp som strømmer fram i daler og fjell, 8 et land med hvete og bygg, med vintrær, fikentrær og granatepler, et land med oljetrær og honning, 9 et land hvor du skal spise brød uten knapphet og ikke mangle noe, et land hvis steiner er jern, og fra hvis fjell du kan utvinne kobber.
• Job 29:2-30:1 : 2 Å, om jeg var som i de gamle månedene, som i de dager da Gud våket over meg; 3 Da hans lampe skinte over mitt hode, og ved hans lys gikk jeg gjennom mørket; 4 Som i de beste av mine dager, da Guds vennskap var over mitt telt; 5 Da Den Allmektige ennå var med meg, og mine barn var omkring meg; 6 Da mine skritt ble vasket i smør, og fjellet lot meg flyte strømmer av olje! 7 Da jeg gikk til byens port, der jeg gjorde i stand mitt sete på torget, 8 De unge mennene så meg og gjemte seg, og de gamle reiste seg og stod opp; 9 Fyrstene avstod fra å snakke og la hånden på munnen; 10 De edle sine stemmer ble tause, og deres tunge klebet seg til ganen. 11 For når øret hørte meg, så velsignet det meg; og når øyet så meg, vitnet det for meg: 12 Fordi jeg reddet den fattige som ropte, også den farløse som ingen hadde til å hjelpe ham. 13 Velsignelsen fra den som var i ferd med å omkomme kom over meg; og jeg fikk enkers hjerte til å synge av glede. 14 Jeg kledde meg med rettferdighet, og den kledde meg: Min rettferdighet var som en kappe og en krone. 15 Jeg var øyne for de blinde, og føtter var jeg for de halte. 16 Jeg var en far for de trengende: og saken til den jeg ikke kjente, søkte jeg opp. 17 Og jeg brøt de urettferdiges kjever, og reddet byttet fra hans tenner. 18 Så sa jeg, jeg skal dø i mitt rede, og jeg vil mangedoble mine dager som sanden: 19 Min rot sprer seg til vannene, og duggen blir liggende over min gren om natten; 20 Min ære er frisk i meg, og min bue blir fornyet i min hånd. 21 Til meg lyttet folk, og ventet, og de holdt seg stille for mine råd. 22 Etter mine ord talte de ikke igjen; og min tale dryppet på dem. 23 Og de ventet på meg som på regn; og de åpnet sin munn så bredt som for det sene regnet. 24 Jeg smilte til dem når de manglet selvtillit; og de slo ikke mitt ansikts lys ned. 25 Jeg valgte deres vei, og satt som leder, og bodde som en konge i hæren, som en som trøster de sørgende. 1 Men nå gjør de som er yngre enn meg narr av meg, hvis fedre jeg ikke ville sette sammen med hundene i min flokk.
• Sal 137:3-4 : 3 For de som hadde ført oss i fangenskap ba oss om sanger, og de som plaget oss krevde glede av oss og sa: Syng en av Sions sanger for oss. 4 Hvordan kan vi synge Herrens sang i et fremmed land?
• Sal 147:19-20 : 19 Han forkynner sitt ord for Jakob, sine forskrifter og dommer for Israel. 20 Han har ikke gjort slik mot noe annet folk; og hans dommer har de ikke kjent. Lovsyng Herren.
• Jes 5:1-4 : 1 La meg synge en sang for min kjære om hans vingård. Min kjære hadde en vingård på en svært fruktbar høyde. 2 Han gravde den opp, fjernet steinene og plantet den med de edleste vinstokkene, bygde et vakttårn i midten og hogde ut en vinpresse der. Han håpet den skulle gi druer, men den ga villdruer. 3 Og nå, dere innbyggere i Jerusalem og menn i Juda, døm, jeg ber dere, mellom meg og min vingård. 4 Hva kunne jeg mer ha gjort for min vingård som jeg ikke har gjort? Hvorfor bar den villdruer når jeg håpet på druer?
• Jer 37:7 : 7 Så sier Herren, Israels Gud: Slik skal dere si til kongen av Juda som sendte dere for å spørre meg: Se, faraos hær, som kom for å hjelpe dere, skal vende tilbake til Egypt, sitt eget land.
• Klag 2:15-16 : 15 Alle som går forbi, klapper i hendene mot deg; de freser og rister på hodet mot Jerusalems datter og sier: Er dette byen som menn kalte fullkommenhet av skjønnhet, hele jordens glede? 16 Alle dine fiender har åpnet munnen vidt mot deg; de freser og gnager tennene; de sier: Vi har oppslukt henne; visst er dette dagen vi ventet på; vi har funnet, vi har sett det.
• Klag 4:17 : 17 Våre øyne svikter mens vi ser etter vår fåfengte hjelp: I vår voktelse ventet vi på en nasjon som ikke kunne redde.
• Hos 2:7 : 7 Hun skal jage etter sine elskere, men ikke nå dem; hun skal søke dem, men ikke finne dem. Da skal hun si: Jeg vil gå tilbake til min første mann, for da hadde jeg det bedre enn nå.
• Mika 4:11 : 11 Nå er mange nasjoner samlet mot deg og sier: La henne bli spotta, og la vårt øye se vår glede over Sion.
• Luk 15:17 : 17 Men da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange av min fars leiefolk har overflod av brød, mens jeg sulter i hjel her!
• Luk 16:25 : 25 Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine gode ting i ditt liv, og Lasarus de vonde; nå trøstes han her, mens du lider.