Verse 26

Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og talte myndig til vindene og sjøen, og det ble blikk stille.

Other Translations

• Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

  Og han sa til dem, Hvorfor er dere redde, dere med liten tro? Så reiste han seg og irettesatte vindene og havet; og det ble stor stillhet.

• NT, oversatt fra gresk

  Han svarte: 'Hvorfor er dere redd, dere lite troende?' Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikkstille.

• Norsk King James

  Og han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere med liten tro? Så sto han opp og talte til vindene og havet; og det ble stor stilhet.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Da reiste han seg og truet vinden og sjøen, så det ble blikkstille.

• KJV/Textus Receptus til norsk

  Og han sier til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og talte strengt til vindene og havet, og det ble en stor stillhet.

• Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

  Han svarte: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikkstille.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Og han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og bød vinden og sjøen; og det ble fullstendig stille.

• o3-mini KJV Norsk

  Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere troløse?' Deretter sto han opp, befalte vindene og havet, og det ble helt stille.

• gpt4.5-preview

  Da sa han til dem: «Hvorfor er dere redde, dere lite troende?» så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Da sa han til dem: «Hvorfor er dere redde, dere lite troende?» så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Jesus svarte: 'Hvorfor er dere så redde, dere lite troende?' Så reiste han seg, truet vinden og sjøen, og det ble blikkstille.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  He replied, 'Why are you so afraid, you of little faith?' Then He got up and rebuked the winds and the sea, and it became perfectly calm.

• biblecontext

  { "verseID": "Matthew.8.26", "source": "Καὶ λέγει αὐτοῖς, Τί δειλοί ἐστε, ὀλιγόπιστοι; Τότε ἐγερθεὶς, ἐπετίμησεν τοῖς ἀνέμοις καὶ τῇ θαλάσσῃ· καὶ ἐγένετο γαλήνη μεγάλη.", "text": "And *legei* to-them, Why *deiloi este*, *oligopistoi*? Then *egertheis*, *epetimēsen* to-the *anemois* and to-the *thalassē*; and *egeneto galēnē megalē*.", "grammar": { "*legei*": "present active indicative, 3rd person singular - says", "αὐτοῖς": "dative masculine plural pronoun - to them", "Τί": "interrogative pronoun - why", "*deiloi*": "nominative masculine plural adjective - fearful/cowardly", "*este*": "present active indicative, 2nd person plural - you are", "*oligopistoi*": "nominative masculine plural adjective - of little faith", "Τότε": "adverb - then", "*egertheis*": "aorist passive participle, nominative masculine singular - having been raised up", "*epetimēsen*": "aorist active indicative, 3rd person singular - rebuked", "τοῖς": "dative masculine plural article - to the", "*anemois*": "dative masculine plural - winds", "καὶ": "conjunction - and", "τῇ": "dative feminine singular article - to the", "*thalassē*": "dative feminine singular - sea", "*egeneto*": "aorist middle indicative, 3rd person singular - became", "*galēnē*": "nominative feminine singular - calm", "*megalē*": "nominative feminine singular adjective - great" }, "variants": { "*legei*": "says/tells/speaks", "*deiloi*": "fearful/cowardly/timid", "*este*": "you are", "*oligopistoi*": "of little faith/little-believing ones", "*egertheis*": "having been raised up/having risen", "*epetimēsen*": "rebuked/censured/commanded", "*anemois*": "winds", "*thalassē*": "sea/lake", "*egeneto*": "became/happened/came about", "*galēnē*": "calm/stillness/tranquility", "*megalē*": "great/large/profound" } }

• NT, oversatt fra gresk Aug2024

  Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble helt stille.

• Original Norsk Bibel 1866

  Og han sagde til dem: Hvi ere I frygtagtige, I lidet troende? Da stod han op og truede Vindene og Søen, og det blev ganske blikstille.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And he saith unto them, Why are ye fearful, O ye of little faith? Then he arose, and rebuked the winds and the sea; and there was a great calm.

• KJV 1769 norsk

  Og han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble helt stille.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And he said to them, Why are you fearful, O you of little faith? Then he arose, and rebuked the winds and the sea; and there was a great calm.

• King James Version 1611 (Original)

  And he saith unto them, Why are ye fearful, O ye of little faith? Then he arose, and rebuked the winds and the sea; and there was a great calm.

• Norsk oversettelse av Webster

  Han sa til dem: "Hvorfor er dere redde, dere lite troende?" Så reiste han seg, truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere lite troende?' Da reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble stille.

• Norsk oversettelse av BBE

  Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg opp og truet vinden og sjøen, og det ble fullstendig stille.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  And he sayd vnto them: why are ye fearfull o ye of lytell faithe? Then he arose and rebuked ye wyndes and the see and ther folowed a greate calme.

• Coverdale Bible (1535)

  And he sayde vnto them: why are ye fearfull, o ye of lytell faithe? Then he arose, and rebuked the wyndes and the see, & there folowed a greate calme.

• Geneva Bible (1560)

  And he said vnto them, Why are ye fearefull, O ye of litle faith? Then he arose, & rebuked the winds & the sea: & so there was a great calme.

• Bishops' Bible (1568)

  And he sayth vnto them: Why are ye fearefull, O ye of litle fayth? Then he arose, and rebuked the windes, and the sea: and there folowed a great calme.

• Authorized King James Version (1611)

  And he saith unto them, ‹Why are ye fearful, O ye of little faith?› Then he arose, and rebuked the winds and the sea; and there was a great calm.

• Webster's Bible (1833)

  He said to them, "Why are you fearful, oh you of little faith?" Then he got up, rebuked the wind and the sea, and there was a great calm.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  And he saith to them, `Why are ye fearful, O ye of little faith?' Then having risen, he rebuked the winds and the sea, and there was a great calm;

• American Standard Version (1901)

  And he saith unto them, Why are ye fearful, O ye of little faith? Then he arose, and rebuked the winds and the sea; and there was a great calm.

• Bible in Basic English (1941)

  And he said to them, Why are you full of fear, O you of little faith? Then he got up and gave orders to the winds and the sea; and there was a great calm.

• World English Bible (2000)

  He said to them, "Why are you fearful, O you of little faith?" Then he got up, rebuked the wind and the sea, and there was a great calm.

• NET Bible® (New English Translation)

  But he said to them,“Why are you cowardly, you people of little faith?” Then he got up and rebuked the winds and the sea, and it was dead calm.

Referenced Verses

• Jes 41:10-14 : 10 Frykt ikke, for jeg er med deg; vær ikke redd, for jeg er din Gud; jeg vil styrke deg; ja, jeg vil hjelpe deg; ja, jeg vil holde deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11 Se, alle de som er sinte på deg, skal bli til skamme og forvirring: de som strider mot deg skal bli som ingenting, og skal gå til grunne. 12 Du skal søke dem, men skal ikke finne dem, de som strides mot deg: de som går til krig mot deg skal bli som ingenting og som et null. 13 For jeg, Herren din Gud, vil holde din høyre hånd, og sier til deg: Frykt ikke; jeg vil hjelpe deg. 14 Frykt ikke, du lille Jakob, og dere Israels menn; jeg vil hjelpe deg, sier Herren, og din gjenløser er Israels Hellige.
• Matt 6:30 : 30 Men hvis Gud slik kler gresset på marken, som står i dag og i morgen kastes i ovnen, skal han ikke da mye mer kle dere, dere lite troende?
• Sal 65:7 : 7 du som stiller havets brusing, bølgenes larm og folkenes opprør.
• Sal 89:9 : 9 Du hersker over havets stolthet; når bølgene reiser seg, stiller du dem.
• Sal 107:28-30 : 28 Da roper de til Herren i sin nød, og han fører dem ut av deres trengsler. 29 Han gjør stormen til stillhet, så bølgene klamrer seg fast. 30 Da gleder de seg fordi de er rolige; så fører han dem til den havn de ønsker.
• Mark 6:48-51 : 48 Han så at de slet tungt med å ro, for vinden var imot dem. Og ved den fjerde nattevakten kom han til dem, gående på sjøen, og han ville gå forbi dem. 49 Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd og skrek opp. 50 For de så ham alle og ble skremt. Men straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg, frykt ikke. 51 Han gikk om bord i båten til dem, og vinden stilnet. Og de var meget forundret.
• Luk 8:24-25 : 24 De gikk da bort og vekket han opp og sa: Mester, mester, vi omkommer! Han reiste seg, truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille. 25 Han sa til dem: Hvor er deres tro? I frykt og undring sa de til hverandre: Hvem er han, som selv vinden og vannet adlyder?
• Matt 16:8 : 8 Men Jesus skjønte det og sa: Dere lite troende! Hvorfor snakker dere om at dere ikke har brød?
• Mark 4:39-41 : 39 Han reiste seg, truet vinden, og sa til sjøen: Fred, vær stille. Vinden la seg, og det ble en dyp ro. 40 Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro? 41 De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er da dette, som både vinden og havet adlyder ham?
• Job 38:8-9 : 8 Eller hvem stengte havet inne med porter, da det brøt fram som ut av mors liv, 9 da jeg kledde det med skyer og svøpte det i tett mørke, 10 og satte en grense for det, og satte stenger og porter, 11 og sa: Hit skal du komme, men ikke lenger, her skal dine stolte bølger brytes?
• Rom 4:20 : 20 Med blikket festet på Guds løfte vaklet han ikke i vantro, men ble sterk i troen og gav Gud ære.
• Åp 10:2 : 2 Han hadde en liten bok åpen i hånden, og han satte sin høyre fot på havet og den venstre på jorden.
• Sal 114:3-7 : 3 Havet så det og flyktet, Jordan trakk seg tilbake. 4 Fjellene hoppet som værer, åsene som lam. 5 Hva er i veien med deg, hav, siden du flykter? Og med deg, Jordan, siden du snur tilbake? 6 Dere fjell, hvorfor hopper dere som værer, og dere åser, som lam? 7 Skjelv, du jord, for Herrens ansikt, for Jakobs Guds ansikt,
• Ordsp 8:28-29 : 28 da han styrket himlene ovenfor, da dypets kilder ble faste, 29 da han ga havet sin grense, så vannet ikke skulle overtre hans bud, da han fastsatte jordens grunnvoller;
• Matt 8:27 : 27 Mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, at til og med vindene og sjøen lyder ham?
• Matt 14:30-31 : 30 Men da han så stormen, ble han redd; og begynte å synke, og ropte: Herre, frels meg! 31 Straks rakte Jesus ut hånden, grep fatt i ham og sa: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
• Sal 93:3-4 : 3 Flommene har løftet seg, Å Herre, flommene har løftet sin røst; flommene løfter sine bølger. 4 Over lyden av mange vann, de veldige bølgeslagene i havet, er Herren i det høye mektig.
• Sal 104:6-9 : 6 Du dekket den med dypet som med et klede; vannene stod over fjellene. 7 For din trussel flyktet de; ved lyden av ditt torden for de bort i hast. 8 Fjellene steg opp, dalene sank ned, til stedet du hadde grunnlagt for dem. 9 Du satte en grense som de ikke kan krysse, så de ikke skal dekke jorden igjen.
• Jes 50:2-4 : 2 Hvorfor, når jeg kom, var det ingen der? Når jeg kalte, var det ingen som svarte? Er hånden min for kort til å gjenløse, eller har jeg ingen kraft til å befri? Se, ved mitt tilrop tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til en ørken: deres fisk blir stinkende fordi det ikke finnes vann, og de dør av tørst. 3 Jeg klær himmelen i svart og gir sekkestrie som dekke. 4 Herren Gud har gitt meg tungen til de lærte, for at jeg skal kunne styrke den slitne med et ord: morgen etter morgen vekker han øret mitt så jeg kan høre som de lærte.
• Jes 63:12 : 12 Han som lot sin herlige arm gå ved Moses' høyre hånd, han som skilte vannene foran dem for å skape seg et evig navn?
• Nah 1:4 : 4 Han truer havet og tørker det ut, og tørker opp alle elvene: Bashan blekner, og Karmel, og blomstene i Libanon visner.
• Hab 3:8 : 8 Var Herren misfornøyd med elvene? Var din vrede mot elvene, eller din harme mot havet, siden du red på dine hester, dine vogner til frelse?