Verse 4

Våre fedre stolte på deg; De stolte på deg, og du reddet dem.

Other Translations

Referenced Verses

  • 2 Mos 14:13-14 : 13 Men Moses sa til folket: «Frykt ikke, stå stille og se Herrens frelse, som han vil utføre for dere i dag. For egypterne som dere ser i dag, skal dere aldri se mer.» 14 «Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.»
  • 2 Mos 14:31 : 31 Og da Israel så det store verket som Herren hadde gjort mot egypterne, fryktet folket Herren, og de trodde på Herren og hans tjener Moses.
  • 1 Sam 7:9-9 : 9 Samuel tok et diende lam og ofret det som brennoffer til Herren. Samuel ropte til Herren for Israel, og Herren svarte ham. 10 Mens Samuel ofret brennofferet, kom filistrene nærmere for å stride mot Israel. Men Herren tordnet med en veldig torden over filistrene den dagen og forvirret dem, slik at de ble slått av Israel. 11 Mennene fra Israel rykket da ut fra Mispa, forfulgte filistrene og slo dem, helt til de kom under Bet-Kar. 12 Samuel tok en stein og satte den mellom Mispa og Sen, og han kalte den Eben-Eser, og sa: «Hittil har Herren hjulpet oss.»
  • Sal 44:1-7 : 1 Vi har hørt med våre ører, Gud, våre fedre har fortalt oss om dine gjerninger i deres dager, i de eldgamle dager. 2 Du drev ut folkeslag med din hånd, men dem plantet du. Du plaget folkene, men dem bredte du ut. 3 For de fikk ikke landet i eie med sitt sverd, heller ikke reddet deres egen arm dem. Det var din høyre hånd, din arm og din ansikts lys, for du var dem nådig. 4 Du er min Konge, Gud: Skap frelse for Jakob. 5 Ved deg skal vi slå ned våre fiender; ved ditt navn skal vi tråkke dem under som reiser seg mot oss. 6 For jeg stoler ikke på min bue, og mitt sverd vil ikke redde meg. 7 Men du har frelst oss fra våre fiender og gjort dem som hater oss til skamme.
  • Rom 4:18-22 : 18 Han trodde håpløst på håpet om at han skulle bli en far til mange folkeslag, i samsvar med det som var sagt, «Så tallrik skal din ætt bli.» 19 Og uten å svekkes i troen betraktet han sin egen kropp som allerede død (han var nesten hundre år gammel), og Saras livmor som død. 20 Med blikket festet på Guds løfte vaklet han ikke i vantro, men ble sterk i troen og gav Gud ære. 21 Og han var helt overbevist om at det Han hadde lovet, var Han også i stand til å gjennomføre. 22 Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
  • Hebr 11:8-9 : 8 Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han skulle få i arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle. 9 Ved tro bodde han i det lovede landet som en fremmed, og slo opp telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet. 10 For han ventet på byen med faste grunnvoller, som har Gud selv som bygningsmann og skaper. 11 Ved tro fikk selv Sara kraft til å unnfan;;ne et barn, selv om hun var forbi alderen, fordi hun mente han som hadde lovet, var trofast. 12 Derfor oppsto det fra en enkelt mann, han som var nærmest død, like mange som stjernene på himmelen i antall og som sanden ved havets bredd, uten å kunne telles. 13 Alle disse døde i tro, uten å ha mottatt løftene, men de så dem i det fjerne, og hilste dem velkommen, og bekjente at de var fremmede og gjester på jorden. 14 For de som sier slikt, viser tydelig at de søker et eget land. 15 Hadde de tenkt på landet de dro fra, ville de hatt mulighet til å vende tilbake. 16 Men nå lengter de etter et bedre land, det vil si et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over å bli kalt deres Gud, for han har forberedt en by for dem. 17 Ved tro ofret Abraham, da han ble satt på prøve, Isak; han som hadde mottatt løftene, ofret sin eneste sønn, 18 han som det var sagt om: 'I Isak skal din ætt kalles.' 19 Han tenkte at Gud hadde makt til å oppreise fra de døde, derfra fikk han også sitt barn tilbake som i et bilde. 20 Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau med tanke på det som skulle komme. 21 Ved tro, da Jakob lå for døden, velsignet han hver av Josefs sønner og tilbad mens han lente seg til toppen av staven. 22 Ved tro, da Josef nærmet seg slutten, minnet han om Israels barns utgang, og ga befaling om hva de skulle gjøre med hans ben. 23 Ved tro ble Moses, da han ble født, gjemt i tre måneder av foreldrene, fordi de så han var et vakkert barn, og de fryktet ikke kongens påbud. 24 Ved tro nektet Moses, da han ble voksen, å kalles sønn av Faraos datter. 25 Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å nyte syndens kortvarige gleder. 26 Han holdt Kristi vanære for en større rikdom enn Egyptens skatter, for han så fram til belønningen. 27 Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han holdt ut som om han så den usynlige. 28 Ved tro holdt han påskehøytiden og bestryking av blod, så ødeleggeren ikke skulle røre de førstefødte. 29 Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som på tørt land; men da egypterne forsøkte det samme, druknet de. 30 Ved tro falt murene i Jeriko ned etter at de hadde gått rundt dem i syv dager. 31 Ved tro unngikk Rahab, skjøgen, å gå til grunne med de vantro, da hun tok imot speiderne med fred. 32 Og hva mer skal jeg si? For tiden ville ikke være nok om jeg skulle fortelle om Gideon, Barak, Samson, Jefta, David, Samuel og profetene,
  • 1 Mos 15:6 : 6 Og Abram trodde på Herren, og Han regnet det ham til rettferdighet.
  • 1 Mos 32:9-9 : 9 Jakob sa: Gud til min far Abraham, og Gud til min far Isak, Herre, du som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og din slekt, og jeg vil gjøre vel mot deg. 10 Jeg er ikke verdig til all den godhet og troskap du har vist din tjener; for med staven min krysset jeg Jordan, og nå har jeg blitt to leirer. 11 Frels meg, jeg ber deg, fra min bror Esaus hånd, for jeg er redd for ham, at han skal komme og slå meg, moren med barna. 12 Du sa jo: Jeg skal gjøre vel mot deg, og gjøre din ætt tallrik som havets sand, som ikke kan telles for mengde.
  • 1 Mos 32:28 : 28 Da sa han: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker, og vunnet.