Verse 9

Vi har tenkt på din miskunnhet, Gud, midt i ditt tempel.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 26:3 : 3 For din nåde er foran mine øyne; og jeg har vandret i din sannhet.
  • Sal 40:10 : 10 Jeg har ikke holdt din rettferdighet skjult i mitt hjerte; jeg har fortalt om din trofasthet og din frelse. Jeg har ikke skjult din miskunnhet og din sannhet for den store forsamlingen.
  • Sal 63:2-3 : 2 Så har jeg betraktet deg i helligdommen, for å se din makt og herlighet. 3 For din miskunn er bedre enn livet, mine lepper skal prise deg.
  • Sal 77:10-14 : 10 Og jeg sa: Dette er min sykdom; men jeg vil minnes de år da den Høyes høyre hånd grep inn. 11 Jeg vil omtale Herrens gjerninger; for jeg vil minnes dine underverk fra gammel tid. 12 Jeg vil meditere over alt ditt verk, og grunne på dine gjerninger. 13 Din vei, Gud, er hellig: Hvem er en stor Gud som Gud? 14 Du er Gud som gjør under; du har vist din styrke blant folkene.
  • Sal 104:34 : 34 Måtte min tanke være behagelig for ham; jeg vil glede meg i Herren.
  • Sal 105:5-6 : 5 Husk hans underfulle gjerninger som han har gjort, Hans underverk og dommene fra hans munn, 6 Dere, Abrahams ætt, hans tjener, Dere, Jakobs barn, hans utvalgte.
  • Høys 1:4 : 4 Dra meg med deg, vi løper etter deg. Kongen har ført meg inn i sine kamre. Vi vil glede oss og fryde oss over deg, vi vil feire din kjærlighet mer enn vin. Rettelig elsker de deg.
  • Jes 26:8 : 8 Ja, på dine dommers vei, Herre, har vi ventet på deg; vår sjels lengsel er til ditt navn, ja, til ditt minnenavn.
  • Luk 22:19-20 : 19 Så tok han et brød, takket, brøt det og ga dem det og sa: Dette er mitt legeme som gis for dere. Gjør dette til minne om meg. 20 På samme måte tok han kalken etter måltidet og sa: Denne kalken er den nye pakt i mitt blod, som utøses for dere.
  • 2 Krøn 20:5-9 : 5 Josjafat sto i forsamlingen av Juda og Jerusalem i Herrens hus, foran den nye gården. 6 Og han sa: Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Og er ikke du hersker over alle nasjonenes riker? I din hånd er det makt og styrke, slik at ingen kan stå imot deg. 7 Var det ikke du, vår Gud, som drev ut innbyggerne i dette landet foran ditt folk Israel, og ga det til Abrahams etterkommere, din venn, for alltid? 8 Og de bosatte seg der, og bygget deg en helligdom der for ditt navn, og sa: 9 Hvis ulykken kommer over oss, enten sverdet, dom, pest eller hungersnød, vil vi stå foran dette huset og foran deg, for ditt navn er i dette huset, og vi vil rope til deg i vår nød, og du vil høre og redde. 10 Og nå, se, Ammons barn og Moab og Seirs fjell, som du ikke lot Israel invadere da de kom ut av Egyptens land, men de gikk rundt dem og ødela dem ikke. 11 Se nå hvordan de belønner oss ved å komme for å drive oss ut av din eiendom, som du har gitt oss til Arv. 12 Vår Gud, vil ikke du dømme dem? For vi har ingen styrke mot denne store hæren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg. 13 Og hele Juda sto foran Herren, med sine små barn, koner og barn.