Verse 15

Du har med din arm forløst ditt folk, Jakobs og Josefs barn. Sela.

Other Translations

Referenced Verses

  • 5 Mos 9:29 : 29 Likevel er de ditt folk og din arv, som du førte ut med din store kraft og med din utstrakte arm.
  • 2 Mos 6:6 : 6 Derfor skal du si til Israels barn: Jeg er Jehova, og jeg vil føre dere ut fra åken hos egypterne og fri dere fra deres trelldom. Jeg vil utløse dere med utrakt arm og med store straffedommer.
  • 5 Mos 9:26 : 26 Og jeg ba til Herren og sa: Å Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du har forløst gjennom din storhet, som du har ført ut av Egypt med mektig hånd.
  • 1 Mos 48:3-9 : 3 Og Jakob sa til Josef: Gud, Den Allmektige, viste seg for meg i Lus i Kanaans land og velsignet meg, 4 og sa til meg: Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og mangfoldig, og jeg vil gjøre deg til en mengde folk, og jeg vil gi dette landet til ditt avkom etter deg som en evig eiendom. 5 Og nå, de to sønnene dine, som ble født til deg i Egypt før jeg kom til deg i Egypt, er mine; Efraim og Manasse, skal være mine, like mye som Ruben og Simeon. 6 Og de barna du får etter dem, skal være dine; de skal kalles etter navnet til sine brødre i deres arv. 7 Og da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved meg i Kanaans land, på veien, da vi ennå hadde et stykke igjen å gå til Efrat; og jeg begravde henne der på veien til Efrat (det er Betlehem). 8 Og Israel så Josefs sønner og sa: Hvem er disse? 9 Og Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Og han sa: Før dem hit til meg, jeg ber deg, så jeg kan velsigne dem. 10 Nå var Israels øyne svake av alderdom, så han kunne ikke se. Og han førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem. 11 Og Israel sa til Josef: Jeg trodde ikke jeg skulle få se ditt ansikt, men se, Gud har også latt meg få se ditt avkom. 12 Og Josef tok dem ut fra mellom sine knær og bøyde seg med ansiktet mot jorden. 13 Og Josef tok dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem nær til ham. 14 Og Israel strakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode, og styrte sine hender bevisst, for Manasse var den førstefødte. 15 Og han velsignet Josef og sa: Den Gud for hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, den Gud som har fødd meg hele mitt liv til denne dag, 16 engelen som har forløst meg fra alt ondt, velsigne guttene; og la mitt navn nevnes over dem, og mine fedres navn, Abraham og Isak; og la dem vokse til en mengde i jorden. 17 Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, mislikte han det, og han tok sin fars hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode. 18 Og Josef sa til sin far: Ikke slik, min far, for dette er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode. 19 Men hans far nektet og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli et folk, og han skal også bli stor; men hans yngre bror skal bli større enn han, og hans avkom skal bli til en mengde nasjoner. 20 Og han velsignet dem den dag og sa: Ved deg skal Israel velsigne, og si: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse.
  • Sal 74:2 : 2 Husk din menighet som du har tatt til deg fra gammel tid, som du har løskjøpt til din arv, og Sion-fjellet, hvor du har bodd.
  • Sal 136:11-12 : 11 Og førte Israel ut fra dem; for hans miskunn varer evig. 12 Med sterk hånd og utrakt arm; for hans miskunn varer evig.
  • Jes 63:9 : 9 I all deres nød var han også i nød, og hans nærværs engel frelste dem. I sin kjærlighet og i sin medlidenhet gjenløste han dem; han bar dem og bar dem alle de gamle dager.