Åpenbaringsboken 12:2
Hun var med barn og ropte i fødselsveer og smerte for å føde.
Hun var med barn og ropte i fødselsveer og smerte for å føde.
Hun var med barn, skrek i fødselsveer og led i det hun skulle føde.
Hun var med barn og skrek i fødselsveer og i nød for å føde.
Hun var med barn; hun ropte i fødselsveer og hadde smerte da hun skulle føde.
Og hun var med barn og ropte, som i ve, og hadde smerter for å føde.
Og hun var gravid og skrek i smerte mens hun fødte.
Og hun var med barn og ropte i fødselsveer, og hadde smerte for å føde.
Hun var gravid og ropte i fødselsnød og hadde store smerter.
Og hun var gravid og ropte ut i fødselssmerter, og pinte seg med å føde.
Og hun var gravid og ropte i fødselsveer og smerter mens hun var i ferd med å føde.
Hun var gravid og ropte i fødselssmerter, i fødselsveer og smerte for å føde.
Og hun, som var med barn, ropte i smerte under fødselen.
Hun var med barn og skrek i veer og fødselssmerter.
Hun var med barn og skrek i veer og fødselssmerter.
Hun var gravid og skrek i veer og smerte mens hun skulle føde.
She was pregnant and cried out in labor, in the agony of giving birth.
Hun var gravid og skrek i fødselsveer og smerte for å føde.
og hun var frugtsommelig og raabte i Barnsnød, og havde haarde Fødselssmerter.
And she being with child cried, travailing in birth, and pained to be delived.
Hun var gravid og skrek i fødselsveer og smerte for å føde.
And she was with child, and she cried out in labor and in pain to give birth.
And she being with child cried, travailing in birth, and pained to be delivered.
Hun var med barn. Hun ropte i smerte, arbeidende med fødsel.
Hun var med barn og ropte i smerte mens hun skulle føde.
Hun var med barn; og hun ropte i fødselsveer.
and{G2532} she was with{G1722} child;{G1064} and{G2532} she crieth out, travailing{G5605} in birth,{G5605} and{G2532} in pain{G928} to be delivered.{G5088}
And{G2532} she being{G2192}{(G5723)} with{G1722} child{G1064} cried{G2896}{(G5719)}, travailing in birth{G5605}{(G5723)}, and{G2532} pained{G928}{(G5746)} to be delivered{G5088}{(G5629)}.
And she was wt chylde and cryed travayllinge in byrth and payned redy to be delyvered.
And she was with childe, and cryed trauaillinge in byrth, and payned redy to be delyuered.
And she was with childe, and cried traueiling in birth, and was pained readie to be deliuered.
And she was with chylde, and cryed, trauaylyng in birth, and payned redy to be delyuered.
And she being with child cried, travailing in birth, and pained to be delivered.
She was with child. She cried out in pain, laboring to give birth.
and being with child she doth cry out, travailing and pained to bring forth.
and she was with child; and she crieth out, travailing in birth, and in pain to be delivered.
And she was with child; and she gave a cry, in the pains of childbirth.
She was with child. She cried out in pain, laboring to give birth.
She was pregnant and was screaming in labor pains, struggling to give birth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Et stort tegn ble sett i himmelen: en kvinne kledd med solen, med månen under føttene hennes, og på hodet en krone av tolv stjerner.
3 Et annet tegn ble sett i himmelen: se, en stor rød drage med sju hoder og ti horn, og på hodene sju kroner.
4 Halen hans dro med seg en tredjedel av stjernene på himmelen og kastet dem til jorden. Dragen stod foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet hennes når det var født.
5 Hun fødte en sønn, en gutt som skal herske over alle nasjoner med en jernstav. Barnet hennes ble tatt opp til Gud og til hans trone.
6 Kvinnen flyktet ut i ørkenen, der hun har et sted forberedt av Gud, hvor de skal sørge for henne i ett tusen to hundre og seksti dager.
7 Det ble krig i himmelen. Mikael og hans engler kjempet mot dragen, og dragen og hans engler kjempet.
12 Gled dere da, dere himler og dere som bor i dem! Men ve jorden og havet, for djevelen har kommet ned til dere med stor vrede, fordi han vet at han har liten tid.
13 Da dragen så at han var kastet ned til jorden, forfulgte han kvinnen som hadde født guttebarnet.
14 Men kvinnen fikk de to vingene av den store ørnen, så hun kunne flykte til ørkenen til sitt sted, hvor hun er underholdt en tid, tider og en halv tid, borte fra slangens åsyn.
15 Slangen sprutet vann ut av munnen som en elv etter kvinnen, for å rive henne bort med strømmen.
16 Men jorden hjalp kvinnen; jorden åpnet munnen og slukte elven som dragen hadde sprutet ut av munnen sin.
17 Dragen ble rasende på kvinnen og gikk for å føre krig mot resten av hennes etterkommere, de som holder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd.
7 Før hun fikk rier, fødte hun; før smerten kom over henne, ble hun forløst med en sønn.
8 Hvem har hørt noe slikt? Hvem har sett slike ting? Kan et land fødes på én dag? Kan en nasjon bli født med det samme? For da Sion hadde fødselsveer, fødte hun sine barn.
17 Som en kvinne gravid og nær sin fødsel, plages og skriker i sine smerter; slik har vi vært foran deg, Herre.
18 Vi har vært svangre, vi har hatt smerte, vi har som det fostret vind; vi har ikke skapt noen frelse på jorden; og jordens innbyggere er ikke falt.
21 Når en kvinne føder, har hun sorg fordi hennes time er kommet; men når hun har født barnet, husker hun ikke mer smerten, for glede over at et menneske er født til verden.
19 Men ve de som er med barn og de som gir die i de dager!
17 Ve de som er gravide og de som ammer i de dager!
6 Der grep skjelving dem, smerte som hos en kvinne i fødsel.
5 Han dro for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham og ventet barn.
6 Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde.
7 Hun fødte sin førstefødte sønn, svøpte ham i tøy og la ham i en krybbe, for det var ikke plass for dem i herberget.
9 Hvorfor roper du nå høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver omkommet, siden smerter griper deg som en fødende kvinne?
10 Vær i smerte og fød, Sions datter, som en fødende kvinne. For nå skal du dra ut av byen, og du skal bo på marken, og du skal komme til Babylon. Der skal du bli reddet, der skal Herren forløse deg fra fiendenes hånd.
24 Da hennes tid var kommet for å føde, se, det var tvillinger i hennes liv.
13 Smertene til en fødende kvinne skal komme over ham: han er en uforstandig sønn; for det er tid for ham å ikke drøye i barnets utbruddssted.
8 og de skal bli grepet av redsel, smerter og sorger skal gripe dem; de skal ha det som en kvinne i fødselsveer. De skal stirre forvirret på hverandre; ansiktene deres skal være som flammer.
23 Ve dem som er gravide og dem som gir die i de dager! For det skal være stor nød i landet og vrede mot dette folket.
3 Derfor er mine lender fylt med angst; smerter har grepet meg, som smertene til en kvinne i fødsel: jeg er så plaget at jeg ikke kan høre; jeg er så forferdet at jeg ikke kan se.
6 Spør nå, og se om en mann kan føde barn: Hvorfor ser jeg da hver mann med hendene på hoftene, som en kvinne som føder, og alle ansikter bleke?
3 Og han førte meg bort i ånden til en ørken, og jeg så en kvinne som satt på et skarlagensrødt dyr fullt av bespottende navn, med syv hoder og ti horn.
4 Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen, og pyntet med gull, edelstener og perler, og hun holdt i hånden en gullkopp full av styggedommer, av urenheten fra hennes horeri.
5 På hennes panne var det skrevet et navn, MYSTERIUM, BABYLON DEN STORE, MOR TIL SKJØGENE OG JORDENS STYGGELIGHETER.
6 Og jeg så kvinnen full av blodet til de hellige og blodet til Jesu martyrer. Og da jeg så henne, undret jeg meg stort.
7 Og engelen sa til meg: Hvorfor undret du deg? Jeg vil fortelle deg hemmeligheten om kvinnen og dyret som bærer henne, som har de syv hodene og de ti hornene.
12 Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.
23 Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel; som betyr: Gud med oss.
31 For jeg har hørt en stemme som av en kvinne i fødsel, smerten som av henne som føder sitt første barn, stemmen fra Sions datter som gisper etter pust, som rekker ut hendene og sier: Ve meg nå! for min sjel besvimer foran morderne.
2 Tal til Israels barn og si: Når en kvinne blir gravid og føder en sønn, skal hun være uren i syv dager; slik som i hennes sykdoms urenhet skal hun være uren.
22 Se, jeg kaster henne på sykeseng, og dem som bedriver hor med henne, i stor trengsel, om de ikke omvender seg fra hennes gjerninger.
24 Vi har hørt om det; våre hender blir kraftløse: angst har tatt grep om oss, og smerter som en fødende kvinne.
27 Da tiden for fødselen kom, viste det seg at hun hadde tvillinger i magen.
42 Hun ropte med høy røst og sa: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt liv.
22 For vi vet at hele skapningen stønner og sukker sammen helt til nå.
27 For det står skrevet: Gled deg, du ufruktbare som ikke føder; bryt ut i jubel, du som ikke kjenner fødselsveer; for den ensommes barn er flere enn den som har en mann.
5 Men hvis hun føder en datter, skal hun være uren i to uker, som i sin urenhet; og hun skal forbli i renselsens blod i sekstiseks dager.
57 Elisabets tid var kommet, og hun fødte en sønn.
23 Du som bor i Libanon, som bygger rede blant sedertre, hvor skal du bli å beklage deg når smerter kommer over deg, som smerten ved en kvinne i fødsel!