1 Samuel 20:5
David sa til Jonatan: I morgen er det nymåne, og jeg skulle egentlig sitte til bords med kongen. Men la meg gå og gjemme meg på marken inntil kvelden.
David sa til Jonatan: I morgen er det nymåne, og jeg skulle egentlig sitte til bords med kongen. Men la meg gå og gjemme meg på marken inntil kvelden.
Og David sa til Jonatan: Se, i morgen er det nymåne, og jeg pleier å sitte til bords med kongen; men la meg gå, så jeg kan skjule meg ute på marken til om kvelden den tredje dagen.
David sa til Jonatan: «I morgen er det nymåne, og jeg skulle sikkert sitte til bords hos kongen for å spise. La meg gå, så kan jeg gjemme meg ute på marken til den tredje kvelden.
David sa til Jonatan: «Se, i morgen er det nymåne, og jeg skulle egentlig sitte til bords med kongen for å spise. La meg gå, så vil jeg skjule meg ute på marken til den tredje kvelden.»
David svarte Jonatan: 'Se, i morgen er det nymånedag, og jeg må være hos kongen for å spise. Men la meg dra og skjule meg i marken til kveld den tredje dagen.'
David sa til Jonathan: «Se, i morgen er det nymåne, og jeg skulle sitte ved kongens bord for å spise. Men la meg gå, så jeg kan skjule meg på marken til den tredje kvelden.»
Og David sa til Jonathan: Se, i morgen er det nymåne, og jeg må være ved kongens bord. La meg derfor gå, så jeg kan gjemme meg ute til den tredje dagen om kvelden.
David sa til Jonathan: I morgen er det nymåne, og jeg skulle sitte med kongen og spise. La meg gå og gjemme meg på marken til overmorgen kveld.
David sa til Jonatan: 'I morgen er det nymåne, og jeg bør sitte til bords med kongen. La meg gå bort og skjule meg på marken inntil den tredje kvelden'.
David sa til Jonatan: I morgen er det nymåne, og jeg skulle ikke svikte ved å sitte til bords med kongen. La meg derfor gå, så jeg kan skjule meg på marken til den tredje kvelden.
David svarte: «Se, i morgen er nymåne, og jeg skal uten tvil sitte med kongen til festmåltid. La meg imidlertid dra slik at jeg kan gjemme meg ute på marken til kvelden den tredje dag.»
David sa til Jonatan: I morgen er det nymåne, og jeg skulle ikke svikte ved å sitte til bords med kongen. La meg derfor gå, så jeg kan skjule meg på marken til den tredje kvelden.
David svarte Jonatan: 'I morgen er det nymånedag, og jeg pleier å sitte sammen med kongen og spise. La meg få gå og skjule meg ute på marken til den tredje kvelden.'
David said to Jonathan, "Tomorrow is the new moon, and I am supposed to sit at the king’s table to eat. Let me go so that I may hide in the field until the evening of the third day."
David sa til Jonathan: Se, i morgen er det nymåne, og jeg skulle sitte til bords med kongen for å spise. Men la meg gå, så jeg kan skjule meg på marken til kvelden den tredje dagen.
Og David sagde til Jonathan: See, det er imorgen Nymaane, og jeg skulde sidde hos Kongen at æde; saa lad mig fare, at jeg kan skjule mig paa Marken indtil den tredie Dag ad Aften.
And David said unto Jonathan, Behold, to morrow is the new moon, and I should not fail to sit with the king at meat: but let me go, that I may hide myself in the field unto the third day at even.
David sa til Jonatan: "I morgen er det nymåne, og jeg skulle egentlig sitte og spise med kongen. Men la meg dra, så jeg kan gjemme meg på marken inntil kvelden på den tredje dagen."
And David said to Jonathan, Behold, tomorrow is the new moon, and I should not fail to sit with the king at the meal: but let me go, that I may hide myself in the field until the third day at evening.
And David said unto Jonathan, Behold, to morrow is the new moon, and I should not fail to sit with the king at meat: but let me go, that I may hide myself in the field unto the third day at even.
David sa til Jonatan: "Se, i morgen er det nymåne, og jeg burde sitte med kongen til bords, men la meg gå, så jeg kan skjule meg på marken til kvelden på den tredje dagen."
David svarte Jonathan: «Se, i morgen er det nymåne, og jeg må sitte til bords med kongen. Men la meg gå, så jeg kan gjemme meg på marken til tredje kvelden.
David sa til Jonatan: I morgen er det nymåne, og jeg skal jo sitte sammen med kongen ved bordet. La meg gå, så jeg kan skjule meg på marken til i overmorgen kveld.
And David{H1732} said{H559} unto Jonathan,{H3083} Behold, to-morrow{H4279} is the new moon,{H2320} and I should not fail{H3427} to sit{H3427} with the king{H4428} at meat:{H398} but let me go,{H7971} that I may hide{H5641} myself in the field{H7704} unto the third{H7992} day at even.{H6153}
And David{H1732} said{H559}{(H8799)} unto Jonathan{H3083}, Behold, to morrow{H4279} is the new moon{H2320}, and I should not fail{H3427}{(H8800)} to sit{H3427}{(H8799)} with the king{H4428} at meat{H398}{(H8800)}: but let me go{H7971}{(H8765)}, that I may hide{H5641}{(H8738)} myself in the field{H7704} unto the third{H7992} day at even{H6153}.
Dauid sayde vnto him: Beholde, tomorow is the new Mone, that I shulde syt at the table with the kynge. Let me hyde my selfe therfore in the felde vnto the thirde daye at euen.
And Dauid said vnto Ionathan, Behold, to morowe is the first day of the moneth, and I shoulde sit with the King at meate: but let me goe, that I may hide my selfe in the fieldes vnto the third day at euen.
And Dauid sayd vnto Ionathan: Beholde, to morowe is the beginning of the moneth, and I should sit with the king at meate: But let me go, that I may hide my selfe in the fieldes vnto the thirde day at euen.
And David said unto Jonathan, Behold, to morrow [is] the new moon, and I should not fail to sit with the king at meat: but let me go, that I may hide myself in the field unto the third [day] at even.
David said to Jonathan, Behold, tomorrow is the new moon, and I should not fail to sit with the king at meat: but let me go, that I may hide myself in the field to the third day at evening.
And David saith unto Jonathan, `Lo, the new moon `is' to-morrow; and I do certainly sit with the king to eat; and thou hast sent me away, and I have been hidden in a field till the third evening;
And David said unto Jonathan, Behold, to-morrow is the new moon, and I should not fail to sit with the king at meat: but let me go, that I may hide myself in the field unto the third day at even.
And David said unto Jonathan, Behold, to-morrow is the new moon, and I should not fail to sit with the king at meat: but let me go, that I may hide myself in the field unto the third day at even.
David said to Jonathan, "Behold, tomorrow is the new moon, and I should not fail to dine with the king; but let me go, that I may hide myself in the field to the third day at evening.
David said to Jonathan,“Tomorrow is the new moon, and I am certainly expected to join the king for a meal. You must send me away so I can hide in the field until the third evening from now.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 La det være slik at hvis navnet Jonatan blir utryddet av Davids hus, da skal Herren kreve det av Davids hånd.
17 Og Jonatan tok enda en ed med David på grunn av sin kjærlighet til ham, for han elsket ham som sitt eget liv.
18 Jonatan sa til ham: I morgen er det nymåne, og det vil merkes at du er borte, for din plass vil være tom.
19 På den tredje dagen vil det bli tydelig, og du skal gå til det stedet hvor du gjemte deg den gangen, og vente ved siden av haugen.
23 Det vi har snakket om, du og jeg, det er Herren mellom oss for alltid.
24 David gjemte seg på marken. Da nymånen kom, satte kongen seg til bords for å spise.
25 Kongen satt på sin vanlige plass ved veggen, og Jonatan sto, mens Abner satt ved Sauls side, men Davids plass var tom.
26 Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: Noe har hendt med ham, så han er blitt uren. Sikkert er han ikke ren.
27 Men på den andre dagen av nymånen, da Davids plass fortsatt var tom, spurte Saul sin sønn Jonatan: Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?
28 Jonatan svarte Saul: David ba meg om å få gå til Betlehem.
29 Han sa: Vår familie har et offer i byen, og brødrene mine ba meg komme. Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, lar du meg dra og se brødrene mine. Derfor har han ikke kommet til kongens bord.
8 Vær da god mot din tjener, for du har inngått en pakt med din tjener i Herrens navn. Hvis det er noe galt ved meg, så drep meg du selv. Hvorfor skulle du overlate meg til din far?
9 Jonatan svarte: Aldri! Hvis jeg får vite at min far har onde hensikter mot deg, vil jeg ikke da varsle deg?
10 David sa til Jonatan: Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer hardt?
11 Jonatan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. Og de to gikk ut i åpen mark.
12 Jonatan sa til David: Måtte Herren, Israels Gud, være vitne. Når jeg har fått snakke med min far, i morgen eller overmorgen, og han har gode hensikter mot David, vil jeg da ikke sende bud til deg og la deg få vite det?
13 Måtte Herren la det gå Jonatan ille om min far vil gjøre deg vondt uten at jeg varsler deg og sender deg bort i fred. Må Herren være med deg slik han har vært med min far.
6 Hvis din far legger merke til at jeg er borte, skal du si: David ba meg om å få reise til Betlehem, til sin hjemby, for familien har et årlig offer der.
1 Og Saul ga ordre til sin sønn Jonatan og til alle sine tjenere om å ta livet av David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David.
2 Og Jonatan sa til David: Min far Saul har planer om å drepe deg. Så nå, vær forsiktig i morgen tidlig, og skjul deg på et hemmelig sted.
3 Jeg går ut og står ved min fars side på marken nær der du er, og jeg vil snakke med min far om deg. Når jeg ser hvordan tingene er, skal jeg gi deg beskjed.
4 Og Jonatan ga sin far Saul en god beretning om David, og sa til ham: La ikke kongen gjøre urett mot sin tjener David, for han har ikke gjort noe galt mot deg, og alle hans handlinger har hatt en god utgang for deg.
32 Jonatan svarte sin far Saul: Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?
33 Saul kastet spydet for å treffe ham, og da skjønte Jonatan at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.
34 Jonatan reiste seg fra bordet i brennende sinne, og han spiste ikke noe den andre dagen av nymånen. Han var full av sorg over David, for hans far hadde skjemt ham ut.
35 Om morgenen gikk Jonatan ut på marken til det stedet hvor han hadde avtalt med David. En liten gutt var med ham.
1 David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan. Han sa: Hva har jeg gjort? Hva er min forbrytelse, og hva er min synd mot din far som får ham til å ville ta mitt liv?
2 Jonatan svarte: Det må du ikke tro! Du skal ikke dø. Min far gjør ingenting, verken stort eller smått, uten å la meg få vite det. Hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke slik.
3 Men David svarte med en ed og sa: Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, og han sier til seg selv: La ikke Jonatan få vite dette, for at han ikke skal bli bedrøvet. Men så sant Herren lever, og så sant du lever, er det bare et skritt mellom meg og døden.
4 Jonatan sa til David: Hva du ønsker, vil jeg gjøre for deg.
16 Sauls sønn Jonatan dro til David i Horesh og styrket hans hånd i Gud.
17 Og han sa til ham: Vær ikke redd, for min far Saul vil ikke få makt over deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være ved din side; og min far Saul vet det.
18 Og de to gjorde en avtale foran Herren. David ble i Horesh, mens Jonatan dro hjem igjen.
39 Gutten visste ingenting om dette, bare Jonatan og David var klar over hva som var avtalt.
40 Jonatan ga pilene og buen til gutten og sa: Gå, ta dem med deg til byen.
41 Da gutten hadde gått, kom David fram fra sitt skjulested sør for steinbunnen. Han kastet seg tre ganger ned på bakken, og de kysset hverandre og gråt sammen, men David gråt mest.
42 Da sa Jonatan til David: Gå i fred, for vi to har sverget i Herrens navn: Herren er et vitne mellom meg og deg, mellom min slekt og din slekt for alltid. Så dro David av sted, og Jonatan gikk tilbake til byen.
1 En dag sa Jonathan, Sauls sønn, til sin unge våpenbærer: La oss gå over til filisternes vaktpost der borte. Men han sa ingenting til sin far.
35 Folket kom for å få David til å spise mat mens det ennå var dag, men David sverget og sa: Måtte Guds straff komme over meg hvis jeg smaker brød eller noe annet før solen er gått ned!
7 Så sendte Jonatan bud til David og fortalte ham om alt dette. Og Jonatan førte David til Saul, som holdt ham ved sin side som tidligere.
8 Jonathan sa da: Se, vi vil vise oss for disse mennene.
20 Du kom til oss først i går, så hvorfor skulle jeg legge byrder på deg? Gå tilbake og ta dine landsmenn med deg, og måtte Herrens nåde og trofasthet være med deg.
1 Da kom David til Nob, til presten Ahimelek. Ahimelek ble redd for å møte David og sa til ham: Hvorfor er du alene og har ingen med deg?
2 David svarte presten Ahimelek: Kongen har gitt meg et oppdrag og har sagt til meg: Ikke si noe til noen om saken jeg sender deg ut på, og de instruksene jeg har gitt deg. Et bestemt sted er fastsatt der de unge mennene skal møte meg.
1 David sa til seg selv: En dag vil jeg dø på Sauls hånd. Det eneste jeg kan gjøre er å komme meg bort til filisterland; da vil Saul oppgi håpet om å finne meg i hele Israel, og slik kan jeg unnslippe ham.
1 Da samtalen mellom David og Saul var over, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og David ble like kjær for ham som hans eget liv.
2 Den dagen tok Saul David med seg og lot ham ikke vende tilbake til sin fars hus.
12 David sa til Uria: "Bli her i dag også, så skal jeg la deg dra i morgen." Uria ble da i Jerusalem den dagen og dagen etter.
10 Så reiste David seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akisj, kongen av Gat.
7 David sa til ham: Vær ikke redd, for jeg vil være god mot deg for din far Jonatans skyld, og jeg vil gi deg tilbake alt land som tilhørte Saul; og du skal alltid spise ved mitt bord.