Verse 1

Herren sendte Natan til David. Natan kom til ham og sa: Det var to menn i samme by, den ene var rik og den andre fattig.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Herren sendte Natan til David. Da han kom til David, sa han: 'Det var to menn i en by, en rik mann og en fattig mann.'

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Og Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa til ham: "Det var to menn i en by, den ene rik og den andre fattig."

• Norsk King James

  Og Herren sendte Natan til David. Og han kom til ham og sa til ham: Det var to menn i én by; den ene var rik, og den andre var fattig.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Herren sendte da Natan til David. Når han kom til ham, sa han: Det var to menn i en by, en rik og en fattig.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: 'To menn bodde i en by, den ene var rik og den andre fattig.'

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: Det var to menn i en by; en var rik og den andre var fattig.

• o3-mini KJV Norsk

  Herren sendte Nathan til David. Han kom til ham og sa: «Det var to menn i en by; den ene var rik, den andre fattig.»

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: Det var to menn i en by; en var rik og den andre var fattig.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: «To menn bodde i en by. Den ene var rik, og den andre var fattig.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  The Lord sent Nathan to David. When Nathan arrived, he said to him, "There were two men in a city. One was rich, and the other was poor."

• biblecontext

  { "verseID": "2 Samuel.12.1", "source": "וַיִּשְׁלַ֧ח יְהוָ֛ה אֶת־נָתָ֖ן אֶל־דָּוִ֑ד וַיָּבֹ֣א אֵלָ֗יו וַיֹּ֤אמֶר לוֹ֙ שְׁנֵ֣י אֲנָשִׁ֗ים הָיוּ֙ בְּעִ֣יר אֶחָ֔ת אֶחָ֥ד עָשִׁ֖יר וְאֶחָ֥ד רָֽאשׁ", "text": "*wə-yišlaḥ YHWH* *ʾet-nātān* *ʾel-dāwid* *wə-yābōʾ* to-him *wə-yōʾmer* to-him, *šənê ʾănāšîm hāyû* in-*ʿîr* one, one *ʿāšîr* *wə-ʾeḥād rāʾš*", "grammar": { "*wə-yišlaḥ*": "conjunction + Qal imperfect 3rd masculine singular - and he sent", "*YHWH*": "proper noun - Yahweh, the LORD", "*ʾet-nātān*": "direct object marker + proper noun - Nathan (literally: 'the one who gives')", "*ʾel-dāwid*": "preposition + proper noun - to David", "*wə-yābōʾ*": "conjunction + Qal imperfect 3rd masculine singular - and he came", "*wə-yōʾmer*": "conjunction + Qal imperfect 3rd masculine singular - and he said", "*šənê*": "cardinal number, construct state - two of", "*ʾănāšîm*": "common noun, masculine plural - men", "*hāyû*": "Qal perfect 3rd common plural - they were", "*ʿîr*": "common noun, feminine singular - city", "*ʿāšîr*": "adjective, masculine singular - rich", "*wə-ʾeḥād*": "conjunction + cardinal number - and one", "*rāʾš*": "adjective, masculine singular - poor" }, "variants": { "*ʾet-nātān*": "Nathan (lit: 'gift', 'the one who gives')", "*rāʾš*": "poor/impoverished/destitute" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Herren sendte Natan til David. Da han kom til David, sa han til ham: 'To menn bodde i en by. Den ene var rik, og den andre var fattig.

• Original Norsk Bibel 1866

  Og Herren sendte Nathan til David, og der han kom ind til ham, da sagde han til ham: Der vare to Mænd i en Stad, en rig og en fattig.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And the LORD sent Nathan unto David. And he came unto him, and said unto him, There were two men in one city; the one rich, and the other poor.

• KJV 1769 norsk

  Og Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: Det var to menn i en by; den ene var rik, og den andre fattig.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And the LORD sent Nathan to David. He came to him and said, There were two men in one city; one was rich, and the other poor.

• King James Version 1611 (Original)

  And the LORD sent Nathan unto David. And he came unto him, and said unto him, There were two men in one city; the one rich, and the other poor.

• Norsk oversettelse av Webster

  Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: «Det var to menn i en by, den ene rik og den andre fattig.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: «To menn bodde i samme by; den ene var rik og den andre fattig.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Og Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: Det var to menn i én by, den ene rik og den andre fattig.

• Coverdale Bible (1535)

  And the LORDE sent Nathan vnto Dauid. Whan he came to him, he tolde him: There were two men in one cite, the one riche, the other poore.

• Geneva Bible (1560)

  Then the Lorde sent Nathan vnto Dauid, who came to him, and sayd vnto him, There were two men in one citie, the one riche, and the other poore.

• Bishops' Bible (1568)

  And the Lord sent Nathan vnto Dauid, and he came vnto him, and tolde him: There were two men in one citie, the one rich, & the other poore.

• Authorized King James Version (1611)

  ¶ And the LORD sent Nathan unto David. And he came unto him, and said unto him, There were two men in one city; the one rich, and the other poor.

• Webster's Bible (1833)

  Yahweh sent Nathan to David. He came to him, and said to him, "There were two men in one city; the one rich, and the other poor.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  And Jehovah sendeth Nathan unto David, and he cometh unto him, and saith to him: `Two men have been in one city; One rich and one poor;

• American Standard Version (1901)

  And Jehovah sent Nathan unto David. And he came unto him, and said unto him, There were two men in one city; the one rich, and the other poor.

• World English Bible (2000)

  Yahweh sent Nathan to David. He came to him, and said to him, "There were two men in one city; the one rich, and the other poor.

• NET Bible® (New English Translation)

  Nathan the Prophet Confronts David So the LORD sent Nathan to David. When he came to David, Nathan said,“There were two men in a certain city, one rich and the other poor.

Referenced Verses

• 1 Kong 20:35-41 : 35 En av profetlærens sønner sa ved Herrens ord til sin nabo: 'Slå meg.' Men mannen ville ikke. 36 Da sa han til ham: 'Fordi du ikke har hørt på Herrens røst, skal en løve drepe deg når du går fra meg.' Da mannen gikk, kom en løve og drepte ham. 37 Så kom han til en annen mann og sa: 'Slå meg.' Og mannen slo ham og såret ham. 38 Profeten gikk bort, dekket ansiktet med et hodeplagg, og tok sin plass ved veien for å vente på kongen. 39 Da kongen passerte forbi, ropte han: 'Tjeneren din var ute i kampen, og en mann kom til meg med en annen mann og sa: 'Vokt denne mannen. Hvis han forsvinner, skal ditt liv være bytte for hans liv, ellers må du betale en talent sølv.' 40 Men mens tjeneren din var opptatt hit og dit, var mannen borte.' Israels konge sa til ham: 'Du har dømt deg selv.' 41 På flekken dro han hodeplagget fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
• 2 Kong 1:3 : 3 Men Herrens engel sa til Elia fra Tisjbe: Gå nå og møt mennene sendt av Samarias konge, og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel, at dere går for å få veiledning fra Baal-zebub, guden i Ekron?
• Sal 51:1-9 : 1 Til den ledende musikeren. En salme av David. Da profeten Natan kom til ham etter at han hadde vært med Batseba. Ha medfølelse med meg, Gud, i din nåde; fjern min synd fra et helt hjerte. 2 La all min urett bli vasket bort, og gjør meg ren fra ondskap. 3 For jeg er klar over min feil; min synd står alltid foran meg. 4 Mot deg, deg alene, har jeg gjort urett, og handlet ondt i dine øyne; så dine ord kan vise seg å være rettferdige, og du være uskyldig når du dømmer. 5 Sannelig, jeg ble formet i ondskap, og i synd ble jeg født av min mor. 6 Din lyst er til sannheten i hjertets dyp; i sjelens hemmeligheter vil du gi meg visdom. 7 Rens meg fra synd med isop; la meg bli hvitere enn snø. 8 Gjør meg full av glede og jubel; så de knokler som er blitt brutt kan fryde seg. 9 Vend ditt ansikt bort fra min urett, og fjern alle mine synder. 10 Skap et rent hjerte i meg, Gud; gi meg en ny og stødig ånd. 11 Ikke støt meg bort fra ditt nærvær, og ta ikke din hellige ånd fra meg. 12 Gi meg tilbake gleden over din frelse; la en villig ånd støtte meg. 13 Da vil jeg lære de lovløse dine veier, og syndere vil vende seg til deg. 14 Vær min frelser fra voldelig død, Gud, min frelses Gud; og min tunge vil prise din rettferdighet. 15 Herre, la mine lepper bli åpnet, slik at min munn kan forkynne din pris. 16 Du har ingen lyst til offer, ellers ville jeg ha gitt det; du har ingen glede i brennoffer. 17 Gud ønsker et knust ånd; et knust og sorgfullt hjerte vil du, Gud, ikke støte bort fra deg. 18 Gjør godt mot Sion i din gode vilje, gjenoppbygg Jerusalems murer. 19 Da vil du glede deg over rettferdighetens offer, brennoffer og garnerte offer; da vil de ofre okser på ditt alter.
• Jes 5:1-7 : 1 La meg synge en sang om min elskede, en kjærlighetssang for hans vingård. Min elskede hadde en vingård på en fruktbar høyde. 2 Han gravde opp jorden med en spade, fjernet steinene, og plantet en spesiell vinranke der; han satte opp et vakttårn i midten av den, og uthulte en plass for drueknusing i fjellet; og han håpet på de beste druene, men det ga vanlige druer. 3 Og nå, dere folk i Jerusalem og menn av Juda, døm mellom meg og min vingård. 4 Er det noe mer jeg kunne ha gjort for vingården min som jeg ikke har gjort? Hvorfor ga den vanlige druer når jeg håpet på de beste druene? 5 Og nå, dette er hva jeg vil gjøre med vingården min: Jeg vil ta bort tornehekken rundt den, og den vil bli fortært av ild; muren vil bli revet ned, og markens dyr vil gå gjennom den. 6 Og jeg vil gjøre den øde; grenene vil ikke bli beskåret, og jorden vil ikke bli bearbeidet; men bjørnebær og torner vil vokse opp i den, og jeg vil befale skyene å ikke sende regn over den. 7 For Herrens, hærskarenes Gud, vingård er Israels folk, og Judas menn er hans kjære plante: og han ventet rettferdig dom, men se, blodbad; rettferdighet, men se, skrik om hjelp.
• Jes 57:17-18 : 17 Jeg ble raskt sint over hans onde veier, og sendte straff over ham, skjulte mitt ansikt i vrede: og han fortsatte, vendte sitt hjerte fra meg. 18 Jeg har sett hans veier, og jeg vil gjøre ham vel: Jeg vil gi ham hvile, trøste ham og hans folk som er triste.
• Matt 21:33-45 : 33 Hør en annen lignelse: En mann som var husbond plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde et pressekar og bygde et vakttårn. Så leide han den ut til vinbønder og dro utenlands. 34 Da tiden for fruktinnhøstingen nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å hente inn frukten. 35 Men vinbøndene grep tjenerne hans; noen slo de, andre drepte de, og noen steinet de. 36 Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde det samme med dem. 37 Til slutt sendte han sønnen sin til dem og sa: De vil respektere sønnen min. 38 Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans! 39 Så grep de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham. 40 Når vingårdens herre kommer, hva skal han gjøre med disse vinbøndene? 41 De svarte ham: Han vil brutalt avlive disse onde mennene og leie ut vingården til andre vinbønder, som vil gi ham fruktene i rett tid. 42 Jesus sa til dem: Har dere aldri lest i Skriften: Den stein som bygningsmennene vraket, er blitt hovedhjørnestein. Dette er Herrens verk, det er underfullt i våre øyne? 43 Derfor sier jeg dere: Guds rike skal tas fra dere og gis til et folk som bærer dets frukt. 44 Den som faller på denne stein, skal knuses. Og den på hvem den faller, skal bli knust. 45 Da yppersteprestene og fariseerne hørte hans lignelser, forsto de at han talte om dem.
• Luk 15:11-32 : 11 Han sa videre: En mann hadde to sønner. 12 Den yngste sa til faren: Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg. Og han delte eiendommen mellom dem. 13 Ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt sitt og dro til et fjernt land. Der sløste han bort formuen sin i et utsvevende liv. 14 Da alt var brukt opp, ble det stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød. 15 Han gikk da og slo seg sammen med en av innbyggerne der i landet, og han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin. 16 Han ønsket bare å få fylle magen med de belgfruktene som grisene spiste, men ingen ga ham noe. 17 Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange av farens leiefolk har overflod av brød, mens jeg her holder på å sulte i hjel! 18 Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. 19 Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn; la meg få være som en av leiefolkene dine. 20 Så brøt han opp og gikk til sin far. Men da han ennå var langt borte, fikk faren ham øye på ham, syntes inderlig synd på ham, løp ham i møte, omfavnet og kysset ham. 21 Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. 22 Men faren sa til tjenerne sine: Skynd dere, hent den beste kappen og la ham få den på! Sett en ring på hånden hans og sko på føttene. 23 Hent gjøkalven og slakt den, og la oss spise og feste. 24 For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade. 25 Men den eldste sønnen var ute på marken. Da han nå kom hjem og nærmet seg huset, hørte han spill og dans. 26 Han kalte på en av tjenerskapet og spurte hva som sto på. 27 Tjenestemannen svarte: Din bror er kommet hjem, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold. 28 Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham. 29 Men han svarte faren: Her har jeg tjent deg i mange år, og aldri har jeg gjort mot ditt bud. Men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne ha fest med vennene mine. 30 Men straks denne sønnen din kom hjem, han som har sløst bort formuen din med horer, slaktet du gjøkalven for ham. 31 Faren svarte: Min sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. 32 Men nå må vi glede oss og feire, for denne broren din var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er funnet.
• Dom 9:7-9 : 7 Da Jotam fikk høre dette, gikk han opp på Garisim-fjellet og ropte med høy stemme: Hør på meg, dere menn i Sikem, så Gud kan lytte til dere. 8 En dag gikk trærne ut for å salve en konge over seg; de sa til oliventreet: Være konge over oss. 9 Men oliventreet sa til dem: Skal jeg gi opp min olje, som æres Gud og mennesker med, for å sveve over trærne? 10 Så sa trærne til fikentreet: Kom og vær konge over oss. 11 Men fikentreet sa til dem: Skal jeg gi opp min søthet og min gode frukt for å sveve over trærne? 12 Så sa trærne til vintreet: Kom og vær konge over oss. 13 Men vintreet sa til dem: Skal jeg gi opp min vin, som gleder Gud og mennesker, for å sveve over trærne? 14 Da sa alle trærne til tornebusken: Kom og vær konge over oss. 15 Og tornebusken sa til trærne: Hvis det virkelig er deres ønske å gjøre meg til konge, så kom og ta tilflukt i min skygge; hvis ikke, må ild komme ut fra tornebusken og fortære Libanons sedrer.
• 2 Sam 7:1-5 : 1 Da nå kongen bodde i sitt hus, og Herren hadde gitt ham fred fra all krig rundt omkring; 2 sa kongen til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Guds ark bor innenfor et telt av forheng. 3 Og Natan sa til kongen: Gå og gjør alt du har i tankene, for Herren er med deg. 4 Men den natten kom Herrens ord til Natan og sa: 5 Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Skal du bygge meg et hus som bolig?
• 2 Sam 7:17 : 17 Så gav Natan David en beretning om alle disse ordene og denne visjonen.
• 2 Sam 11:10-17 : 10 Da David fikk vite at Uria ikke hadde gått ned til sitt hus, spurte han Uria: "Har du ikke reist langt? Hvorfor gikk du ikke hjem?" 11 Uria svarte David: "Israels og Judas menn og arken bor i telt, mens min herre Joab og herrens tjenere sover ute på marken. Skulle jeg da gå til mitt hus og spise, drikke og ligge med min kone? Så sant Herren lever og du lever, jeg gjør ikke slikt." 12 David sa til Uria: "Bli her i dag også, så skal jeg la deg dra i morgen." Uria ble da i Jerusalem den dagen og dagen etter. 13 David kalte ham til seg, og han spiste og drakk hos David, som sørget for at han ble full. Om kvelden la han seg på sengen blant kongens tjenere, men han gikk ikke hjem. 14 Morgenen etter skrev David et brev til Joab og gav det til Uria å bringe. 15 I brevet sto det: "Sett Uria i frontlinjen der kampen er hardest, og trekk dere så tilbake fra ham, så han blir truffet og drept." 16 Mens Joab voktet byen, plasserte han Uria der han visste de sterkeste krigerne var. 17 Da mennene fra byen gikk ut for å kjempe mot Joab, falt flere av Davids menn, og blant dem hetitten Uria.
• 2 Sam 11:25 : 25 David sa til budbæreren: "Si til Joab: 'La det ikke bekymre deg, for sverdet fortærer den ene som den andre. Forsterk angrepet mot byen og innta den.'" "Sett mot i ham."
• 2 Sam 14:5-9 : 5 Kongen spurte henne: Hva plager deg? Hun svarte: Jeg er enke, min mann er død. 6 Jeg hadde to sønner, og de to sloss på marken, og ingen var der for å skille dem. Den ene slo den andre i hjel. 7 Nå har hele slekten vendt seg mot din tjener og sier: Gi oss ham som drepte broren sin, så vi kan drepe ham til gjengjeld for livet han tok, og utslette arvingen. Slik vil de slukke min siste glo, og min mann vil ikke ha noen navn eller etterkommere på jorden. 8 Kongen sa til kvinnen: Gå hjem, så skal jeg gi påbud om dette. 9 Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: Herre, konge, la synden være på meg og min slekt, la kongen og tronen hans være skyldfri. 10 Kongen svarte: Hvis noen sier noe til deg, la han komme til meg, så skal han ikke plage deg mer. 11 Hun sa: La kongen huske Herren din Gud, slik at blodhevneren ikke fortsetter ødeleggelsen og ingen tar livet av min sønn. Han svarte: Så sant Herren lever, ikke et hår på din sønns hode skal falle til jorden.
• 2 Sam 14:14 : 14 Vi skal alle dø, vi er som vann som helles ut på jorden og ikke kan samles opp igjen; men Gud tar ikke livet, isteden finner han en måte for den bortviste å ikke bli fullstendig utestengt fra ham.
• 2 Sam 24:11-13 : 11 David sto opp om morgenen; Herrens ord hadde kommet til profeten Gad, Davids seer, og sa: 12 Gå og si til David: Herren sier, Tre ting er tilbudt deg: si hvilket du vil ha, så jeg kan gjøre det med deg. 13 Så kom Gad til David og fortalte ham dette og sa til ham: Skal det være tre år med hungersnød i ditt land? eller vil du flykte fra dine fiender i tre måneder mens de forfølger deg? eller vil du ha tre dager med voldsom sykdom i ditt land? Tenk over det og si hva svar jeg skal gi til ham som har sendt meg.
• 1 Kong 13:1 : 1 Da kom en Guds mann fra Juda på Herrens befaling til Betel, hvor Jeroboam var ved alteret for å brenne røkelse.
• 1 Kong 18:1 : 1 En lang tid etter kom Herrens ord til Elia i det tredje året, og det sa: Gå og vis deg for Akab, så jeg kan sende regn på jorden.
• Luk 16:19-31 : 19 Det var en rik mann som var kledd i purpur og fint lin og levde i glede og prakt hver dag. 20 Og en fattig mann ved navn Lasarus lå ved porten hans, full av sår. 21 Han ønsket å få spise seg mett på det som falt fra den rike mannens bord; også hundene kom og slikket sårene hans. 22 En gang døde den fattige mannen, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike mannen døde også og ble gravlagt. 23 Og i dødsriket, hvor han var i pine, løftet han blikket og så Abraham langt borte og Lasarus i hans fang. 24 Han ropte: Far Abraham, forbarm deg over meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe sin fingertupp i vann og svale min tunge, for jeg pines i denne flammen. 25 Men Abraham svarte: Husk, mitt barn, at du fikk dine gode ting mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du lider. 26 Dessuten er det satt et stort juv mellom oss og dere, slik at de som vil over herfra til dere, ikke kan, og heller ikke kan noen krysse derfra til oss. 27 Da sa han: Jeg ber deg, far, at du sender ham til min fars hus, 28 for jeg har fem brødre, så han kan advare dem, så de ikke også kommer til dette pinselsstedet. 29 Men Abraham sa: De har Moses og profetene; la dem høre på dem. 30 Han sa: Nei, far Abraham, men hvis noen kommer til dem fra de døde, vil de omvende seg. 31 Men han svarte: Hvis de ikke hører på Moses og profetene, vil de ikke la seg overbevise selv om noen står opp fra de døde.