Verse 27

Dette er Tarahs slektshistorie: Tarah var far til Abram, Nakhor og Haran; og Haran var far til Lot.

Other Translations

Referenced Verses

  • 1 Mos 11:31 : 31 Tarah tok med seg Abram, sin sønn, Lot, sønnen til Haran, og Sarai, sin svigerdatter, Abrams kone, og de dro fra Ur i Kaldea for å dra til Kanaans land. De kom til Haran og bosatte seg der en tid.
  • 1 Mos 12:4 : 4 Så dro Abram, slik Herren hadde sagt til ham, og Lot dro med ham. Abram var syttifem år gammel da han forlot Haran.
  • 1 Mos 14:12 : 12 I tillegg tok de Lot, Abrams brorsønn, som bodde i Sodoma, og alle hans eiendeler.
  • 2 Pet 2:7 : 7 Og reddet Lot, den rettferdige mannen, som var dypt plaget av de ondes skitne liv.
  • 1 Mos 19:1-9 : 1 Om kvelden kom de to englene til Sodoma, og Lot satt ved byporten. Da han så dem, reiste han seg opp for å møte dem og bøyde seg ned med ansiktet mot jorden. 2 Han sa: Mine herrer, kom inn i deres tjeners hus og bli der i natt. Vask føttene deres, og i morgen tidlig kan dere dra videre. Men de sa: Nei, vi vil være på torget i natt. 3 Men han insisterte så sterkt at de gikk med ham inn i huset hans. Han lagde et måltid til dem og bakte usyret brød, som de spiste. 4 Før de hadde lagt seg, omringet mennene i byen, alle mennene i Sodoma, både unge og gamle, huset fra alle kanter. 5 De ropte til Lot og sa: Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Send dem ut til oss, så vi kan ha vår vilje med dem. 6 Da gikk Lot ut til dem ved inngangen og stengte døren etter seg. 7 Han sa: Brødre, dere må ikke gjøre noe ondt. 8 Se, jeg har to ugifte døtre; la meg føre dem ut til dere, så dere kan gjøre med dem som dere synes best. Men ikke gjør noe mot disse mennene, for de har søkt tilflukt under mitt tak. 9 Men de sa: Flytt deg! Denne mannen kom hit som fremmed, og nå vil han være dommer over oss! Vi skal gjøre verre med deg enn med dem. De trengte hardt mot Lot og nærmet seg for å slå døren inn. 10 Men mennene rakte ut hånden, dro Lot inn i huset til seg og stengte døren. 11 De slo blindhet over mennene ved døren, både små og store, slik at de strevde forgjeves for å finne døren. 12 Deretter sa mennene til Lot: Har du noen flere her, svigersønner, sønner eller døtre, ta dem ut av dette stedet, 13 for vi er blitt sendt for å ødelegge stedet, fordi Herrens rop mot dem er blitt stort, og Herren har sendt oss for å ødelegge byen. 14 Lot gikk ut og talte til sine svigersønner, som hadde giftet seg med hans døtre, og sa: Kom, la oss gå bort fra dette stedet, for Herren skal ødelegge byen. Men hans svigersønner tok ham for en som spøkte. 15 Da morgenen grydde, oppmuntret englene Lot og sa: Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så dere ikke omkommer på grunn av byens synd. 16 Men da han tøvet, grep mennene ham ved hånden, samt hans kone og hans to døtre, for Herren hadde medlidenhet med ham, og de førte dem ut av byen. 17 Da de hadde ført dem utenfor, sa en av dem: Røm for livet, se ikke tilbake og opphold deg ikke i lavlandet; flykt til fjellene, ellers blir du ødelagt. 18 Lot sa til dem: Å nei, min Herre! 19 Se, din tjener har funnet nåde for dine øyne, og du har stor barmhjertighet ved å redde mitt liv, men jeg kan ikke flykte til fjellene uten at ulykken tar meg, og jeg dør. 20 Se, denne byen er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg slippe dit - en liten by, er den ikke? -, så jeg kan berge livet. 21 Han svarte: Se, jeg innvilger deg også dette, at jeg ikke skal ødelegge byen du taler om. 22 Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit. Derfor ble byen kalt Soar. 23 Solen var alt kommet opp da Lot kom til Soar. 24 Da lot Herren svovel og ild regne ned fra himmelen over Sodoma og Gomorra. 25 Han la byene i ruiner, samt hele lavlandet og alle menneskene der, og alt som vokste på marken. 26 Men Lots kone, som fulgte, så seg tilbake, og hun ble en saltstøtte. 27 Tidlig om morgenen gikk Abraham til stedet hvor han hadde stått foran Herren. 28 Han så utover Sodoma og Gomorra og hele lavlandet og så røyken fra landet stige opp som røyken fra en ovn. 29 Så da Gud ødela byene på lavlandet, husket han Abraham, og han lot Lot slippe bort fra ødeleggelsen da han ødela byene Lot bodde i.
  • 1 Mos 13:1-9 : 1 Og Abram dro opp fra Egypt med sin kone og alt han eide, og Lot var med ham, og de kom til Sørlandet. 2 Nå hadde Abram stor rikdom av buskap, sølv og gull. 3 Og mens han reiste videre fra Sørlandet, kom han til Betel, til stedet hvor teltet hans hadde stått før, mellom Betel og Ai; 4 Til stedet hvor han hadde laget sitt første alter, og der tilba Abram Herrens navn. 5 Og Lot, som dro med ham, hadde også flokker, hjorder og telt. 6 Så landet var ikke stort nok for dem begge; deres eiendeler var så store at de ikke kunne bo sammen. 7 Og det oppsto en strid mellom vokterne av Abrams buskap og vokterne av Lots buskap; på den tiden bodde kanaaneerne og perisittene fortsatt i landet. 8 Da sa Abram til Lot: La det ikke være noen strid mellom meg og deg, eller mellom mine gjeter og dine gjeter, for vi er brødre. 9 Er ikke hele landet foran deg? La oss skille lag: Om du går til venstre, vil jeg gå til høyre; eller om du går til høyre, vil jeg gå til venstre. 10 Og Lot løftet blikket og så utover Jordansletten, at den var godt vannet overalt, før Herren hadde ødelagt Sodoma og Gomorra; den var som Herrens hage, som landet Egypt, helt til Soar. 11 Så Lot valgte seg hele Jordansletten, og han dro mot øst, og de skiltes fra hverandre.