Verse 22

Josef er en ung okse, som er vendt mot kilden.

Other Translations

Referenced Verses

  • 1 Mos 41:52 : 52 Den andre kalte han Efraim, for han sa: Gud har gjort meg fruktbar i mitt lidelses land.
  • 1 Mos 46:27 : 27 Josefs sønner, som han fikk i Egypt, var to. Sytti personer av Jakobs familie kom til Egypt.
  • 1 Mos 48:1 : 1 Etter dette fikk Josef beskjed om at faren var syk, så han tok med seg sine sønner, Manasse og Efraim.
  • 1 Mos 48:5 : 5 Nå er de to sønnene dine som ble født i Egypt før jeg kom hit til deg mine; Efraim og Manasse skal være mine, som Ruben og Simeon er det.
  • 1 Mos 48:16 : 16 Engelen som har frelst meg fra alt ondt, gi sin velsignelse over disse barna. Måtte mitt navn og mine fedres navn, Abraham og Isak, bli nevnt over dem, og måtte de bli en stor nasjon på jorden.
  • 1 Mos 48:19-20 : 19 Men faren ville ikke, og sa: Jeg gjør det med vilje, min sønn; han vil sikkert bli en nasjon og en stor en, men hans yngre bror vil bli større enn ham, og hans etterkommere vil bli en stor folkeslekt. 20 Han velsignet dem den dagen og sa: Du skal være tegnet på en velsignelse i Israel, for de vil si: Må Gud gjøre deg som Efraim og Manasse; og han satte Efraim foran Manasse.
  • 4 Mos 32:1-9 : 1 Nå hadde Rubens barn og Gads barn et stort antall kveg, og da de så at landet Jaser og landet Gilead var godt egnet for kveg, 2 kom Gads barn og Rubens barn og sa til Moses, Eleasar, presten, og lederne for menigheten, 3 Atarot, Dibon, Jaser, Nimra, Hesjbon, Elale, Sebam, Nebo og Beon, 4 landet som Herren ga i hendene på Israels barn, er et land for kveg, og dine tjenere har kveg. 5 Og de sa: Hvis du vil, la dette landet gis til dine tjenere som arv: ikke ta oss over Jordan. 6 Men Moses sa til Gads barn og Rubens barn, Skal deres brødre gå i krig mens dere hviler her? 7 Hvorfor vil dere ta fra Israels barn ønsket om å gå inn i landet som Herren har gitt dem? 8 Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesh-Barnea for å se på landet. 9 For da de dro opp til Eskoldalen og så landet, tok de fra Israels barn lysten til å gå inn i landet som Herren hadde gitt dem. 10 Og den gangen ble Herren fylt av vrede og sverget, 11 Sannelig, ikke en av mennene som er tjue år eller eldre som kom ut av Egypt, skal se landet som jeg ved ed ga til Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har vært tro mot meg av hele sitt hjerte, 12 men bare Kaleb, sønn av Jefunne kenisitten, og Josva, sønn av Nun, fordi de har vært tro mot Herren. 13 Da ble Herren vred på Israel, og han lot dem vandre i ødemarken i førti år, til hele den generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne var død. 14 Og nå har dere kommet for å ta deres fedres plass, en ny generasjon av syndere, og øke Herrens vrede mot Israel. 15 For hvis dere vender dere bort fra ham, vil han sende dem igjen for å vandre i ødemarken, og dere vil forårsake ødeleggelsen av hele dette folket. 16 Da kom de til ham og sa: Vi vil lage trygge steder for vårt kveg her og byer for våre små; 17 men vi selv vil være klare til å gå bevæpnet foran Israels barn til vi har ført dem til deres sted. Men våre små skal være trygge i de befestede byene mot landets folk. 18 Vi kommer ikke tilbake til våre hus før hver enkelt av Israels barn har fått sin arv. 19 For vi vil ikke ha vår arv sammen med dem på den andre siden av Jordan og videre, fordi vår arv har kommet til oss på denne siden av Jordan, mot øst. 20 Da sa Moses til dem: Hvis dere vil gjøre dette, bevæpne dere for å gå foran Herren til krig, 21 hver av dere væpnet for å gå over Jordan foran Herren, til han har beseiret og drevet bort alle som står imot ham, 22 og landet er under Herrens styre: da, etter det, kan dere komme tilbake, uten å ha gjort noe galt mot Herren og Israel; og dette landet vil være deres arv foran Herren. 23 Men hvis dere ikke gjør dette, da synder dere mot Herren, og dere kan være sikre på at deres synd vil få sin straff. 24 Så sett i gang med å bygge byene for deres små og trygge steder for deres sauer; og gjør som dere har sagt. 25 Og Gads barn og Rubens barn sa til Moses: Dine tjenere vil gjøre som min herre sier. 26 Våre små, våre koner, og våre flokker og alt vårt kveg, vil være der i byene i Gilead; 27 men dine tjenere vil dra over, hver mann væpnet for krig, foran Herren til kampen, som min herre sier. 28 Så ga Moses ordre om dem til Eleasar, presten, og til Josva, sønn av Nun, og til overhodene for Israels barns familier. 29 Og Moses sa til dem: Hvis Gads barn og Rubens barn går med dere over Jordan, hver mann væpnet til kampen foran Herren, og hele landet blir gitt i deres hender, skal de få Gileads land som arv. 30 Men hvis de ikke går over med dere væpnet, må de ta sin arv sammen med dere i Kanaans land. 31 Da sa Gads barn og Rubens barn: Som Herren har sagt til dine tjenere, slik vil vi gjøre. 32 Vi vil gå over væpnet foran Herren til Kanaans land, og dere vil gi oss vår arv på denne siden av Jordan. 33 Så ga Moses til dem, til og med til Gads barn og Rubens barn og til halvparten av Manasses stamme, sønn av Josef, kongeriket Sihon, kongen av amorittene, og kongen av Bashan, hele landet med sine byer og områdene rundt dem. 34 Og Gads barn bygde opp Dibon og Atarot og Aroer; 35 og Atrot-Shofan og Jaser og Jogbeha; 36 og Bet-Nimra og Bet-Haran, befestede byer og lukkede steder for sauene. 37 Og Rubens barn bygde Hesjbon og Elale og Kirjataim; 38 og Nebo og Baal-Meon, (navnene deres ble endret,) og Sibma: og de ga nye navn til byene de bygde. 39 Og Makirs barn, sønn av Manasse, dro til Gilead og tok det, og drev ut amorittene som bodde der. 40 Og Moses ga Gilead til Makir, sønn av Manasse, og han bosatte seg der. 41 Og Jair, sønn av Manasse, dro og tok byene i Gilead, og kalte dem Havvot-Jair. 42 Og Nobah dro og tok Kenat og dens små byer, han kalte den Nobah, etter seg selv.
  • 5 Mos 33:13-17 : 13 Om Josef sa han, La Herrens velsignelse være over hans land; for de gode ting fra himmelen i høyden, og de dype vannene som flyter under jorden, 14 Og de gode ting fra solens frukter, og de gode ting fra månens vekst, 15 Og de ypperste av de eldste fjellene, og de gode ting fra de evige åsene, 16 De gode tingene fra jorden og all dens rikdom, den gode viljen fra ham som ble sett i den brennende busken: måtte de komme over Josefs hode, over ham som var fyrste blant sine brødre. 17 Han er en ung okse, hans herlighet er stor; hans horn er som fjelloksens horn, med hvilke han skal skade alle folkene til jordens ender: de er de titusener av Efraim og de tusener av Manasse.
  • Jos 16:1-9 : 1 Grensen for landområdet som ble tildelt Josefs barn, strakk seg fra Jordan ved Jeriko, ved vannene ved Jeriko i øst, gjennom ødemarken, opp fra Jeriko gjennom fjellene til Betel. 2 Den fortsatte fra Betel til Luz, og videre til grensen for arkittene ved Atarot. 3 Den gikk ned mot vest til grensen for jaflettittene, til grensen mot det nedre Bet-Horon, så langt som Gezer, og endte ved havet. 4 Og Josefs barn, Manasse og Efraim, tok i besittelse sitt arveområde. 5 Grensen for landområdet til Efraims barn etter deres familier ble markert på denne måten: Grensen for deres arv mot øst var Atarot-Addar, til det øvre Bet-Horon. 6 Linjen gikk mot vest ved Mikmetat i nord, deretter svingte den mot øst til Taanat-Silo, og passerte det øst for Janoah. 7 Fra Janoah gikk den ned til Atarot og til Naara, og berørte Jeriko, og fortsatte til Jordan. 8 Fra Tappuah gikk linjen mot vest til Kanas elv og endte ved havet. Dette er arven til Efraims barn etter deres familier. 9 Sammen med de byene som ble markert for Efraims barn i arven til Manasse, alle byene med deres landsbyer uten murer. 10 Men kanaaneerne som bodde i Gezer ble ikke drevet ut; og kanaaneerne bor blant Efraim til denne dag, som tjenere under tvangsarbeid.
  • Jos 17:14-17 : 14 Da sa Josefs barn til Josva: Hvorfor har du bare gitt meg ett lodd og én del av landet som arv? For gjennom den velsignelsen Herren har gitt meg til nå, er jeg en stor folkestamme. 15 Josva sa til dem: Hvis dere er et så stort folk, gå opp i skogene og rydd et sted der for dere selv i landet til perisittene og refaittene, hvis fjellandet i Efraim ikke er stort nok for dere. 16 Josefs barn sa: Fjellandet er ikke nok for oss, og alle kanaaneerne som bor i dalen har jernstridsvogner, både de i Bet-Sjean og dens småbyer og de i Jisreeldalen. 17 Josva sa til Josefs barn, til Efraim og Manasse: Dere er et stort folk og har stor makt; dere skal ikke ha bare én eiendom,
  • Sal 1:1-3 : 1 Lykkelig er den som ikke går i synderes selskap, eller tar plass blant de onde, eller i setet til de som ikke gir Herren ære. 2 Men som finner glede i Herrens lov, og som tenker på hans lov dag og natt. 3 Han vil være som et tre plantet ved vannstrømmer, som gir frukt til rett tid, og hvis blader alltid er grønne; og han vil lykkes i alt han gjør.
  • Sal 128:1 : 1 En sang av oppstigning. Lykkelig er den som tilber Herren, som vandrer på hans veier.
  • Sal 128:3 : 3 Din hustru vil være som en fruktbar vintre i hjertene av ditt hus: dine barn vil være som olivenskudd rundt ditt bord.
  • Esek 19:11 : 11 Og hun hadde en sterk stang for en herskerstav, og den ble høy blant skyene og ble sett opphevet mellom sine mange greiner.
  • 1 Mos 30:22-24 : 22 Da husket Gud Rakel, og han hørte hennes bønn og gjorde henne fruktbar. 23 Og hun ble med barn og fødte en sønn, og hun sa: Gud har tatt bort min skam. 24 Og hun ga ham navnet Josef og sa: Måtte Herren gi meg en annen sønn til.