Verse 15

Med din arm har du gjort ditt folk fri, Jakobs og Josefs sønner. (Selah.)

Other Translations

Referenced Verses

  • 5 Mos 9:29 : 29 Men de er fortsatt ditt folk og din arv, som du har tatt ut ved din store kraft og din utrakte arm.
  • 2 Mos 6:6 : 6 Si derfor til Israels barn: Jeg er Herren, og jeg vil føre dere ut fra egypternes åk og fri dere fra deres makt. Jeg vil befri dere med sterk hånd etter store straffer.
  • 5 Mos 9:26 : 26 Og jeg ba til Herren og sa: Å Herre Gud, ikke ødlegg ditt folk og din arv, som du, gjennom din store makt, har gitt frelse, som du har ført ut av Egypt ved styrken av din hånd.
  • 1 Mos 48:3-9 : 3 Og Jakob sa til Josef: Gud, den Allmektige, kom til meg i en visjon i Luz i Kanaans land og velsignet meg. 4 Og sa til meg: Jeg skal gjøre deg fruktbar og gi deg mange etterkommere, og gjøre deg til en stor folkeslekt. Jeg vil gi dette landet til din ætt etter deg som en evig arv. 5 Nå er de to sønnene dine som ble født i Egypt før jeg kom hit til deg mine; Efraim og Manasse skal være mine, som Ruben og Simeon er det. 6 Og eventuelle etterkommere du får etter dem, skal være dine, og de skal nevnes etter sine brødre i deres arv. 7 Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel på veien, mens vi ennå var et stykke fra Efrat, og jeg begravde henne der på veien til Efrat, som er Betlehem. 8 Da Israel så Josefs sønner, spurte han: Hvem er disse? 9 Og Josef sa til sin far: Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her i landet. Da sa han: La dem komme nær meg, så jeg kan velsigne dem. 10 Fordi Israel var gammel, var ikke synet hans klart, og han kunne ikke se. Så han lot dem komme nærmere, og han kysset dem og omfavnet dem. 11 Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke håpet å få se ditt ansikt igjen, men Gud i sin nåde har latt meg se både deg og dine barn. 12 Så tok Josef dem fra sin fars kne, og bøyde seg ned med ansiktet mot jorden. 13 Deretter tok han Efraim med sin høyre hånd og satte ham på Israels venstre side, og Manasse med sin venstre hånd på Israels høyre side, og brakte dem nær ham. 14 Israel strakte ut sin høyre hånd og la den på hodet til Efraim, den yngste, og sin venstre hånd på hodet til Manasse. Han krysset bevisst hendene, for Manasse var den eldste. 15 Og han velsignet Josef og sa: Måtte Gud, som mine fedre Abraham og Isak tilbad, Gud som har tatt vare på meg hele mitt liv til denne dag, 16 Engelen som har frelst meg fra alt ondt, gi sin velsignelse over disse barna. Måtte mitt navn og mine fedres navn, Abraham og Isak, bli nevnt over dem, og måtte de bli en stor nasjon på jorden. 17 Da Josef så at faren hadde lagt sin høyre hånd på hodet til Efraim, syntes han det var upassende. Så forsøkte han å flytte farens hånd til Manasses hode. 18 Og Josef sa til sin far: Ikke slik, far, for dette er den eldste; legg din høyre hånd på hans hode. 19 Men faren ville ikke, og sa: Jeg gjør det med vilje, min sønn; han vil sikkert bli en nasjon og en stor en, men hans yngre bror vil bli større enn ham, og hans etterkommere vil bli en stor folkeslekt. 20 Han velsignet dem den dagen og sa: Du skal være tegnet på en velsignelse i Israel, for de vil si: Må Gud gjøre deg som Efraim og Manasse; og han satte Efraim foran Manasse.
  • Sal 74:2 : 2 Tenk på din menighet, som du vant til frihet i gamle dager, som du gjorde til ditt arvefolk; Sion-fjellet, som har vært ditt hvilested.
  • Sal 136:11-12 : 11 Og førte Israel ut fra dem, hans miskunn varer evig. 12 Med sterk hånd og utstrakt arm, hans miskunn varer evig.
  • Jes 63:9 : 9 Det var ingen utsendt eller engel, men han selv som var deres frelser: av kjærlighet og medynk var han deres talsmann, og han bar dem i armene sine, tok vare på dem gjennom alle årene.