Verse 1

Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: «Det var to menn i en by, den ene rik og den andre fattig.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Herren sendte Natan til David. Da han kom til David, sa han: 'Det var to menn i en by, en rik mann og en fattig mann.'

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Og Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa til ham: "Det var to menn i en by, den ene rik og den andre fattig."

• Norsk King James

  Og Herren sendte Natan til David. Og han kom til ham og sa til ham: Det var to menn i én by; den ene var rik, og den andre var fattig.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Herren sendte da Natan til David. Når han kom til ham, sa han: Det var to menn i en by, en rik og en fattig.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: 'To menn bodde i en by, den ene var rik og den andre fattig.'

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: Det var to menn i en by; en var rik og den andre var fattig.

• o3-mini KJV Norsk

  Herren sendte Nathan til David. Han kom til ham og sa: «Det var to menn i en by; den ene var rik, den andre fattig.»

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: Det var to menn i en by; en var rik og den andre var fattig.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: «To menn bodde i en by. Den ene var rik, og den andre var fattig.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  The Lord sent Nathan to David. When Nathan arrived, he said to him, "There were two men in a city. One was rich, and the other was poor."

• biblecontext

  { "verseID": "2 Samuel.12.1", "source": "וַיִּשְׁלַ֧ח יְהוָ֛ה אֶת־נָתָ֖ן אֶל־דָּוִ֑ד וַיָּבֹ֣א אֵלָ֗יו וַיֹּ֤אמֶר לוֹ֙ שְׁנֵ֣י אֲנָשִׁ֗ים הָיוּ֙ בְּעִ֣יר אֶחָ֔ת אֶחָ֥ד עָשִׁ֖יר וְאֶחָ֥ד רָֽאשׁ", "text": "*wə-yišlaḥ YHWH* *ʾet-nātān* *ʾel-dāwid* *wə-yābōʾ* to-him *wə-yōʾmer* to-him, *šənê ʾănāšîm hāyû* in-*ʿîr* one, one *ʿāšîr* *wə-ʾeḥād rāʾš*", "grammar": { "*wə-yišlaḥ*": "conjunction + Qal imperfect 3rd masculine singular - and he sent", "*YHWH*": "proper noun - Yahweh, the LORD", "*ʾet-nātān*": "direct object marker + proper noun - Nathan (literally: 'the one who gives')", "*ʾel-dāwid*": "preposition + proper noun - to David", "*wə-yābōʾ*": "conjunction + Qal imperfect 3rd masculine singular - and he came", "*wə-yōʾmer*": "conjunction + Qal imperfect 3rd masculine singular - and he said", "*šənê*": "cardinal number, construct state - two of", "*ʾănāšîm*": "common noun, masculine plural - men", "*hāyû*": "Qal perfect 3rd common plural - they were", "*ʿîr*": "common noun, feminine singular - city", "*ʿāšîr*": "adjective, masculine singular - rich", "*wə-ʾeḥād*": "conjunction + cardinal number - and one", "*rāʾš*": "adjective, masculine singular - poor" }, "variants": { "*ʾet-nātān*": "Nathan (lit: 'gift', 'the one who gives')", "*rāʾš*": "poor/impoverished/destitute" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Herren sendte Natan til David. Da han kom til David, sa han til ham: 'To menn bodde i en by. Den ene var rik, og den andre var fattig.

• Original Norsk Bibel 1866

  Og Herren sendte Nathan til David, og der han kom ind til ham, da sagde han til ham: Der vare to Mænd i en Stad, en rig og en fattig.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And the LORD sent Nathan unto David. And he came unto him, and said unto him, There were two men in one city; the one rich, and the other poor.

• KJV 1769 norsk

  Og Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: Det var to menn i en by; den ene var rik, og den andre fattig.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And the LORD sent Nathan to David. He came to him and said, There were two men in one city; one was rich, and the other poor.

• King James Version 1611 (Original)

  And the LORD sent Nathan unto David. And he came unto him, and said unto him, There were two men in one city; the one rich, and the other poor.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: «To menn bodde i samme by; den ene var rik og den andre fattig.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Og Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: Det var to menn i én by, den ene rik og den andre fattig.

• Norsk oversettelse av BBE

  Herren sendte Natan til David. Natan kom til ham og sa: Det var to menn i samme by, den ene var rik og den andre fattig.

• Coverdale Bible (1535)

  And the LORDE sent Nathan vnto Dauid. Whan he came to him, he tolde him: There were two men in one cite, the one riche, the other poore.

• Geneva Bible (1560)

  Then the Lorde sent Nathan vnto Dauid, who came to him, and sayd vnto him, There were two men in one citie, the one riche, and the other poore.

• Bishops' Bible (1568)

  And the Lord sent Nathan vnto Dauid, and he came vnto him, and tolde him: There were two men in one citie, the one rich, & the other poore.

• Authorized King James Version (1611)

  ¶ And the LORD sent Nathan unto David. And he came unto him, and said unto him, There were two men in one city; the one rich, and the other poor.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  And Jehovah sendeth Nathan unto David, and he cometh unto him, and saith to him: `Two men have been in one city; One rich and one poor;

• American Standard Version (1901)

  And Jehovah sent Nathan unto David. And he came unto him, and said unto him, There were two men in one city; the one rich, and the other poor.

• Bible in Basic English (1941)

  And the Lord sent Nathan to David. And Nathan came to him and said, There were two men in the same town: one a man of great wealth, and the other a poor man.

• World English Bible (2000)

  Yahweh sent Nathan to David. He came to him, and said to him, "There were two men in one city; the one rich, and the other poor.

• NET Bible® (New English Translation)

  Nathan the Prophet Confronts David So the LORD sent Nathan to David. When he came to David, Nathan said,“There were two men in a certain city, one rich and the other poor.

Referenced Verses

• 1 Kong 20:35-41 : 35 En mann av profetenes sønner sa til sin venn ved Herrens ord: Vennligst slå meg. Mannen nektet å slå ham. 36 Da sa han til ham: Fordi du ikke har adlydt Herrens røst, se, straks du forlater meg, skal en løve drepe deg. Straks han hadde forlatt ham, fant en løve ham og drepte ham. 37 Så fant han en annen mann og sa: Vennligst slå meg. Mannen slo ham, såret og skadet ham. 38 Så dro profeten bort, og ventet på kongen ved veien, og forkledde seg med en bandasje over øynene. 39 Mens kongen passerte, ropte han til kongen og sa: Din tjener gikk ut i midten av slaget; og se, en mann vendte seg bort og brakte en mann til meg og sa: Pass på denne mannen; om han på noen måte blir borte, skal ditt liv bli for hans liv, ellers skal du betale en talent sølv. 40 Mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Israels konge sa til ham: Så skal din dom være; du har selv bestemt det. 41 Han skyndte seg, og tok bandasjen bort fra øynene; og Israels konge kjente igjen at han var en av profetene.
• 2 Kong 1:3 : 3 Men Herrens engel sa til Elia fra Tisjbe: Stå opp, gå for å møte kongens budbringere fra Samaria, og si til dem: Er det fordi det ikke er noen Gud i Israel at dere går for å spørre Baal Zebub, guden i Ekron?
• Sal 51:1-9 : 1 Vær meg nådig, Gud, etter din miskunn. Etter din store barmhjertighet, utslett mine overtredelser. 2 Vask meg grundig fra min skyld, og rens meg fra min synd. 3 For jeg kjenner mine overtredelser, og min synd er alltid for meg. 4 Mot deg, mot deg alene, har jeg syndet og gjort det som er ondt i dine øyne, så du kan være rettferdig når du taler og uten skyld når du dømmer. 5 Se, jeg ble født i skyld, og syndig ble jeg unnfanget av min mor. 6 Se, du ønsker sannhet i det innerste. Du lærer meg visdom i dypet av mitt hjerte. 7 Rens meg med isop, og jeg blir ren. Vask meg, og jeg blir hvitere enn snø. 8 La meg høre glede og fryd, så de ben du har knust, kan fryde seg. 9 Skjul ditt ansikt for mine synder, og utslett alle mine overtredelser. 10 Skap i meg et rent hjerte, Gud, og forny en rett ånd i meg. 11 Kast meg ikke bort fra ditt åsyn, og ta ikke din hellige Ånd fra meg. 12 Gjenopprett meg med din frelses glede, og hold meg oppe med en villig ånd. 13 Da vil jeg lære overtrederne dine veier, så syndere kan vende om til deg. 14 Fri meg fra skyld for blod, Gud, min frelses Gud. Da skal min tunge synge høyt om din rettferdighet. 15 Herre, åpne mine lepper, så min munn kan forkynne din pris. 16 For du har ikke lyst til offer, ellers ville jeg gitt det; brennoffer har du ingen glede i. 17 Offeret til Gud er en sønderbrutt ånd. Et sønderknust og angrende hjerte, Gud, vil du ikke forakte. 18 Gjør godt mot Sion etter din vilje. Bygg Jerusalems murer. 19 Da vil du ha glede i rettferdige ofre, i brennoffer og heloffer. Da skal de ofre okser på ditt alter.
• Jes 5:1-7 : 1 La meg synge for min kjære en sang om min kjæres vingård. Min kjære hadde en vingård på en svært fruktbar høyde. 2 Han gravde den opp, fjernet steinene, plantet den med de beste vinstokker, bygde et tårn midt i den, og lagde også en vinpresse der. Han ventet at den skulle bære druer, men den bar ville druer. 3 «Nå, innbyggere av Jerusalem og menn av Juda, vær så snill å dømme mellom meg og min vingård. 4 Hva mer kunne jeg ha gjort for min vingård som jeg ikke har gjort med den? Hvorfor, når jeg ventet at den skulle bære druer, bar den ville druer? 5 Nå vil jeg fortelle dere hva jeg vil gjøre med min vingård. Jeg vil fjerne gjerdene dens, og den vil bli fortært. Jeg vil bryte ned muren dens, og den vil bli trampet ned. 6 Jeg vil gjøre den til en ødemark. Den skal hverken beskjæres eller lukes, men tornebusker og tistler vil vokse der. Jeg vil også befale skyene om ikke å regne på den.» 7 For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Juda menn er hans kjære plante. Og han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; for rett, men se, nødskrik.
• Jes 57:17-18 : 17 For hans grådighets skyld ble jeg vred og slo ham; jeg skjulte mitt ansikt og ble vred; og han fortsatte å vende tilbake i sitt hjertes vei. 18 Jeg har sett hans veier, og jeg vil helbrede ham: Jeg vil føre ham og gi trøst til ham og hans sørgende.
• Matt 21:33-45 : 33 Hør en annen lignelse. Det var en husbond som plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde ut en vinpresse i den, bygde et vakttårn, leide den ut til noen vingårdsmenn og dro til utlandet. 34 Da høsttiden nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vingårdsmennene for å motta frukten sin. 35 Men vingårdsmennene tok tjenerne, slo en, drepte en annen og steinet den tredje. 36 Igjen sendte han flere tjenere, flere enn første gang, men de behandlet dem på samme måte. 37 Til slutt sendte han sin sønn til dem, for han sa: 'De vil respektere sønnen min.' 38 Men da vingårdsmennene så sønnen, sa de til hverandre: 'Dette er arvingen. La oss drepe ham og ta arven hans.' 39 Så grep de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham. 40 Når så vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vingårdsmennene?» 41 De svarte: «Han vil straffe disse onde mennene og leie ut vingården til andre vingårdsmenn som vil gi ham frukten i rette tid.» 42 Jesus sa til dem: «Har dere aldri lest i Skriften: 'Steinen som bygningsmennene forkastet, har blitt hjørnesteinen. Dette er fra Herren, og det er underbart i våre øyne.' 43 Derfor sier jeg dere, Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer fruktene. 44 Den som faller på denne steinen, skal knuses, men den som steinen faller på, skal knuses til støv.» 45 Da overprestene og fariseerne hørte lignelsene hans, forsto de at han talte om dem.
• Luk 15:11-32 : 11 Han sa: "En mann hadde to sønner. 12 Den yngste sa til faren: 'Far, gi meg min del av arven.' Han delte da eiendommen mellom dem. 13 Ikke mange dager etter tok den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort arven i et vilt liv. 14 Da han hadde brukt opp alt, kom det en stor hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød. 15 Han gikk da og slo seg sammen med en av landsmennene der, som sendte ham ut på markene for å gjete svin. 16 Han ønsket å fylle magen med de belgene som grisene spiste, men ingen ga ham noe. 17 Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange leiesvenner hos min far har mer enn nok brød, mens jeg dør her av sult! 18 Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: "Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. 19 Jeg fortjener ikke lenger å kalles din sønn. Gjør meg til en av leiesvennene dine."' 20 Han sto opp og gikk til sin far. Mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medynk med ham; han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham. 21 Sønnen sa til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke verdig til å kalles din sønn.' 22 Men faren sa til tjenerne sine: 'Hent den beste kappen og kle ham i den. Gi ham en ring på hånden og sko på føttene. 23 Hent gjøkalven, slakt den, og la oss spise og feire; 24 for denne min sønn var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.' Og de begynte å feire. 25 Hans eldste sønn var ute på markene, og da han nærmet seg huset, hørte han musikk og dans. 26 Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette kunne være. 27 Han svarte: 'Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.' 28 Han ble sint og ville ikke gå inn. Da gikk faren ut og forsøkte å overtale ham. 29 Men han svarte faren: 'Se, alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri overtrådt en eneste av dine befalinger, men meg har du aldri gitt så mye som en kje for at jeg kunne feire med vennene mine. 30 Men når denne sønnen din kom, som har sløst bort arven din med skjøger, da slaktet du gjøkalven for ham.' 31 Han sa til ham: 'Sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. 32 Men vi måtte feire og være glade, for denne din bror var død og er levende igjen; han var tapt og er blitt funnet.'"
• Dom 9:7-9 : 7 Da de fortalte dette til Jotam, gikk han og sto på toppen av Garisim-fjellet, ropte med høy stemme og sa til dem: «Hør på meg, dere menn i Sikem, så Gud kan høre på dere. 8 En gang dro trærne ut for å salve en konge over seg, og de sa til oliventreet: «Hersk over oss!» 9 Men oliventreet sa til dem: «Skulle jeg oppgi min fettdryppende saft, som på mange måter ærer Gud og mennesker, for å sveve over trærne?» 10 Så sa trærne til fikentreet: «Kom du, og hersk over oss!» 11 Men fikentreet sa til dem: «Skulle jeg oppgi min sødme og min gode frukt for å sveve over trærne?» 12 Så sa trærne til vintreet: «Kom du, og hersk over oss!» 13 Men vintreet sa til dem: «Skulle jeg oppgi min nye vin, som gleder Gud og mennesker, for å sveve over trærne?» 14 Så sa alle trærne til tornebusken: «Kom du, og hersk over oss!» 15 Tornebusken sa til trærne: «Hvis dere virkelig salver meg til konge over dere, kom da og søk tilflukt i min skygge; hvis ikke, la ild komme ut fra tornebusken og fortære Libanons sedertrær.»
• 2 Sam 7:1-5 : 1 Det skjedde da kongen bodde i sitt hus, og Herren hadde gitt ham fred fra alle hans fiender rundt omkring, 2 at kongen sa til profeten Natan: Se nå, jeg bor i et hus av sedertre, men Guds ark bor under teltduker. 3 Natan sa til kongen: Gå, gjør alt som ligger på ditt hjerte, for Herren er med deg. 4 Samme natt kom Herrens ord til Natan og sa: 5 Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Skal du bygge meg et hus til å bo i?
• 2 Sam 7:17 : 17 I samsvar med alle disse ord og i samsvar med hele denne åpenbaring talte Natan til David.
• 2 Sam 11:10-17 : 10 Da de fortalte David, «Uria gikk ikke ned til sitt hus,» sa David til Uria: «Kommer du ikke fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til ditt hus?» 11 Uria svarte David: «Arken, Israel og Juda bor i telt; og min herre Joab og min herres tjenere er leiret ute i det åpne; skulle jeg da gå hjem og spise og drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, og så sant din sjel lever, vil jeg ikke gjøre dette.» 12 David sa til Uria: «Bli her også i dag, så skal jeg la deg dra i morgen.» Så ble Uria i Jerusalem den dagen, og den neste. 13 Da David kalte ham, spiste han og drakk hos ham, og han gjorde ham beruset. Men om kvelden gikk han ut for å ligge på sin seng blant sin herres tjenere, og han gikk ikke ned til sitt hus. 14 Om morgenen skjedde det at David skrev et brev til Joab og sendte det med Uria. 15 Han skrev i brevet: «Sett Uria foran der kampen er hardest, og trekk dere tilbake fra ham, så han blir truffet og dør.» 16 Da Joab holdt vakt over byen, satte han Uria på et sted hvor han visste at tapre menn var. 17 Mennene i byen rykket ut og kjempet mot Joab; noen av folkene, selv av Davids tjenere, falt, og også Uria, hetitten, døde.
• 2 Sam 11:25 : 25 Da sa David til budbringeren: «Slik skal du si til Joab: 'La ikke dette uroe deg, for sverdet sluker den ene så vel som den andre; styrk kampen mot byen og ødelegg den.' Oppmuntre ham.»
• 2 Sam 14:5-9 : 5 Kongen sa til henne, Hva er det deg? Hun svarte, Sannelig, jeg er en enke, min mann er død. 6 Din tjenerinne hadde to sønner, og de to strides ute på marken, og det var ingen til å skille dem, men den ene slo den andre og drepte ham. 7 Hele slekten har reist seg mot din tjenerinne og sier, Overlat ham som slo sin bror, slik at vi kan drepe ham for livet til hans bror, som han drepte, og slik ødelegge arvingen også. Så ville de slokke det eneste håp jeg har tilbake, og min mann vil ikke ha noe navn eller etterkommere på jordens overflate. 8 Kongen sa til kvinnen: Gå til ditt hus, så skal jeg gi befaling angående deg. 9 Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: Min herre, o konge, skylden være på meg og min fars hus, og kongen og hans trone være skyldfri. 10 Kongen sa: Hvem enn som sier noe til deg, bring ham til meg, og han skal ikke røre deg mer. 11 Så sa hun: La kongen huske Herren din Gud, at blodhevneren ikke ødelegger mer, for ikke å utslette min sønn. Han sa: Så sant Herren lever, skal ikke ett hår av din sønn falle til jorden.
• 2 Sam 14:14 : 14 For vi må alle dø, og er som vann spilt på jorden, som ikke kan samles opp igjen; Gud tar heller ikke livet, men utarbeider midler så den forviste ikke skal være utstøtt fra ham.
• 2 Sam 24:11-13 : 11 Da David stod opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa: 12 Gå og tal til David: Så sier Herren: Jeg byr deg tre ting: Velg en av dem, så jeg kan gjøre det mot deg. 13 Så kom Gad til David og fortalte ham det, og sa til ham: Skal det komme sju år med hungersnød over ditt land? Eller vil du flykte i tre måneder for dine fiender mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dager med pest i ditt land? Råd deg nå, og overvei hvilket svar jeg skal gi til ham som har sendt meg.
• 1 Kong 13:1 : 1 Se, en gudsmann kom fra Juda til Betel etter Herrens ord, mens Jeroboam sto ved alteret for å brenne røkelse.
• 1 Kong 18:1 : 1 Det skjedde etter mange dager at Herrens ord kom til Elia i det tredje året og sa: Gå, vis deg for Akab, så vil jeg sende regn på jorden.
• Luk 16:19-31 : 19 Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fint lin, og levde i daglig prakt. 20 En fattig mann ved navn Lasarus lå ved porten hans, full av sår, 21 og ønsket å spise seg mett med smulene som falt fra den rike mannens bord. Ja, selv hundene kom og slikket sårene hans. 22 Det skjedde at den fattige mannen døde, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike mannen døde også og ble begravet. 23 I dødsriket løftet han blikket, mens han var i pine, og så Abraham langt borte og Lasarus i hans fang. 24 Han ropte og sa: 'Far Abraham, ha medlidenhet med meg, og send Lasarus så han kan dyppe fingertuppen i vann og avkjøle tungen min! For jeg lider i denne flammen.' 25 Men Abraham sa: 'Sønn, husk at du i din levetid fikk dine goder, mens Lasarus fikk onde ting. Men nå er han trøstet her, og du lider. 26 Dessuten er der et stort svelg mellom oss og dere, så de som vil over herfra til dere ikke kan det, og ingen kan komme over derfra til oss.' 27 Han sa: 'Jeg ber deg, far, at du sender ham til min fars hus; 28 for jeg har fem brødre, så han kan vitne for dem, for at de ikke også skal komme til dette pinens sted.' 29 Men Abraham sa til ham: 'De har Moses og profetene; la dem høre dem.' 30 Han sa: 'Nei, far Abraham, men om noen kommer til dem fra de døde, vil de omvende seg.' 31 Abraham sa til ham: 'Dersom de ikke hører Moses og profetene, vil de heller ikke la seg overbevise om noen står opp fra de døde.'"