Verse 10

Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, overbevist om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.

Other Translations

• Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

  Og etter at han hadde sett synet, satte vi straks i gang med å dra til Makedonia, da vi forsikret oss om at Herren hadde kalt oss for å forkynne evangeliet til dem.

• NT, oversatt fra gresk

  Da han hadde sett synet, straks søkte vi å dra over til Makedonia, overbevist om at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• Norsk King James

  Da han hadde sett visjonen, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, idet vi sikkert forsto at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Etter å ha sett synet, prøvde vi straks å dra til Makedonia, fordi vi var overbevist om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• KJV/Textus Receptus til norsk

  Etter at han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra over til Makedonia, overbevist om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

  Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra over til Makedonia, da vi forsto at Herren hadde kalt oss for å forkynne evangeliet der.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Etter at han hadde sett dette synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, overbevist om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• o3-mini KJV Norsk

  Etter at han hadde sett denne visjonen, bestemte vi oss straks for å dra til Makedonia, overbevist om at Herren hadde kalt oss for å forkynne evangeliet for dem.

• gpt4.5-preview

  Da han hadde sett denne visjonen, prøvde vi straks å reise til Makedonia, for vi skjønte at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Da han hadde sett denne visjonen, prøvde vi straks å reise til Makedonia, for vi skjønte at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Etter at Paulus hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, fordi vi konkluderte at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  After Paul saw the vision, we immediately prepared to leave for Macedonia, concluding that God had called us to preach the gospel to them.

• biblecontext

  { "verseID": "Acts.16.10", "source": "Ὡς δὲ τὸ ὅραμα εἶδεν, εὐθέως ἐζητήσαμεν ἐξελθεῖν εἰς τὴν Μακεδονίαν, συμβιβάζοντες ὅτι προσκέκληται ἡμᾶς ὁ Κύριος εὐαγγελίσασθαι αὐτούς.", "text": "When *de* the *horama* *eiden*, immediately *ezētēsamen* *exelthein* to the *Makedonian*, *symbibazontes* that *proskeklētai* us the *Kyrios* *euangelisasthai* them.", "grammar": { "*de*": "postpositive conjunction - and/but/now", "*horama*": "accusative, neuter, singular - vision", "*eiden*": "aorist active indicative, 3rd singular - he saw", "*ezētēsamen*": "aorist active indicative, 1st plural - we sought/tried", "*exelthein*": "aorist active infinitive - to go out/depart", "*Makedonian*": "accusative, feminine, singular - Macedonia", "*symbibazontes*": "present active participle, nominative, masculine, plural - concluding/inferring", "*proskeklētai*": "perfect middle/passive indicative, 3rd singular - has called/has summoned", "*Kyrios*": "nominative, masculine, singular - Lord", "*euangelisasthai*": "aorist middle infinitive - to preach the gospel", "*autous*": "accusative, masculine, plural - them" }, "variants": { "*ezētēsamen*": "we sought/tried/endeavored", "*exelthein*": "to go out/depart/leave", "*symbibazontes*": "concluding/inferring/figuring out together", "*proskeklētai*": "has called/has summoned/has invited", "*euangelisasthai*": "to preach the gospel/to evangelize/to bring good news to" } }

• NT, oversatt fra gresk Aug2024

  Etter at han hadde sett synet, søkte vi straks å dra til Makedonia, idet vi sluttet at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• Original Norsk Bibel 1866

  Men der han havde seet det Syn, søgte vi strax at drage over til Macedonien, efterdi vi kunde vide forvist deraf, at Herren kaldte os derhen, at prædike Evangelium for dem.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And after he had seen the vision, immediately we endeavoured to go into Medonia, assuredly gathering that the Lord had called us for to preh the gospel unto them.

• KJV 1769 norsk

  Etter at han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, i trygg forvissning om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  After he had seen the vision, immediately we endeavored to go into Macedonia, concluding that the Lord had called us to preach the gospel to them.

• King James Version 1611 (Original)

  And after he had seen the vision, immediately we endeavoured to go into Macedonia, assuredly gathering that the Lord had called us for to preach the gospel unto them.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Da han hadde sett dette synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, sikre på at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, da vi konkluderte med at Gud hadde kalt oss for å forkynne evangeliet for dem.

• Norsk oversettelse av BBE

  Da han hadde sett visjonen, bestemte vi oss straks for å dra til Makedonia, overbeviste om at Gud hadde kalt oss for å forkynne evangeliet for dem.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  After he had sene ye vision immediatly we prepared to goo into Macedonia certified yt the LORde had called vs for to preache the gospell vnto them.

• Coverdale Bible (1535)

  Whan he had sene ye vision, we soughte immediatly to go, vnto Macedonia, beynge certified, that ye LORDE had called vs thither, to preach the Gospell vnto them.

• Geneva Bible (1560)

  And after he had seene the vision, immediatly we prepared to goe into Macedonia, being assured that the Lord had called vs to preache the Gospel vnto them.

• Bishops' Bible (1568)

  And after he had seene ye visio, immediatly we prepared to go into Macedonia, beyng certified that ye Lorde had called vs, for to preache the Gospel vnto them.

• Authorized King James Version (1611)

  And after he had seen the vision, immediately we endeavoured to go into Macedonia, assuredly gathering that the Lord had called us for to preach the gospel unto them.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  and when he saw the vision, immediately we endeavoured to go forth to Macedonia, assuredly gathering that the Lord hath called us to preach good news to them,

• American Standard Version (1901)

  And when he had seen the vision, straightway we sought to go forth into Macedonia, concluding that God had called us to preach the gospel to them.

• Bible in Basic English (1941)

  And when he had seen the vision, straight away we made the decision to go into Macedonia, for it seemed certain to us that God had sent us to give the good news to them.

• World English Bible (2000)

  When he had seen the vision, immediately we sought to go out to Macedonia, concluding that the Lord had called us to preach the Good News to them.

• NET Bible® (New English Translation)

  After Paul saw the vision, we attempted immediately to go over to Macedonia, concluding that God had called us to proclaim the good news to them.

Referenced Verses

• Sal 119:60 : 60 Jeg vil skynde meg, uten å nøle, å følge dine bud.
• Ordsp 3:27-28 : 27 Hold ikke tilbake det gode fra dem som det tilkommer, når det står i din makt å gjøre det. 28 Si ikke til din neste: "Gå bort, kom igjen i morgen, så skal jeg gi det," når du har det ved hånden.
• Apg 10:29 : 29 Derfor kom jeg uten innvending da dere sendte bud. Så jeg spør, hvorfor sendte dere etter meg?"
• Apg 14:7 : 7 Der forkynte de evangeliet.
• Apg 16:10-17 : 10 Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, overbevist om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der. 11 Vi seilte da fra Troas og satte kursen rett mot Samothrake, og dagen etter til Neapolis. 12 Derfra dro vi til Filippi, som er en by i Makedonia, den viktigste i distriktet, en romersk koloni. Vi ble der noen dager. 13 På sabbaten gikk vi utenfor byen ved en elv, der vi trodde det var et bønneområde, og vi satte oss ned og snakket med kvinnene som hadde samlet seg der. 14 En kvinne ved navn Lydia, en purpurhandler fra byen Tyatira, som tilbad Gud, hørte på oss. Herren åpnet hjertet hennes, så hun tok til seg alt Paulus sa. 15 Da hun og hennes husstand var blitt døpt, bad hun oss innstendig: "Hvis dere mener at jeg er trofast mot Herren, kom til mitt hus og bli der." Hun overtalte oss til å gjøre det. 16 En gang da vi var på vei til bønnen, møtte vi en jente med en spådomsånd, som skapte stor inntekt for sine eiere ved spådom. 17 Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: "Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud, som forkynner frelsens vei for oss!"
• Apg 20:5-8 : 5 Men disse hadde gått i forveien og ventet på oss i Troas. 6 Vi seilte fra Filippi etter de usyrede brøds dager, og kom til dem i Troas etter fem dager, hvor vi oppholdt oss i syv dager. 7 På den første dagen i uken, da disiplene var samlet for å bryte brød, talte Paulus til dem, med tanke på å dra neste dag, og han fortsatte talen til midnatt. 8 Det var mange lamper i det øvre rommet hvor vi var samlet.
• Apg 20:13-15 : 13 Men vi som hadde gått foran til skipet, seilte til Assos, for å ta Paulus ombord der, for slik hadde han bestemt, da han selv ville reise til fots. 14 Da han møtte oss ved Assos, tok vi ham ombord og kom til Mitylene. 15 Vi seilte derfra og kom dagen etter overfor Khios. Neste dag satte vi kurs mot Samos og ble i Trogilium. Dagen etter nådde vi Milet.
• Apg 21:1-9 : 1 Da vi hadde skilt lag med dem og satt seil, kom vi direkte til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara. 2 Vi fant et skip som skulle over til Fønikia, gikk om bord og satte seil. 3 Da vi fikk øye på Kypros, seilte vi forbi det til venstre, mot Syria, og gikk i land i Tyros, for der skulle skipet lossi. 4 Vi fant noen disipler der og ble hos dem i syv dager. De sa, inspirert av Ånden, at Paulus ikke burde dra opp til Jerusalem. 5 Da vi hadde tilbrakt dagene der, dro vi videre. Alle, med koner og barn, fulgte oss ut av byen. På stranden bøyde vi kne og ba. 6 Etter å ha tatt avskjed med hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de vendte hjem igjen. 7 Da vi hadde avsluttet reisen fra Tyros, kom vi til Ptolemais. Vi hilste på brødrene og ble hos dem en dag. 8 Den neste dagen dro vi, som var Paulus' følgesvenner, til Cæsarea. Vi gikk inn i huset til Filip, evangelisten, som var en av de sju, og ble der. 9 Denne mannen hadde fire jomfrudøtre som profeterte. 10 Mens vi oppholdt oss der flere dager, kom en profet ved navn Agabus ned fra Judea. 11 Han kom bort til oss, tok Paulus' belte, bandt sine egne føtter og hender, og sa: "Slik sier Den Hellige Ånd: 'Slik skal jødene i Jerusalem binde mannen som eier dette beltet, og overlevere ham til hedningene.'" 12 Da vi hørte dette, både vi og de fra stedet, ba vi ham om ikke å dra opp til Jerusalem. 13 Da svarte Paulus: "Hva gjør dere, gråtende og knusende mitt hjerte? For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn." 14 Da han ikke lot seg overtale, ga vi opp og sa: "Herrens vilje skje." 15 Etter disse dagene gjorde vi oss klare og dro opp til Jerusalem. 16 Noen av disiplene fra Cæsarea dro også med oss og førte oss til en kypriot ved navn Mnason, en tidlig disippel, hos hvem vi skulle bo. 17 Da vi kom til Jerusalem, tok brødrene godt imot oss. 18 Dagen etter gikk Paulus med oss til Jakob; og alle de eldste var til stede.
• Apg 26:13 : 13 så jeg, ved middagstid, konge, på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, som skinte omkring meg og de som reiste med meg.
• Apg 27:1-28:16 : 1 Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overlot de Paulus og noen andre fanger til en centurion ved navn Julius, fra den keiserlige kohort. 2 Vi gikk om bord på et skip fra Adramyttium, som skulle seile til steder langs kysten av Asia, og satte til sjøs; Aristarkus, en makedoner fra Tessalonika, var sammen med oss. 3 Dagen etter nådde vi Sidon. Julius behandlet Paulus vennlig og ga ham tillatelse til å besøke vennene sine og hente seg inn. 4 Da vi seilte derfra, holdt vi oss under Kypros' kystbeskyttelse, fordi vinden var ugunstig. 5 Etter å ha krysset havet utenfor Kilikia og Pamfylia, kom vi til Myra i Lycia. 6 Der fant centurionen et skip fra Alexandria som var på vei til Italia, og han satte oss om bord. 7 Vi seilte sakte mange dager, og med vanskelighet kom vi forbi Knidos; vinden tillot oss ikke å fortsette, så vi seilte syd for Kreta, mot Salmone. 8 Med vanskeligheter seilte vi langs kysten og kom til et sted som heter Gode Havner, nær byen Laséa. 9 Da mye tid hadde gått og reisen nå var farlig, fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem, 10 og sa: "Menn, jeg ser at denne reisen vil føre til skade og stort tap, ikke bare av last og skipet, men også av våre liv." 11 Men centurionen stolte mer på kapteinen og skipsrederen enn på det Paulus sa. 12 Ettersom havnen ikke var egnet til å overvintre, rådet de fleste til å seile derfra, i håp om å nå Føniks og overvintre der, en havn på Kreta som vender mot nordøst og sørøst. 13 Da den sørlige vinden blåste svakt, trodde de at de hadde oppnådd sitt mål, og de heiste anker og seilte langs Kreta, nær kysten. 14 Men ikke lenge etter slo en heftig vind ned fra landet, kalt Nordøststorm. 15 Skipet ble grepet, og da vi ikke kunne motstå vinden, måtte vi la det drive. 16 Mens vi drev i ly av en liten øy kalt Kauda, klarte vi med vanskelighet å sikre livbåten. 17 Da de hadde løftet den opp, brukte de kabler for å styrke skipet. Redde for å drive på Syrte-sandene, senket de lyskasteren og lot seg drive med. 18 Som vi slet hardt med stormen, begynte de neste dag å kaste ting over bord. 19 På tredje dagen kastet de skipsredningen over bord med egne hender. 20 Da hverken sol eller stjerner lyste på oss i mange dager, og stormen presset hardt på oss, mistet vi alt håp om å bli reddet. 21 Da de hadde vært lenge uten mat, sto Paulus fram blant dem og sa: "Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt fra Kreta og slik sluppet denne skaden og dette tapet. 22 Nå oppfordrer jeg dere til å være ved godt mot, for ingen av dere vil miste livet, bare skipet vil gå tapt. 23 For i natt sto en engel fra den Gud jeg tilhører og tjener ved min side, 24 og sa: 'Frykt ikke, Paulus. Du skal stå for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler med deg.' 25 Så vær ved godt mot, menn! For jeg tror Gud at det vil bli slik som det er sagt meg. 26 Men vi må strande på en øy." 27 Da fjortende natt kom, mens vi ble drevet fram og tilbake i Adriaterhavet, mistenkte sjømennene ved midnatt at de nærmet seg land. 28 De tok dybdemålinger og fant tjue favner dypt. Etter en stund tok de målinger igjen og fant femten favner. 29 I frykt for å grunnstøte på klipper, kastet de fire ankere fra hekk og bad om daggry. 30 Da sjømennene forsøkte å flykte fra skipet og lot livbåten gå på havet under påskudd av å legge ut ankere fra baugen, 31 sa Paulus til centurionen og soldatene: "Hvis ikke disse blir på skipet, kan dere ikke bli reddet." 32 Så kuttet soldatene tauene til livbåten og lot den falle av. 33 Mens dagen nærmet seg, oppfordret Paulus alle til å ta mat, og sa: "Dette er den fjortende dag dere venter og faster uten å ha tatt noe. 34 Derfor ber jeg dere ta mat, for dette er for deres sikkerhet; ikke et hår vil miste sitt sted fra hodene deres." 35 Da han hadde sagt dette, tok han brød, takket Gud for alles åsyn, brøt det og begynte å spise. 36 Da ble de alle oppmuntret og tok også mat. 37 I alt var vi to hundre og syttiseks sjeler på skipet. 38 Da de hadde fått nok mat, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen. 39 Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de la merke til en bukt med en strand, og bestemte seg for å prøve å føre skipet inn dit. 40 De kastet av ankrene og lot dem være i sjøen, samtidig som de løste opp styretauene. De heiste forseglet til vinden og satte kursen mot stranden. 41 Men de traff et sted hvor to hav møtes, og skipet grunnstøtte. Baugen satt fast og var ubevegelig, mens akterdelen ble ødelagt av bølgenes kraft. 42 Soldatene planla å drepe fangene for at ingen av dem skulle svømme bort og rømme. 43 Men centurionen, som ønsket å redde Paulus, hindret dem i deres plan og beordret at de som kunne svømme skulle kaste seg overbord og komme seg til land først. 44 De øvrige skulle følge etter, noen på planker, andre på forskjellige deler av skipet. Og slik skjedde det at de alle kom seg trygt i land. 1 Da vi hadde kommet oss i land, fikk de vite at øya het Malta. 2 De innfødte viste oss en sjelden vennlighet; de tente opp et bål og tok imot oss alle, på grunn av regnet og kulden. 3 Men da Paulus hadde samlet en bunt med kvister og lagt dem på bålet, kom en orm ut på grunn av varmen og bet seg fast i hånden hans. 4 Da de innfødte så dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: «Ingen tvil om at denne mannen er en morder, som selv om han har unnsluppet havet, ikke rettferdighet lar leve.» 5 Men han ristet dyret av seg inn i ilden, og ble ikke skadet. 6 De forventet at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om, men da de hadde ventet lenge og så at ingenting galt skjedde med ham, forandret de mening og sa at han var en gud. 7 I nærheten av det stedet var det gårder som tilhørte øyas hovedperson, ved navn Publius, som tok imot oss og vennlig ønsket oss velkommen i tre dager. 8 Publius' far lå syk med feber og dysenteri. Paulus gikk inn til ham, ba og la hendene på ham, og helbredet ham. 9 Da dette var skjedde, kom også de andre på øya som hadde sykdommer, og ble helbredet. 10 De hedrer oss også med mange æresbevisninger, og da vi seilte, la de om bord de tingene vi trengte. 11 Etter tre måneder seilte vi med et skip fra Alexandria, som hadde overvintret på øya, og som hadde «De Tvillingene» som sitt merke. 12 Vi gjorde landfall i Syrakus, og ble der i tre dager. 13 Derfra seilte vi rundt og ankom Rhegium. Etter en dag begynte en sønnavind, og på den andre dagen kom vi til Puteoli. 14 Der fant vi brødre og ble bedt om å bli hos dem i syv dager. Så kom vi til Roma. 15 Fra der kom brødrene, da de hørte om oss, for å møte oss så langt som til Appius’ Markedsplass og De Tre Kroer. Da Paulus så dem, takket han Gud og tok mot. 16 Da vi kom inn i Roma, leverte senturionen fangene til sjefen for vakten, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med soldaten som voktet ham.
• 2 Kor 2:12-13 : 12 Da jeg kom til Troas for Kristi evangelium, og da en dør var åpnet for meg i Herren, 13 hadde jeg ingen ro i ånden min, fordi jeg ikke fant Titus, min bror, men tok da avskjed med dem og dro til Makedonia.